Redigerer Landnåm

[[Fil:Ingolf by Raadsig.jpg|miniatyr|En fremstilling fra nyere tid av de første norrøne nybyggerne på [[Island]].]]

'''Landnåm''' betegner i [[historie]]faget at en (tilsynelatende) gjør krav på nytt land. Ordleddet ''-nåm'' er det samme som i ''annamme'', det vil si erverve, tilegne seg. Nam eller Nåm betyr å kreve/gjøre krav på.

Uttrykket '''indre landnåm''' betegner det faktum at en gjør krav på nye landområder i landet, mens '''ytre landnåm''' brukes f.eks om ekspansjonen vestover havet. I [[norrønt|norrøn]] historie snakkes det om landnåm på [[Island]], [[Færøyene]], [[Hebridene]], [[Shetland]], [[Orknøyene]], [[Grønland]] og [[Vinland]]/[[Newfoundland]]. [[Landnámabók]] er den islandske saga som forteller historien om de første slektene som bosatte Island. 

Begrepet kan brukes på en [[Etnosentrisme|etnosentrisk]]/[[Nasjonalisme|nasjonalistisk]] måte som ved Færøyene og i Vinland, ved å legge vekt på norske initiativ til bosetning. Dermed kan begrepet innebære at man overser tidligere utforskning eller lokal befolkning. 

Under landnåmet var det sedvane å kaste høysetestolpene over bord når man nærmet seg land, for så å bosette seg der de hadde drevet i land<ref>{{Kilde bok|tittel = Norvegr. Norges historie bd 1: Frem til 1400|etternavn = Orning|fornavn = Hans Jacob|utgiver = Aschehoug|år = 2011|isbn = 978-82-03-23891-8|utgivelsessted = Oslo|sider = 86|kapittel = Kapittel 2: Tidlig Middelalder 500-1000}}</ref>. 

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Landnåmstiden]]

[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Norrøn tid]]