Redigerer Landbruk i antikkens Hellas

[[Fil:Old olive tree in Karystos, Euboia, Greece.jpg|thumb|right|200px|Oliven, selve fundamentet i det greske landbruket. Her et tre fra [[Évvia]]]]
'''[[Landbruk]]''' var fundamentet for økonomien i [[antikkens Hellas]]. Omtrent 80 % av befolkningen var involvert i denne aktiviteten.<ref>Som estimert av L. Migeotte, ''L'Économie des cités grecques'', p.&nbsp;55.</ref>

== Miljø ==

Med unntak av de [[Anatolia|anatoliske]] kystbyene, hadde [[antikkens Hellas]] et relativt homogent miljø. Fjellene sto for 80 % av den tilgjengelige terrenget på fastlandet, og så mye som 90 % på øyene i [[Egeerhavet]]. Dette førte naturlig nok til at områder for landbruk var betydelig redusert. Områdene som var tilgjengelig var ofte av fattig jordsmonn og stein. Bare et fåtall sletter, som de i [[Messenia]], var av ordentlig fruktbar kvalitet.  

[[Middelhavet|Middelhavs]]klimaet er karaktisert av to sesonger: den første er tørr og varm, fra april til september (elveleier tørker gjerne opp); den andre er fuktig, og er ofte karakterisert av kraftige reinstormer, frembrakt av vestavind, og mild frostfri temperatur. Det finnes imidlertid variasjoner av dette klimaet, for i fjellområdene kan vintrene ofte bli harde og snøfulle. [[Attika (landskap)|Attika]], [[Kykladene]], de sørlige delene av [[Peloponnes]] og [[Kreta]] har langt mer tørt klima enn resten av Hellas.

== Landbruket ==
=== Dyrking ===
[[Fil:Noe 082.jpg|thumb|left|250px|Aks av bygg, et symbol på velstand i byen [[Metapontium]] i [[Magna Graecia]] c. [[530 f.Kr|530]]-[[510 f.Kr.]]]]

Tidlig i [[Hellas' historie]], som vist i [[Odysseen]], var det greske landbruket, og [[Matstellet i antikkens Hellas|kostholdet]], basert på kornsortene [[Bygg (korn)|bygg]] (κριθαί / ''kritai''), [[durumhvete]] (σῖτος / ''pyros''), og, mindre vanlig, [[hirse]] og [[hvete]]. Fellesuttrykket ''sitos'' (σῖτος), vanligvis oversatt som hvete, kunne i realiteten bety alle typer korn. I praksis utgjorde 90 % av kornprodusksjonen bygg. Det er mulig at man i antikken var klar over at hveten hadde bedre ernæringskvaliteter, men dyrking av bygg var mindre krevende og var langt mer produktiv. Forsøk på å kalkulere den [[Attika|attiske]] kornproduksjonen har blitt gjort, men resultatene har ikke vært konkluderende.

Det tok ikke lang tid før matbehovet oversteg produksjonskapasiteten, noe som er en god forklaringsfaktor for den greske koloniseringen, og hvor viktig de [[Anatolia|anatoliske]] [[Klerukos|klerukene]] var for det [[athenske sjøforbundet|athenske riket]]s kornforsyning.

På den annen side var det greske fastlandet godt egnet for [[oliven]]tre, som ga [[olivenolje]]. Dyrking av oliventrær går langt tilbake i den greske historien. Olivendyrking er en langsiktig investering, for det tar mer enn tjue år før et tre gir frukt, og det bærer frukt bare annenhvert år. [[Ekte vinranke]] gror også godt i stenete jord, men krever mye omsorg. [[Drue]]r har blitt dyrket siden [[bronsealderen]].

Disse ovennevnte kjerneavlingene var supplert med grønnsakshager ([[kål]], [[Vanlig løk|løk]], [[hvitløk]], [[Linse (plante)|linse]]r, [[kikert]], [[bønner]]) og frukthager ([[Ekte fiken|fiken]], [[mandel]], [[granateple]]). Urter ble også dyrket ([[salvie]], [[mint]], [[timian]], krydderurter, [[Bergmynte|oregano]] etc.), så vel som matoljeplanter som [[linfrø]], [[sesam (plante)|sesam]] og [[valmuefamilien|valmue]]

=== Husdyrbruk ===
[[Fil:Bronze billygoat Louvre Br197.jpg|thumb|right|250px|Geitebukk av bronse, fra 5. århundre f.Kr. ([[Louvre]])]]

Husdyrbruk – fremstilt som tegn på velstand i verkene til [[Homer]] – var i realiteten dårlig utviklet på grunn av de geografiske begrensnigene. Den [[Mykene|mykenske sivilisasjon]] var kjent med kvegoppdrett, men denne aktiviteten ble redusert som følge av folkeutvandringer til mindre egnede områder. [[Geit]] og [[sau]] ble etter dette den vanligste buskapen; enklere å oppdrette, og ga både kjøtt, ull og melk (benyttet mest i [[ost]]). [[Gris]] og [[fjærkre]] (høner og gjess) ble også benyttet. Kveg var sjeldent og ble mest brukt som trekkdyr, og i noen tilfeller brukt som offerdyr. [[Esel]] og [[muldyr]] ble avlet frem som laste- og trekkdyr.

[[Hest]]er ble avlet frem på slettene i [[Thessalia]] og [[Argolida]], og var et luksusdyr og tegn på aristokrati. I [[Aristofanes]]' komedie ''Skyene'' blir det aristokratiske snobberiet fremstilt ved at en [[Athen|athensk]] aristokrat ved navn Feidippides, heltens sønn, blir så avhengig av hesteoppdrett at han ruinerer sin far.

Det er sannsynlig at de aller fleste gårder hadde en form for hysdyrshold. Kombinerende, så vel som spesialiserte gårdsbruk fantes. En inskripsjon<ref>Migeotte, Leopold. ''L'emprunt public dans les cités grecques. Recueil des documents et analyse critique'', Sphinx and Belles Lettres editions, Quebec-Paris, 1984.</ref> beskriver en såkalt Eubolos av [[Elateia]], i [[Fokis]], eier av 220 kveg og hester, så vel som 1000 sau og geiter. Saueflokker ble overflyttet mellom dalførene om vinteren, og fjellene om sommeren. Spesielle skatter ble gitt til geitere som passerte dyreflokken gjennom byene.

=== Andre produkt ===

[[Tre (materiale)|Tre]] ble mye brukt, og stort sett for hjemlig bruk; hus og kjerrer var laget av tre, i tillegg til ''[[aratrum]]'', eller lett blog. De store greske skogene i høylandet ble avdekt av geiter og [[trekull]]-produksjon; senere ble også tømmeret brukt for båtproduksjon (se [[trireme]]).

[[Birøkt]]ing ga [[honning]], som var den eneste kilden til [[sukker]] for grekerne. Honning ble også brukt som medisin og i produksjon av [[mjød]].

== Arbeid i landbruket ==
[[Fil:Amphora olive-gathering BM B226.jpg|thumb|left|220px|Høsting av oliven, [[British Museum]]]]

[[Hesiod]] (8. århundre f.Kr.) og [[Xenofon]] (4. århundre f.Kr.) gir oss god og verdifull informasjon om hvordan det ble jobbet i landbruket.

Innhøstingen av oliven fant sted fra senhøsten til begynnelsen av vinteren, enten av hånd eller med en påle(se illustrasjon). Olivene ble deretter lagt i kurver, der de skulle gjæres i noen uker før de ble presset. Skrupressen, benevnt som den ''greske pressen'' av [[Pliny den eldre]], var en relativ sen [[Romerriket|romersk]] oppfinnelse fra det [[2. århundre f.Kr.]]. [[Olivenolje|Oljen]] ble bevart i [[terrakotta]]-vaser for bruk resten av året. På den samme tiden ble også trærne beskjært, og man høstet belgfrukter.

Våren var regnsesongen; bøndene tok dette til sin fordel ved å gjøre [[brakkmark]] om til produksjonsjord. Grekerne hadde en todelt avlingsrotasjon, der den ene halvdelen av jorden lå i brakk i ett år. Forsøk på å innføre en treårs brakksyklus, ble ofte mislykket på grunn av den fattige greske jorden, mangel på arbeidskraft og tekniske hjelpemidler. Grekerne brukte ikke dyregjødsel, trolig på grunn av mangelen på kveg. Den eneste tilførselen som ble gjort jorden, var frøene som ble ploget inn i bakken etter at jorden kom ut av brakk.

Om sommeren var irrigasjon nødvendig. I juni høstet de med [[sigd]], [[ljå]] ble ikke bruk. Hveten ble trøsket ved hjelp av dyrekraft; den ble ganske enkelt trampet av okser, esel eller muldyr. Kornet ble deretter lagret. Det stod bare igjen for kvinner og [[Slaveri i antikkens Hellas|slaver]] å male og lage brød.

Høsten var den viktigste årstiden. I begynnelsen av høsten samlet de villnis og forberedte materiale for bål; mens vintrene var milde ved kysten, kunne de ble ganske brutal i høylandet. De måtte også knekke den harde skorpen som hadde dannet seg i kornåkrene i løpet av sommeren. For å gjøre det måtte de bruke en treplog (jernploger var sjeldne), hakke og en treklubbe. Jorden som lå brakk ble sådd ved hånd. Høsten var også tiden da druene ble høstet. Druene ble etterpå knust ved hjelp av tramping i store tønner. Ved hjelp av en sil, rant saften ut under tønnene, og ble lagt i kanner for å gjære.
[[Fil:NAMA Satyres & silènes.jpg|thumb|300px|[[Satyr]]er som lager [[vin]],[[National Archaeological Museum of Athens]]]]

I de nærmere fire hundre årene som passerte mellom Hesiod og Xenofon, kan ingen signifikante forbedringer bli funnet i jordbruket. Verktøyet forble middelmådig, og det ble ikke gjort noen oppfinnelser som kunne lette arbeidet for verken mennesker eller dyr.

== Eiendomsforhold ==

Med unntak av [[Athen]], og noen få områder der flyanalyser har gjort det mulig å foreta undersøkelser hva gjelder landdistribusjon, er landfordelingen i antikkens Hellas lite kjent. Før det 5. århundre f.Kr. er det sannsynlig at jorden tilhørte store landeiere, som for eksempel de [[attika|attiske]] [[eupatridene]]. I alle fall varierte landfordelingen regionalt; i Attika ble besittelser delt i mindre jordlapper, mens de i [[Thessalia]] hadde små leietakere.

Fra det [[8. århundre f.Kr.]] begynte det å oppstå gnistninger mellom de store landeierne og bøndene, som fant sin tilværelse stadig vanskeligere å opprettholde. Dette kan trolig forklares ved befolkningsvekst, som kom av redusert spedbarnsdødelighet. I Athen ble denne krisen løst ved [[Solon]]s reformer i [[594 f.Kr.]], som forbød [[Slaveri i antikkens Hellas#Et spesialtilfelle: slaveri for gjeld|slaveri for gjeld]], i tillegg til at det ble gjennomført flere tiltak som skulle forbedre bøndenes kår. 

I det 5. århundre f.Kr. ble praksisen ''leitourgia'' (offentlig arbeide) innført, og plasserte ansvaret for offentlige tjenester i hendene på de rike, noe som førte til at store landeierskap ble redusert. Det er estimert at de fleste borgere av [[hoplitt]]grad eide rundt 5 [[hektar]] land. I [[Sparta]], førte [[Lykurg]]s reformer til en drstisk redistribusjon av land, der 10 til 18 hektar ble gitt til hver borger. Andre steder stod [[tyrann]]er ofte for redistribusjon av land, som hadde blitt konfiskert av mektige politiske fiender.

Fra det [[4. århundre f.Kr.]] begynner, imidldertid, land igjen å bli konsentrert rundt relativt få landeiere, også i Sparta ifølge [[Aristoteles]].<ref>Aristoteles i 23 bind, bind 21, oversatt av H. Rackham 1944, online hos [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0058&query=book%3D%232&chunk=book Perseus].</ref> Uansett ble aldri de store aristokratiske godsene i Hellas av samme størrelse som de i den romerske ''[[latifundia]]''; i den klassiske perioden, eide den mektige [[Alkibiades]] bare 28 hektar.<ref>Platon i tolv bind, bind 8, oversatt av W.R.M. Lamb 1955, online hos [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0176;query=section%3D%23100;layout=;loc=Alc.%201.123d Perseus]</ref>

En betydelig del av jorden var offentlig og/eller hellig. Hver enkel by var i besittelse av slikt land, og det er estimert at i Athen, i den klassiske perioden, utgjorde denne delen 10 % av nyttbar jord. Et slikt område var en administrativ inndeling og var eid av byen (i Attika for eksempel var dette en [[deme]] eller et tempel). Disse områdene ble bygslet av velstående borgere.

== Referanser og fotnoter ==
<references />

{{oversikt antikkens Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]