Redigerer Lambertseter

{{Infoboks strøk
| bilde = Lambertseter fotball og blokker.jpg
| bildetekst = Typisk bebyggelse på Lambertseter{{Byline|Kjetil Ree}}
| navn = Lambertseter
| bydel = [[Bydel Nordstrand]]
| kommune = Oslo
| kommunenr = 
| naboområder = [[Abildsø]]<br />[[Karlsrud]]<br />[[Mortensrud]]<br />[[Nordstrand]]<br />[[Skullerud]]
| dato = 
| navnebakgrunn = Etter en bruker ved Lambertseter gård
}}
'''Lambertseter''' er en [[drabantby]] i [[Oslo]]. Den er Norges første drabantby. Den første familien flyttet inn [[29. desember]] [[1950]], og [[Oslo Bolig- og Sparelag|OBOS]] startet sin utbygging her i [[1951]]. 

Lambertseter var lenge en egen bydel. Etter bydelsreformen [[1. januar]] [[2004]] ble Lambertseter bydel en del av [[Bydel Nordstrand]].

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Lambertseter het opprinnelig på 1500-tallet Sæter og lå under Sæter Krongods som i dag er Lambertseter gård. Navnet «Lambertseter» kommer fra Lambertseter hovedgård som fikk sitt navn etter en av Kongens oppsittere, ved navn Lambert, som drev gården fra [[1611]] &ndash; [[1641]]. Man mener Lambert var av utenlandsk opprinnelse på grunn av navnet. 

Gården har vært eid av de fire dansk-norske [[konge]]ne [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]], [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]], og området hadde omkring 200 år før [[reformasjonen]] (i [[1537]]) vært i eie av [[Sancta Mariae kloster]] på [[Hovedøya#Hovedøya kloster|Hovedøya]]. På 1600-tallet var gården i eie av Fredrik III, som sto i sterk gjeld. Han bestemte seg på [[1660-årene|1660-tallet]] for å selge gården sammen med flere andre kongseide gårder. Lambertseter gård fikk mange eiere, som stort sett var rike [[Kristiania]]-borgere som ville plassere kapital. Gården var i denne tiden delvis i drift. 
[[Fil:Seterbråten husmannsplass.jpg|thumb|Seterbråten husmannsplass]]
[[Fil:Lambertseter gård 1.JPG|thumb|Lambertseter hovedgård oppført 1825]]
[[Fil:Oslo Kringkaster.JPG|thumb|Oslo Kringkaster (1929-1954) i [[Lambertseterparken]], med «gulosten» i bakgrunn]]

==== Husmannsplassene ====
Lambertseter gård hadde pr 1771 fire [[Husmann|husmannsplass]]er: Bakkerud, Enden, Røsedalen og Lurholt. Gården fikk også litt senere husmannsplassen Seterbråten på 1700-tallet. Stuen som fortsatt ligger på Lambertseter, ble oppført i [[1830-årene]]. Siste husmann på Seterbråten var Gulbrand og Laura Gulbrandsen med sine tolv barn tidlig på 1900-tallet.

==== Lambertseter gård ====
Hovedbygningen ble ikke bygget før [[1825]]. Ved sin størrelse forteller den om en storhetstid for Lambertseter gård som besto av omkring 2000 mål.

I 1918 ble gården kjøpt opp for 450 000 kr av [[Mathias Jørgensen]] fra [[Grimstad]] som ønsket å dele opp tomten til boligformål. Han fikk senere i 1929 reist radiomastene. I 1932 overtok [[Oslo kommune]] gården, men senere samme år overtok AS [[Ekebergbanen]].

=== Lambertseter under andre verdenskrig ===
Lambertseter var sentral under [[andre verdenskrig]]. Dette var fordi [[NRK]]s to 150 meter høye [[radio]]master som sto for Oslos radiosendinger, var plassert på en høyde i midten av det som i dag er Lambertseter idrettsjorde, kalt «Cuba». I dag kan vi finne store betongsegmenter med gule armer som tidligere, med vaier, holdt radiomastene fast. Radiomastene var i 1933 de sterkeste [[langbølge]]senderne i Europa. Det grønne radiohuset (arkitekt [[Thorvald Astrup]]) (i dag kalt «bryterhuset») ble rett etter Tysklands invasjon av Oslo overtatt av [[Wehrmacht]]. På denne måten fikk det tyske militæret kontroll over alle offentlige radiosendinger i Oslo. Radiomastene ble revet 1975.

Det var også strategisk for tyskerne å stasjonere seg på Lambertseter fordi Lambertseter ligger på en høyde i [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslo øst]], med god utsikt og oversikt over [[Østmarka]], [[Oslofjorden]] og lokalområder. Tyskerne bygget brakker nord for [[Lambertseterveien (Oslo)|Lambertseterveien]] for å holde dem med hus. Leiren het «Lager Nordstrand».

=== Drabantbyen formes ===
[[Marmorberget borettslag]] var det første OBOS-tilknyttede borettslaget som ble bygget. Innflyttingen startet i 1952. [[Lambertseter grunnskole]] ble bygget ferdig i 1954. På denne tiden ble bilen som allemannseie undervurdert, noe vi i dag finner igjen ved mangel av parkeringsplasser. Man beregnet den gang en bil per fjerde leilighet, og grøntområder er prioritert.

På det meste bodde det 18 000 innbyggere på Lambertseter, men i dag er innbyggertallet sunket til 10 000.

== Navn ==
De fleste gatenavnene på Lambertseter er enten knyttet til [[radio]] eller [[bergart]]er og har sammenheng med radiomastene som var plassert her. Unntak er blant annet: [[Østerliveien (Oslo)|Østerliveien]], [[Raschs vei (Oslo)|Raschs vei]], [[Cecilie Thoresens vei (Oslo)|Cecilie Thoresens vei]], [[Lambertseterveien (Oslo)|Lambertseterveien]], [[Gina Krogs vei (Oslo)|Gina Krogs vei]] og [[Nylænde (Oslo)|Nylænde]].

== Idrettsanlegg ==
[[Fil:Lambertseter10.JPG|thumb|[[Lambertseter stadion]]]]
[[Fil:Eker'n.JPG|thumb|left|Hoppbakken «[[Ekern|Eker'n]]»]]
[[Fil:Griser'n.JPG|thumb|Den populære akebakken «Griser'n»]]
Lambertseter har også et idrettstilbud, med «jordet» som inneholder en syver fotballbane (gress), to ellever fotballbaner (grus og kunstgress) og [[Lambertseter stadion]]. I tillegg finnes flere [[fotballbane]]r rundt i borettslagene. Det er også en [[idrettshall]] med en aktiv [[bryting|bryteklubb]].

Idrettsaktivitetene er organisert for det meste gjennom [[Lambertseter IF]] eller [[Lambertseter SK]].

Lambertseter hadde fire [[hoppbakke]]r ned mot europaveien (kalt «[[Bekkelagsbakkene]]») og en hoppbakke lenger sør (kalt «[[Ekern|Eker'n]]») på nordøstsiden av drabantbyen. Bekkelagsbakkene ble revet til fordel for [[Europavei 6|europaveien]], mens hoppbakken «Eker'n» fortsatt står.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=flyfoto&language=nor&searchtype=simple&order=aar&query=Lambertseter Byarkivets databaser]</ref> 

Lambertseter bydel har hatt fire [[Hurtigløp på skøyter|skøytebaner]] i vinterdrift, men i dag står kun tre. Marmorberget borettslag hadde også en skøytebane (''Marmorinabanen''), som ble brukt til hurtigløp på skøyter fra 1969 til 1986, og som senere ble omgjort til parkeringsplass. [[Feltspatveien (Oslo)|Feltspatveien]]. Men tennisbanen på idrettsjordet blir omgjort til skøytebane. Det er også en skøytebane kalt «Leker'n» mellom de to borettslagene Blåfjellet og Bergkrystallen. Avstikkeren borettslag har sin egen lille skøytebane. Det er en grusbane som sprøytes om vinteren.

Det lå også en grusbane i Cecilie Thoresens vei nord for det som den gang var Texaco-stasjon. Den ble sprøytet av kommunen om vinteren og ble benyttet som skøytebane med leker som hauk og due, ishockey og hurtigløp. Mange piker hadde Sonia Henie som forbilde..

Om vinteren har Lambertseter også en akebakke. Den heter «Griser'n» og ligger bak idrettsbanen, i skråninga ned mot europaveien.

== Arkitektur ==
[[Fil:Lambertseter T-banestasjon.JPG|miniatyr|[[Lambertseter stasjon]]]]
[[Fil:Lambertseter fritidsklubb.JPG|thumb|Lambertseter fritidsklubb]]
[[Fil:Lambertseter senter (bilde 02).jpg|miniatyr|[[Lambertseter senter]]]]
[[Fil:Lambertseter skole 2.JPG|thumb|[[Lambertseter skole|Lambertseter barneskole]]]]
[[Fil:Lambertseter kunstgress.jpg|miniatyr|Lambertseter kunstgress]]
[[Fil:Lambertseter, Oslo, Norway - panoramio (43).jpg|alt=Gatekjøkken bak Lambertseter|miniatyr|«Bua», gatekjøkken bak [[Lambertseter stadion]]]]
Lambertseter er konstruert med en anti-urban planform, da det finnes ingen trange gater og lukkede områder. Samlingspunkter som [[Lambertseter senter]], Lambertseter idrettsbane og spesielt lokale friområder er laget for sosialisering under oppsyn, med åpne og lyse områder plassert strategisk mellom boligblokkene. [[Frode Rinnan]], som også er kalt «arbeiderbevegelsens husarkitekt», har vært med på planleggingen av Lambertseter og kaller «det realiserte sosialdemokrati». Han laget blokkene med muligheter for forandring, i for av utbygging, og med leiligheter som hadde en enkel planløsning. Mange av Lambertseters leiligheter på tvers av borettslag har en meget lik planløsning, og størrelsen på de opprinnelige leilighetene er vanligvis mellom 40 og 90 kvm (for det meste 2-, 3- og 4-roms).

== Lambertseter senter ==
Et boligområde som Lambertseter trengte sine egne butikker, og [[OBOS]] bygget [[Lambertseter senter]]. Senteret er regnet som det nest første kjøpesenteret i Norge (etter [[Eiksmarka]] kjøpesenter i [[Bærum]] fra 1953) og åpnet i [[1957]]. Det ble også bygget en kino ([[Symra kino|Symra]]) i senteret. Kinoen var stengt i perioden 2003-2006 og 2008-2010. I oktober 2010 åpnet et nytt senter. I 2020 ble det bygget et helsehus på taket av Lambertseter senter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.estatenyheter.no/bygger-helsehus-oppa-parkeringshuset/256600|tittel=(+) Bygger helsehus oppå parkeringshuset|besøksdato=2020-09-12|dato=2019-10-23|fornavn=Glen|etternavn=Widing|språk=no|verk=www.estatenyheter.no}}</ref> 

== Skoler ==
[[Lambertseter skole]] ble bygget i 1954 og ligger i Glimmerveien 42 nær Lambertseter senter og [[Lambertseter stadion]]. Den dekker klassetrinnene 1&ndash;10 og har ca. 600 elever. Den ble i 2005 demonstrasjonsskole og tar årlig imot utsendinger fra andre skoler og utlandet. [[Lambertseter skole]] satser også stort på [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]]. Flere trinn «er bærbare». Det vil si at alle elevene har hver sin bærbare datamaskin.

Lambertseter har også [[Lambertseter videregående skole]] som ligger i Cecilie Thoresens vei 6. Skolen har studietilbud som [[studiespesialisering]] (tidl. [[allmenne, økonomiske og administrative fag]]), [[idrettsfag]], kurs for minoritetsspråklige og særskilt tilrettelagt opplæring.

På slutten av 50-tallet og de første årene på 60-tallet var det så mange barn som bodde på Lambertseter i skolepliktig alder, at noen måtte gå på andre skoler enn Lambertseter. [[Abildsø skole]] og [[Munkerud skole]] ble da brukt.

== T-bane ==
[[Lambertseterbanen]] kom 22. mai [[1966]] og er i dag hovedtransportmiddelet til Lambertseter. Linjen åpnet opprinnelig som trikkelinje i 1957. Lambertseter betjenes av [[Karlsrud stasjon]], [[Lambertseter stasjon]], [[Munkelia stasjon]] og har endestasjon på [[Bergkrystallen stasjon| Bergkrystallen]]. Reisetid fra [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]] til [[Jernbanetorget stasjon]] var da ca. 27 minutter. I 2020 er reisetiden fra [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]] til [[Jernbanetorget stasjon|Jernbanetorget]] ca. 20 minutter. T-banelinjen til [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]] ([[Lambertseterbanen]]) ble åpnet av [[Olav V|kong Olav]].

== Slang ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Lambertseter har mange mye brukte [[slang]]ord på spesielt [[stedsnavn]].

{| class="wikitable"
|-
! Periode
! Lokale ord og uttrykk
! Betydning, forklaring og beskrivelse
|-
| 1954-1965
| ''Grautbyen''
| Lambertseter ble ansett som et så dyrt boligområde at de som bodde der, kun hadde råd til å spise grøt.<ref>[http://www.nbbl.no/include/default_template.asp?Table=Article&Key=42305 Norske boligbyggerlag - Grautbyen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
|-
| 1970-1980
| ''Bløff City''
| Lambertseter fungerte som en pen fasade ut mot Norge, mens det var kraftige sosiale problemer innad i drabantbyen.<ref>[[Hard Asfalt]] skrevet av Ida Halvorsen</ref>
|-
| Ukjent-i dag
| ''Griser'n''
| En populær akebakke nær [[Lambertseter stadion]]. Går fra Feltspatveien og ned mot Enebakkveien.
|-
| Ukjent-i dag
| ''Leker'n''
|De fleste borettslagene hadde store friområder som var avsatt til lek og spill. Pynten brl. hadde et av de største områdene. På 60-og 70-tallet var det området på flere mål. 
|-
| Ukjent-i dag
| ''Danseplassen''
| En gammel danseplatting fra 1950-tallet. Det ble arrangert mange lørdagsdanser der utover 60-tallet. Ligger rett nedenfor snuplassen innerst i Steinspranget.
|-
| Ubrukt-i dag?
| ''Dingsebua'', ''LIF-kiosken''
| Kiosken på baksiden av Lambertseter Stadion.
|-
| ca: 1970-i dag
| ''Eker'n''
| En liten hoppbakke som er plassert like nord for «Griser'n».
|-
| ca: 1970-i dag
| ''Gulosten''
| En av Lambertseters fire 13 etasjer høye boligblokker, ligger på hjørnet av Antenneveien og Feltspatveien.
|-
| ca: 1600-i dag
| ''Jordet''
| Tidligere: Jordet til Lambertseter gård, nå også kalt «idrretsjordet». Dette er området der de fleste gress og kunstgress fotballbanene er samlet, nord for [[Lambertseter skole]]. Jordet utgjør mesteparten av [[Lambertseterparken]].
|-
| ca: 1960-i dag
| ''Cuba''
| En opphøyning på «idrettsjordet» der radiomastene tidligere sto, formet som landet [[Cuba]].<ref>[http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=104172 Enkel oversikt over baner og treningsfelt] {{Wayback|url=http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=104172 |date=20081212012859 }} hos [[Lambertseter IF]]</ref>
|-
|2011-i dag
|''Kunsten''
|En kunstgressbane på Lambertseter.
|-
|2005-i dag
|''Bua''
|Gatekjøkken bak [[Lambertseter stadion|Lambertseter Stadion]].
|-
|2010-i dag
|''BK''
|[[Bergkrystallen (Oslo)|Bergkrystallen]] på Lambertseter.
|}

* «Hesteskoen», blokker i hesteskoformasjon, del av [[Antenneveien (Oslo)|Antenneveien]].
* «Vaskeribakken», bakken mellom Antenneveien og [[Nylænde (Oslo)|Nylænde]], oppkalt etter fellesvaskeriet som lå der, blokkene tilhører [[Feltspatveien (Oslo)|Feltspatveien]].
* «Riksrevisjon», [[Gina Krogs vei (Oslo)|Gina Krogs vei]] 1.  Mange revisorer fra [[Riksrevisjonen]] bodde der. 
* «Journalistblokka», [[Østerliveien (Oslo)|Østerliveien]] 50. Mange kjente journalister bodde der.
* «Bekker'n», Bekkelagsbakkene, først 3, senere 4 hoppbakker og en liten slalåmbakke med skitrekk i hellinga ned mot [[Abildsø]]. Sletta var der hvor bomstasjonen på [[E6]] lå. Bakkene ble revet da Europaveien ble bygd.
* "Myggbukta", slette nord for Grisern, sør for Ekern, øst for "Fjellet" vis-à-vis Lambertseterbanen.  Om sommeren brukt av menigheter i telt og tivolibesøk.  Den legendariske Åge Samuelsen var der med sine pinsevenner.

== Borettslag ==
[[Fil:Steinspranget (18. mars 2018).jpg|miniatyr|[[Steinspranget (Oslo)|Steinspranget Borettslag]]]]
[[Fil:Mellombølgen (2016-07-24 bilde01).jpg|miniatyr|Rabben Borettslag]]
* [[Avstikkeren (Oslo)|Avstikkeren Borettslag]]
* [[Bergkrystallen (Oslo)|Bergkrystallen Borettslag]]
*{{Ikkerød|Blåfjellet Borettslag}}
*{{Ikkerød|Gamlehagen Borettslag}}
*{{Ikkerød|Krystallen Borettslag}}
*{{Ikkerød|Knausen Borettslag}}
*[[Langbølgen Borettslag]]
*[[Marmorberget borettslag]]
*{{Ikkerød|Munkelia Borettslag}}
*[[Nylænde (Oslo)|Nylænde Borettslag]]
*[[Pynten Borettslag]]
* Rabben Borettslag
* [[Steinspranget (Oslo)|Steinspranget Borettslag]]
* Østerbo borettslag (Østerliveien 43, idag selveierleiligheter)
* AS Villabygg, Østerliveien 46 og 52/54 ("Dobbeltblokka")
* Nyland, Østerliveien 56 og 58
*Solveggen Borettslag
*Symra Terrasse Borettslag
== Media inspirert av Lambertseter ==
* Boken ''[[Hard Asfalt]]'' skrevet av [[Ida Halvorsen]]
* Boken ''[[Bajabek-unger]]'' skrevet av Trond Hansen
* Filmene [[Støv på hjernen]] (1959), [[Sønner av Norge (film)|Sønner av Norge]] (1961) og [[Sønner av Norge kjøper bil]] (1962)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Spjudvik, Marit; ''[http://wo.uio.no/as/WebObjects/theses.woa/wa/these?WORKID=59369 Å bygge et sosialdemokrati, Frode Rinnan og utbyggingen av drabantbyen Lambertseter]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}'', Hovedoppgave ved [[Universitetet i Oslo]] 2007
* Oslo Byleksikon

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nbbl.no/include/default_template.asp?Table=Article&Key=42305 Drabantby nr. 1 Lambertseter 50 år]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Norske boligbyggerlag
* [http://www.eikaberg.org/om_lambertseter.htm Lambertseter – historiske glimt, et kåseri av Ivar Sekne] {{Wayback|url=http://www.eikaberg.org/om_lambertseter.htm |date=20080526125701 }}
* [http://www.oslobilder.no/BAR/A-40209_Uba_0001_037 Bilde av Lambertseter gård 1953], [[Oslo byarkiv]]
* [http://www.osloby.no/nyheter/Er-Lambertseter-egentlig-en-drabantby-7906074.html Osloby.no] (Aftenposten) - ''Er Lambertseter egentlig en drabantby?'' (Om Lambertseters historie av byhistoriker Leif Gjerland, 18.02.2015)
* [https://historisketurtips.no/lambertseter/ Historisk turtips på Lambertseter]

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lambertseter| ]]