Redigerer Lakselus

:''Se også: ''[[Gyrodactylus salaris]]'' og [[skottelus]] (''Caligus elongatus'').''
{{Taksoboks
| bilde=Salmonlouse.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=lakselus
| vitenskapsnavn=''Lepeophtheirus salmonis''
| autor=[[Henrik Nikolai Krøyer|Krøyer]]
| autorår=[[1837]]
| overgrupper=''[[Lepeophtheirus]]'', <br />[[hoppekreps]], <br />[[krepsdyr]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[parasitt]]isk på [[laks]]
| utbredelse=[[nordlige halvkule]]}}
'''Lakselus''' er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[hoppekreps]]. Lakselus finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule, og er den vanligste parasitten på laksefisk. Lakselusen lever som [[Hav|marin]] [[parasitt]] på [[Laksefamilien|laksefisk]], og spiser slimet, [[hud]]en og [[blod]]et til fisken.<ref name="bmc" /> Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen.<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://e24.no/i/0KBWk6|tittel=Kraftig vekst i omstridt behandling av laks|besøksdato=2022-02-04|forfattere=Bøhren, Lage; Nilsen, Asgeir Aga|dato=2020-12-03|språk=nb|verk=e24.no|forlag=}}</ref>

[[Thorax (leddyr)|Hodebryststykket]] til lakselusen er bredt og skjoldformet, og brukes som sugekopp. [[Bakkropp]]en er smalere, og hos hunnen er den fylt med [[egg]]. Hunnens bakkropp har også to lange eggsekker. Lakselusa bruker føttene til å flytte seg rundt på verten eller til å svømme mellom verter.<ref name="uio" />

Livssyklusen til lakselusen består av åtte stadier, med [[skallskifte]] mellom stadiene. I det frittsvømmende [[nauplius]]-stadiet har lusen en lengde på 0,54 til 0,85 mm.<ref name="para" /> I copepodit-stadiet er den ca. 0,7 mm lang og angriper fisken. I chalimus-stadiet er lusen 1,2 til 2,8 mm lang.<ref name="vetinst" /> Før trodde marinbiologer at lakselusa hadde ni larvestadier, men det har vist seg å være syv.<ref name="f2" />

Lakselusen vokser til rundt 5 mm lengde for hannene og 10 mm for hunnene. Hver generasjon tar ca. 6 uker ved en [[temperatur]] på 10–12&nbsp;°C

== I oppdrettsnæringen ==
Det har blitt [[Forskning|forsket]] på arten i forbindelse med problemene den skaper i [[akvakultur]]en, men man vet lite om dens liv i naturen. Det har blitt vist at lakselus-infeksjoner i [[Fiskeoppdrett|oppdrettsanlegg]] ikke utløser [[epizooti]]er hos ville fisk. Lakselus liker ikke [[ferskvann]] og holder seg under ferskvannslaget som vårflommen skaper i fjordene. Laksesmolt som svømmer i dette laget, er derfor beskyttet mot lus<ref name="forskningfersk" />.

Preventiv medisinering har blitt brukt, men dette fører til økt resistens hos lakselusa. I [[2008]] ble det funnet resistente lakselus i fire oppdrettsanlegg i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]]<ref name="p4" />. Biologiske metoder som innsetting av [[leppefisker]] som f.eks. [[berggylt]] anbefales i stedet<ref name="forskningleppe" />. Lakselusas [[genom]] er også under kartlegging, da kunnskap om dette vil gjøre det lettere å utvikle nye medikamenter og vaksiner mot organismen<ref name="forskningenom" />.

Grunnet økt resistens mot de medikamentelle midlene har man sett en kraftig reduksjon i bruken av disse det siste året, fra 3269 behandlinger i 2015, til 1941 behandlinger i 2016. Ikke-medikamentelle metoder hadde en 6-dobbel økning fra 185 i 2015 til 1174 i 2016. Ettersom lakselusen ikke selv fører til død hos laks, men heller håndteringen og behandlingsmetodene så har denne økt det siste året ettersom ikke-medikamentell behandling er svært stressende for fisken<ref>{{Kilde www|url=http://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2017/fiskehelserapporten-2016|tittel=Fiskehelserapporten 2016|besøksdato=2017-05-13|språk=true|verk=www.vetinst.no}}</ref>.[[Fil:Sea lice on salmon.jpg|miniatyr|Lakselus.{{Byline|7Barrym0re}}]]

=== Avlusning ===
[[Fil:Sea Admiral working at Naveide fishfarm, Austevoll 03.jpg|miniatyr|Avlusningsskipet [[MS «Sea Admiral»]] under avlusning ved Naveide fiskeoppdrett, Austevoll i september 2023.{{Byline|Marius Vassnes}}]]
Hovedregelen i oppdrettsnæringen er at oppdretteren skal sørge for at det ikke er mer enn 0,5 voksne lus per fisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.barentswatch.no/havbruk/lakselus|tittel=Lakselus|besøksdato=2022-02-04|verk=www.barentswatch.no}}</ref> For å imøtekomme denne regelen, tas det i bruk spesialbygde [[Avlusningsskip|avlusningsfartøy]] og avlusningslektere. Disse kan være dyre å drifte, eller leie, derfor har mange brønnbåter utstyr for avlusning av fisk.<ref>{{Kilde www|url=https://kystrederiene.no/sektorer/|tittel=Sektorer|besøksdato=2022-02-10|språk=nb-NO|verk=Kystrederiene}}</ref> Før var det vanligst å bruke [[Legemiddel|medikamenter]] for å drepe eller lamme lusen, men i 2022 foregår større deler av avlusningen termisk eller mekanisk om bord i brønnbåter eller avlusningsfartøy.<ref>{{Kilde www|url=https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-68-Ringvirkninger-av-bronnbatrederiene.pdf|tittel=Brønnbåtnæringens samfunnsbidrag|besøksdato=2022-02-07|forfattere=Erraia, Jonas; Haugland, Lars Martin; Grünfeld, Leo|dato=2021-06-28|side=7|forlag=Menon Economics}}</ref> Det benyttes ulike metoder for avlusning, og nye metoder kommer stadig på markedet. Metodenes velferd blir stadig diskutert, mye på grunn av at det i mindre grad brukes medikamenter, og håndteringen av fisk øker.<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://ilaks.no/dette-er-avlusningsmetodene-som-gjor-at-fisken-dor/|tittel=Dette er avlusningsmetodene som gir størst sjanse for at laksen dør|besøksdato=2022-02-04|forfattere=Berg, Tarjei|dato=2017-05-29|forlag=iLaks}}</ref> Håndtering av fisk påfører fisken stress, eller kan skade den fysisk på andre måter. Stress kan i noen tilfeller drepe fisken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stress hos laks|publikasjon=[[Universitetet i Nordland]]|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Martin-Iversen-Stress-hos-laks.pdf|forfattere=Iversen, Martin Haugmo|via=tekmar.no}}</ref> «Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser Mattilsynet at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.intrafish.no/pressemeldinger/mattilsynet-om-termisk-avlusing-mulig-a-bruke-dersom-effekten-er-god-og-brukes-forsvarlig/2-1-997796|tittel=Mattilsynet om termisk avlusing: – Mulig å bruke dersom effekten er god og brukes forsvarlig {{!}} IntraFish.no|besøksdato=2022-02-04|dato=2021-04-19|fornavn=Ann Eileen D.|etternavn=Nygård|språk=no|verk=IntraFish.no|sitat=Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser Mattilsynet at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.}}</ref>

==== Termisk avlusning ====
Termisk avlusning er en av de vanligste metodene for avlusning av fisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/termisk-avlusning-paa-overtid/|tittel=Termisk avlusning på overtid|besøksdato=2022-02-04|forfattere=Lybæk, Susanna|dato=2021-02-04|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref> Metoden har vært utprøvd på oppdrettsanlegg siden 2013, i Norge siden 2014. Termisk avlusning tar utgangspunkt i at lus som sitter på fisk inaktiveres og faller av dersom den utsettes for moderat forhøyet vanntemperatur i en kort periode.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2015/termisk-avlusning-av-laksefisk-dokumentasjon-av-fiskevelferd-og-effekt/_/attachment/download/8e8cd692-bcd2-43af-8f5f-2e05e9d01e1f:95cb83f24f3eb30a9237095a4f5eef90917f35a7/2015_13_Termisk%20avlusning%20av%20laksefisk-dokumentasjon%20av%20fiskevelferd%20og%20effekt_rez.pdf|tittel=Termisk avlusning av laksefisk - dokumentasjon av fiskevelferd og effek|besøksdato=11.10.2016|forfattere=Grøntvedt RN et al|dato=2015|forlag=Veterinærinstituttet|sitat=Termisk avlusning tar utgangspunkt i at lus som sitter på fisk inaktiveres og faller av dersom den utsettes for moderat forhøyet vanntemperatur i en kort periode.}}</ref> Smittet fisk blir dyppet i 20 - 30 sekunder, i vann som holder en temperatur på 28–36°C. Lusen tåler ikke denne varmen, blir lammet og mister evnen til å henge fast på fisken.<ref>{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=9|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref> Termisk avlusning fjerner mellom 75&nbsp;% og 100&nbsp;% av lusen på fisken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2015/termisk-avlusning-av-laksefisk-dokumentasjon-av-fiskevelferd-og-effekt|tittel=Termisk avlusning av laksefisk - dokumentasjon av fiskevelferd og effekt|besøksdato=2022-02-04|forfattere=Veterinærinstituttet|verk=www.vetinst.no}}</ref> Metoden har blitt kritisert, fordi den kan ved feil utført behandling, skade fisken. Forskning utført av [[Veterinærinstituttet]] og [[Havforskningsinstituttet]] viste at temperaturer over 28°C ga smerteadferd hos fisken. Fisken får panikk av behandlingen, «og svømmer inn i karveggen, rister på hodet, plasker i overflaten og taper etter hvert kroppskontroll».<ref>{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/termisk-avlusning-paa-overtid/|tittel=Termisk avlusning på overtid|besøksdato=2022-02-04|forfattere=Lybæk, Susanna|dato=2021-02-04|språk=nb|verk=www.kyst.no|sitat=og svømmer inn i karveggen, rister på hodet, plasker i overflaten og taper etter hvert kroppskontroll}}</ref> Termisk avlusning er fortsatt relativt nytt, og flere instanser forsker enda på metodens etikk og virkninger på fisken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhf.no/nyheter/nyhetsarkiv/skal-finne-ut-om-termisk-avlusning-er-forsvarlig/|tittel=Skal finne ut om termisk avlusning er forsvarlig|besøksdato=2022-02-04|forfattere=Jensen, Maja Bævre|dato=2020-10-23|språk=nb|verk=www.fhf.no}}</ref>

==== Mekanisk avlusning ====
Mekanisk avlusning er en mindre benyttet metode, spesielt brukt på fartøy som primært blir benyttet til behandling av lus hos fisk. Metodens popularitet øker stadig. Lusen blir fjernet mekanisk fra fisken med roterende børster, spyling eller trykkluft.<ref>{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=12|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref><ref name=":11" /> Den blir pumpet om bord i skipet, sendt gjennom et rørsystem, før den blir sluppet tilbake i merden.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://ilaks.no/slik-fungerer-avlusninga-og-sa-mye-koster-den-a-utfore/|tittel=Slik fungerer avlusninga - og så mye koster den å utføre|besøksdato=2022-02-04|dato=2017-05-31|fornavn=Tarjei|etternavn=Berg|språk=nb-NO|verk=iLaks}}</ref> Mekanisk avlusning er en av metodene for avlusning som rammer fisken hardest med tanke på stress og dødelighet.<ref name=":9" /> Dette er blant annet fordi større og mer lus trenger hardere spyling / børsting for å fjernes.<ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/mekanisk-avlusning-har-kommet-for-a-bli/|tittel=- Mekanisk avlusning har kommet for å bli|besøksdato=2022-02-04|dato=2016-09-21|fornavn=Elisabeth|etternavn=Nodland|språk=nb-NO|verk=iLaks|arkiv-dato=2022-02-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220204082653/https://ilaks.no/mekanisk-avlusning-har-kommet-for-a-bli/|url-status=yes}}</ref> Fisken tåler heller ikke mer enn en mekanisk lusebehandling.<ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/mekanisk-avlusning-har-sin-morke-bakside/|tittel=Mekanisk avlusning har sin mørke bakside|besøksdato=2022-02-04|dato=2016-09-20|fornavn=Elisabeth|etternavn=Nodland|språk=nb-NO|verk=iLaks|arkiv-dato=2022-02-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220204090539/https://ilaks.no/mekanisk-avlusning-har-sin-morke-bakside/|url-status=yes}}</ref>

==== Ferskvannsbehandling ====
Ferskvannsbehandling går ut på å pumpe fisken om bord i brønnbåter fylt med [[ferskvann]]. Fisken blir holdt inne i brønnen i fire til åtte timer, før den pumpes tilbake i merden. Ferskvannet forstyrrer den osmotiske balansen til lakselusa, som til slutt fører til lammelse og død hos lusen.<ref name=":10" /> Etter tre timer er rundt 90&nbsp;% av lusen død.<ref>{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=12-13|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref> Ferskvannsbehandling brukes også for å bekjempe fiskesykdommen [[Amøbegjellesykdom]].<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/amobegjellesykdom|tittel=Amøbegjellesykdom|besøksdato=2022-02-03|verk=www.vetinst.no|arkiv-dato=2022-02-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220203201855/https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/amobegjellesykdom|url-status=yes}}</ref><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/nyheter/ny-rapport-om-behandling-av-amobegjellesykdom-agd|tittel=Ny rapport om behandling av am&oslash;begjellesykdom (AGD)|besøksdato=2022-02-03|dato=2017-04-19|språk=norsk|verk=www.vetinst.no}}</ref>

==== Medikamentell avlusing ====
Ved medikamentell avlusning blir fisken pumpet inn i en brønnbåt og eksponert for medikamenter som dreper lusen.<ref>{{Kilde www|url=https://dyrevern.no/oppdrettsfisk/avlusing-et-stort-dyrevelferdsproblem/|tittel=Avlusing – et stort dyrevelferdsproblem|besøksdato=2022-02-04|dato=2019-08-14|språk=nb-NO|verk=Dyrevernalliansen}}</ref> Når medikamentene er ujevnt fordelt i vannet, kan enkeltfisk bli utsatt for høye konsentrasjoner. Dette kan blant annet forårsake etseskader på gjellene til fisken. Økende resistens gjør at behandling med medisiner har blitt mindre vanlig. Et utbredt medikament for lusebehandling er [[hydrogenperoksid]]. Ved hydrogenperoksidbehandling tilsetter man hydrogenperoksid til brønnen for å lamme lusen.<ref>{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=13|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref> Hydrogenperoksid kan bare tilsettes brønnen når temperaturen i vannet er under 10°C, dette fordi fisken ikke tåler behandlingen under varme, og risikoen for død øker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/resources/publikasjoner/risikorapport-norsk-fiskeoppdrett/2018/risikorapport_2018.pdf|tittel=Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018. Fisken og havet, særnr. 1-2018.|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Grefsrud, ES; Glover, K; Grøsvik, BE; Husa, V; Karlsen, Ø; Kristiansen, T; Kvamme, BO; Mortensen, S; Samuelsen, OB; Stien, LH; Svåsand, T|dato=2018|forlag=Havforskningsinstituttet}}</ref> En annen ulempe med behandling med hydrogenperoksid, er at lusen kan utvikle [[resistens]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/naa-er-det-bekreftet-lus-resistent-mot-hydrogenperoksid/|tittel=Nå er det bekreftet: Lus resistent mot hydrogenperoksid - Kyst.no|besøksdato=2022-02-03|dato=2014-02-06|fornavn=Linn Therese Skår|etternavn=Hosteland|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref> Hydrogenperoksid brukes i likhet med ferskvann også for å bekjempe Amøbegjellesykdom.<ref name=":7" /><ref name=":8" /> Man kan også gi fisken spesialfôr med medikamenter for å drepe lusen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tiltak {{!}} Lusedata|url=https://lusedata.no/tiltak/|avis=Lusedata {{!}} Informasjon om lus på laks i Norge|dato=2012-06-05|besøksdato=2022-02-04|språk=nb-NO|arkiv-dato=2022-02-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220204090528/https://lusedata.no/tiltak/|url-status=yes}}</ref>

==== Rensefisk ====
Rensefisk, som for eksempel [[berggylt]] og [[rognkjeks]], blir brukt til å spise lusen av fisken. Disse blir satt i merd sammen med luse-smittet fisk. Brønnbåter brukes ikke i prosessen for avlusing, men kan bli hyrt inn for å sortere rensefisken ut av merden ved behov.<ref>{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=14|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref> Prosessen anses som effektiv, miljøvennlig og bærekraftig, og den reduserer håndteringen av fisk.<ref name=":10" />

Det finnes også andre metoder for avlusning av fisk, som for eksempel bruk av laser eller å pumpe ferskvann inn i lukkede merder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stingray.no/avlusing-med-laser/|tittel=Stingray-systemet|besøksdato=2022-02-07|dato=2017-10-23|språk=no|verk=Stingray Marine Solutions AS}}</ref>

=== Kjemikalieutslipp ved avlusning ===
I 2015 ble rederiet [[Rostein]], sammen med selskapet [[Mowi]], anmeldt for ulovlig utslipp av kjemikalier brukt under avlusning av fisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/rekefisker-anmelder-oppdrettsgigant-1.12650104|tittel=Rekefisker anmelder oppdrettsgigant|besøksdato=2021-10-24|dato=2015-11-13|fornavn=Lars Erik|etternavn=Skjærseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Rekefisker Tor Inge Larsen sammen med Roald Dahl mente redusert antall av reker på feltene de fisket på hadde en klar sammenheng med avlusning utført av Rostein sine brønnbåter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/nyheter/2015/12/01/Anmelder-Rostein-etter-reked%C3%B8d-11871379.ece|tittel=Anmelder Rostein etter rekedød|besøksdato=2021-10-24|dato=2015-12-01|fornavn=Anita|etternavn=Vingen|språk=nb|verk=rbnett.no|arkiv-dato=2021-10-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211024140856/https://www.rbnett.no/nyheter/2015/12/01/Anmelder-Rostein-etter-reked%C3%B8d-11871379.ece|url-status=yes}}</ref> Anmeldelsen gikk ut på at [[MS «Ro Master»]] hadde sluppet ut avlusningsvann på områder utenfor merdene ved et oppdrettsanlegg uten at båten hadde egen utslippstillatelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/kan-ha-dumpet-lusemiddel-ulovlig-1.12667331|tittel=Kan ha dumpet lusemiddel ulovlig|besøksdato=2021-10-24|dato=2015-11-23|fornavn=Espen|etternavn=Sandmo|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Avlusningsvann er vann som levende fisk blir sendt gjennom for at lusen skal slippe seg fra fisken. Kjemikalie som ble brukt under avlusningen var [[hydrogenperoksid]] (H<sub>2</sub>O<sub>2</sub>), et godkjent middel for behandling av lakselus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/nyheter/2018/september/hva-vet-vi-om-hydrogenperoksid|tittel=Hva vet vi om hydrogenperoksid?|besøksdato=2021-10-24|språk=nb|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/rekefisker-anmelder-marine-harvest-og-rostein/|tittel=Rekefisker anmelder Marine Harvest og Rostein|besøksdato=2021-10-24|dato=2015-11-13|fornavn=Elisabeth|etternavn=Nodland|språk=nb-NO|verk=iLaks|arkiv-dato=2021-10-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211024140856/https://ilaks.no/rekefisker-anmelder-marine-harvest-og-rostein/|url-status=yes}}</ref> Miljødirektoratet mente at utslipp av kjemikaliene etter avlusningen var ulovlig, men ikke straffbar.<ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/rostein-anmeldelse-kan-bli-henlagt/|tittel=Rostein-anmeldelse kan bli henlagt|besøksdato=2021-10-24|dato=2016-05-25|fornavn=Aslak|etternavn=Berge|språk=nb-NO|verk=iLaks}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/miljodirektoratet_-_-ulovlig_-men-ikke-straffbart-1.12963307|tittel=Miljødirektoratet: – Ulovlig, men ikke straffbart|besøksdato=2021-10-24|dato=2016-05-25|fornavn=Julie Haugen|etternavn=Egge|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etterforskningen til [[Politiet (Norge)|Politiet]] konkluderte med at dumpingen av vann med kjemikalie for avlusning innebar brudd på forurensningsloven, og i utgangspunktet var straffbar. Anmeldelsen ble likevel henlagt. Begrunnelsen var at alle i oppdrettsnæringen slipper lusekjemikalier ut i sjøen uten at fagmyndighetene reagerer på det.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/henlagt-fordi-alle-gjor-det-1.13218862|tittel=Henlagt fordi alle gjør det|besøksdato=2021-10-24|dato=2016-11-10|fornavn=Harald|etternavn=Eraker|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det er uklart hvor brønnbåter skal tømme avlusingsvann, og det er uklart hvilken del av [[forvaltningen]] som skal ha oppsyn med dette. Saker som handler om utslipp av medisinrester kan verken behandles av [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]], [[Miljødirektoratet]], [[Statens legemiddelverk]] eller [[Statsforvalter|Statsforvalteren]].<ref>Sandvik, Kjersti. (2016) s. 180-81</ref> 17. januar 2019 ble reglene for utslipp av avlusningsvann strammet inn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Dokumenter/Veiledere/Toemming-av-badebehandlingsvann-fra-broennbaat-tilsatt-legemidler-mot-lakselus|tittel=Veileder for tømming av badebehandlingsvann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus|besøksdato=2022-02-02|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet}}</ref> «Badebehandling med legemidler mot lakselus i oppdrettsanlegg som ligger i rekefelt og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy, må foretas i brønnbåt. Lusebehandlingsvannet må transporteres bort fra anlegget»<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-17-822/KAPITTEL_2#%C2%A715b|tittel=Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) - Kapittel 2. Generelle krav - Lovdata|besøksdato=2022-02-02|verk=lovdata.no|sitat=Badebehandling med legemidler mot lakselus i oppdrettsanlegg som ligger i rekefelt og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy, må foretas i brønnbåt. Lusebehandlingsvannet må transporteres bort fra anlegget}}</ref> I 2020 ble det funnet 7 brudd på regelen om å ikke slippe ut lusebehandlingsvann nær rekefelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Nyheter/2021/fant-fleire-brot-pa-utslepp-av-legemiddel|tittel=Fant fleire brot på utslepp av legemiddel|besøksdato=2022-02-02|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet|arkiv-dato=2022-02-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220202104601/https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Nyheter/2021/fant-fleire-brot-pa-utslepp-av-legemiddel|url-status=yes}}</ref> Fiskeridirektoratet har et eget kart til bruk ved lusebehandling, som blant annet viser forbudssoner, gyte- og rekefelt, verneområder m.m.<ref>{{Kilde www|url=https://portal.fiskeridir.no/portal/apps/webappviewer/index.html?id=6da3005dba024b7b87acc33e7e57d39e|tittel=ArcGIS Web Application|besøksdato=2022-02-02|verk=portal.fiskeridir.no}}</ref>

Avlusning med bruk av kjemikalier er ikke risikofritt. I løpet av 26 minutter døde over {{Nowrap|126 225}} laks (300 tonn), på grunn av overeksponering av hydrogenperoksid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/02/29/Massed%C3%B8d-av-laks-hos-Salmar-12217112.ece|tittel=Massedød av laks hos Salmar|besøksdato=2022-02-06|dato=2016-02-29|fornavn=Grete|etternavn=Holstad|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-dato=2022-02-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220206120659/https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/02/29/Massed%C3%B8d-av-laks-hos-Salmar-12217112.ece|url-status=yes}}</ref> Hendelsen skjedde under avlusing ved [[SalMar]] sitt oppdrettsanlegg på [[Frøya (kommune)|Frøya]] i Sør-Trøndelag, 24. november 2015. Aud Skrudland, veterinær i Mattilsynet uttalte til Adresseavisen at hun ikke kjente til en større enkelthendelse av massedød av laks enn denne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/salmar-anmeldes-for-massedod-hos-oppdrettsfisk-1.12887405|tittel=SalMar anmeldes for massedød hos oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-01|dato=2016-04-06|fornavn=Torunn|etternavn=Grymer|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Hendelsen ble politianmeldt som brudd på dyrevelferdsloven.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/salmar-politianmeldt-for-laksedoed/|tittel=Salmar politianmeldt for laksedød - Kyst.no|besøksdato=2022-02-06|dato=2016-04-07|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref>

=== De ti mest aktive brønnbåtene for alvusning i Norge i 2020 ===
Mange brønnbåter utfører avlusing av fisk. Her ses en oversikt over de ti mest aktive brønnbåtene i 2020, målt i antall avlusninger utført.<ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/bronnbatflaten-er-seksdoblet-pa-ni-ar-disse-fartoyene-var-mest-aktive-i-fjor/|tittel=Brønnbåtflåten er seksdoblet på ni år. Disse fartøyene var mest aktive i fjor|besøksdato=2021-10-13|dato=2021-01-22|fornavn=Aslak|etternavn=Berge|språk=nb-NO|verk=iLaks}}</ref> [[MS «Ro Server»]] er størst, fulgt av [[MS «Seihav»]].
{{Ti mest aktive brønnbåter i 2020}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="bmc">[http://www.biomedcentral.com/1471-2164/9/126 Salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) transcriptomes during post molting maturation and egg production, revealed using EST-sequencing and microarray analysis] - biomedcentral.com</ref>
<ref name="uio">[http://www.bio.uio.no/akv/forskning/mzk/parasittcopepod.html Forskergruppe: Parasittiske Copepoder] - [[Universitetet i Oslo|uio.no]]</ref>
<ref name="para">[http://parasitology.informatik.uni-wuerzburg.de/login/n/h/0758.html ''Lepeophtheirus salmonis''], parasitology</ref>
<ref name="vetinst">[http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Lakselus Veterinærinstituttet: Faktaark om lakselus 2009] {{Wayback|url=http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Lakselus |date=20100522040526 }}</ref>
<ref name="p4">[http://www.p4.no/story.aspx?id=296580 Resistent lakselus oppdaget]{{Død lenke}} - [[P4 Radio Hele Norge|p4.no]]</ref>
<ref name="forskningfersk">[http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/188809 Lakselusa – en spesialisert fiskeeter]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, [[forskning.no]], 25. juli 2008</ref>
<ref name="forskningleppe">[http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/188837 Leppefisk mot lakselus]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }} - [[forskning.no]]</ref>
<ref name="forskningenom">[http://www.forskning.no/artikler/2010/november/271569 Lakselusa er sekvensert] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/november/271569 |date=20110517092457 |df=iso }} - [[forskning.no]]</ref>
<ref name="f2">[http://www.forskning.no/artikler/2013/september/367695 Lakselusa mista to larvestadium] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2013/september/367695 |date=20130929235611 |df=iso }} - [[forskning.no]]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Artslenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://e24.no/naeringsliv/mye-lakselus-paa-sjoeoerret/20316250 Mye lakselus på sjøørret] {{Wayback|url=http://e24.no/naeringsliv/mye-lakselus-paa-sjoeoerret/20316250 |date=20140627123317 }} - [[e24.no]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/1999/NOU-1999-09/17.html?id=352418 Lakselus – årsaker til økte forekomster og mulige konsekvenser på villfisk] - [[regjeringen.no]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/lover_regler/forskrifter/2008/forskrift-om-bekjempelse-av-lus-i-akvaku.html?id=521588 Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg] - regjeringen.no
* {{Språkikon|no}} [http://www.sabima.no/sider/tekst.asp?side=502 Liten fisk gjør stor nytte]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - [[Samarbeidsrådet for biologisk mangfold|sabima.no]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.bellona.no/bellona.no/Havbruksweb/Artikler/Lakselus%20Bekjempelse Bekjempelse av lakselus]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - [[Bellona|bellona.no]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.lusedata.no Opplysningsforum for bekjempelse av lus i norske oppdrettsanlegg] - lusedata.no
* {{Språkikon|no}} [http://www.imr.no/temasider/parasitter/lus/lakselus/nb-no Havforskningsinstituttet om lakselus]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20100306073336/http://www.st-andrews.ac.uk/~merg/sea%20lice.htm Ecological Genetics of Parasitic Sea Lice] - st-andrews.ac.uk
* {{Språkikon|en}} [http://www.biologynews.net/archives/2007/12/13/fish_farms_drive_wild_salmon_populations_toward_extinction.html Fish farms drive wild salmon populations toward extinction] - biologynews.net
* {{Språkikon|no}} [http://www.miljostatus.no/lakselus/ Miljøstatus i Norge: Lakselus]
* {{Språkikon|no}} [http://forskning.no/fisk-fiskehelse-fiskesykdommer-oppdrett-miljovern/2008/02/hva-er-lakselus Hva er lakselus?] - artikkel fra forskning.no 4.4.05
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hoppekreps]]
[[Kategori:Parasitter]]
[[Kategori:Fiskeoppdrett]]
[[Kategori:Fiskesykdommer]]
[[Kategori:Krepsdyr formelt beskrevet i 1837]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Henrik Nikolai Krøyer]]