Redigerer Lakonisme

[[File:Ancient sparta theater.jpg|thumb|Levningene av det antikke teater i Sparta]]
En '''lakonisme''' (gresk: ''λακωνισμός'' = ''lakōnismós'', avledet av ''lakon'', «lakonier»;<ref>[https://naob.no/ordbok/lakonisk «lakonisk»], ''NAOB''</ref>) er et fyndig, kort og konsist utsagn i skrift eller tale. Det har gjerne en undertone av ironi. Dette er utsagn som er lette å huske, og dersom de dessuten lar seg anvende løsrevet fra sin opprinnelige kontekst og får et mer allmengyldig preg, kan de også gå over til å bli alminnelige [[ordtak]]. Betegnelsen har sitt opphav i personer fra [[Lakonia]], regionen rundt [[Sparta]] i sørlige [[Antikkens Hellas|Hellas]] i [[antikken]], hvis innbyggere var kjent for å dyrke ferdigheten til å si mye med få ord.<ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/search?q=Laconic «laconic (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

==Opprinnelse (etymologi)==
[[Fil:Philip II of Macedon Ny Carlsberg Glyptotek IN2263.jpg|thumb|upright|Byste av [[Filip av Makedonia]].]] 
Begrepet skyldtes det forhold at innbyggerne i [[Lakonia]] (Sparta) var viden kjent for sine usentimentale og [[aforisme|aforistiske]] talemåter. Et talende eksempel er det lakoniske svaret [[Filip av Makedonia]] fikk på sitt trusselbrev til den spartanske magistraten, om at «Hvis jeg angriper Lakonia, vil jeg jevne Lakedaimon{{efn|Lakedaimon er en annen betegnelse på Sparta.<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Lakedaimon Lacedaemonian (adj.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref>}} med jorda». Magistraten svarte kun med ett ord: «Hvis».<ref name="etymonline"/>

===I humor ===
Spartanerne var spesielt kjent for sitt tørre, undervurderte vidd,<ref>Stuttard, David (14. oktober 2014): [https://books.google.com/books?id=VAc7CwAAQBAJ&q=laconic+wit&pg=PT88 ''A History of Ancient Greece in Fifty Lives''], Thames & Hudson. ISBN 978-0-500-77221-8, s. 88.</ref> som nå er kjent som «lakonisk humor». Dette kan kontrasteres med «attisk salt»<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Attic_salt «Attic salt»], ''Wiktionary''</ref> eller «attisk vidd»<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/attic%20salt «attic salt»], ''Merriam-Webster''</ref> – den raffinerte, gripende, delikate humoren til Spartas fremste rival, [[Athen]].<ref>Belfield, Henry H. (1897): [[iarchive:lordchesterfiel00chesgoog|''Lord Chesterfield's letters to his son and godson'']]. Maynard, Merrill & Co. ISBN 978-5871542569, [[iarchive:lordchesterfiel00chesgoog/page/n52|s. 48]].</ref>

Ulike grupper i nyere historie har også et rykte for lakonisk humor, eksempelvis: [[Island|islendinger]] i [[Sagalitteratur|sagaene]],<ref>Hallberg, Peter (1962): [https://books.google.no/books?id=sq0Ku9yBDJwC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=snippet&q=laconic_repartee&f=false ''The Icelandic Saga''], U of Nebraska Press, s. 115.</ref> og [[Nord-Norge|nordlendinger]],<ref>Strøm, Petter (26. februar 2016): [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fire-eksempler-pa-nordnorsk-humor-1.12821681 «Fire eksempler på nordnorsk humor»], ''NRK''</ref><ref>Holterman, Sonja (3. november 2017): [https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/taler-stortinget-nordnorsk-humor/170303 «Tåler Stortinget nordnorsk humor?»], ''Utdanningsnytt.no''</ref> og i den engelskspråklige verden, [[Australia|australiere]] (jf. australsk humor),<ref>Willbanks, R. (1991): [https://books.google.com/books?id=4JShAwAAQBAJ&pg=PA117 ''Australian Voices: Writers and Their Work'']. University of Texas Press. ISBN 978-0-292-78558-8. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/23220737 23220737], s. 117. </ref>
<ref>Bell, S.; Bell, K.; Byrne, R. (2013): [https://web.archive.org/web/20130122091321/http://www.australian-information-stories.com/australian-humour.html «Australian Humour: What Makes Aussies Laugh?»], ''Australian Tales''. Australian-Information-Stories.com. Arkivert fra [http://www.australian-information-stories.com/australian-humour.html originalen] den 22. januar 2013</ref><ref> Jones, D. (1993): [http://ro.uow.edu.au/cgi/viewcontent.cgi?article=2368&context=lhapapers «Edgy laughter: Women and Australian humour»], ''Australian Literary Studies''. '''16''' (2): 161–167.</ref> amerikanske [[cowboy]]er,<ref>Collier, P.; Horowitz, D. (1995): [https://books.google.com/books?id=v37AtBGnLaAC&pg=PA66 ''Roosevelts: An American Saga'']. Simon & Schuster. ISBN 9780684801407, s. 66.</ref> folk fra [[New England]],<ref> [https://books.google.com/books?id=9PSQ3e00cgAC&q=lean+sharp+laconic&pg=PA589 «The Problems of Rural New England»], ''The Atlantic Monthly''. Atlantic Monthly Company. Mai 1897. s. 589.</ref> og folk fra det nordlige England.<ref>Urdang, L. (1988): [https://books.google.com/books?id=E9bt2QhyFIsC&q=laconic ''Names and Nicknames of Places and Things'']. Penguin Group USA. ISBN 9780452009073.</ref>

== Historie ==
Spartanere ga mindre oppmerksomhet enn andre [[Antikkens Hellas|grekere i antikken]] til utviklingen av [[utdanning]], [[kunst]] og [[litteratur]].<ref>[[Platon]]: ''Hippias Major'' (Hva er skjønnhet), 285b–d.</ref> Noen ser på dette som å ha bidratt til den karakteristisk likeframme lakoniske talen. Imidlertid ser det ut til at [[Sokrates]], i [[Platon]]s dialog ''[[Protagoras (dialog)|Protagoras]]'', avviser ideen om at spartanernes økonomi med ord ganske enkelt er en konsekvens av dårlig litterær utdanning: «... de skjuler sin visdom, og later som de er treskaller, slik at de kan synes å være overlegne bare på grunn av sin [[Den spartanske hær|dyktighet i kamp]] ... Slik kan du vite at jeg taler sannheten og at spartanerne er de best utdannede i [[Antikkens greske filosofi|filosofi]] og [[Retorikk|tale]]: Hvis du snakker med en vanlig spartaner, ser han ut til å være dum, men til slutt, som en skarpskytter-ekspert, skyter han inn en kort bemerkning som beviser at du bare er et barn.»<ref>''Protagoras'', 342b, d–e, oversatt fra engelsk gitt mot slutten av seksjonen om [[Lykurg]]os i [https://web.archive.org/web/20050207014704/http://www.e-classics.com/index.html e-classics.com]. Det finnes ulike oversettelser av nevnte avsnitt, jf. Beresford, A. (2005): [https://books.google.com/books?id=5Uvfd2dixgMC&printsec=frontcover ''Plato: Protagoras and Meno''], Penguin Books, s. 151.; se kommentar (klikk på lenken "61").</ref><ref>Allen, R.E. (1984): [https://books.google.com/books?id=7StRBqCrebwC&pg=203 ''The Dialogues of Plato'']. Bind 3: Ion, Hippias Minor, Laches, and Protagoras. Yale University Press. ISBN 978-0300074383, s. 202–203</ref>

Sokrates var kjent for å ha beundret spartanske lover,<ref>Platon: ''[[Kriton]]'', 52e.</ref> som mange andre athenere,<ref>Platon: ''[[Staten (dialog)|Staten]]'', 544c.</ref> men moderne forskere har tvilt på alvoret i hans tilskrivelse av en hemmelig kjærlighet til spartanernes filosofi.<ref>Taylor, A.E. (1949): [https://books.google.com/books?id=sb8KR_jVAy0C&printsec=frontcover ''Plato: The Man and His Work''], Meridian Books, 6. utg., ; s. 255. Taylor antyder at Sokrates spotter, i spøk, andre grekere som er påvirket av en spartansk livsstil som selve symbolet på robust mannlighet for ikke å innse at modellene deres er skapintellektuelle.</ref><ref>Taylor, C.C.W. (2009): ''[https://books.google.com/books?id=mXkxAQAAIAAJ&dq=9780199555659&focus=searchwithinvolume&q=+ordinary+Spartan Plato: Protagoras]'', Oxford University Press, ISBN 978-0199555659; s. 43, 83.</ref> Likevel har spartanerne Myson fra Chen og Chilon fra Sparta tradisjonelt blitt regnet blant [[De sju vise|de syv vismenn]] i Hellas; begge var kjent for mange lakoniske ordtak. Eksempler er blant annet «Vi bør ikke undersøke fakta i lys av argumenter, men argumenter i lys av fakta» for Myson,<ref>[[Diogenes Laertios]] (2018): [https://books.google.com/books?id=iHpVDwAAQBAJ&printsec=frontcover ''Lives of the Eminent Philosophers'']. Oversettelse til engelsk av Pamela Mensch. Oxford University Press. ISBN 978-0190862183; [https://books.google.com/books?id=iHpVDwAAQBAJ&q=investigate+facts s. 52].</ref> og «Ikke la tungen løpe fra ens meninger» for Chilon.<ref>[[Diogenes Laertios]], [https://books.google.com/books?id=iHpVDwAAQBAJ&pg=PA34 s. 52].</ref>

==Eksempler på anvendelse==
===Av ytringer i vittighetspressen===
Den engelske generalen [[Charles James Napier]] er blitt tillagt det [[Apokryfer|apokryfe]] utsagn «PECCAVI», som er latin for «Jeg har syndet». Historien dukket imidlertid først opp i vittighetsbladet [[Punch (tidsskrift)|''Punch'']] 18. mai 1844, hvor det på spøk ble påstått at redaksjonen hadde mottatt et brev fra en oppdiktet 17-årig pike, Catherine Winkworth, om at Napier året før hadde sendt denne korte beskjed fra India. Utsagnet må samtidig oppfattes som en tildekt fornærmelse. Som alle gode anekdoter er den en fabrikasjon.<ref>[https://www.vaguelyinteresting.co.uk/i-have-sinned-2/ «I have sinned»], ''Almost History''</ref>

I forbindelse med [[unionsoppløsningen]] mellom Sverige og Norge skapte tegneren [[Gustav Lærum]] i ''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]''<ref>''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]'', nr. 25. 24. juni 1905</ref> en lakonisk kommentar til hendelsen. I en tenkt meningsutveksling sender dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] et telegram til statsminister [[Christian Michelsen]]: «Nu gjælder det at holde sammen», men mottar følgende lakoniske svar: «Nu gjælder det at holde kjæft». Ordskiftet var for godt til å være sant, og illustrasjonen er gjengitt også i historiebøker for skoleverket uten tanke på om gjengivelsen var korrekt. I dette tilfellet ble karikaturen mer sann enn virkeligheten.<ref>Enstad, Nils-Petter (1. desember 2019): [https://www.dagen.no/okategoriserade/seiglivet-skrone/ «Seiglivet skrøne»], ''Dagen''</ref>

===Fra den verdenspolitiske skueplass===
Andre berømte lakonismer er [[Julius Cæsar]]s latinske frase «[[Veni, vidi, vici]]» (Jeg kom, jeg så, jeg seiret) som han rapporterte til [[Det romerske senatet]] etter å ha vunnet over [[Farnakes II av Pontos|Farnakes II]] av [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] i slaget ved [[Zela]] i år 47 f.Kr.

===Etter norrøne kilder===
Lakoniske utsagn er ofte brukt i [[sagalitteratur]]en. I ''[[Grettes saga]]'' hører vi at han sto i døråpningen og så utover markene, da en rytter plutselig rundet hushjørnet. Uten å vite hvem det var kastet han spydet mot rytteren. Det viste seg å være hans egen bror, Atle, som idet han faller død av hesten bemerket: «Sånne spyd med brede blad er mye i bruk nå for tiden.»

I ''[[Njåls saga]]'' hører vi om hvordan fiendene forsøkte å få drept [[Gunnar fra Lidarende]]. En dag prøvde de å lokke hunden hans, Såm, til seg. Men hunden bet Torkel bonde i lysken, så Onund fra Trollaskog måtte sette øksa i skallen på den. Gunnar våknet av hundens siste ul, og sa: «Hardhendt lekes det med deg nå Såm fostre! og slik er det vel laget, at kort blir stunden mellom oss.» Senere fikk Gunnar se en rød kjortel flagre forbi takgluggen, hvorpå han stakk atgeiren opp gjennom ljoren og traff Torgrim Bonde i magen. Torgrim mistet skjoldet og falt ned fra taket, men klarte å kravle bort til Gissur og de andre mennene som satt ute på vollen. Gissur så på ham og spurte: «Nå, er Gunnar hjemme?» «Finn det ut selv!» svarte Torgrim, «Det jeg fant ut, var at atgeiren hans er hjemme.» Og så stupte han død om.

== Noter ==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*''The Wordsworth Dictionary of Phrase & Fable''. London 1993, s. 618.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjangre]]