Redigerer
Laikahunder
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{andre betydninger|Laika}} [[Fil:Laika.jpg|thumb|250px|'''Laikahunder''' er en gruppe [[spisshunder]] og [[urhunder]] som stammer fra [[Russland]] og land som grenser til Russland]] '''Laikahunder''', '''laikaer''', '''jaktlaikaer''' eller '''podlaikaer''' (av [[russisk|rus]]. ''Лайка'', som betyr den som «bjeffer» eller «skjeller») er en gruppe [[spisshunder]] som i all hovedsak stammer fra det store [[boreal barskog|boreale barskogbeltet]] som strekker seg fra [[Skandinavia]] og gjennom [[Russland]] og [[Sibir]] til [[Amur]]området i [[Øst-Asia]].<ref name="Beregovoy2006"/> Opphavet til de moderne laikarasene er lokale [[urhund]]er med røtter i de mange lokale folkegruppene som lever i dette beltet. Man kan derfor tenke seg at laikaene har et nært slektskap med andre [[asia]]tiske urhundtyper. Også [[samojedhund]] er av type en laika, men den må ikke forveksles med den primitive [[samojedlaika]]en (som det er mer vanlig å kalle [[nenets reingjetende laika]]).<ref name="Westfall (2013)"/> Sistnevnte er en russisk reingjetende [[urhund]], og trolig opphavet til førstnevnte. Andre hunder med nært slektskap er [[lapsk vallhund]], [[finsk lapphund]], [[svensk lapphund]], [[finsk spets]], [[Hälleforshund]], [[karelsk bjørnehund]] og [[jämthund]]. Trolig er også begge de to norske elghundrasene, [[norsk elghund grå]] og [[norsk elghund sort]], laikaer av opprinnelse. == Beskrivelse == [[Fil:Yl02.jpg|thumb|left|[[Jakutisk laika]] ([[sledehund]])]] Laikaene er i utgangspunktet primitive spisshunder av tilnærmet kvadratisk type. Dette er primært [[jakthunder]] og [[sledehunder]], men noen brukes også som [[gjeterhunder]]er. Sledehundene utgjorde gjerne størsteparten av flokken, siden sleden typisk krevde flere hunder enn jakten på byttedyr. Alle kunne også utnyttes til [[hundekløving]]. Som spisshunder flest har laikaer dessuten naturlige egenskaper som [[vakthund]]er, i det typen ofte skjeller. Som jakthunder har de blitt brukt til alt fra jakt på [[fugler]] og [[småvilt]] til [[hjortevilt]] og [[brunbjørn|bjørn]]. Gode treskjellende egenskaper er kjent blant mange av typene. I Asia er det også kjent at typen har blitt benyttet til å jakte på [[tiger]]. === Formering og ernæring === Laikaer har siden tidens morgen levd i og omkring bosettingene som semiville hunder. Der har hundene fått formere seg fritt, men befolkningen har utøvd en viss kontroll gjennom å avlive kull det ikke var behov for. Når viktige hunder døde eller ble for gamle kunne viktige kull, etter rett hann og tispe, få leve opp. Disse dannet således avlsgrunnlaget for nye generasjoner. Gjennom store deler av året må hundene livberge seg selv, med å jakte småvilt, [[skadedyr]] og spise [[åtsel|åtsler]]. Også søppeldyngene utnyttes. Yngre hunder lærer å jakte småvilt av eldre, erfarne hunder. === Jaktegenskaper === [[Fil:Tikhmenev (18??) Dogs driving lynx.jpg|miniatyr|Treskjellende laikaer{{byline||Efim A. Tikhmenev (1869–1934)}}]] Laikene kan brukes til nesten all former for jakt, også som [[treskjeller]]e på [[skogsfugl]] og mindre [[pelsdyr]]. Når disse hundene søker opp byttedyr kan de være utenfor synsvidde for jegeren i timevis. En typisk jaktlaika vil søke opp og tresette mindre pelsdyr og holde byttet der, mens den bjeffer lavmælt, til jegeren kommer og kan avlive det. Større byttedyr, som [[elg]], [[villsvin]] og bjørn, ringes inn og holdes i sjakk med lavmælt bjeffing til jegeren kommer. En god jaktlaika har ikke aggressiv jaktatferd (selv om atferden varierer mellom både individene og typene) og vil normalt ikke hetse byttet, men holde en viss avstand til det, så det ikke blir alt for skremt. Av og til kan hundene også drive byttet forsiktig mot jegeren. Hunder som jakter sammen vil normalt samarbeide. Det nære slektskapet med urhunden gjør at noen laikaer ikke bjeffer på ordinær måte, men heller har et lydmønster som minner om [[ulv]]elignede hyling og hvinende bjeffing. [[Anatomi]]en hos disse [[tamhund|hundene]] er gjerne svært fleksibel, sammenlignet med mer moderne [[hunderase]]r. Primitive laika[[tispe]]r [[løpetid|løper]] også ofte bare en gang om året, typisk i [[februar]]-[[Mars (måned)|mars]]. === Opprinnelighet === I dag er det nærmest umulig å si noe konkret om hvilken laikahund som er mest opprinnelig. I 1947 bestemte imidlertid russiske [[kynolog]]er seg for å slå sammen laikaene under fire raser, kalt [[karelsk-finsk laika]], [[russisk-europeisk laika]], [[vestsibirsk laika]] og [[østsibirsk laika]]. De sistnevnte tre typene har siden oppnådd internasjonal anerkjennelse av FCI, som selvstendige hunderaser. Russisk-europeisk laika regnes som den mest energiske av de tre jaktlaikaene, mens den østsibirske typisk er den mest varsomme av dem. For østsibirsk laika ble [[Amurlaika]], som stammet fra de sibirske grensestrøkene mot [[Folkerepublikken Kina|Kina]], valgt som idealtype. Det ble imidlertid tidlig klart at østsibirsk laika ble en lite homogen rase i forhold til de tre andre laikaene, derfor har russiske myndigheter i senere tid valgt å skille mellom noen av de lokale variantene. [[Jakutisk laika]], [[tsjukotkisk laika]] og [[Kamtjatka laika]] var lokale typer som inngikk i den opprinelige østsibirske laikaen, men som siden ble skilt ut som selvstendige hunderaser i hjemlandet. Disse tre hundene inngår også under samlebegrepet [[nordøstlig laika]]. Dette er typiske sledehunder, som fysisk sett er noe kraftigere enn idealtypen, Amurlaikaen. === Fysiologi === Laikaene er kvadratiske eller svakt rektangulære hunder med vannavstøtende dekkhår og varmeisolerende underull. De nordligste typene har gjerne et kraftigere hårlag, med lengre dekkhår og tettere underull enn de sørlige. Sledehundene skiller seg fra jakthundene gjennom å ha en bredere brystkasse og noe mer kvadratisk kroppsform. Den fysisk minste laikaen er [[karelsk-finsk laika]], som gjerne veier omkring 10–15 kg. De største laikaene er sledehundene, som kan veie nærmere 50 kg. === Laikaer i Norden === Laikahunder kalles også ''taigans jakthunder''. Fram til [[1970-tallet]] var disse hundene nærmest ukjente i [[Norden]] og [[Vest-Europa]] forøvrig. Den første kjennskapen til laikaene fikk vi da [[Finland|finnene]] på midten av [[1960-tallet]] begynte å besøke [[Leningrad]]s [[hundeutstilling]]er. I Norden var også finnene først ute med å importere disse hundene. Det gikk imidlertid til 1978 før den første jaktlaikan ble importert til [[Sverige]], av [[storvilt]]jegeren ''Lars Svanberg'' fra [[Strömsund]]. Dette var en østsibirsk laika, en hund som siden ble kjent som en dyktig [[Bjørnefamilien|bjørn]]ehund. == Laikaraser == Nedenfor er et lite utvalg av laikaer, inndelt som henholdsvis ''internasjonalt anerkjente laikaer'', ''lokalt anerkjente laikaer'' og ''varianter''. De lokale variantene er tatt med fordi hundene danner avlsgrunnlaget for de aksepterte laikarasene, som oppsto under [[Sovjetunionen]] og fikk sin endelige utforming under den såkalte [[perestrojka]]en.<ref name="Beregovoy2006" /> Variantene som er tatt med nedenfor regnes som de mest betydningsfulle for de moderne laikarasene, men altså ikke nødvendigvis de eneste. Russiske [[kynolog]]er påviste alt på 1900-tallet mer enn 30 ulike lokale varianter i den europeiske delen av Russland alene. Man regner derfor med at det finnes over 60 varianter, om man regner med Sibir og [[Russlands fjerne østen]]. Variantene deles gjerne inn med preferanse som enten [[jakthunder]], [[sledehund]]er eller [[gjeterhunder]]. === Moderne laikaraser === De seks typene som inngår i den moderne gruppen er jakthunder, reingjetere og sledehunder. Fem av dem nyter internasjonal anerkjennelse som egne hunderaser, mens én mangler slik anerkjennelse, selv om den anerkjennes i hjemlandet. I hver av typene inngår typisk flere ulike varianter, ofte knyttet til lokale folkegrupper i opprinnelsesområdet. ==== Internasjonalt anerkjente laikaer ==== <gallery> Fil:Yl02.jpg|[[Jakutisk laika]]<br />([[nordøstlig laika]]) Fil:Russo European Laika.jpg|[[Russisk-europeisk laika]] Fil:West Siberian Laika.jpg|[[Vestsibirsk laika]] Fil:Eastsiberianlaika.JPG|[[Østsibirsk laika]] Fil:KARELO FINSKAYA LAYKA.jpg|[[Finsk spets]]<br />([[karelsk-finsk laika]]) </gallery> ==== Lokalt anerkjente laikaer ==== <gallery> Fil:Ненецкая лайка 7.jpg|[[Olenegonka]]<br />([[reingjetende laika]]) </gallery> === Varianter === En gammel ekspert på laikahunder, den russiske fyrsten A. A. Shirisky-Shikhmatov, skrev en gang at det var like mange ulike laikaer som det var etniske folkeslag i Russland.<ref name="Beregovoy2006" /> Han ga typene navn etter de etniske folkegruppene, men nedenfor er kun et utvalg. Hunder uten merknad om type er jaktlaikaer. * [[Amurlaika]] (ikke anerkjent som egen rase. Inngår i østsibirsk laika) * [[Evenki laika]] (ikke anerkjent som egen rase, også kjent som ''lamut''. Inngår i østsibirsk laika) * [[Hanty laika]] (ikke anerkjent som egen rase, også kalt ''ostjak''. Inngår i vestsibirsk laika) * [[Irkutsk laika]] (ikke anerkjent som egen rase. Inngår i østsibirsk laika) * [[Jakutisk laika]] (anerkjent som egen rase lokalt, sledehund. Inngår i nordøstlig laika) * [[Jenisej laika]] (ikke anerkjent som egen rase, sledehund. Inngår i nordøstlig laika) * [[Kamtjatka laika]] (anerkjent som egen rase lokalt, sledehund. Inngår i nordøstlig laika) * [[Komi laika]] (ikke anerkjent som egen rase, også kalt ''syrsk laika''. Inngår i russisk-europeisk laika) * [[Mansi laika]] (ikke anerkjent som egen rase, også kalt ''vogul''. Inngår i vestsibirsk laika) * [[Mongolsk jaktlaika]] (ikke anerkjent som egen rase. Inngår i østsibirsk laika) * [[Nenets reingjetende laika]] (ikke anerkjent som egen rase. Reingjetende hund. Inngår i olenegonka) * [[Samojed laika]] (ikke anerkjent som egen rase. Reingjetende hund. Inngår i olenegonka) * [[Tavgian laika]] (ikke anerkjent som egen rase. Reingjetende hund. Inngår i olenegonka) * [[Tofalar laika]] (ikke anerkjent som egen rase. Inngår i østsibirsk laika) * [[Tsjuktsjisk laika]] (anerkjent som egen rase lokalt, sledehund. Inngår i nordøstlig laika) * [[Udmurt laika]] (ikke anerkjent som egen rase. Inngår i russisk-europeisk laika) * [[Uralsk laika]] (ikke anerkjent som egen rase. Inngår i vestsibirsk laika) === Annet === I 1994 godkjente russisk kennelklubb den nærmest glemte reingjeterhunden som en egen rase under navnet [[russisk reingjetende spitz]] eller olenegonka. Denne hunden har sitt opphav fra nenets laika, [[samojed laika]] (som er urhundversjonen av samojedhund) og [[tavgian laika]]. == Se også == * [[Laika]], en sovjetisk hund som ble det første levende [[pattedyr]] i bane rundt [[Jorden]] * [[Spisshunder]] == Litteratur == * Cherkassov, A. A. ''NOTES OF AN EAST SIBERIAN HUNTER''. AUTHOR HOUSE * Beregovoy, V. H. and J. Moore Porter. ''PRIMITIVE BREEDS – PERFECT DOGS''. 2001. Hoflin Publishing. 424 pp. * Beregovoy, Vladimir. ''HUNTING LAIKA BREEDS OF RUSSIA''. Crystal Dream Publishers == Referanser == <references> <ref name="Beregovoy2006">Vladimir Beregovoy. 2006. ''[http://www.desertbred.org/archive/newsletters/SPDBSNL2006_FALL.pdf Hunting Laika Breeds - Aboriginal Canines]'', p. 8-14. The Society for the Perpetuation of Desert Bred Salukis. Besøkt 2015-11-22</ref> <ref name="Westfall (2013)">Scottie Westfall (2013) [https://retrieverman.net/2013/04/13/what-is-a-samoyed/ What is a Samoyed?] {{Wayback|url=https://retrieverman.net/2013/04/13/what-is-a-samoyed/ |date=20200809034401 }} The Retriever, Dog, and Wildlife Blog, April 13, 2013 Besøkt 2020-09-10</ref> </references> == Eksterne lenker == * [http://www.laikaklubben-norge.com/ Norsk Laikaklubb] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Hundegrupper]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon