Redigerer Laibach-kongressen

{{infoboks historisk hendelse}}
'''Laibach-kongressen''' fant sted i [[Ljubljana]] (da Laibach) i  [[Slovenia]] fra januar til mai 1821<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Congress-of-Laibach|tittel=Congress of Laibach {{!}} Austrian Empire, Napoleon, 1821 {{!}} Britannica|besøksdato=2024-10-03|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> og var en del av en rekke kongresser som utgjorde det som kalles [[Wienerkongressen|Wienerkongress]]-systemet, eller [[Den hellige allianse|Hellig allianse-systemet]]. Wienerkongress-systemet ble etablert etter Napoleonskrigene (1803-1815) for å opprettholde stabilitet og orden i [[Europa]] ved å sikre samarbeid mellom de europeiske stormaktene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det sterke Europa|etternavn=Norborg|fornavn=Lars-Arne|utgiver=Aschehoug|år=1986|isbn=8203105955|utgivelsessted=Oslo|sider=228|kapittel=Den europeiske konsert}}</ref>

== Bakgrunn ==
Laibach-kongressen var en oppfølger til den første kongressen i [[Kongressen i Aachen|Aachen (Aix-la-Chapelle) i 1818]], og den ble avholdt i kjølvannet av revolusjoner i Napoli og Piemonte i 1820. Disse opprørene var en del av de liberale og nasjonalistiske bevegelsene som truet med å destabilisere de konservative monarkiene i Europa.

== Formål ==
Formålet med Laibach-kongressen var å diskutere og koordinere de europeiske stormaktenes reaksjoner på revolusjonære bevegelser, særlig i Italia, og å bekrefte deres forpliktelse til å opprettholde den gamle ordenen og motarbeide enhver form for liberalisme og nasjonalisme.

== Deltakere ==
Deltakerne inkluderte representanter fra de viktigste europeiske stormaktene, inkludert Østerrike (prins [[Klemens von Metternich]]), Russland ([[Aleksander I av Russland|tsar Alexander I]]), Preussen og en rekke andre stater. Storbritannia, representert ved lord Castlereagh, var mer tilbakeholden og støttet ikke militær inngripen i de italienske statene.

== Vedtak og handlinger ==
På kongressen ble det besluttet at Østerrike skulle intervenere militært i Napoli for å slå ned revolusjonen der. Dette var i tråd med den konservative alliansens mål om å undertrykke revolusjonære bevegelser som kunne true monarkiene i Europa. Østerrike sendte derfor tropper inn i Napoli, og opprøret ble raskt knust.

== Politisk betydning ==
Laibach-kongressen representerte et viktig øyeblikk i den konservative reaksjonen mot revolusjonære bevegelser i Europa. Den viste at stormaktene, med unntak av Storbritannia, var villige til å bruke militær makt for å opprettholde status quo. Dette bidro til å stabilisere det politiske landskapet i Europa i en periode, men det forsterket også den voksende motstanden mot autoritære regimer i mange land.

På lengre sikt viste kongressen også begrensningene i Hellig allianse-systemet. Uenigheter mellom stormaktene, spesielt mellom Østerrike og Russland på den ene siden og Storbritannia på den andre, gjorde det vanskelig å opprettholde en enhetlig front mot revolusjonære bevegelser. Denne spenningen skulle etter hvert bidra til at systemet brøt sammen i de kommende tiårene.

Laibach-kongressen symboliserte dermed både toppunktet og begynnelsen på slutten for den konservative reaksjonspolitikken i Europa etter Wienerkongressen.

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Diplomatiske konferanser]]
[[Kategori:1821 i Europa]]