Redigerer Lagtinget (Færøyene)

{{Infoboks politisk forsamling
| navn = Lagtinget
| bilde = Løgtingið by Arne List.jpg
| bildetekst = Lagtingshuset i [[Tórshavn]] ble bygget i 1856. {{byline|Arne List}}
| system = [[Ettkammersystem]]
| leder1tittel = [[Liste over Færøyenes lagtingsformenn|Lagtingsformann]]
| leder1 = [[Bjørt Samuelsen]]
| leder2tittel = 
| leder2 = 
| leder2år = 
| leder3tittel = 
| leder3 = 
| leder3år = 
| representanter = 33
| partier = {{fargeboks|{{Farge/Tjóðveldi}}}} [[Tjóðveldi]] (6)<br />{{fargeboks|{{Farge/Javnaðarflokkurin}}}} [[Javnaðarflokkurin]] (9)<br />{{fargeboks|{{Farge/Framsókn}}}} [[Framsókn]] (3)<br />{{fargeboks|{{Farge/Sambandsflokkurin}}}} [[Sambandsflokkurin]] (7)<br />{{fargeboks|{{farge/Fólkaflokkurin}}}} [[Fólkaflokkurin]] (6)<br />{{fargeboks|{{Farge/Miðflokkurin}}}} [[Miðflokkurin]] (2)
| setekart = Løgting 2022.svg
| liste = <div style="text-align:center;">[[Liste over færøyske lagtingsmedlemmer 2022–2026|Lagtingsmedlemmer 2022–2026]]</div>
| møtested = Lagtingshuset
| comcat =
}}
'''Lagtinget''' ([[færøysk]]: ''Løgtingið'', uttales {{IPA|/ˈlœktɪŋge/}}) er [[parlament]]et på [[Færøyene]]. Færøyene er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark, og Lagtinget har derfor lovgivningsmyndighet på de fleste områder. Lagtinget praktiserer [[parlamentarisme]], slik at [[Færøyenes landsstyre]] (regjering) er ansvarlig overfor tinget.

Lagtinget er et av verdens eldste parlamenter. Navnet kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''lǫgþing'', «lovting». Det kan, i likhet med [[Alltinget]] på [[Island]] og [[Tynwald]] (Tingvoll) på [[Man]], spores tilbake til [[ting (forsamling)|tingsamlingene]] i [[norrøn]] tid. Frem til 1557 holdt færøyingene ting ute på [[Tinganes]]. Det var først etter at Færøyene, som et norsk [[skattland]], kom under dansk overherredømme, og [[enevoldsarveregjeringsakten|eneveldet]] ble innført i 1661, at tingets myndighet virkelig ble svekket.

Danmark beholdt Færøyene ved [[Kielfreden]] i 1814. Året etter bestemte kongen at Lagtinget skulle avskaffes, og Færøyene ble et vanlig dansk [[amt]]. I 1849 ble eneveldet erstattet med en demokratisk [[Danmarks grunnlov|grunnlov]]. I 1852 ble Lagtinget gjenopprettet som et rådgivende organ i færøyske anliggender, og fikk etter hvert noe større beslutningsmyndighet. Med [[Hjemmestyre]]loven av 1948 fikk Lagtinget vid lovgivningsmyndighet.

Lagtinget har 33 representanter. Møtene ledes av [[liste over Færøyenes lagtingsformenn|Lagtingets formann]]. [[Liste over Færøyenes riksombudsmenn|Riksombudsmannen]] er danske myndigheters representant på Færøyene og deltar på lagtingsmøtene uten stemmerett.

Danske statsborgere over 18 år som er registrert bosatt på Færøyene, har stemmerett ved lagtingsvalg.

== Oppgaver ==
Lagtinget arbeider etter de formelle reglene som er nedfelt i Hjemmestyreloven og Lagtingets forretningsorden. Saker legges frem for Lagtinget på fem forskjellige måter:
# Forslag til lagtingslov
# Forslag til rikslovgivning
# Forslag til beslutningsforslag
# Redegjørelser, skriftlige, muntlige eller uforberedte spørsmål
# Mistillit til statsministeren eller et regjeringsmedlem

Andre behandlingsformer finnes ikke. Kun statsministeren, et regjeringsmedlem eller et lagtingsmedlem kan stille forslag i Lagtinget. Selv om en borger eller forening henvender seg skriftlig til Lagtinget om enhver type sak, så tas en slik henvendelse kun opp til behandling om et lagtingsmedlem tar opp saken i på en av de ovennevnte måtene.

Protokollene fra lagtingsmøtene og noen andre arkiver fra 1852 til dags dato blir oppbevart ved Færøyenes nasjonalarkiv (''Føroya Landsskjalasavn''). Også protokollene fra 1615 til 1816 blir oppbevart ved nasjonalarkivet. Dette er samlet sett den viktigste kilden til Færøyenes historie, og Lagtinget er et parlament med en særdeles veldokumentert historie, med arkiver som dekker perioden fra 1298 til i dag. Det er bare et fåtall parlamenter i Europa med arkiver som er bevart i samme grad, og hvor protokollene er sammenhengende i både tid og innhold.

== Arbeidsordning ==
{{Færøysk politikk}}

Forslag til lagtingslover behandles på fire forskjellige lagtingsmøter. Utover dette behandles også forslag i lagtingskomiteene og av statsministeren. Et forslag til lagtingslov er fremmet når lagtingsformannen i møte i har meddelt dette fra Lagtingets talerstol. Et eksemplar av forslaget gis til hvert enkelt lagtingsmedlem senest samme dag. På fremmelsesmøtet debatteres ikke forslaget, og det kan heller ikke sendes til behandling i en komité.

=== Forslagsbehandling ===
Første behandling må tidligst finne sted andre hverdag etter fremmelsen. Ved første behandling drøftes forslaget i sin helhet. Endringsforslag kan settes ut på høring og debatteres.

Etter første behandling sendes forslaget vanligvis til behandling i en relevant lagtingskomité. Det er lagtingsformannen som avgjør om et forslag skal sendes til komitébehandling, samt i hvilken komité det skal behandles. Komiteen utarbeider et forslag til Lagtinget, og både flertallet og mindretallet i komiteen kan fremlegge endringsforslag. Vanligvis får forslag kun komitébehandling mellom første og andre behandling, men Lagtinget kan imidlertid også under andre behandling sende forslaget til ny komitébehandling. I komitéarbeidet blir forslaget gått gjennom nøye, og for å belyse forslaget ytterligere blir opplysninger skaffet fra offentlige institusjoner og private. I mange tilfeller blir også regjeringsmedlemmer og andre innkalt til samråd i komiteen.

Andre behandling må tidligst finne sted tredje hverdag etter at første behandling er avsluttet, men først to dager etter at et eventuelt komitéforslag er fremlagt. Alle lagtingsmedlemmer kan fremme skriftlige endringsforslag før den andre behandlingen starter i lagtingssalen. Den samlede komiteen, og flertallet og mindretallet i komiteen, kan etter at andre behandling er påbegynt, men før den avsluttes, fremme endringsforslag. Andre behandling avsluttes med avstemning. Forkastes forslaget er behandlingen av forslaget avsluttet.

Tredje behandling kan finne sted tredje hverdag etter at andre behandling er avsluttet, eller etter at et eventuelt komitéforslag er fremlagt. Fire lagtingsmedlemmer kan i fellesskap fremme endringsforslag, og såfremt forslaget er sendt til komitébehandling etter andre eller tredje behandling, så kan et flertall eller mindretall i komiteen fremme skriftlige endringsforslag. Endringsforslag kan fremmes før behandlingen starter. Under behandlingen tar man først opp innkomne endringsforslag, og det stemmes først over disse. Når dette er avsluttet, finner den endelige behandlingen sted ved at Lagtinget enten vedtar eller forkaster forslaget.

== Medlemmer ==
{{Utdypende artikkel|Valg på Færøyene|Liste over politiske partier på Færøyene}}
[[Fil:Logting 1916, faroe islands.jpg|thumb|Lagtingsmedlemmer i 1916]]
[[Fil:Løgting 1936.jpg|thumb|Lagtingsmedlemmer i 1936]]

En representant i Lagtinget omtales som et ''medlem'' (''limur''), og disse blir valgt for en fireårsperiode, med mindre statsministeren utskriver valg tidligere enn fire år siden siste valg. For at statsministeren skal kunne gjøre dette, må Lagtinget først ha vedtatt å oppløse seg selv. De lagtingsmedlemmer som blir plukket ut av statsministeren til å være regjeringsmedlemmer erstattes av et varamedlem i lagtingssalen.

Tidligere var Færøyene delt inn i valgkretser basert på øyene, men siden [[lagtingsvalget på Færøyene 2008|lagtingsvalget 2008]] har Færøyene vært én valgkrets, slik at alle partiene stiller samme liste over hele landet. Før det nye systemet trådte i kraft kunne antallet lagtingsmedlemmer variere fra 27 til 32. De 7 valgkretsene hadde totalt 27 mandater, og opp til 5 utjevningsmandater.

Lagtingets sammensetning har endret seg en del gjennom tidene, fra å være en embedsmannsdominert forsamling hovedsakelig bestående av middelaldrende og eldre kjøpmenn og [[sysselmann|sysselmenn]], til å bestå av begge kjønn, med variende alder, og med mer variert yrkesbakgrunn. Selv om kvinner fikk stemmerett i 1917, ble ikke Lagtingets to første kvinner, [[Jona Henriksen]] og [[Karin Kjølbro]], valgt inn på eget mandat før i [[lagtingsvalget på Færøyene 1978|1978]]. Gjennom hele 1980-årene var Kjølbro alene som kvinne, men siden 1990-årene har tallet steget gradvis. Den som har sittet lengst på Lagtinget, er [[Johan Poulsen]] (50 år fra 1920 til 1970). Lagtingets yngste fast innvalgte representant er [[Beinir Johannesen]] (22 år i 2019).<ref>{{Kilde www|url=https://www.in.fo/longri-grein-detail-view/news/fyri-fyrstu-ferd-fyllir-ein-tingmadur-23-ar/|tittel=Fyri fyrstu ferð fyllir ein tingmaður 23 ár|forfatter=Lindenskov, Eirikur|dato=12. februar 2020|besøksdato=12. februar 2020|utgiver=in.fo|språk=færøysk|arkiv-dato=2020-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201020053338/https://www.in.fo/longri-grein-detail-view/news/fyri-fyrstu-ferd-fyllir-ein-tingmadur-23-ar/|url-status=død}}</ref> [[Jákup Sverri Kass]] var den yngste fast møtende representanten (21 år i 1998, vararepresentant for [[Helena Dam á Neystabø]]), mens den yngste som har møtt på Lagtinget noensinne, er Kristina Clementsen (19 år i 2015).<ref>{{Kilde www|url=http://kvf.fo/netvarp/uv/2015/12/17/kristina-clementsen-skrivar-sgu#.VoPf2fnhDIU|tittel=Kristina Clementsen skrivar søgu|utgiver=Kringvarp Føroya|forfatter=Behrens, Rebekka Manuela|dato=17. desember 2015|besøksdato=30. desember 2015}}</ref>

Det høyeste antallet partier representert på én gang var åtte fra [[lagtingsvalget på Færøyene 1994|1994]] til 1998.

== Komiteer ==
*[[Lagtingets finanskomité]]
*[[Lagtingets justiskomité]]
*[[Lagtingets kontrollkomité]]
*[[Lagtingets kulturkomité]]
*[[Lagtingets næringskomité]]
*[[Lagtingets utenrikskomité]]
*[[Lagtingets velferdskomité]]

== Formannskap ==
{{Se også|Liste over Færøyenes lagtingsformenn}}

Lagtingets formannskap (''formansskapurin'') planlegger og leder det daglige arbeidet på Lagtinget. Når Lagtinget ikke er samlet, treffer formannen de forføyninger vedkommende Lagtingets indre anliggender som måtte vise seg påkrevet. Lagtingsformannens hovedoppgave er å lede Lagtingets plenumsforhandlinger.
<!--[[Fil:Logting about 1900, faroe islands.jpg|thumb|Lagtingssalen omkring 1900]]-->

== Se også ==
* [[Færøyenes regjering]]
* [[Liste over Færøyenes statsministre]]
* [[Liste over Færøyenes lagmenn]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}} {{Språkikon|færøysk|færøysk}}

{{Portal|Færøyene}}
{{Europas parlamenter}}
{{Færøyske emner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lagtinget (Færøyene)| ]]
[[Kategori:Politiske forsamlinger]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]