Redigerer Lager (øl)

{{Forveksling|Lagerøl}}
[[Fil:Lager beer in glass.jpg|thumb|Et glass islandsk lager (pils).]]
Ordet '''lager''' brukes som begrep for [[Ølbrygging#Gjæring|undergjæret øl]] i den [[engelsk språk|engelskspråklig]]e verden.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/mennesket-har-utfort-et-lite-mirakel-med-ol/61056849 - Mennesket har utført et lite mirakel med øl] Dagbladet</ref>

Ordet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i [[Bayern]] i løpet av 1800-tallet.{{tr}} Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av [[pilsner]]type kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.{{tr}}

Etter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land.{{tr}} Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid.{{tr}} I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.{{tr}}

I Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen [[bayer (øl)|bayersk]] øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av [[1800-tallet]] (som også var undergjæret, men framstilt med lysere [[malt]]), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt [[export]] og [[bokkøl]]. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet [[lagerøl]].{{tr}} Dette ble avløst av [[briggøl]] som ble produsert fram til 1987.

I opphavslandet [[Tyskland]] er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland.{{tr}} Den brukes også mye i [[Latin-Amerika]].{{tr}}

== Se også ==
[[Lagerøl]]

== Referanser ==
<references />


{{Øltyper}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øltyper]]