Redigerer
Lagård gravlund
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks geografi|zoom=11}} [[Fil:Broken Column 7.jpg|thumb|En av statuene i [[Broken Column]] står på Kirkegårdsveien som deler gravlunden i to.]] '''Lagård gravlund''' i [[Stavanger]] ble anlagt og innviet i [[1834]], og den eldste delen har i hovedsak samme oppdeling og utforming som da gravlunden var ny. Den nordligste delen med gravfelt A-E ble anlagt først. I 1868 ble gravlunden utvidet sørover til Kirkegårdsveien. I [[1882]] ble den utvidet sørover fra Kirkegårdsveien mot Paradis og Hillevågsvannet. Den dekker nå et areal på 45 000 m² (45 mål). I 1875 ble jernbanens trasé lagt gjennom den sørvestre del av kirkegården. Omkring 300 graver ble flyttet. I avisene fra 1875 kan en lese om klager over flyttprosessen. Da Lagård gravlund åpnet ble [[Stavanger kirkegård]] nedlagt. Gravlunden er delt i to, adskilt av Kirkegårdsveien. Gravlunden ligger rett ved [[Stavanger stasjon]] og jernbanelinja. I 1885 ble et tidligere skolehus fra Køhlereiendommen i [[Hillevåg]] flyttet til Lagård gravlund og ombygget til kapell. En fikk et nytt kapell ([[Lagård kapell]]) i [[1984]]. Det er også en driftsbygning fra [[1980]]. Lagård gravlund var tidligere gravlund for soknene [[St. Johannes kirke|St. Johannes]], [[Varden (Stavanger)|Varden]] og [[St. Petri]], som alle er øst for jernbanelinjen og gravlunden. Nå er det ikke lengre noen kobling mellom soknene i [[den norske kirke]] og Lagård gravlund. Gravlunden administreres av kirkevergen i Stavanger, og er åpen for alle uavhengig av bosted i Stavanger og religiøs tilhørighet. Det var viktig å være gravlagt på de rette stedene på gravlunden. De rikeste familiene i byen fikk de «riktige» plassene. Når de hadde bruk for mer plass på sitt familiegravsted, måtte andre med lavere sosial status vike plassen. Mange kjente siddiser er gravlagt på [[Lagård]], blant annet maleren [[Lars Hertervig]], presten og politikeren [[Lars Oftedal]], eidsvollsmennene [[Jens Erichstrup]] og [[Peder Valentin Rosenkilde]], maleren [[Jacob Sømme]], arbeidslederen [[John Tanke Sviland]], misjonsmannen [[Søren Daniel Schiøtz]], forfatteren [[Theodor Dahl]], kunstnerne [[Henrik Finne (kunstner)|Henrik Finne]], [[Per Gjemre]] og [[Sverre Ivan Larsen]], avistegneren [[Henry Imsland]] og billedhuggeren [[Magnus Vigrestad]]. Lagård gravlund sies å være den den best bevarte [[rammekirkegård]]en i Norge. Den typiske rammekirkegård ble anlagt med to og to gravrekker sammen med gravminnene rygg mot rygg, med en smal vei mellom hver doble rekke. Lagård gravlund skiller seg klart ut ved at rammene ligger tett i tett, rekke på rekke uten stier mellom. Mange gravsteder har gitter i støpejern montert på rammen som omgir gravstedet. Gravstedene har gjerne et avgrenset plantefelt foran gravminnet, og er ellers dekket av grus. En del mener at det er både et lokalt og et nasjonalt anliggende å bevare Lagård gravlund i form og uttrykk. Det er gjort en betydelig registrering av bevaringsverdige graver og gravminner.<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.stavanger.no/Portals/0/Dokumenter/Gravplassdokumenter/Naermere%20om%20gravplassene%202018%20hjemmesiden.pdf|tittel=Nærmere om gravplassene|besøksdato=2020-12-31|forfattere=|dato=2018|forlag=Stavanger kirkelige fellesråd|sitat=}}</ref> I 2010 ble det satt opp skilting ved inngangen av gravlunden som framhever den som en severdighet. Innlegg i avisene tilsier at skiltingen har fått blandede reaksjoner. Det ble også laget en brosjyre om gravlunden.<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.stavanger.no/Portals/0/Dokumenter/Gravplassdokumenter/Lag%C3%A5rdGravlundsbrosjyre.pdf|tittel=Gravlundsbrosjyre : Lagård gravlund|besøksdato=2020-12-31|forfattere=|dato=2009-07-27|forlag=Stavanger kirkelige fellesråd og Stavanger kommune|sitat=}}</ref> Deler av gravlunden ble en tid brukt til skytebane.<ref>Stavanger Aftenblad: Stavangers første skytebane lå på Lagaard der gravlunden ligger nå, 17. august 1962.</ref> == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kultur i Stavanger]] [[Kategori:Gravlunder i Rogaland]] [[Kategori:Etableringer i 1834]] [[Kategori:Byggverk i Stavanger]] [[Kategori:1834 i Norge]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon