Redigerer Lagård

'''Lagård''' eller '''Ladegård''' var den gamle avlsgården for [[superintendent]]ene og [[biskop]]ene i [[Stavanger]]. Gamle skrivemåter er ''Ladegård'' og ''Bispeladegård''. I dag et tett bebygd område med boliger, handels-, industri- og kontorbygg.

Ordet lade betyr opplagssted, og er et losse- og lastested. Det viser derfor til handel.<ref>[[Helge Sørheim]]: Sentralsted, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarkier og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder, Universitetet i Bergen Arkeologiske skrifter 10, 2018, side 42.</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Stavanger politistasjon.jpg|thumb|Stavanger politistasjon 2007 {{Byline|Jarle Vines}}]]
Geografisk dekker Lagård området fra [[Kannik (Stavanger)|Kannik]] i nord, [[Våland]] i vest, [[Hetland prestegård]] og [[Hillevågsvatnet]] i øst og [[Hillevåg]] i sør. Andre gamle stedsnavn i området er blant annet [[Lagårdsveien]], Lagårdskleivå, Lagård kirkegård, Lagårdsåkeren og Klosterhagen. I 1686 ble Våland og Hillevåg regnet som deler av Lagård.<ref>[[Anders Bærheim]]: En markegangsforretning mellom Bispelagård og Hetland prestegård 1686 på gården Eikanes : med orientering i terrenget og om storgårdens deling i to gårdsparter og Bispelagård, Stavanger Museums årbok, 1958.</ref> Med gården fulgte det også fiskerettigheter - "Hillevågsfisket".

Hovedbygningen på den gamle gården lå på høyden omtrent der [[Stavanger politistasjon|Stavanger politikammer]] er i dag.

== Historikk ==
Det er gjort noen få sporadiske funn fra forhistorisk tid, men ikke funn som tilsier en gammel bebyggelse.

Lagård omtales første gang i 1571<ref>[[Riksarkivet]], Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, benificeret gods, 2</ref>, og da ble det fortalt at den hadde tilhørt biskopen i [[Jon Guttormsen|Jon Guttormson]]s tid fra 1541 til 1557. Den var så fratatt biskopene i biskop [[Jens Riber]]s periode (1557–1571), men ble igjen lagt til bispestolen etter anmodning fra [[Jørgen Erikson|Jørgen Eriksson]] i 1574.<ref>Norske Rigs-registranter bind II, side 113-114.</ref> Vi hører ikke om noen bønder på Lagård, så det kan være at biskopen hadde ansvar for gården selv, og at den daglige driften ble gjort av tjenestefolk.

23.12.1685 kjøpte [[amtmann]] Daniel Knoff gården Lagård.<ref>Anders Bærheim, Stavanger Museums årbok, 1958.</ref> <ref>[[Hans Eyvind Næss]]: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011.</ref> Etter hans død i 1687, ble gården solgt tilbake til staten, og så videre til borgeren i Stavanger Jørgen Thomassen.<ref>Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 30-31.</ref> I 1724 eide sønnen Thomas Jørgensen og svigersønnen Herman Høyer gården,<ref>Ætt og heim, 1973, side 67.</ref> <ref>Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 31.</ref> mens de var i en langvarig rettsstrid om arven. Fra ca. 1790 til 1824 var [[Kaptein (grad)|kaptein]] [[Peder Klow]] eier av Lagård.<ref>Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 42.</ref> 

Det var flere husmannsplasser under Lagård. Den eldste vi kjenner er [[Hillevåg]] som var husmannsplass i 1701.<ref>Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 49.</ref> [[Våland]] er kjent som husmannsplass i 1801.<ref>Hans Eyvind Næss: Bispeladegård, Stavangeren nr 1, 2011, side 51.</ref>

Gården ble etterhvert stykket om i mange deler. Blant annet kjøpte [[Jon Haugvaldstad]] i 1834 en del av Bispelagård.

I 1832 kjøpt byen tomt til [[Lagård gravlund|Lagård kirkegård]], som ble innviet i 1834. Den har siden blitt utvidet flere ganger. I 1862 startet Stavanger skytterlag opp der gravlunden er nå.<ref>Stavanger Aftenblad: Stavangers første skytebane lå på Lagaard der gravlunden ligger nå, 17. august 1962.</ref>

Jernbanen ble påbegynt 1874, og tok en god del arealer, blant annet også av Lagård gravlund. Senere ble også et stort område brukt til [[Norges Statsbaner|NSB]]s [[godsterminal]].

På slutten av 1800-tallet var [[amtmann]]sboligen og byens fengsel i Lagårdsveien. I dag finner en blant annet [[Statens hus (Arendal)|Statens hus]] og Politikammeret her.

== Hillevågsvatnet == 
[[Fil:Broken Column 7.jpg|thumb|En av statuene i [[Broken Column]] står på Kirkegårdsveien som deler gravlunden i to.]][[Hillevågsvatnet]] har i fra de tidligste tider vært en lun og god havn. På 1800-tallet var Nymans badehus her. [[Strømsbrua]] ble åpnet i [[1960]].

I mange år var vatnet skjemmet med store utslipp av kloakk. Dette er det nå slutt på, og Hillevågsvatnet er videre utbygd som byens største båthavn. Forurensingen kom fra boliger, lett industri, småbåthavnen og NSBs godsterminal.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]
[[Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger]]