Redigerer Ladoga

{{Infoboks innsjø
| navn = Ladoga
| undertekst = Ла́дожское Óзеро<br />Laatokka
| bilde = La2-demis-ladoga.png
| bildetekst = Ladoga, med byen [[St. Petersburg]] nederst til venstre
| land = Russland
| inndelingnavn = [[Russlands føderasjonssubjekter|Føderasjonssubjekt]]
| inndeling = [[Karelia]], [[Leningrad oblast]]
| vassdrag = [[Neva]]
| areal = 17 891
| areal_ref = 
| høyde = 5
| høyde_ref = 
| lengde = 219
| bredde = 138
| dybde = 230
| snittdybde = 51
| dybde_ref = 
| volum = 837
| volum_ref = 
| nedbørfelt = 276 000
| nedbørfelt_ref = 
| tilløp = [[Svir]], [[Volkhov]], [[Vuoksa]]
| utløp = [[Neva]]
| koord utm = 
| posisjonskart = Europeisk Russland
| breddegrad = 61
| lengdegrad = 31
| koordinatregion = RU
}}
'''Ladoga''' ([[russisk]]: Ла́дожское Óзеро &ndash; ''Ladozjskoje Ozero'', [[finsk]]: ''Laatokka'') er en [[innsjø]] i [[Karelia|republikken Karelia]] og [[Leningrad oblast]] i det nordvestlige [[Russland]], like nordøst for [[St. Petersburg]]. Den er [[Liste over innsjøer i Europa|Europas største ferskvannssjø]], og den 14. største innsjøen i verden. Ladogas største tilløp er elvene [[Svir]], [[Volkhov]] og [[Vuoksa]]. Den har utløp gjennom [[Neva]] til [[Finskebukta]].

== Geografi ==
Innsjøens areal er 17 891&nbsp;km² (fratrukket øyene). Lengden fra nord til sør er 219&nbsp;km, og bredden fra øst til vest er 83&nbsp;km. Gjennomsnittlig dybde er 51&nbsp;m, og maksimum dybde er rundt 230&nbsp;m (i nordvest). Nedslagsfeltet som drenerer til Ladoga er 276&nbsp;000&nbsp;km², og volumet av vannet i innsjøen er 837&nbsp;km³<ref>Sorokin, Aleksander I. et al. (1996). [http://www.springerlink.com/content/h2q32590g1218861/fulltext.pdf New morphometrical data of Lake Ladoga]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Hydrobiologia'' 322.1-3, 65-67.</ref> (tidligere estimert til 908&nbsp;km³);. Det finnes rundt 660 øyer i Ladoga, med et samlet areal på 435&nbsp;km². De fleste øyene, herunder de kjente [[Valaam]], [[Kilpola]] og [[Konevets]], ligger i den nordvestre delen av sjøen.

Ladoga ligger kun 5&nbsp;meter over havet,<ref>Калесник С.В. Ладожское озеро. Л.: Гидрометеоиздат, 1968.</ref> og er skilt fra [[Østersjøen]] av [[Det karelske neset]]. Innsjøen har utløp gjennom elva [[Neva]], som renner gjennom St. Petersburg til [[Finskebukta]].

Ladoga har tre store tilløpselver: [[Svir]] (med en [[middelvannføring]] på 790&nbsp;m³/s), som kommer fra [[Onega (innsjø)|Onega]] i øst, [[Volkhov (elv)|Volkhov]] (580&nbsp;m³/s) fra [[Ilmen]]sjøen i sør, og [[Vuoksa]] (540&nbsp;m³/s) fra den finske innsjøen [[Saimen]] i nordvest. I tillegg har den tilløp fra mange mindre elver, hvorav de største er [[Sias]] og [[Olonka]]. Rundt 85&nbsp;% av innsjøens vanntilførsel kommer fra tilløpselvene, 13&nbsp;% fra [[nedbør]] på innsjøen, og 2&nbsp;% fra tilsig av [[grunnvann]]. 

Ladoga er seilbar, og inngår som en del av [[Volga-Østersjøkanalen]], som knytter Østersjøen sammen med [[Volga]] og det russiske innlandet. [[Ladogakanalen]], som går langs sørbredden av sjøen, ble bygget på 1700-tallet for at datidens frakteskuter kunne unngå de stormfulle farvannene på innsjøen på ruten mellom elvene Svir og Neva. Ladogakanalen er i dag sterkt gjengrodd og kan bare brukes av småbåter. 

== Geologisk historie ==
[[Fil:Ancyluslake.svg|left|thumb|[[Ancylussjøen]]]]
Isbreene under [[siste istid]] trakk seg tilbake fra Ladogabekkenet mellom 12&nbsp;500 og 11&nbsp;500 år siden. Ladoga var til å begynne med en del av [[Den baltiske issjø]], et historisk ferskvannsstadium av [[Østersjøen]], som lå 70–80 meter over dagens [[havnivå]]. Etter at Den baltiske issjøen ble tømt og vannstanden sank til datidens havnivå, er det mulig, men ikke sikkert, at Ladoga ble isolert fra den påfølgende [[brakkvann]]sjøen [[Yoldiahavet]], som eksisterte fra 10&nbsp;200–9&nbsp;500 år siden. Terskelen skulle i så fall ha ligget ved [[Heinjoki]] øst for [[Vyborg]], hvor Østersjøen og Ladoga var forbundet med et sund eller ei elv i hvert fall til dannelsen av elva Neva, og muligens også mye senere, til 1200 e.kr. eller der omkring.<ref>Ailio, Julius (1915). Die geographische Entwicklung des Ladogasees in postglazialer Zeit. ''Bull. Comm. Géol. Finlande'' 45, 1 – 159.</ref><ref name="davydova">Davydova, Natalia N. et al. (1996). [http://www.springerlink.com/content/m5423367j2p82762/fulltext.pdf Late- and postglacial history of lakes of the Karelian Isthmus] {{Wayback|url=http://www.springerlink.com/content/m5423367j2p82762/fulltext.pdf |date=20200412223005 }}. ''Hydrobiologia'' 322.1-3, 199-204.</ref>

For 9&nbsp;500 år siden fikk innsjøen [[Onega (innsjø)|Onega]], som tidligere hadde drenert til [[Kvitsjøen]], utløp mot Ladoga via elva [[Svir]]. En gang mellom 9&nbsp;500 og 9&nbsp;100 år siden ble Ladoga en del av [[Ancylussjøen]], det neste ferskvannsstadiet til Østersjøen. Da Ancylussjøen trakk seg tilbake, for ca. 8&nbsp;800 år siden, ble Ladoga isolert.

Ladogabekkenet hevet seg sakte som følge av landhevingen etter istiden, og innsjøen trakk seg tilbake, mest i sør. Det har vært hevdet at vannet fra [[Litorinasjøen]], det neste brakkvannsstadiet til Østersjøen, fra tid til annen invaderte Ladoga mellom 7&nbsp;000 og 5&nbsp;000 år siden, men dette er ikke bevist. For rundt 5&nbsp;000 år siden brøt vannet fra innsjøen [[Saimen]] gjennom [[Salpausselkä]] og dannet et nytt utløp, [[Vuoksa]], som munnet ut i den nordvestre delen av Ladoga og hevet vannstanden i innsjøen med 1–2&nbsp;m.<ref>Saarnisto, Matti (1970). The Late Weichselian and Flandrian history of the Saimaa Lake complex. ''Societas Scientiarium Fennicae. Commentationes Physico-Mathematicae'' 37.</ref>

Elva Neva oppsto da Ladoga endelig brøt gjennom terskelen ved Porogi og inn i de nedre delene av elva [[Izjora]], som da munnet ut i [[Finskebukta]], mellom 4&nbsp;000 og 2&nbsp;000 år siden. I henhold til nyere data skjedde dette rundt 3&nbsp;300 år siden.<ref>Saarnisto, Matti & Tuulikki Grönlund (1996). [http://www.springerlink.com/content/j5148205236j4710/fulltext.pdf Shoreline displacement of Lake Ladoga – new data from Kilpolansaari]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Hydrobiologia'' 322.1-3, 205-215.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Priroda Valaamskogo arhipelaga.jpg|thumb|[[Valaam]]-øyene]]
I gamle russiske krøniker var Ladoga kjent som ''ozero Nevo'' eller ''Nevo-ozero'', oversatt: «Nevosjøen». Dette navnet gjenspeiles i dag i elva Neva, som renner fra Ladoga til St. Petersburg.

I [[middelalderen]] utgjorde innsjøen en sentral del av handelsruten mellom [[Skandinavia]] og [[Konstantinopel]], og [[vikinger|vikingene]] seilte opp [[Neva]], langs bredden av Ladoga og opp elven [[Volkhov (elv)|Volkhov]] på sin ferd mot [[Novgorod]] og [[Bysants]]. De stanset på den norrøne markedsplassen ''Aldeigjuborg'' ([[norrønt språk|norrønt]] navn), eller [[Staraja Ladoga]] ([[russisk]] navn), som forsvarte utløpet fra elva Volkhov til Ladoga fra 700-tallet av. Her måtte de gå over til mindre elvebåter for å komme videre.

Under krigene mellom [[Republikken Novgorod]] og [[Sverige]] var området ved innsjøen omstridt territorium. Tidlig på 1300-tallet ble festningene [[Korela festning|Korela]] (Kexholm) og [[Oresjek]] (Nöteborg) bygget ved bredden av sjøen.

På [[Valaam]]-øyene nord i Ladoga ligger det et [[Den_russisk-ortodokse_kirke|russisk-ortodoks]] [[kloster]], [[Gamle Valaamo]] fra tidlig [[1300-tallet]]. Klosteret ble forlatt mellom [[1611]] og [[1715]], storslått restaurert på 1700-tallet og overdratt til Finland under [[vinterkrigen]] i 1940. I [[1989]] ble de monastiske aktivitetene i klosteret gjenopptatt. Blant andre historiske klostere i området finner vi Konevetsklosteret på øya [[Konevets]], og [[Aleksander-Svirskijklosteret]], som har bevart fine eksempler på moskovittisk middelalderarkitektur.

Under [[den ingermanlandske krigen]] ble en del av Ladogas bredd okkupert av [[Sverige]]. Ved [[Stolbovotraktaten]] i [[1617]] ble den nordre og vestre breddet avstått av Russland til Sverige. Etter [[den store nordiske krig]] ble området ved [[freden i Nystad]] tilbakeført til Russland. Senere, i [[1812]]–[[1940]] var sjøen delt mellom Finland og Russland. I henhold til betingelsene i [[freden i Tartu]] var militarisering av sjøen strengt begrenset. Imidlertid hadde både Sovjetunionen og Finland flotiljer i Ladoga. Etter vinterkrigen (1939–1940) ble Ladoga, som tidligere var delt med Finland, en rent sovjetisk innsjø.

Under [[fortsettelseskrigen]] (1941–1944) var det i tillegg til de finske og russiske også tyske og italienske fartøyer stasjonert på innsjøen. Under den 900 dager lange blokaden av Leningrad ([[1941]]–[[1944]]), da byen var omringet og ble beskutt av tyske tropper, ble den såkalte ''Livets vei'' etablert over Ladogasjøen om vinteren. På den islagte innsjøen kunne forsyninger fraktes fram fra nordøst og inn til de hardt prøvede innbyggerne i Leningrad.

== Biologi ==
[[Fil:Lake Ladoga - superior mirage 2.jpg|thumb|Luftspeiling over Ladoga]]

Ladoga har en unik natur og et stort antall dyr og fisk. 48 forskjellige fiskesorter er påtruffet i sjøen, herunder [[mort]], [[brasme]], [[gjørs]], [[abbor]], [[hork]], to varianter av ''[[lagesild]]'', åtte typer [[sik]], flere andre laksefisker, og også (om enn sjeldent) en stasjonær populasjon av [[alminnelig stør]]. Kommersielt fiske var en gang betydelig, men har blitt skadet av overfiske. Etter krigen, fra 1945 til 1954, økte den årlige fanggsten til et maksimum på 4900&nbsp;tonn. Men overfiske førte til at fangsten falt drastisk fra 1955 til 1963, noen år helt ned mot 1600&nbsp;tonn per år. [[Trål]]ing har vært forbudt i Ladoga siden 1956 og det er også innført andre restriksjoner. Situasjonen ble gradvis bedre, og mellom 1971 og 1990 har fangsten ligget mellom 4900 og 6900&nbsp;tonn per år, omtrent samme nivå som totalfangsten i 1938.<ref>Kudersky, Leonid K. et al. (1996). [http://www.springerlink.com/content/v655136p1m1x87m2/fulltext.pdf Fishery of Lake Ladoga — past, present and future]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Hydrobiologia'' 322.1-3, 57-64.</ref> Fiskeoppdrett og fritidsfiske er under utvikling.<ref>[http://ladoga.krc.karelia.ru/resources/fish/index.shtml WWF – Ladoga, Fish resources]</ref>

Ladoga har sin egen [[endemisk art|endemisk]]e underart av [[ringsel]], kalt [[ladogasel]]. Om sommeren er det mulig å se delfiner i sjøen. 

Siden begynnelsen på 1960-tallet har Ladoga blitt betydelig [[eutrof]]isert.<ref>Holopainen, Anna-Liisa et al. (1996)
[http://www.springerlink.com/content/vr8x7882q7r16g71/fulltext.pdf The trophic state of Lake Ladoga as indicated by late summer phytoplankton]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''[[Hydrobiologia]]'' 322.1-3, 9-16.</ref>

[[Nizjnesvirskij naturreservat]] ligger ved bredden av Ladoga like nord for munningen av elva [[Svir]].

== Byer ved Ladoga ==
[[Fil:Konevets Sand beach.JPG|thumb|Øya [[Konevets]]]] 
* [[Sjlisselburg]]
* [[Novaja Ladoga]]
* [[Siasstroj]]
* [[Pitkjaranta]]
* [[Sortavala]]
* [[Lakhdenpokhja]]
* [[Priozersk]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Simola, Heikki et al. (eds), [http://www.springerlink.com/content/qkqm32886q58 Proceeding of The First International Lake Ladoga Symposium]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. Spesialutgave av ''[[Hydrobiologia]]''. Vol. 322, no. 1-3. / april 1996. (engelsk)
* [http://www.laatokka.info/translate/eng_photos.html The Ladoga Lake (fotos)] (engelsk)
* [http://heninen.net/laatokka-war/english.htm Heninen.net – ''War on Lake Ladoga 1941 – 1944''] (engelsk, finsk, russisk)
* [https://web.archive.org/web/20070819224922/https://www.clubneva.ru/lib.htm Clubneva.ru - Kart] (russisk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Karelia]]
[[Kategori:Innsjøer i Leningrad oblast]]
[[Kategori:Nevas vassdragsområde]]
[[Kategori:Karelen]]