Redigerer Ladegårdsåen

[[Fil:Ladegaardsaaen_c_1898_by_Hauerslev.jpg|thumb|Ladegårdsåen rundt [[1898]].]]
[[Fil:Ladegårdsåen.jpg|thumb|Ladegårdsåen ses her hvor den stadig utildekket lå i midten av veien. [[Ladegården (København)|Ladegården]] ligger til venstre i bildet. Fotografi fra slutten av 1800-tallet.]]
[[Fil:Åboulevard_-_Svaneborg.jpg|thumb|Hjørnehuset Svaneborg, Åboulevarden 31.]]
'''Ladegårdsåen''' er en [[vannløp|å]] som renner fra [[Damhussøen]] under [[København]]s gater, og munner ut i den nederste av [[Søerne]], Peblinge Sø.<ref>{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/Peblinges%C3%B8en|tittel=Peblingesøen {{!}} lex.dk|besøksdato=2021-01-19|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref> Den er ukjent for de fleste, da den fra [[1897]] ble lagt i rør. I dag løper den under den sterkt trafikkerte [[Åboulevard (København)|Åboulevard]], som har tatt sitt navn etter vannløpet.

== Vannløpet ==
Ladegårdsåens vann kommer bl.a. fra den oppdemmede Damhussøen som ligger 3 m over [[vannstand]]en i Søerne. Ladegårdsåen løper fra Damhussøens nordøstlige ende langs Grøndalen forbi [[Flintholm stasjon|Flintholm]] og Grøndal stasjon, hvor den her også var kjent som '''Grøndalsåen'''.

Ved Fuglebakken stasjon dreier den av og møter Lygteåen, som kommer fra [[Utterslev Mose]] og Emdrup Sø. Lygteåen har gitt navn til veien Lygten ved [[Nørrebro stasjon]]. Derfra går Ladegårdsåen inn under Borups Allé, hvor den følger Ågade og Åboulevarden inn til Søerne, hvor den munner ut i Peblingesøen ved [[Søpavillonen]]. På et maleri av [[Johan Fredrik Eckersberg]] ses utløpet i Peblingesøen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.1807.dk/byen%20braender%20I.htm|tittel=Byen brænder set fra Ladegården|besøksdato=2021-01-19|verk=www.1807.dk}}</ref>

Fra Søerne avledes overskytende vann i rør til [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]], hvor man kan se at vannet strømmer ut i den sydligste av de små søene. Derfra går den videre til kastellgraven ved [[Kastellet (København)|Kastellet]]  for endelig å løpe ut ved [[Langelinie]].

Fra Ladegårdsåen gikk sidebekken Rosenåen (norsk: ''Rosebekken'') gjennom bydelen [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] der Vodroffsvej og Viktoriagade går i dag, og munnet ut ved [[Kalvebod Fælled|Kalvebod Strand]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.hovedstadshistorie.dk/vesterbro/viktoriagade/|tittel=Viktoriagade – KEND KØBENHAVN|besøksdato=2021-01-19|forfattere=|dato=|språk=da-DK|forlag=Hovedstadshistorie.dk|sitat=}}</ref> Rosenåen ble tildekket på 1860-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://ing.dk/artikel/mystiske-tunneler-fundet-under-kobenhavn-78398|tittel=Mystiske tunneler fundet under København|besøksdato=2021-01-19|forfattere=|dato=2002-06-06|fornavn=Mike Young|etternavn=|språk=da|verk=Ingeniøren|forlag=|sitat=}}</ref>

== Historie ==
Ladegårdsåen var oppkalt etter [[Ladegården (København)|Ladegården]] som [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] bygget i [[1620]] som avlsgård. Den lå omtrent der hvor [[Radiohuset (København)|Radiohuset]] ligger i dag. Ladegårdsåen forsynte tidligere byen med [[drikkevann]], og den sørget for å holde [[vannstand]]en vedlike i Søerne.

I [[1897]] ble strekningen Søerne – Bülowsvej lagt i rør under den nye Åboulevarden, og i [[1914]] fulgte strekningen Bülowsvej – Jagtvej. Den siste rørlegningen fant sted i [[1962]] og omfattet strekningen Jagtvej – Kronprinsesses Sofies vej, hvormed åens endelikt ble forseglet.

[[Druknestenen Åboulevarden|Druknestenen]] - en spiss [[granitt]]stein som opprinnelig var satt opp for å måle [[vannstand]]en i bekken - ble funnet ved opprensing av bekken i [[1827]]. I dag tjener den som et[[monument]] med en innskrift til minne om en ulykke som fant sted [[27. november]] [[1812]], da seks personer i [[Karet (kjøretøy)|karet]] kjørte ut i åen ved den krappe svingen fra Bülowsvej ut på Åboulevarden. To kvinner som var ombord i kareten omkom; deres navn var Lise Magnus og Marie Henriques. Etterpå ble det plantet [[piletrær]] langs Ladegårdsåens bredde, i håp om å hindre lignende ulykker langs den mørke, uopplyste veien.<ref>{{Kilde www |url=https://goldberg.nu/2018/06/druknestenens-glemte-minoritetshistorie |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-19 |arkiv-dato=2021-01-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210127195352/https://goldberg.nu/2018/06/druknestenens-glemte-minoritetshistorie |url-status=død }}</ref> Druknestenen ble satt opp utenfor nr. 16 i forbindelse med tildekningen av vannløpet i [[1897]].<ref>{{Kilde www|url=https://kk.sites.itera.dk/apps/kk_monuments/index.php?id=327|tittel=Monumenter i København : Druknesten|besøksdato=2021-01-19|forfattere=|dato=|verk=kk.sites.itera.dk|forlag=København kommune|sitat=Stenen er i virkeligheden en meget ældre vandstandsmåler, som kom for en dag, da åen blev oprenset i 1827, og den har formentlig på det tidspunkt fået indhugget dato og årstal for ulykken. Da åen blev overdækket i 1897, fik stenen sin nuværende plads på fortovet ved Åboulevarden.}}</ref>

Ladegårdsåen utgjorde tidligere grensen mellom København og [[Frederiksberg]]. Mens den københavnske elvebredden gikk i høyde med vannet, lå den fredriksbergske bredden høyt over vannet, med en rekke gamle piletrær hengende utover bekken. Parcelbroen<ref>{{Kilde www|url=https://kbhbilleder.dk/kbh-museum/1730|tittel=Åboulevarden ved Parcelbroen|besøksdato=2021-01-19|forfattere=|dato=|språk=da|verk=kbhbilleder.dk|forlag=Københavns Kommune|sitat=}}</ref> forbandt H.C. Ørsteds vej og [[Griffenfeldsgade]]. Krysset man bekken ved Lygtekroen, befant man seg i Nordre Birk, så [[Nørrebro]]s [[politi]]konstabler var kjent for iblant å dytte lovbrytere over i det andre distriktet, der det sjeldent var noe politi å se. I stedet patruljerte de fryktede [[gendarm]]ene fra Nørrebros Runddel og opp til bygrensen. Gendarmerikorpset var provisorisk stiftet etter [[attentat]]et mot [[J.B.S. Estrup]], og arresterte de en person, fikk de ikke røre ham. I stedet skulle han gå tre skritt foran, og prøvde han å løpe, fikk ikke gendarmen løpe etter ham, men skulle anrope ham. Stanset han ikke da, skjøt gendarmen ham med sin [[karabin]]. I tillegg til karabinen var gendarmen bevæpnet med en [[revolver]] med 6 skarpe skudd, så man kunne se en enkelt gendarm komme med 2-3 mann foran seg.<ref>Einer Mellerup: ''Det gamle København på vrangen'' (s. 11-12), Fremads fokusbøger, 1964</ref>

== Avdekning av vannløpet ==
Inspirert av avdekningen av [[Århus]]-bekken<ref>{{Kilde www|url=https://jyllands-posten.dk/jpaarhus/aarhus/ECE4471848/Fril%C3%A6gning-af-%C3%85rhus-%C3%85-ventes-f%C3%A6rdig-til-nyt%C3%A5r/|tittel=Frilægning af Århus Å ventes færdig til nytår|besøksdato=2021-01-19|dato=2007-09-20|verk=jyllands-posten.dk}}</ref> er det blitt foreslått at også Ladegårdsåen kan avdekkes. Ifølge forslaget kan gaten legges i [[tunnel]], mens bekken renner over. Tunnelen skulle, hvis nødvendig, kunne tømmes for biler og brukes til å lede bort regnvann ved [[skybrudd]]. Projektet ville koste 4 milliarder danske kroner, delvis finansiert av spillvannstakster og klimatilpasningspuljer.<ref>{{Kilde www|url=https://politiken.dk/kultur/art5585681/Dr%C3%B8m-om-%C3%A5-p%C3%A5-%C3%85boulevarden-f%C3%A5r-nyt-liv|tittel=Drøm om å på Åboulevarden får nyt liv|besøksdato=2021-01-19|dato=2013-09-05|språk=da-DK|verk=Politiken}}</ref>

== Se også ==
* [[Druknestenen Åboulevarden]]

== Referanser ==
<references />

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Københavns geografi]]
[[Kategori:Københavns historie]]