Redigerer
La Franciade
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''La Franciade''' (''Frankiaden'', [[1572]]) er tittelen på et nasjonalt [[epos]] skrevet på [[fransk]] av [[Pierre de Ronsard]] ([[1524]]–[[1585]]), leder for den litterære gruppen [[La Pléiade]], forsøkte å hedre kong [[Karl IX av Frankrike]] i storslått klassisk dikt i henhold til de strenge gresk-romerske forbilder. Det er diktet i tistavelsers vers ([[italiensk]] ''decasillabo''), et episk versemål benyttet hovedsakelig av sørlige [[slavere]], og var uvanlig på fransk, men ble benyttet etter ønske av kong Karl IX selv. Hvert vers består av nøyaktig ti stavelser. Diktet har som emne [[Frankrikes historie]], [[allegori]]sk fortalt via Francien eller Francus, en sønn av [[Hektor]], og således kunne [[Frankrike]]s opprinnelse knyttes til [[antikken]]s [[Troja]]. Opphavet til denne nasjonale forestillingen tok Pierre de Ronsard fra en åndelig forløper til La Pléiade i [[Jean Lemaire de Belge]]s verk ''Les Illustrations de Gaule et Singularités de Troie'' ([[1510]]–[[1514]])<ref>Frankrikes nasjonale opphavsmyte hadde Jean Lemaire de Belges tatt fra [[Benoît de Sainte-Maure]]s ''Le Roman de Troie'' (''Romansen om Troja'')</ref> som knyttet det [[keltere|keltisk]]e [[Gallia]] (Frankrike) til ankomsten av [[frankerne]] med den trojanske «Francus», og keltiske Germania ([[Tyskland]]) til ankomsten av «Bavo», søskenbarn av [[Priamos]] (far til Hektor og [[Paris (mytologi)|Paris]]), og på dette viset konstruerte han en glansfull slektstavle til kong [[Pipin den yngre]] og [[Karl den store]]. Pierre de Ronsard hadde storslåtte planer for sin nasjonale epos ''La Franciade'', men hadde ikke krefter til å fullføre det. Kun 4 av planlagte 24 bind ble utgitt. Til tross for diktets klassiske forbilder i henhold til [[Homer]] og [[Vergil]] er det heller ikke betraktet som vellykket. Dets verselinjer mangler kraft og storhet, fortellerstrukturen er langsom og gjentagende, og dets troskap til de klassiske forbilder, hovedsakelige Vergil er hemmende. Men det hadde uansett en betydelig innflytelse på teorien og praksisen av historiske epos i løpet av [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]]. Etter å ha mistet motet og i tillegg gunst da kongen døde og ved tronbestigelsen til kong [[Henrik III av Frankrike]], trakk Ronsard seg tilbake til klosteret [[Croix-Val]]. == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Episk litteratur]] [[Kategori:Fransk litteratur]] [[Kategori:Frankrikes historie]] [[Kategori:Bøker fra 1572]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon