Redigerer
LSD
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{andrebetydninger}} {{Infoboks legemiddel |navn=<big>LSD</big> |bilde=LSD-2D, 3D.png |kjemisknavn=(6a''R'',9''R'')-''N'',''N''-Dietyl-7-metyl-4,6,6a,7,8,9-<br />hexahydroindolo-[4,3-''fg'']quinolin-9-karboxamid |PubChem=CID 5761 |CAS-nummer=50-37-3 |klasse=''Psykedelisk Agent'' |kjemiskformel=[[Karbon (grunnstoff)|C]]{{sub|20}}[[Hydrogen|H]]{{sub|25}}[[Nitrogen|N]]{{sub|3}}[[Oksygen|O]] |klassifisering=''Tryptamin'' |virkningsmekanisme= Binder seg til serotonin, nøyaktig mekanisme; Ikke kjent |metabolisme=lever |halveringstid=3 timer |utskillelse=[[urin]] |smeltepunkt=80 }}'' '''Lysergsyredietylamid''' ('''LSD'''), også kjent som '''syre''', er et [[psykedeliske stoffer|psykedelisk rusmiddel]]. LSD er smakløst, luktfritt, ugiftig og ikke-fysisk-avhengighetsskapende.<ref name=Nichols2004/><ref name=EMCDDA_LSD/> == Historie == Kjemisk ligner LSD på [[LSA|lysergsyreamid]] (LSA), som finnes i frø fra arter av [[Vindelfamilien|vindelblomster]] (''[[Blåpraktvindel|Ipomoea tricolor]]'', «tlitliltzin»; ''Rivea corymbosa'', «ololiuhqui») som har vært tradisjonelt brukt blant [[Indianere|urfolk i Amerika]].<ref name=Hofmann1971/> LSD har lignende effekt på bevisstheten som plantebaserte psykedelika som [[meskalin]] ([[peyote]] og san pedro kaktus), [[psilocybin]] ([[psilocybinsopper]]), og [[dimetyltryptamin]] (DMT; [[ayahuasca]]), med tradisjonell sjamanistisk og religiøs bruk.<ref name=Hofmann1979/> LSD ble første gang syntetisert i 1938 av [[Albert Hofmann]] på laboratoriene til legemiddelfirmaet [[Sandoz]] i [[Basel]], Sveits. I 1935 startet Hofmann å undersøke alkaloidene i [[meldrøye]], for å utvikle legemidler.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://erowid.org/culture/characters/hofmann_albert/hofmann_albert_interview1.shtml|tittel=Erowid Albert Hofmann Vault : Interview by Michael Horowitz|besøksdato=2024-01-25|verk=erowid.org}}</ref> Tre år senere, i 1938, syntetiserte han for første gang LSD fra lysergsyre, og ga stoffet betegnelsen LSD-25 da det var det 25. stoffet i en rekke lysergsyre-[[Amid|amider]].<ref name=Hofmann1980/> En rekke eksperimenter ble utført av Sandoz, og det så ut til å ha påvirkning på noen dyr, men stoffet virket ikke interessant nok for videre undersøkelser. I 1943 fikk Hofmann det han selv beskriver som en rar følelse av at det ville være verdifullt å undersøke stoffet nærmere. Han syntetiserte da LSD på nytt. 16. april 1943, underveis i prosessen med å syntetisere stoffet, klarte han trolig å innta en svært liten mengde av stoffet.<ref name=":0" /> Han avbrøt arbeidet og reiste hjem da han opplevet det han beskrev som en bemerkelsesverdig rastløshet og en svak svimmelhet. Hjemme utviklet opplevelsen seg til en drømmeaktig tilstand med en intens stimulering av fantasien, og med lukkede øyne så han levende, kaleidoskopiske bilder.<ref name="Hofmann1980" /> Det viste seg at LSD er usedvanlig potent, og de psykologiske effektene av LSD vakte hurtig stor interesse i ulike forskningsmiljøer.<ref name="Green (2008)" /><ref name="henderson-glass" /> I 1947 begynte [[Sandoz]] å distribuere LSD under navnet ''Delysid''.<ref name="henderson-glass" /> LSD ble i 1950-, 1960- og 1970-årene utprøvd i ulike former for [[psykiatrisk]] behandling i mange land,<ref name=Dyck2008/> blant annet ved [[Modum Bads Nervesanatorium]]<ref name=Madsen1996/> og [[Statens Klinikk for Narkomane]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-33/id149032/|tittel=NOU 2003: 33;Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker— En granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning med LSD, elektroder og radioaktiv stråling på mennesker i Norge i perioden 1945 – 1975 kapittel 5.4.10.4|besøksdato=2021-11-17|forfattere=Bull, Kirsti Strøm; Kvernmo, Siv; Roll-Hansen, Nils; Unsgård, Geirmund; Tapper, Nina Mår; Nordby, Andreas|dato=2003-12-16|språk=no|verk=042001-020003|sitat=Ved Statens klinikk for narkomane var bruken av LSD i granskningsperioden ikke spesielt omfattende. Totalt ble 22 rusmisbrukere behandlet med 712 doser med LSD, elleve avbrøt og kun tre fullførte terapien uten pauser. Det er bare funnet journaler for seksten av disse pasientene.}}</ref> Etterretningsorganisasjoner, spesielt i USA, England og Sovjetunionen, gjennomførte en lang rekke forsøk med LSD og andre psykoaktive substanser, for å bedømme deres potensial som [[sannhetsserum]], uten å oppnå de ønskede resultatene.<ref name= Bruce/> For eksempel forsøkte det amerikanske [[CIA]], særlig gjennom det hemmelige programmet [[MKULTRA]] som ble ledet av kjemikeren Sidney Gottlieb, å finne stoffer og utvikle metoder for [[tankekontroll]] på 1950- og 1960-tallet til bruk i [[den kalde krigen]] mot kommunismen.<ref name="NPR"/> Gottlieb hadde særlig tro på LSD, innførte stoffet til USA, spredte det i ulike miljøer og forårsaket dermed indirekte av LSD bruken i [[motkultur]]elle bevegelser på 1960-tallet.<ref name="NPR">[https://www.npr.org/2019/09/09/759054577/the-cias-secret-search-for-mind-control Intervju med Stephen Kinzer i NPRs ''Fresh Air'' 9. september 2018 om boka ''Poisoner in chief'' og CIAs utprøving av LSD (podcast på engelsk)]</ref> [[Intellektuell]]e og [[mystiker]]e som [[Gordon Wasson]] og [[Aldous Huxley]] sammenliknet LSD-opplevelsen med [[transe]]tilstander utviklet i [[sjamanisme|sjamanistiske]] og [[mystikk|mystiske]] religiøse tradisjoner gjennom bruk av naturlige bevissthetsendrende stoffer som [[psilocybin]], [[peyote]] og [[yage]] med flere. Psykiateren Humphrey Osmond innførte begrepet [[psykedeliske stoffer|psykedelisk]] («sinnsmanifesterende») for å betegne denne gruppen av stoffer. Han mente betegnelsen «hallusinogen» var uegnet, siden psykedeliske stoffer vanligvis ikke fremkaller hallusinasjoner.<ref name=Dyck2008/> På [[Harvard]]-universitetet utviklet psykologen [[Timothy Leary]] og hans medarbeidere et prosjekt for bruk av LSD og psilocybin til å helbrede ulike psykologiske forstyrrelser. Da det ble avdekket at Leary og hans medarbeidere brukte stoffene sammen med studenter og andre i selskapelig sammenheng, stanset universitetet LSD-prosjektet i 1963. Leary og to andre forskere ble avskjediget og fortsatte sine eksperimenter på egenhånd. De tok i økende grad religiøse begreper og tilnærminger i bruk; blant annet ble det utgitt flere veiledninger i bruk av psykedeliske stoffer basert på [[buddhisme|buddhistiske]] og [[hinduisme|hinduiske]] skrifter. Gruppen ''The Merry Pranksters'', under ledelse av forfatteren [[Ken Kesey]], arrangerte i perioden 1964–67 en rekke fester kalt ''acid tests'' («syreprøver») i California.<ref name= vanityfair/> Disse festene hadde stor innflytelse på framveksten av [[hippie]]kulturen i [[San Francisco]] og dens spredning til resten av verden.<ref name= vanityfair/> I løpet av 1960-årene ble LSD populært blant [[kunstner]]e og [[bohem]]er i mange amerikanske byer. Det ble utviklet nye kunstneriske former under innflytelse av LSD som har hatt stor utvikling på kulturlivet over hele verden. Spesielt innen [[populærmusikk]]en har mange utøvere endret sine uttrykk betydelig etter å ha tatt LSD. Blant artister som har hatt nytte av psykedelika i sine musikk er [[The Beatles]], [[The Doors]], [[The Grateful Dead]], [[Jimi Hendrix]], [[Jefferson Airplane]], [[Pink Floyd]], [[Neil Young]], [[Bob Dylan]] og de fleste andre kjente utøvere fra 1960- og 1970-årene.<ref name= vanityfair/> Også innen [[malerkunst]], litteratur, teater og andre kunstuttrykk har innflytelsen fra de psykedeliske stoffene vært betydelig. I de gryende datamiljøene rundt San Francisco brukte mange LSD, og mange viktige utviklinger av datateknologi tilskrives innsikt oppnådd under LSD-innflytelse. Det samme gjelder oppdagelsen av DNA-strukturen.{{tr}} Apple-grunnleggeren [[Steve Jobs]] beskrev sin erfaring som en av de mest dyptgripende opplevelsene i sitt liv.<ref name= Psychedelic_Popular/ Bruk av psykedelika er like populært idag som det var i 1960 og 1970-årene.<ref name= Psychedelic_Popular/> Statistikk viser at i USA har over 17 % av den voksne befolkningen i alderen 21 til 64 år prøvd LSD eller andre psykedeliske rusmidler.<ref>http://f1000research.com/articles/2-98/v1</ref> ==Effekter== [[File:HarmCausedByDrugsTable.svg|thumb|Eksperter mener at LSD og andre psykedelika er mindre skadelig både for den enkelte bruker og for samfunnet enn alkohol og de fleste andre rusmidler.<ref>{{cite news|author=Sponsored by |url=http://www.economist.com/blogs/dailychart/2010/11/drugs_cause_most_harm |title=Drugs that Cause the Most Harm, in The Economist |publisher=Economist.com |date= 2010-11-02|accessdate=2012-02-25}}</ref>]] LSD inntas som regel oralt, vanligvis opptatt i en papirlapp, sukkerbit, gelatin, eller væske. En vanlig dose LSD er på 50 til 200 [[mikrogram]]. Effekten av LSD kan variere kraftig avhengig av faktorer som tidligere erfaring, innstilling, og miljø så vel som dosestyrken. Under effekten kan LSD føre til forvirring og perioder med sterk angst. Om man er i velkjente, trygge og komfortable omgivelser, unngår alkohol og andre rusmidler, er forberedt, uthvilt og godt informert om effektene av psykedeliske stoffer, så øker sannsynligheten for en berikende opplevelse. Effekten av LSD varer i mellom 8 og 14 timer. LSD gir ofte en opplevelse av forsterking eller endring av følelser, sanser, minner og bevissthet. LSD kan gi nye sanseopplevelser som bevegende geometriske mønstre, spor etter gjenstander i bevegelse, og skarpe farger. LSD forårsaker vanligvis ikke hallusinasjoner, men snarere illusjoner og livaktige dagdrømlignende fantasier hvor ordinære gjenstander og erfaringer inntar en ny form eller mening. Større doser kan føre til [[synestesi]]. Kroppslige effekter av LSD er milde og inkluderer store pupiller, nedsatt appetitt, kvalme, og svak økning i blodtrykk og kroppstemperatur.<ref name=Passie2008/> Sterk eller total toleranse til LSD utvikles etter to til tre dagers bruk og forsvinner etter tre dager uten bruk.<ref name=Passie2008/> LSD blir syntetisk fremstilt av lysergsyre fra [[meldrøye]], en sopp som vokser på korn. LSD er følsomt for [[oksygen]], [[ultrafiolett stråling]] og [[klor]], særlig i blanding (men stoffet kan beholde virkningen i flere år om det holdes unna lys og fukt på lave temperaturer). ==Helserisiko== [[Image:Drug danger and dependence.svg|thumb|520px| Diagram som viser det reelle forholdet mellom de vanligste rusmidlene<ref>{{Cite book | last = Fish | first = Jefferson M. | title = Drugs and Society: U.S. Public Policy | pages = 149–162 | publisher = Rowman & Littlefield | location = Lanham, MD | year = 2006 | url = http://www.amazon.com/Drugs-Society-U-S-Public-Policy/dp/0742542459 | isbn = 0742542459 }}</ref><ref>https://web.archive.org/web/20060908173056/http://web.cgu.edu/faculty/gabler/drug_toxicity.htm</ref>]] LSD påvirker i liten eller ingen grad biologiske reseptorer som regulerer vitale funksjoner.<ref name=Nichols2004/> Det finnes ingen dokumenterte dødsfall på grunn av LSD-overdoser.<ref name=Nichols2004/><ref name=Passie2008/> LSD er kroppslig veltolerert og fører ikke til skader på hjernen eller kroppen.<ref name=Nichols2004/><ref name=Passie2008/> Ifølge [[EMCDDA]] er «seriøse bivirkninger eller dødsfall grunnet ulykker eller selvmord under effekten av LSD ekstremt sjelden.»<ref name=EMCDDA_LSD /> Ifølge USAs trafikkadministrasjon er «tilfeller av LSD-påvirket kjøring ekstremt sjeldne.»<ref name=NHTSA/> Det er ikke dokumentert at bruk av LSD eller andre psykedelika fører til nevropsykologiske problemer.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Halpern JH, Pope HG Jr. | utgivelsesår= 1999 | tittel=Do hallucinogens cause residual neuropsychological toxicity? | publikasjon= Drug Alcohol Depend | bind=53 | nummer=3 | side=247-56 | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?Db=pubmed&Cmd=ShowDetailView&TermToSearch=10080051&ordinalpos=1&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_ | isbn= | issn= | kommentar= }}</ref> Bruk av LSD fører ikke til [[schizofreni]],<ref name=EMCDDA_LSD /><ref name=SecondarySchizophrenia/><ref name=FN_LSD/> men LSD kan utløse symptomer hos pasienter med schizofreni.<ref>{{ Kilde artikkel| forfatter=| utgivelsesår=| tittel=Schizofreni - Kjerneopplysninger| publikasjon=Norsk Elektronisk Legehåndbok| bind=| nummer=| side=| url=http://old.sykehuset-ostfold.no/dok/Behandlingslinje_Schizofreni/Nytt%20aug09/Bakgrunnsopplysninger.doc| isbn=| issn=| kommentar=| besøksdato=2012-10-21| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140529122226/http://old.sykehuset-ostfold.no/dok/Behandlingslinje_Schizofreni/Nytt%20aug09/Bakgrunnsopplysninger.doc| arkivdato=2014-05-29| url-status=død}}</ref> LSD og andre psykedeliske substanser er ikke kjent å skape avhengighet, tvangsmessig bruk, eller abstinenssymptomer.<ref name=Nichols2004/><ref name=EMCDDA_LSD/> Flere internasjonale ekspertpaneler har rangert LSD som mindre skadelig for den enkelte bruker og samfunnet enn alkohol, tobakk og en rekke andre vanlige rusmidler.<ref name=Nutt2007/><ref name=Nutt2010/><ref name=vanAmsterdam2010/><ref name="pmid22833648"/><ref>{{cite web |title = Rangerer narkotiske stoffer |publisher = forskning.no |date = 24. mars 2007 |url = http://www.forskning.no/artikler/2007/mars/1174652830.51 |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20070527172020/http://www.forskning.no/Artikler/2007/mars/1174652830.51 |archivedate = 2007-05-27 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2007-05-27 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20070527172020/http://www.forskning.no/Artikler/2007/mars/1174652830.51 |arkivdato = 2007-05-27 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2007/mars/1174652830.51 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-21 |arkiv-dato=2007-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070527172020/http://www.forskning.no/artikler/2007/mars/1174652830.51 |url-status=yes }}</ref> == Medisinsk bruk == LSD er blitt brukt i behandling av psykiske lidelser og alkoholisme. Forskere ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] foretok i 2012 en [[metaanalyse]] av randomiserte kontrollerte studier og fant at pasientene som fikk LSD hadde en signifikant reduksjon i alkoholmisbruk som varte i seks måneder etter en enkelt dose med LSD. Det viste seg at pasientene som fikk en full dose med LSD kom best ut i samtlige studier.<ref>{{cite journal|url=http://www.ntnu.edu/documents/139226/8932977/JOP439253.pdf |author= Krebs, Teri S; Johansen, Pål-Ørjan |title=Lysergic acid diethylamide (LSD) for alcoholism: meta-analysis of randomized controlled trials|journal=Journal of Psychopharmacology|doi=10.1177/0269881112439253 |publisher=Jop.sagepub.com |date=2012-03-08 |volume=26|issue=7|pages=994–1002|pmid=22406913| issn=0269-8811}}</ref><ref>{{cite web |title = Tørrlagt med LSD |publisher = forskning.no |date = 9. mars 2012 |url = http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315901 |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20140529120212/http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315901 |archivedate = 2014-05-29 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2012-10-26 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20140529120212/http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315901 |arkivdato = 2014-05-29 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315901 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-26 |arkiv-dato=2014-05-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140529120212/http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315901 |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web | title =LSD NTNU | publisher =Norwegian University of Science and Technology | date =2012 | url =http://www.ntnu.edu/news/2012-news/lsd | access-date =2012-10-26 | archive-date =2019-05-18 | archive-url =https://web.archive.org/web/20190518202141/http://www.ntnu.edu/news/2012-news/lsd | url-status =yes }}</ref> Per 2013 pågikk det behandlingsstudier med det LSD-lignende stoffet [[psilocybin]] for alkohol-<ref>{{cite web |url=http://www.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT01534494 |title=Effects and Therapeutic Potential of Psilocybin in Alcohol Dependence|format= |work= |accessdate=26.10.2012}}</ref> og nikotinavhengighet.<ref>{{cite web |url=http://vimeo.com/32695773 |title=Matthew W. Johnson, Ph.D. - “Recent Findings from the Johns Hopkins Hallucinogen Research Group”|format= |work= |accessdate=}}</ref> LSD har blitt brukt i behandling av en rekke psykiske lidelser.<ref>{{cite journal |author=Pahnke WN, Kurland AA, Goodman LE, Richards WA |title=LSD-assisted psychotherapy with terminal cancer patients |journal=Curr Psychiatr Ther |volume=9 |issue= |pages=144–52 |year=1969 |pmid=5348915 |doi= |url=http://www.maps.org/w3pb/new/1969/1969_Pahnke_10147_1.pdf |accessdate=2012-10-26 |archivedate=2013-03-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130312111623/http://www.maps.org/w3pb/new/1969/1969_Pahnke_10147_1.pdf }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT00920387 |title=Lysergic Acid Diethylamide (LSD)-Assisted Psychotherapy in People With Illness-related Anxiety |format= |work= |accessdate=}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT00957359 |title=Psilocybin Cancer Anxiety Study, New York University School of Medicine|format= |work= |accessdate=}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT00465595 |title=Psychopharmacology of Psilocybin in Cancer Patients, Sidney Kimmel Comprehensive Cancer Center |format= |work= |accessdate=}}</ref> Et av stoffene det knytter seg stor interesse til er såkalt [[2-Bromo-LSD]], også betegnet som [[BOL-148]]. Det kan kalles et raffinert derivat og hevdes ikke å gi den hallusinerende effekten som psilocybin gir, men det er fortsatt ikke avsluttet noen større studie av dette virkestoffet.<ref name="Andersson, Persson & Kjellgren (2017)"/> Det pågikk imidlertid i 2018 en studie i regi av det amerikanske forsvaret, med tanke på behandling av blant annet [[posttraumatisk stresslidelse]] (PTSD) og [[klasehodepine]].<ref name="Schindler, Wallace, Sloshower & D’Souza (2018)"/> == Rettslig status == LSD har vært plassert i «Schedule I» (P-I) i FNs psykotropkonvensjon siden 1971, det betyr at medlemsland kun skal tillate bruk av LSD til medisinske og vitenskapelig formål. I Norge står LSD oppført på [[narkotikalisten]]. Patentet på LSD utløp i 1963.<ref name="henderson-glass"/> LSD er et legemiddel uten markedsføringstillatelse, det vil si at det kan kun brukes på [[registreringsfritak]] etter spesiell tillatelse fra [[Statens legemiddelverk]]. == Litteratur == * Erika Dyck (2008) ''Psychedelic Psychiatry: LSD from Clinic to Campus''. Johns Hopkins University Press ISBN 0801889944 * Leigh A. Henderson and William J. Glass (1998) ''LSD: Still With Us After All These Years: Based on the National Institute of Drug Abuse Studies on the Resurgence of Contemporary LSD Use''. Jossey-Bass ISBN 0787943797 * Martin A. Lee and Bruce Shlain (1994) ''Acid Dreams: The Complete Social History of LSD''. Grove Press ISBN 0802130623 * Albert Hoffmann (1980) '' LSD – My Problem Child''. New York, McGraw-Hill ISBN 0-07-029325-2 [http://www.psychedelic-library.org/child.htm] {{Wayback|url=http://www.psychedelic-library.org/child.htm |date=20171215043651 }} * Jay Stevens (1987) ''Storming Heaven. LSD and the American Dream''. New York, Grove Press. ISBN 0-8021-3587-0 * Aldous Huxley (1974 [1954]) ''Erkjennelsens porter''. Oslo. Cappelens Upopulære skrifter. [http://www.psychedelic-library.org/doors.htm] {{Wayback|url=http://www.psychedelic-library.org/doors.htm |date=20080515220836 }} * Dennis McNally (2002) ''A Long Strange Trip''. London, Corgi Books ISBN 0-552-77094-9 * William Braden (1967) ''The Private Sea – LSD and the Search for God''. Chicago, Braden Books [http://www.psychedelic-library.org/braden.htm] {{Wayback|url=http://www.psychedelic-library.org/braden.htm |date=20080509061803 }} * Silje Davidsen og Trine Rogg Korsvik (2007) ''Hippielegen. Jan Greves psykedeliske kamp mot autoritetene''. s 74 ff i Førland og Korsvik (red) ''1968 – opprør og motkultur på norsk'' Oslo, Pax Forlag ISBN 82-530-2928-4 ==Se også== * [[Enteogen]] * [[Psykedelisk krise]] * [[Psykoaktivt stoff]] ==Referanser== <references> <ref name="Andersson, Persson & Kjellgren (2017)">Andersson, M., Persson, M., & Kjellgren, A. (2017). Psychoactive substances as a last resort—a qualitative study of self-treatment of migraine and cluster headaches. ''Harm reduction journal'', '''14'''(1), 60.</ref> <ref name= Bruce>{{cite book |author=Shlain, Bruce; Lee, Martin |title=Acid Dreams: the Complete Social History of LSD: the CIA, the Sixties, and beyond |publisher=Grove Weidenfeld |location=New York |year=1992 |pages= |isbn=0-8021-3062-3 |oclc= |doi= |url=http://herbogeminis.com/IMG/pdf/acid_dreams.pdf |accessdate=26.10.2012 |archive-date=2012-02-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120208054542/http://herbogeminis.com/IMG/pdf/acid_dreams.pdf }}</ref> <ref name=Dyck2008>{{cite book |author=Erika Dyck |title=Psychedelic psychiatry: LSD from clinic to campus |url=https://archive.org/details/psychedelicpsych0000dyck |publisher=Johns Hopkins University Press |location=Baltimore |year=2008 |pages= |isbn=0-8018-8994-4 |oclc= |doi= |accessdate=}}</ref> <ref name=EMCDDA_LSD>{{cite web |url=http://www.emcdda.europa.eu/publications/drug-profiles/lsd |title=European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA): LSD}}</ref> <ref name=FN_LSD>{{cite web |url=http://www.unodc.org/drugs/en/get-the-facts/hallucinogens.html |title = Hallucinogens| author= United Nations Office on Drugs and Crime}}</ref> <ref name="Green (2008)">{{cite journal |author=Green AR |title=Gaddum and LSD: the birth and growth of experimental and clinical neuropharmacology research on 5-HT in the UK |journal=''Br. J. Pharmacol.'' |volume='''154''' |issue=8 |pages=1583–99 |year=2008 |month=August |pmid=18516072 |pmc=2518468 |doi=10.1038/bjp.2008.207 |url=http://dx.doi.org/10.1038/bjp.2008.207}}</ref> <ref name="henderson-glass">{{cite book | author= Henderson, Leigh A.; Glass, William J. | title=LSD: Still with us after all these years | url= https://archive.org/details/lsdstillwithusaf0000unse_s6x2 | year=1994 | isbn = 978-0-7879-4379-0 | publisher= Jossey-Bass | location= San Francisco }}</ref> <ref name=Hofmann1971>{{cite journal |last=Hofmann |first=Albert |year=1971 |title= Teonanácatl and Ololiuqui, two ancient magic drugs of Mexico |trans_title= |journal= Bulletin on Narcotics |volume= 1 |pages=3-14 |url= http://www.erowid.org/plants/mushrooms/references/other/1971_hofmann_bulletin-narcotics.shtml}}</ref> <ref name=Hofmann1979>{{cite book |author=Hofmann, Albert; Schultes, Richard Evans |title=Plants of the Gods: Origins of Hallucinogenic Use |publisher=McGraw-Hill |location=New York |year=1979 |pages= |isbn=0-07-056089-7 |oclc= |doi= |accessdate=}}</ref> <ref name=Hofmann1980>{{cite book |author=Hofmann, Albert |title=LSD, my problem child |publisher=McGraw-Hill |location=New York |year=1980 |pages= |isbn=0-07-029325-2 |oclc= |doi= |accessdate= |url=http://www.psychedelic-library.org/child.htm |archive-date=2017-12-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20171215043651/http://www.psychedelic-library.org/child.htm }}</ref> <ref name=Madsen1996>{{cite journal |author=Madsen JD, Hoffart A |title=[Psychotherapy with the aid of LSD] |language=engelsk |journal=Nordic J Psychiatry. |volume=50 |issue= |pages=477-486 |year=1996 |pmid=13861164 |doi= |url=}}</ref> <ref name=NHTSA>{{kilde www |url=http://www.nhtsa.gov/people/injury/research/job185drugs/lysergic.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130805085953/http://www.nhtsa.gov/people/injury/research/job185drugs/lysergic.htm |arkivdato=2013-08-05 }}</ref> <ref name=Nichols2004>{{cite journal |author=Nichols DE |title=Hallucinogens |journal=Pharmacol. Ther. |volume=101 |issue=2 |pages=131–81 |year=2004 |month=February |pmid=14761703 |doi=10.1016/j.pharmthera.2003.11.002 |url=http://www.maps.org/w3pb/new/2004/2004_Nichols_22684_1.pdf |accessdate=2012-10-21 |archivedate=2015-06-21 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150621042237/http://www.maps.org/w3pb/new/2004/2004_Nichols_22684_1.pdf }}</ref> <ref name=Nutt2007>{{ Kilde artikkel | forfatter= Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C. | utgivelsesår= 2007 | tittel=Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse. | publikasjon= Lancet | bind=369 | nummer=9566 | side=1047-53 | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?Db=pubmed&Cmd=ShowDetailView&TermToSearch=17382831&ordinalpos=2&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_RVDocSum | isbn= | issn= | kommentar= }}</ref> <ref name=Nutt2010>{{ Kilde artikkel | forfatter= Nutt DJ, King LA, Phillips LD, Independent Scientific Committee on Drugs | utgivelsesår= 2010 | tittel=Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis | publikasjon= Lancet | bind=376 | nummer=9752 | side=1558-65 | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21036393 | isbn= | issn= | kommentar= }}</ref> <ref name=Passie2008>{{Kilde artikkel | forfatter=Passie T, Halpern JH, Stichtenoth DO, Emrich HM, Hintzen A | utgivelsesår=2008 | tittel=The pharmacology of lysergic acid diethylamide: a review | publikasjon=CNS Neurosci Ther | bind=14 | nummer=4 | side=295-314 | url=http://www.maps.org/w3pb/new/2008/2008_Passie_23067_1.pdf | isbn= | issn= | kommentar= | besøksdato=2012-10-21 | arkiv-dato=2015-01-06 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150106164618/http://maps.org/w3pb/new/2008/2008_Passie_23067_1.pdf | url-status=død }}</ref> <ref name="pmid22833648">{{cite journal| author=Taylor M, Mackay K, Murphy J, McIntosh A, McIntosh C, Anderson S et al.| title=Quantifying the RR of harm to self and others from substance misuse: results from a survey of clinical experts across Scotland. | journal=BMJ Open | year= 2012 | volume= 2 | issue= 4 | pages= | pmid=22833648 | doi=10.1136/bmjopen-2011-000774 | pmc= | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22833648}}</ref> <ref name= Psychedelic_Popular>{{cite web |url=http://www.healthline.com/health-news/mental-psychadelic-use-still-prevalent-in-america-042613 |title=Psychedelic Drugs Still Popular in the US.|format= |work= |accessdate=}}</ref> <ref name="Schindler, Wallace, Sloshower & D’Souza (2018)">Schindler, E. A., Wallace, R. M., Sloshower, J. A., & D’Souza, D. C. (2018). Neuroendocrine Associations Underlying the Persistent Therapeutic Effects of Classic Serotonergic Psychedelics. ''Frontiers in pharmacology'', '''9''', 177. DOI:[https://doi.org/10.3389/fphar.2018.00177 10.3389/fphar.2018.00177].</ref> <ref name=SecondarySchizophrenia>{{cite book |author= Catts VS, Catts SV| chapter= Psychotomimetic effects of PCP, LSD, and Ecstasy: pharmacological models of schizophrenia?|editor=Matcheri S. Keshavan; Sachdev, Perminder |title=Secondary Schizophrenia |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge, UK |year=2010 |pages= 141–68|isbn=0-521-85697-3 |oclc= |doi= |url=http://books.google.no/books?id=44_zy35zFnIC |accessdate=}}</ref> <ref name=vanAmsterdam2010>{{ Kilde artikkel | forfatter= van Amsterdam J, Opperhuizen A, Koeter M, van den Brink W | utgivelsesår= 2010 | tittel=Ranking the harm of alcohol, tobacco and illicit drugs for the individual and the population | publikasjon= Eur Addict Res | bind=16 | nummer=4 | side=202-7 | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20606445 | isbn= | issn= | kommentar= }}</ref> <ref name= vanityfair>{{cite web |url=http://www.vanityfair.com/culture/2012/07/lsd-drugs-summer-of-love-sixties |title=LSD, Ecstasy, and a Blast of Utopianism: How 1967’s “Summer of Love” All Began | Vanity Fair |format= |work= |accessdate=}}</ref> </references> {{Helsenotis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Alkaloider]] [[Kategori:Hallusinogener]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
LSD
(
rediger
)
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Andrebetydninger
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bilde fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks legemiddel
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Kjemiartikler som trenger CAS-nummer
Kategori:Legemidler uten ATC-kode
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon