Redigerer Løvtrær

{{Taksoboks-kunstig-gruppe
| vitenskapsnavn=}}
* Løvtrær
{{Taksoboks-kunstig-gruppe-slutt
| mangler=tofrøbladete planter
| helhet=egentlige tofrøbladete planter}}
[[Fil:Fraxinus_excelsior11.JPEG|thumb|Ask er et ganske vanlig løvtre i Norge.]]
[[Fil:Osp01.jpg|thumb|Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt.]]
[[Fil:Ringvebeech-Trondheim.jpg|thumb|Bøk er varmekjært og vokser naturlig bare i Sør-Norge. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim]]

'''Løvtrær''' eller '''lauvtrær''' er en tallrik ikke-systematisk [[Gruppe (biologi)|gruppe]] av [[tre|trær]] som tilhører [[blomsterplanter|blomsterplantene]]. Løvtrærne er ingen systematisk gruppe. Forvedete planter av en gitt størrelse finnes i mange ulike familier. Man kan forenklet si at løvtrær er forvedete blomsterplanter som er høyere enn [[busk]]er. Løvtrærne har forvedet stamme og flate [[blad]]er som i tempererte strøk nesten alltid felles etter vekstsesongen. I [[Norge]] er bare [[kristtorn]] eviggrønn, men det finnes også innførte vintergrønne løvtrær som eksempelvis [[laurbærhegg]].

Et forslag til definsjon av løvtrær, er «dekkfrøede [dvs. blomsterplanter] vedplanter med flate blad».<ref>Arnodd Håpnes (red.), ''Trær og busker'', Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 16, bruker begrepet «vedplanter» om trær.</ref> Denne definisjonen avgrenser dem bl.a mot [[bambus]], [[palmer]], [[konglepalmer]] og [[trebregner]].

Løvtrær omfatter både varmekjære (tempererte) og [[tropene|tropiske]] arter, og utgjør også artene i [[tropisk regnskog]]. I [[Norge]] vokser løvtrærne over hele landet, [[Bjørkeslekten|bjørka]] går høyest av alle norske treslag (1&nbsp;320 moh. i [[Jotunheimen]]), og den går lengst nord.

Antall arter er høyt, men usikkert siden det ikke er foretatt komplette artstellinger i [[tropisk regnskog]]. Den alt overveiende del av verdens trearter er løvtrær, mens bartrærne bare utgjør om lag 550 arter. [[Verdens matvareorganisasjon]] (FAO) rapporterer i 2005 at [[Brasil]] har minst 7&nbsp;880 innfødte arter av trær, fulgt av [[Colombia]] og [[Madagaskar]] med minst 5&nbsp;000 arter hver, og [[Filippinene]] med minst 3&nbsp;000 innfødte arter av trær. Derimot har FAO ikke artsanslag for [[Ny-Guinea]] eller [[Indonesia]].<ref>[ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/008/A0400E/A0400E14.pdf Global skogressurs-studie, tabeller] - ''Verdens matvareorganisasjon, FAO'', 2005. (eng).</ref> Basert på antallet innfødte arter må det globale artstallet være minst 30&nbsp;000 arter av trær, hvorav det alt overveiende (98 - 99 prosent) er løvtrær. Både [[Norge]], [[Sverige]] og [[Finland]] har hver 32 innfødte arter trær totalt, mens antall innfødte og innførte arter i Norden er 90 - 100 løvtre-arter i hvert land, og 130–140 dersom man inkluderer [[hybrid]]er.

==Økologi og biotoper==
Løvtrærne er en samlebetegnelse for flere forskjellige grupper av trær, og består av familier underordnet ulike, ikke-beslektede grupper av blomsterplanter.

Man kan [[klima]]tisk inndele løvtrærne i noen hovedgrupper:
* '''Nøysomme (hardføre) løvtrær''', omfatter bl.a. norske arter som bjørk, osp, rogn, vier, selje, hegg og gråor, og vokser i temperert og subarktisk høyland med kalde vintre.
* '''Varmekjære løvtrær (Edelløvtrær)''', omfatter bl.a. norske arter som eik, bøk, alm, ask, lind, lønn, hassel og svartor, og vokser i temperert lavland med varme somre og kjølige vintre.
* '''Tropiske løvtrær''', omfatter en rekke arter i tropene – både i [[savanne]]landskap og [[regnskog]]er.

Løvtrærne har flate blader for [[fotosyntese]], og om vinteren trekkes [[klorofyll]]et i bladene inn i stammen eller røttene, og trærne i tempererte og kalde strøk reduserer kraftig sine livsfunksjoner. Løvtrærne i tempererte strøk feller sine blader om høsten, med noen få unntak. Samtidig slutter [[vann]] å strømme gjennom treets [[karplanter|ledningskar]]. Knoppene og løvfallet på bakken begrenser vanntapet sterkt vinterstid. Karene deles gjerne inn i ringporete, spredtporete og semi-ringporete løvtrær.<ref>[http://www2.arkitektur.no/files/file64869_trevirkets_oppbygging_og_mekaniske_egenskaper_geir_vestol_umb.pdf Geir Vestøl]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, UMB – oppgave ''Trevirkets oppbygging og mekaniske egenskaper''. Udatert.</ref>

Løvtrærne blir ikke like gamle og høye som bartrærne, men [[eik]] kan bli svært gammel og ha stor diameter ved bakken – over 3 meter for et individ i [[Ullensvang]] i [[Hordaland]]. Om våren og sommeren blomstrer løvtrærne som andre blomsterplanter, og blomstene visner på samme vis. Fruktlegemene utvikles og treet sprer sine [[frø]] gjennom vind- eller dyrespredning. Om høsten, når det grønne klorofyllet trekkes inn i stammen, kommer de andre fargestoffene i bladet klarere fram i gult, oransje og rødt.

Løvtrær har en svært viktig biologisk funksjon. Den gir habitat får en rekke [[dyr]]e- og [[fugl]]earter, og gjennom forråtnelsen gir den grunnlag for en rekke [[insekt]]er, [[meitemark]], [[mose]]r og [[sopp]]. Ca 700 [[biller|billearter]] holder til i norsk skog, hvorav 35 % forekommer bare i løvskog og 20 % bare i barskog, mens 40 % kan finnes begge steder.<ref>[http://www.ntnu.no/vmuseet/faktaark/skogbruk.pdf NTNU Vitenskapsmuseet] – faktaark om norsk skogbruk.</ref> Mange arter av [[lav]] vokser på løvtrær. Løvskog gir mer lys og har derfor ofte flere plantearter enn barskog. Av Norges antatt 33–60&nbsp;000 arter av planter, dyr og insekter, antas det at 2/3 holder til i [[skog]] – herav kanskje halvparten av de 3&nbsp;000 truede artene i landet.<ref>Arnodd Håpnes (red.), ''Trær og busker'', Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 28.</ref> Løvtrær kan også være vert for skadedyr som eter opp unge trær og skogvirke, slik som [[bjørkeborer]]en ''(Agrilus anxius)''.

Løv fra løvtrær har vært brukt som dyrefôr i [[landbruk]]et i årtusener. Avskoging og uttynning av [[urskog]] har tappet biotoper, også i Norge. [[Hvitryggspett]]en er eksempel på en fugleart som nesten helt har forsvunnet fra Østlandet og Trøndelag på grunn av forringelse av løvskogen.

Løvtrærne vokser i tempererte strøk først og fremst i [[brunjord]], som er næringsrik og fruktbar jord i de tempererte og subtropiske områdene i blant annet [[Europa]], sørlige [[Russland]] og [[USA]].

==Utvikling==
De første kjente trærne var slekten Wattieza i klassen [[Cladoxylopsida]], [[karsporeplanter]] i gruppen Pteridophyta, i våre dager representert ved bl.a. bregner og sneller. Wattieza dannet skoger alt i midtre [[Devon (geologi)|Devon]] for 385 millioner år siden.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/wales/6568233.stm UK | Wales | Fossilised trees mystery solved - BBC NEWS]</ref> På Svalbard er det funnet en 380 millioner år gammel fossil skog bestående av [[kråkefotplanter]], karsporeplanter som skilte seg ut som egen gruppe før Pteridophyta oppstod.<ref>[https://www.livescience.com/52868-fossil-forests-norway.html Fossilized Tropical Forest Found — in Arctic Norway | Live Science]</ref> For 370 millioner år siden oppstod de første moderne trærne, Archaeopteris i gruppen [[Progymnospermophyta]], selv om også disse formerte seg ved hjelp av sporer.<ref>[https://www.researchgate.net/publication/242880541_Archaeoperis_is_the_earliest_known_modern_tree Archaeoperis is the earliest known modern tree]</ref> Etter hvert skulle ulike gigantiske karsporeplanter i [[karbon (geologi)|karbon]]-perioden dominere sumplandskapene. De første kjente frøplantene var trær kjent som [[frøbregner]] (Pteridospermales), som på tross av navnet ikke var bregner, men nakenfrøete trær som oppstod for cirka 380 millioner år siden og dominerte landfloraen fra sent Devon til begynnelsen av Perm for rundt 300 millioner år siden, hvorpå de deretter ble utryddet relativt kort tid etter.<ref>[https://science.jrank.org/pages/6056/Seed-Ferns.html Seed Ferns - Plants, Seeds, Cycads, and Descendants]</ref> Deretter utviklet [[bartrær]]ne seg i [[trias]], sammen med [[ginkgo]] og ulike andre arkaiske grupper, omkring 320 millioner år siden.<ref>Y. Jiao et. al., «Ancestral polyploidy in seed plants and angiosperms», i: ''Nature'', volum 473, utgave 7345, side 97-100. doi 10.1038/nature09916.</ref> [[Tempeltre]]et ''Ginkgo biloba'' er et løvtre og eneste gjenlevende art fra denne tiden, og den har vært i praksis uforandret siden trias.<ref>Nan C. Arens, [http://www.ucmp.berkeley.edu/IB181/VPL/CorCon/CorCon2.html «Gingko - Lab IX; Ginkgo, Cordaites and the Conifers»] - University of California Museum of Paleontology, 1998.</ref> Bartrærne dominerte helt i [[mesozoikum]] (245–65 millioner år siden), mens dagens løvtrær ble utviklet for alvor i [[kritt (geologi)|kritt]]-perioden. I [[tertiær]] begynte trærne å dominere og dekke jordkloden, men med [[istid]]ene som startet for om lag 1,5 millioner år siden trakk skogene seg tilbake.

==Bruk==
Økonomisk har løvtrærne atskillig mindre verdi enn bartrærne i nordlige og tempererte områder. I tropene derimot, er løvtrærne helt enerådende og her fokuserer nesten all økonomisk treforedling på løvtrær, med [[eukalyptus]] og [[mahogni]] som blant de økonomisk viktige treslagene. Nedhoggingen av tropisk tømmer har stort fokus i internasjonalt miljøvern. Ellers brukes også mange treslag i dyrking av [[frukt]], så som [[appelsin]], [[sitron]], [[mango]] og [[oliven]].

Løvtrær er lette og ofte sterke, og har en rekke bruksområder. Edelløvtre er mye brukt i paneler og [[møbler]], samt i finere snekkerarbeider. Mange løvtrær gir hardt virke som egner seg til [[parkett]] og generelt i [[gulv]]. Tempererte løvtrær egner seg først og fremst som i gulv, [[møbel|møbler]], [[fyrstikk]]er, [[linjal]]er, [[blyant]]er, [[Ski (redskap)|ski]], og ulike andre gjenstander.  Videre brukes osp i [[fyrstikker]], mens [[ask]] er svært seigt og sterkt og egner seg godt [[skistaver]], [[åre (redskap)|årer]] til robåter, og skaft til redskaper. Tempererte løvtrær brukes sjelden i [[papir]]industri eller til bygningsmateriale i større omfang. Fra [[1600-tallet]] og framover var derimot norsk [[eik]] et ettertraktet skipstømmer i [[Nederland]] og [[England]], og eikeskogene på [[Sørlandet]] ble nesten helt utryddet gjennom hogst.

Løvtre har meget god [[brennverdi]] som [[ved]], ofte bedre enn [[bartrær]]. Best brennverdi har [[svensk asal]], etterfulgt av [[bøk]], [[eik]], [[ask]], [[alm]], [[lønneslekten|lønn]], [[rogn]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[svartor]], og først deretter bartreet [[furu]] etterfulgt av [[Selje (tre)|selje]], [[lind]], [[osp]] og til sist [[gran]].<ref>Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: ''Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder'', Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.</ref>

==Arter i Norge==
Av Norges antatt 180 arter og krysninger av naturlige og forvillede trær, regner man med at 37 er [[bartrær]] og drøye 140 er løvtrær – svært mange av dem busker. I tillegg har landet 716 arter av trær som er plantet, men enda ikke forvillet, og svært mange av disse er løvtrær i botaniske hager, parker og private hager.<ref>Arnodd Håpnes (red.), ''Trær og busker'', Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 33.</ref>

Av de 140 løvtrærne i Norge er om lag 90 naturlig forekommende eller kan påtreffes forvillet, og disse er gjengitt nedenfor fordelt på slektene de tilhører:

* '''[[Askeslekten]]:''' [[ask]]
* '''[[Kristtornslekten]]:''' [[kristtorn]]
* '''[[Vierslekten]]:''' [[hvitpil]], [[grønnpil]], [[elvepil]], [[sørgepil]], [[skjørpil]], [[bronsepil]], [[blankpil]], [[mandelpil]],  [[flettepil]], [[kurvpil]], [[istervier]], [[bleikvier]], [[kalkbleikvier]], [[lappbleikvier]], [[svartvier]], [[setervier]], [[kolavier]], [[grønnvier]], [[småvier]], [[Selje (tre)|selje]], [[silkeselje]], [[gråselje]], [[ørevier]], [[blokkvier]], [[blåvier]], [[ullvier]], [[kjertelvier]], [[doggpil]], [[lappvier]], [[fløyelsvier]], [[namdalspil]], [[krypvier]], [[sandvier]], [[rødpil]], [[myrtevier]], [[sølvvier]], [[russevier]], [[rukkevier]], [[finnmarksvier]], [[musøre]], [[polarvier]], [[tundravier]] 
*'''[[Poppelslekten]]:''' [[osp]], [[sølvpoppel]], [[trønderpoppel]], [[svartpoppel]] 
* '''[[Hagtornslekten]]:''' [[hagtorn]], [[parkhagtorn]], [[begerhagtorn]] 
* '''[[Epleslekten]]:''' [[eple]], [[villeple]] 
* '''[[Asalslekten]]:''' [[rogn]], [[sølvasal]], [[rognasal]], [[svensk asal]], [[smalasal]], [[fagerrogn]], [[nordlandsasal]], [[norsk asal]], [[bergasal]], [[småasal]], [[grenmarasal]], [[sørlandsasal]]  
* '''[[Kirsebærslekten]]:''' [[morell]], [[kirsebær]], [[plomme]], [[hegg]], [[fjellhegg]], [[slåpetorn]] 
* '''[[Almeslekten]]: [[alm]],  [[vrangalm]],  [[lundalm]]
* '''[[Trollheggslekten]]:''' [[trollhegg]] 
* '''[[Geitvedslekten]]:''' [[geitved]] 
* '''[[Tindvedslekten]]:''' [[tindved]] 
* '''[[Bjørkeslekten]]:''' [[hengebjørk]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[krypbjørk]], [[fjellbjørk]], [[dvergbjørk]] 
* '''[[Oreslekten]]:''' [[gråor]], [[kolagråor]], [[svartor]] 
* '''[[Hasselslekten]]:''' [[hassel]] 
* '''[[Bøkeslekten]]:''' [[bøk]] 
* '''[[Eikeslekten]]:''' [[sommereik]], [[vintereik]] 
* '''[[Porsslekten]]:''' [[pors]] 
* '''[[Lindeslekten]]:''' [[lind]], [[storlind]] 
* '''[[Lønneslekten]]:''' [[spisslønn]], [[platanlønn]]
* '''[[Agnbøkslekten]]:''' [[agnbøk]]

Fordelingen mellom de ulike hovedgruppene av skog i Norge er slik:<ref>[http://www.byggebolig.no/index.php?action=dlattach;topic=2469.0;attach=7136 Byggebolig.no]{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }} - artikkel ''Litt om skogindustrien''.</ref>

{| class="wikitable"
! Treslag
! Stående volum (mill m³)
! Fordeling
! Tilvekst (mill m³)
! Fordeling
! Hogst 1993 (mill m³)
|-
|  [[Granslekten|Gran]]
| 273
| 47 %
| 10,5
| 54 %
| 7,0
|-
| [[Furuslekten|Furu]]
|  188
| 32 %
| 4,8
| 25 %
| 2,1
|-
| Løvtrær
|  123
| 21 %
| 4,1
|  21 %
|  1,1
|-
| '''TOTALT'''
| '''584'''
| ''' 100 %'''
| '''19,5'''
|  '''100 %'''
| '''10,2'''
|}

==Løvtrærnes systematikk==
''For en mer systematisk oversikt over løvtrær, se: [[Karplanter]]''
''For en mer detaljert beskrivelse, se artiklene om de enkelte familier og slekter.''

Taksogrupperingen av bartrærne er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi – [[Liste over planteordener#Kilde|The Angiosperm Phylogeny Group]] og [[APG II-systemet]] fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter – og det nyeste nordiske standardverket<ref>Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal 2003 (Oslo 2007).</ref> med 5 klasser og 155 familier av planter i Norden.

Nedenfor gjengis hovedgruppene av løvtrær med noen vanlige arter, herav alle arter som vokser i Norge. Hovednavn som er satt i [[kursiv]], angir familier, slekter eller arter som utelukkende vokser naturlig utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i det nordiske standardverket. Trær med navn i kursiv kan dog være plantet ut og gjenstående i Norge eller Norden, men forviller seg sjelden.

Landkodene for nordisk utbredelse er: '''d''' Danmark. '''f''' Finland. '''i''' Island. '''n''' Norge. '''sv''' Svalbard. '''s''' Sverige.

* '''[[FRØPLANTER]] (SPERMOPSIDA) '''
*'''KLASSE: [[Nakenfrøede planter]]''' ''(GYMNOSPERMAE) ''
*'''KLASSE: [[Blomsterplanter]]''' ''(MAGNOLIOPSIDA)''
**'''KLADE: [[Magnoliaplanter]]''' (''Magnoliidae'') 
** ORDEN '''[[Magnoliales]]'''
*** ''[[Magnoliafamilien]]'' (''Magnoliaceae'')
**** ''[[Magnolia]]'' 
**** ''[[Liriodendron]]'' 
*** ''[[Muskatnøttfamilien]]'' (''Myristicaceae'')
**** ''[[Muskatnøttslekten]]'' (''Myristica'')
**** ''18 øvrige slekter''
*** ''[[Laurbærfamilien]]'' (''Lauraceae'') 
**** ''[[Kaneltreslekten]]'' (''Cinnamomum'') 
**** ''[[Laurbærslekten]]'' (''Laurus'') 
**** ''[[Avokadoslekten]]'' (''Persea'')
**** ''[[Phoebe (botanikk)|Phoebe]]''
**** ''50 øvrige slekter''
**'''KLADE: [[Egentlige tofrøbladete planter]]''' (''Eudicotyledoneae'', ''Tricolpates'')
** ORDEN '''[[Santalales]]'''
*** ''[[Sandeltrefamilien]]'' (''Santalaceae'') 
** ORDEN '''[[Saxifragales]]'''
*** ''[[Trollhasselfamilien]]'' (''Hamamelidaceae'')
** ORDEN '''[[Ericales]]'''
*** ''[[Ibenholtfamilien]]'' (''Ebenaceae'')
*** ''[[Lecythidaceae]]''
*** ''[[Sapodillefamilien]]'' (''Sapotaceae'')
*** ''[[Sladeniaceae]]''
*** ''[[Styracaceae]]''
*** ''[[Symplocaceae]]''
*** ''[[Tebuskfamilien]]'' (''Theaceae'')
*** ''[[Theophrastaceae]]''
** ORDEN '''[[Lamiales]]'''
*** [[Oljetrefamilien]] ''(Oleaceae)''
**** [[Askslekten]] ''(Fraxinus)''
***** [[Ask]] ''(Fraxinus exelsior)'' 
*** ''[[Trompettrefamilien]] (Bignoniaceae)''
** '''KLADE: [[Rosidae]]'''
**ORDEN '''[[Aquifoliales]]'''
*** [[Kristtornfamilien]] (''Aquifoliaceae'')
**** [[Kristtornslekten]] ''(Ilex)'' 
***** [[Kristtorn]] ''(Ilex aquifolium)'' '''d n s'''
** ORDEN '''[[Crossosomatales]]'''
*** ''[[Blærenøttfamilien]] (Staphyleaceae) ''
** ORDEN '''[[Myrtales]]'''
*** ''[[Myrtefamilien]] (Myrtaceae) ''
**** ''[[Flaskebørsteslekten]] (Callistemon)'' 
**** ''[[Eukalyptusslekten]] (Eucalyptus)'' 
**** ''[[Eugenia]]''
**** ''[[Tetreslekten]] (Melaleuca) ''
**** ''[[Myrteslekten]]'(Myrtus) ''
**** ''[[Pimenta (botanikk)|Pimenta]]'' 
***** ''[[Allehånde]] (Pimenta dioica) ''
**** ''[[Guavaslekten]] (Psidium) ''
***** ''[[Guava]] (Psidium guajava)''
**** ''[[Syzygium]]''  
***** ''[[Nelliktre]] (Syzygium aromata) ''
** ORDEN '''[[Malpighiales]]'''
*** [[Vierfamilien]] eller «pilefamilien» ''(Salicaceae)''
**** [[Vierslekten]] ''(Salix)''
***** [[Hvitpil]] ''(Salix alba)'' '''d f n s''' 
****** ''Hybrid'' [[Grønnpil]] ''(Salix x rubens) (Salix alba x fragalis)'' '''d n s''' 
****** ''Hybrid'' [[Elvepil]] ''(Salix x ehrhartiana) (Salix alba x pentandra)'' '''d f n s'''
****** ''Hybrid'' [[Sørgepil]] ''(Salix x sepulcalis) (Salix alba x Salix babylonica)'' '''d n s''' 
***** [[Skjørpil]] ''(Salix fragilis)'' '''d f n s''' 
****** ''Hybrid'' [[Bronsepil]] ''(Salix x alopecuroides) (Salix fragilis x triandra)'' '''d f n s'''
****** ''Hybrid'' [[Blankpil]] ''(Salix x meyerianas) (Salix fragilis x pentandra)'' '''d n s'''
****** ''Hybrid'' [[Fontenepil]] ''(Salix x pendulina) (Salix fragilis x babylonica)'' 
***** [[Mandelpil]] ''(Salix triandra)'' '''d f n s'''
****** ''Hybrid'' [[Flettepil]] ''(Salix x mollissima) (Salix triandra x viminalis)'' '''d f n s'''
***** ''[[Kurvpil]] (Korgpil) (Salix viminalis) '''d f n s''' ''
***** [[Istervier]] ''(Salix pentandra)'' '''d f n s'''
***** [[Bleikvier]] ''(Salix hastata)'' '''f n s'''
****** [[Kalkbleikvier]] ''(Salix hastata'' ssp. ''vegeta)'' '''d n s'''
****** [[Lappbleikvier]] ''(Salix hastata'' ssp. ''subintegrifolia)'' '''f n s'''
***** [[Svartvier]] ''(Salix myrsinifolia)'' '''d f n s'''
****** [[Setervier]] ''(Salix myrsinifolia'' ssp. ''borealis)'' '''f i n s'''
****** [[Kolavier]] ''(Salix myrsinifolia'' ssp. ''kolaensis)'' '''f n s'''
***** [[Grønnvier]] ''(Salix phylicifolia)'' '''f i n s'''
***** [[Småvier]] ''(Salix arbuscula)'' '''f n s'''
***** [[Selje (tre)|Selje]] ''(Salix caprea)'' '''d f n s'''
****** [[Silkeselje]] ''(Salix caprea'' ssp. ''sphacelata)'' '''f n s'''
***** [[Gråselje]] ''(Salix cinerea)'' '''d f n s'''
***** [[Ørevier]] ''(Salix aurita)'' '''d f n s'''
***** [[Blokkvier]] ''(Salix myrtilloides)'' '''f n s'''
***** [[Blåvier]] ''(Salix starkeana)'' '''f n s'''
***** [[Ullvier]] ''(Salix lanata)'' '''f i n s'''
****** [[Kjertelvier]] ''(Salix lanata'' var. ''glandulosa)'' '''f n s'''
***** [[Doggpil]] ''(Salix daphnoides)'' '''d n s'''
****** [[Plommepil]] ''(Salix daphnoides'' ssp. ''acutifolia) '''d s''' ''
***** [[Lappvier]] ''(Salix lapponum)'' '''f n s'''
***** [[Fløyelsvier]] ''(Salix dasyclados) '''d n s''' ''
***** [[Namdalspil]] ''(Salix x smithiana) '''d n s''' ''
***** [[Krypvier]] ''(Salix repens)'' '''d f n s'''
****** [[Rosmarinvier]] ''(Salix repens'' ssp. ''rosmarinifolia) '''d f s''' ''
****** [[Sandvier]] ''(Salix repens'' var. ''argentea)'' '''d f n s'''
***** [[Rødpil]] ''(Salix purpurea) '''d f n s''' ''
***** [[Myrtevier]] ''(Salix myrsinites)'' '''f n s'''
***** [[Sølvvier]] ''(Salix glauca)'' '''f n s'''
****** [[Russevier]] ''(Salix glauca'' ssp. ''stipuliferia)'' '''f n s'''
***** [[Rukkevier]] (Rynkevier) ''(Salix reticulata)'' '''f n s sv'''
***** [[Finnmarksvier]] ''(Salix bebbiana)'' '''f n s'''
***** [[Musøre]] ''(Salix herbacea)'' '''f i n s sv'''
****** ''Hybrid'' [[Trippelvier]] ''(Salix x arctogena) (Salix herbacea x phylicifolia x polaris)'' '''f s'''
***** [[Polarvier]] ''(Salix polaris)'' '''f n s sv'''
***** [[Pyrolavier]] ''(Salix pyrolifolia) '''f''' ''
***** [[Tundravier]] ''(Salix arctica)'' '''i sv'''
**** [[Poppelslekten]] ''(Populus)''
***** [[Osp]] ''(Populus tremula)'' '''d f i n s'''
***** ''[[Sølvpoppel]] (Populus alba)''
***** ''[[Balsampoppel]] (Populus balsamifera'' var.'' 'Hortensis')''
****** [[Trønderpoppel]] ''(Populus balsamifera'' var.'' 'Elongata')''
****** ''[[Ontariopoppel]] (Populus balsamifera'' var.'' 'Gileadensis')'' = syn. ''P. jackii'' = syn. ''P. candicans''
****** ''[[Sørgepoppel]] (Populus balsamifera'' var.'' 'Tristis')''
***** ''[[Svartpoppel]] (Populus nigra)''
****** ''[[Pyramidepoppel]] (Populus nigra var. italica)''
****** ''[[Svartpoppel]] (Populus nigra'' ssp. ''betulifolia)''
****** ''[[Kanadapoppel]] (Populus × canadensis)''
** ORDEN '''[[Rosales]]''' 
*** [[Rosefamilien]] (Rosaceae)
**** [[Hagtornslekten]] ''(Crataegus)''
***** [[Hagtorn]] ''(Crataegus monogyna'' sssp. ''nordica)'' '''d f n s'''
***** [[Parkhagtorn]] ''(Crataegus laevigata)'' '''d n s'''
***** [[Begerhagtorn]] ''(Crataegus rhipidophylla)'' '''d n s'''
**** [[Epleslekten]] ''(Malus)''
***** [[Villeple]] ''(Malus sylvestris)''
**** [[Asalslekten]] ''(Sorbus)''
***** [[Rogn]] ''(Sorbus aucuparia)'' '''d f i n s'''
*****[[Sølvasal]] (''Sorbus aria'') '''d n s''' 
*****''[[Balkanasal]] (Sorbus graeca) '''s''' ''
*****[[Rognasal]] ''(Sorbus hybrida)'' '''d f n s'''
*****[[Svensk asal]] ''(Sorbus intermedia) '''d f n s''''' 
*****''[[Hvitrogn]] (Sorbus koehneana) '''d s''' ''
*****[[Smalasal]] ''(Sorbus lancifolia)'' '''n'''
*****[[Breiasal]] ''(Sorbus latifolia) '''d s''' '' 
*****[[Fagerrogn]] ''(Sorbus meinichii)'' '''n s'''
*****''[[Alpeasal]] (Sorbus mougeotii) '''d s''' ''
*****[[Nordlandsasal]] ''(Sorbus neglecta)'' '''n'''
*****[[Norsk asal]] ''(Sorbus norvegica)'' '''n s'''
*****[[Bergasal]] ''(Sorbus rupicola)'' '''d n s'''
*****[[Småasal]] ''(Sorbus subarranensis)'' '''n'''
*****[[Grenmarasal]] ''(Sorbus subpinnata)'' '''n'''
*****[[Sørlandsasal]] ''(Sorbus subsimilis)'' '''n'''
*****[[Tarmvriasal]] ''(Sorbus torminalis) '''d''' '' 
**** [[Kirsebærslekten]] ''(Prunus)''
***** ''[[Aprikos]] (Prunus armeniaca)''
***** [[Morell]] ''(Prunus avium)''
***** [[Kirsebær]] ''(Prunus cerasus)'' = syn. ''Prunus vulgaris''
***** ''[[Kirsebærplomme]] (Prunus cerasifera)''
***** ''[[Plomme]] (Prunus domestica)''
***** ''[[Mandel]] (Prunus dulcis)''
***** ''[[Laurbærhegg]] (Prunus laurocerasus)''
***** ''[[Mahaleb]] (Prunus mahaleb)''
***** [[Hegg]] ''(Prunus padus)'' '''n s'''
****** [[Fjellhegg]] ''(Prunus padus'' ssp. ''borealis)'' '''n s'''
***** ''[[Fersken]] (Prunus persica)''
****** ''[[Nektarin]] (Prunus persica'' var. ''nucipersica)''
***** ''[[Romhegg]] (Prunus serotina)''
***** [[Slåpetorn]] ''(Prunus spinosa)'' '''d n s'''
***** ''[[Virginiahegg]] (Prunus virginiana)''
*** [[Almefamilien]] (Ulmaceae)
**** [[Almeslekten]] ''(Ulmus)''
***** [[Alm]] ''(Ulmus glabra)'' '''d f n s'''
***** [[Lundalm]] ''(Ulmus minor) '''d s''' ''
***** [[Vrangalm]] ''(Ulmus laevis) '''d f s''' ''
*** ''[[Morbærfamilien]] (Moraceae)''
**** ''[[Brødfruktslekten]] ([[Artocarpus]])''
**** ''[[Brødnøttslekten]] ([[Brosimum]])'' 
**** ''[[Fikenslekten]] (Ficus)''
***** ''[[Fiken]] (Ficus carica)''
**** ''[[Morbærslekten]] (Morus)''
*** [[Trollheggfamilien]] (Rhamnaceae)
**** [[Trollheggslekten]] ''(Frangula) ''
***** [[Trollhegg]] ''(Frangula alnus)'' '''d f n s'''
**** [[Geitvedslekten]] ''(Rhamnus)'' 
***** [[Geitved]] ''(Rhamnus cathartica)'' '''d f n s'''
*** [[Sølvbuskfamilien]] eller «Tindvedfamilient»''(Elaeagnaceae)''
**** [[Tindvedslekten]] ''(Hippophaë)''
***** [[Tindved]] ''(Hippophaë rhamnoides)'' '''d f n s'''
**** ''[[Sølvbuskslekten]] (Elaeagnus)'' 
**** ''[[Bøffelbærslekten]] (Shepherdia)'' 
** ORDEN '''[[Fagales]]'''
*** [[Bjørkefamilien]] ''(Betulaceae)''
**** [[Bjørkeslekten]] ''(Betula)''
***** [[Hengebjørk]] (Lavlandsbjørk) ''(Betula pendula)'' '''d f n s'''
***** [[Vanlig bjørk|Bjørk]] (Dunbjørk) ''(Betula pubescens)'' '''d f i n s'''
****** [[Krypbjørk]] ''(Betula pubescens'' var. ''appressa)'' '''f i n s'''
****** [[Fjellbjørk]] ''(Betula pubescens'' var ''czerepanovii)'' '''f i n s'''
***** [[Dvergbjørk]] (Kjerringris) ''(Betula nana)'' '''d f i n s sv'''
**** [[Oreslekten]] ''(Alnus)''
***** [[Gråor]] ''(Alnus incana)'' '''f n s'''
****** [[Kolagråor]] ''(Alnus incana'' ssp. ''kolaensis)'' '''f n'''
****** ''[[Sølvgråor]] (Alnus incana'' var. ''argentata) '''f s''' ''
***** [[Svartor]] ''(Alnus glutinosa)'' '''d f n s'''
*** (Hasselfamilien ''Corylaceae'')
**** [[Hasselslekten]] ''(Corylus)''
***** [[Hassel]] ''(Corylus avellana)'' '''d f n s'''
**** [[Agnbøkslekten]] ''(Carpinus)''
***** ''[[Agnbøk]] (Carpinus betulus) '''d s''' ''
***''[[Jerntrefamilien]] (Casuarinaceae)''
**** ''[[Allocasuarina]]'' 
**** ''[[Casuarina]]'' 
**** ''[[Ceuthostoma]]'' 
**** ''[[Gymnostoma]]'' 
*** [[Bøkefamilien]] ''(Fagaceae)''
**** [[Bøkeslekten]] ''(Fagus)''
***** [[Bøk]] ''(Fagus sylvicata)'' '''d n s'''
**** [[Eikeslekten]] ''(Quercus)''
***** [[Sommereik]] ''(Quercus robur)'' '''d f n s'''
***** [[Vintereik]] ''(Quercus petraea)'' '''d n s'''
***** ''[[Rødeik]] (Quercus rubra)''
**** ''[[Castanea]]''
***** ''[[Edelkastanje]] (Castanea sativa) '''d s''' ''
*** ''[[Valnøttfamilien]] (Juglandaceae)''
**** ''[[Alfaroa]]''
**** ''[[Engelhardia]]''
**** ''[[Oreomunnea]]''
**** ''[[Platycarya]]''
**** ''[[Carya]]''
**** ''[[Cyclocarya]]''
**** ''[[Valnøttslekta]] (Juglans)''
***** ''[[Valnøtt]] (Juglans regia) '''d s''' ''
**** ''[[Pterocarya]]''
*** [[Porsfamilien]] ''(Myricaceae)''
**** ''[[Canacomyrica ]]''
**** ''[[Comptonia]]'' 
**** [[Porsslekten]] ''(Myrica)''
***** [[Pors]] ''(Myrica gale)'' '''d f n s'''
*** ''[[Sydbøkfamilien]] (Nothofagaceae)''
**** ''[[Sydbøkslekten]] (Nothofagu)''
*** ''[[Rhoipteleaceae]]''
**** ''[[Rhoiptelea]]''
***** ''[[Rhoiptelea chiliantha]]''
*** ''[[Ticodendraceae]]''
**** ''[[Ticodendron]]''
***** ''[[Ticodendron incognitum]]''
** ORDEN '''[[Malvales]]'''
*** [[Kattostfamilien]] ''(Malvaceae)''
*** Underfamilie [[Lindefamilien]] ''(Tiliaceae)''
**** [[Lindeslekten]] ''(Tilia)''
***** [[Lind]] ''(Tilia cordata)'' '''d f n s'''
***** [[Storlind]] ''(Tilia platyphyllos)'' '''d n s'''
***** ''[[Sølvlind]] (Tilia tomentosa)''
***** ''[[Parklind]] (Tilia x vulgaris)''
** ORDEN '''[[Sapindales]]'''
*** [[Såpebærfamilien]] ''(Sapindaceae)''
**** ''[[Såpebærslekten]] (Sapindus)''
**** ''[[Litchi]]''
**** [[Lønneslekten]] ''(Acer)''
***** [[Spisslønn]] ''(Acer platanoides)''
***** [[Naverlønn]] ''(Acer campestre)''
***** [[Platanlønn]] ''(Acer pseudoplatanus)''
**** [[Hestekastanjeslekten]] ''(Aesculus)''
***** [[Hestekastanje]] ''(Aesculus hippocastanum)''
**** ''[[Alectryon]]''
**** ''[[Allophylus]]''
**** ''[[Amesiodendron]]''
**** ''[[Arytera]]''
**** ''[[Atalaya (botanikk)|Atalaya]]''
**** ''[[Athyana]]''
**** ''[[Billia]]''
**** ''[[Blighia]]''
**** ''[[Bridgesia]]''
**** ''[[Camptolepis]]''
**** ''[[Castanospora]]''
**** ''[[Cupaniopsis]]''
**** ''[[Dimocarpus]]''
**** ''[[Diploglottis]]''
**** ''[[Dipteronia]]''
**** ''[[Dodonaea]]''
**** ''[[Elattostachys]]'' 
**** ''[[Erythrophysa]]''
**** ''[[Euchorium]]''
**** ''[[Eurycorymbus]]''
**** ''[[Glenniea]]''
**** ''[[Gloeocarpus]]''
**** ''[[Gongrospermum]]''
**** ''[[Guioa]]''
**** ''[[Handeliodendron]]'' 
**** ''[[Haplocoelum]]''
**** ''[[Harpullia]]''
**** ''[[Jagera]]''
**** ''[[Koelreuteria]]'' 
**** ''[[Lecaniodiscus ]]''
**** ''[[Lepiderema]]''
**** ''[[Lepisanthes]]''
**** ''[[Melicoccus]]''
**** ''[[Mischocarpus]]''
**** ''[[Negundo]]''
**** ''[[Nephelium]]''
**** ''[[Paranephelium]]''
**** ''[[Paullinia]]''
**** ''[[Placodiscus]]''
**** ''[[Serjania]]''
**** ''[[Sinoradlkofera]]'' 
**** ''[[Talisia]]''
**** ''[[Tinaslekten]] (Tina)''
**** ''[[Toechima]]''
**** ''[[Ungnadia]]''
**** ''[[Xanthoceras]]''
**** ''[[Zollingeria]]''
**** ''ytterligere 90 slekter''
*** ''[[Mahognifamilien]]'' (''Meliaceae'') 
****''[[Khaya]]''
****''[[Aglaia (botanikk)|Aglaia]] ''
****''[[Anthocarapa]]''
****''[[Aphanamixis]] ''
****''[[Azadirachta]] ''
****''[[Carapa]] ''
****''[[Cedrela]] ''
****''[[Dysoxylum]]''
****''[[Ekebergia]] ''
****''[[Entandrophragma]]''
****''[[Guarea]] ''
****''[[Lovoa]] ''
****''[[Malleastrum]] ''
****''[[Melia (botanikk)|Melia]]''
****''[[Owenia]] ''
****''[[Pseudocarapa]]''
****''[[Ruagea]] ''
****''[[Sandoricum]]''
****''[[Schmardaea]] ''
**** [[Mahognislekten]] ''([[Swietenia]])''
****''[[Synoum]] ''
****''[[Toona]] ''
****''[[Trichilia]]''
****''[[Turraea]] ''
****''[[Turraeanthus]]''
****''[[Vavaea]] ''
****''[[Walsura]] ''
****''[[Xylocarpus]] ''
****''ytterligere 22 slekter''
*** ''[[Sitrusfamilien]]'' (''Rutaceae'') 
*** ''[[Sumakfamilien]]'' (''Anacardiaceae'')

==Se også==
*[[Bartrær]]
*[[Tropisk regnskog]]
*[[Tropisk lauvfellende skog]]
*[[Temperert lauvskog]]
*[[Norges skoger]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.naturfag.no/binfil/download2.php?tid=2068404 Faktaark om løvtrær i Noge] (tosidig pdf) fra Naturfagssenteret
* [http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/nettflora/Vinterflora_guide.htm De vanligste norske løvtrærne] – ''Norsk Botanisk forening''.
* [https://web.archive.org/web/20140201161837/http://www.nhm.uio.no/skoletilbud/undervisningsopplegg/norske-lovtrer/norske-lovtrer-lererhefte-med-kart.pdf Norske løvtrær] - ''Naturhistorisk Museum, UiO'', kart for skoleopplegg.
* [http://www2.hihm.no/naturfag/L%C3%B8vtr%C3%A6r/L%C3%B8vtr%C3%A6rMeny.htm Bilder av løvtrær]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - ''Høgskolen i Hedmark''. 
* [http://www.lauvtrebruk.no/ Om bruk av løvtre til gulv, paneler og møbler] – ''Foreningen Norske Lauvtrebruk''

{{Autoritetsdata}}

{{god liste}}

[[Kategori:Trær]]
[[Kategori:Botanikklister]]