Redigerer Løvetannslekta

{{se også|Vanlig løvetann}}
{{Taksoboks
| bilde=Dandelion close-up.jpg 
| bildetekst=Nærbilde av en løvetannkorg 
| norsknavn=løvetanner
| vitenskapsnavn=''Taraxacum''
| autor=[[Fridrich Hinrich Wiggers|F.H.Wigg.]]
| autorår=[[1780]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Asterales]]
| familia = [[Kurvplantefamilien]]
| subfamilia = [[Cichorioideae]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall= 2363<ref>{{kilde www|tittel=Taraxacum at Plants of the World online |utgiver = Kew Science |url= http://www.plantsoftheworldonline.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:328762-2 |besøksdato = 10. april 2021}}</ref> 
| utbredelse=tempererte områder i [[Eurasia]] 
| habitat=terrestrisk}}
* [[vanlig løvetann]], <br />''T. officinale'' <br />(syn. ''T. vulgare'')
* ''[[Taraxacum albidum|T. albidum]]''
* ''[[Taraxacum japonicum|T. japonicum]]''
* ''[[Taraxacum laevigatum|T. laevigatum]]'' <br />(syn. ''T. erythrospermum'')
{{Taksoboks-slutt}}

'''Løvetannslekta''' (''Taraxacum'') en slekt i [[kurvplantefamilien]] med meget karakteristisk utseende: fra en bladrosett stiger det opp en eller flere hule stengler med en stor kurv av gule [[Kurvplantefamilien#Cichorioideae |tungekroner]]. Løvetann opptrer ofte som [[ugress]] i plener og enger og kan være vanskelig å fjerne. 

[[Frø]]ene sprer seg lett i luften og [[Rot (plantedel)|røttene]] er så seiglivede at den minste bit av en rot kan vokse ut til en ny plante. De fleste [[taksa]] i denne slekta danner frø uten [[befruktning]], [[apomiksis]]. Dette betyr at [[mutasjon]]er kan gi opphav til nye «linjer» av planter som har litt andre egenskaper og siden [[individ]]ene kun sjelden krysser seg med hverandre vil disse linjene kunne opprettholdes over tid. Disse atskilte linjene kalles ofte [[småart]]er for å skille dem fra «vanlige» [[art]]er.

== Klassifikasjon ==
[[Friedrich Heinrich Wiggers]] beskrev løvetannslekten i 1780 i boken ''[[Primitiae Florae Holsaticae]]''.{{sfn|Wigg|1780|s=56,57}} Denne botaniske beskrivelsen regnes som gyldig av taksonomer ifølge den taksonomiske databasen [[Catalogue of Life]].<ref>Hassler, Michael (2004 - 2021): [https://www.worldplants.de/world-plants-complete-list/complete-plant-list/?name=Taraxacum ''World Plants. Synonymic Checklist and Distribution of the World Flora'']. Versjon 12.8; sist oppdatert 5. desember 2021. - www.worldplants.de. Besøkt 6. desember 2021.</ref> [[Biologisk klassifikasjon|Klassifikasjonen]] av løvetann er gjenstand for mye forskning, og det er ofte vanskelig å skille mellom småartene. Det er blitt utskilt mange hundre arter, over 500 i det nordlige [[Europa]].<ref name = snl>Sunding, Per; Fykse, Haldor; Hovde, Kjell-Olav: {{snl|løvetann|løvetann}} besøkt 10. april 2021.</ref> I [[Norge]] regner man med omkring 370 arter i fjorten grupper, eller seksjoner.<ref name = snl/> Av disse er det mange som ikke er funnet utenfor Norge og [[Norden]]. Et særlig eksempel er dovreløvetann (''Taraxacum dovrense'' (Dahlst.) Dahlst.) i seksjonen arktisløvetann-gruppa.<ref>Taraxacum dovrense (Dahlst.) Dahlst. in GBIF Secretariat (2019). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei hentet på [https://www.gbif.org/species/5698452 GBIF.org] den 10. april 2021.</ref> Under er en liste over de nevnte seksjonene.
* [[arktisløvetann]]-gruppa, (''Arctica'')
* [[atlanterhavsløvetann]]-gruppa, (''Spectabilia'')
* [[engløvetann]]-gruppa, (''Hamata'')
* [[fjelløvetann]]-gruppa, (''Taraxacum'')
* [[flekkløvetann]]-gruppa, (''Naevosa'')
* [[hornløvetann]]-gruppa, (''Borealia'')
* [[kystløvetann]]-gruppa, (''Obliqua'')
* [[myrløvetann]]-gruppa, (''Celtica'')
* [[nordlandsløvetann]]-gruppa, (''Boreigena'')
* [[nordløvetann]]-gruppa, (''Borea'')
* [[sandløvetann]]-gruppa, (''Erythrosperma'')
* [[sumpløvetann]]-gruppa, (''Palustria'')
* [[taggløvetann]]-gruppa, (''Macrodonta'')
* [[Vanlig løvetann|ugressløvetann]]-gruppa, (''Ruderalia'')
Det finnes flere andre slike grupper i Europa, for eksempel ''T.'' sect. ''Antarctica'' og [[beiteløvetann]]-gruppa (''T.'' sect. ''Celtica''). Totalt er det omtrent 29 seksjoner av slekten verden over, med stor variasjon i plantens form og utseende.<ref>{{ kilde artikkel |tittel = Comparison of breeding behaviour of Taraxacum sect. Ruderalia and Taraxacum sect. Erythrosperma (Asteraceae) |forfatter = Mártonfiová L. |utgivelsesår = 2011 |publikasjon = Thaiszia – Journal of Botany |issn = 1210-0420 |utgave = 21 | side = 177-184 |url = https://www.upjs.sk/public/media/6567/177-184-martonfiova-upr.pdf |url-tilgang = åpen }}</ref> Den vi vanligvis forbinder med ugress i enger, hager og plener er i de fleste tilfeller knyttet til ugressløvetann-gruppa.

Fordi [[blomst]]ene åpner seg klokka fem om morgenen, og lukker seg om kvelden, blir løvetann kalt «gjeterklokke».

== Rødlistede arter ==
I [[Norsk rødliste for arter]] publisert i 2022 er følgende arter i løvetannslekten rødlistet.<ref>{{kilde www|url=https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021?Name=taraxacum&SortBy=ScientificName&Meta=Visited&Meta=scroll_548&IsCheck=Area&IsCheck=Category&Category=RE&Category=CR&Category=EN&Category=VU&Category=NT&Category=DD&Redlisted=true&IsCheck=Insects&Redlisted=false&Endangered=false&PresumedExtinct=false |tittel=Norsk rødliste for arter 2021 |utgiver=Artsdatabanken |år=2021}}</ref> [[Taggløvetann]] (''T. acromaurum'') og [[vågåløvetann]] (''T. aleurophorum'') er ''nær truet''. I kategorien ''sårbar'' finnes [[hornløvetann]] (''T. cornutum'') og [[praktløvetann]] (''T. hjeltii''). 

De artene som er vurdert som ''sterkt truet'' er [[aursundløvetann]] (''T. crocodes''), [[dovreløvetann]] (''T. dovrense''), [[finnmarksløvetann]] (''T. norvegicum'') og [[lapplandsløvetann]] (''T. tornense'').

== Bruk ==
Unge [[blad]] kan brukes som [[Salat (mat)|salat]], og [[rot (plantedel)|røttene]] har vært brukt som en erstatning for [[kaffe]]. Blomstene kan brukes til [[vin]]legging. Saften fra røttene på løvetannen kan fint brukes som et kosmetisk hudvann. Så vel som at de moste bladene fra løvetannen trygt kan brukes som en ansiktmaske mot uren hud. Løvetannbladene kan utmerket godt også brukes til te.

I Russland begynte dyrkingen av en art i løvetannslekta (''T. kok-saghyz'') i stor skala etter at den ble oppdaget i [[Kasakhstan]] omkring 1931. Denne artens røtter inneholder mer naturlig [[gummi]] enn andre arter i løvetannslekta. USA og Tyskland begynte også å dyrke denne arten i samme hensikt under den andre verdenskrig. Etter krigen ble tilgangen på naturlig gummi så god at dyrkingen avtok igjen. Interessen er nylig begynt å øke igjen.<ref>{{kilde www |tittel = Gummi fra løvetann – en bærekraftig vei til framtida |utgiver = Nasjonal Digital Læringsarena |url = https://ndla.no/subject:3d9454e8-460e-42c7-8f28-71663fbbf6e6/topic:ff48ed85-dbc5-4b98-a3b2-4212fd341c1a/topic:e44fb5d1-ae7e-4e74-802e-a0ff04fc8426/resource:ec257778-9f44-433b-8640-71c00768aace?filters=urn:filter:0d8458e9-632b-4bdf-977c-cb04ccde02bd |besøksdato = 26. april 2021}}</ref> [[Continental (tysk selskap)|Continental]] og «Fraunhofer Institute for Molecular Biology and Applied Ecology (IME)» ved [[Westfälische Wilhelms-Universität Münster|universitetet i Münster]] arbeider sammen på et prosjekt kalt «Taraxagum» som startet opp i 2013. Prosjektet tar sikte på å bruke gummi utvunnet av løvetann som en viktig bestanddel i bildekk.<ref>{{kilde www |tittel = Taraxagum |url = https://www.continental-tires.com/car/about-us/media-services/taraxagum |besøksdato = 29. april 2021 |arkiv-dato = 2021-04-29 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210429124551/https://www.continental-tires.com/car/about-us/media-services/taraxagum |url-status = yes }}</ref> Dette prosjektet førte til en pris på «GreenTec Awards» i 2014 etter å ha blitt nominert i en av de fjorten kategoriene.<ref>{{kilde www|url = https://impeller.net/magazin/greentec-awards-2014-winners-announced/|sitat =The winners of the GreenTec Awards 2014 are as follows: Automobility Category: RUBIN from Continental Reifen Deutschland GmbH promotes the cultivation and utilization of dandelions to make natural rubber.|tittel = GreenTec Awards 2014: Winners Announced |besøksdato = 29. april 2021}}</ref> Den viltvoksende løvetannen gir i utgangspunktet ikke en stabil nok tilgang på gummi til å bruke i industriell produksjon, men det utvikles en egen sort ved prosjektet.<ref>{{kilde www |tittel = Dandelion rubber gets ready for the market |sitat = Although Russian dandelion contains more rubber than other species of dandelion, the quantity found in the wild plant is not sufficient for production on an industrial scale. Nor do wild plants provide stable yields. This is why wide-ranging programmes are being carried out at the ESKUSA plant-breeding company to breed a “common” high-yield dandelion |besøksdato = 29. april 2021 |url = https://www.uni-muenster.de/news/view.php?cmdid=9974&lang=en}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Taraxacum_officinale_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-135.jpg|Løvetann (fra ''Koehler's Medicinal-Plants'', 1887)
Fil:Illustration Taraxacum officinale0.jpg|Løvetann fra tysk flora (1885)
Fil:Taraxacum sect. Ruderalia april 2005.jpg|Løvetann
Fil:Dandelions.jpg|Løvetann
Fil:Gewöhnlicher Löwenzahn Taraxacum officinale agg. Wiese.jpg|Eng med løvetann
Fil:Taraxacum 2005 spring 005.jpg|Løvetann
Fil:Pusteblume.JPG|Løvetann med frø
Fil:Taraxacum sect. Ruderalia MHNT.jpg|frø fra løvetann
</gallery>

== Litteratur ==
* {{kilde bok |tittel = Primitiae florae Holsaticae |forfatter1 = Friedrich Heinrich Wiggers |forfatter2 = Georg Heinrich Weber |språk = latin |url = https://archive.org/details/primitiaeflorae00webegoog/page/n64/mode/2up |side = 56, 67 |ref = {{SfnRef|F.H. Wigg|1780}}}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.naturephoto-cz.com/dandelion:taraxacum-officinale-photo-1187.html Løvetann - Photos]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kurvplantefamilien]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Arter formelt beskrevet i 1780]]
[[Kategori:Grønlands flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]