Redigerer Løvebruden

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
«'''Løvebruden'''» er en [[skillingsvise]] bygget på et [[dikt]] av den [[Tyskland|tyske]] dikteren Adabert von Charmisso. Wilhelmina Ståhlberg oversatt den til svensk i 1843, i en diktsamling «Lyriske toner». Fra 1851 ble sangen utgitt som [[skillingstrykk]]. Maritza Horn gjorde sangen kjent som «Lejonbruden», da hun sang den på plate i 1978. Dette forteller Per Johan Skjærstad på platen ''[[Frem fra Glemselen kap.18]]'' hvor [[Rita Engebretsen]] synger visa på norsk.

==Teksten==
#I skinnende kjole som hviteste snø er sirkusprinsessen den blomstrende mø,<br />idag står hun brud for en helt ukjent mann i morgen går ferden til fremmede land.
#Gjestene kommer men hun må igjen enda en gang se sin trofaste venn,<br />hun nærmer seg buret der løvene er og sorgfull hun går inn til den hun har kjær.
#Hun legger seg ned der så mykt som hun kan og holder sin arm rundt dens bølgende mán<br />og dyrenes konge sin villskap har glemt hos Selma sin venn som hans hjerte har temt.
#Nå må vi skilles min kjole du ser, ha takk kjære venn men vi møtes ei mer.<br />Med tvang må jeg give en annen min hand, i morgen går ferden til fremmede land.
#Du blunker så ømt du vil nok forstå, forlat meg og tilgi meg når jeg må gå,<br />der hører jeg brudgommen roper igjen, farvel nå for alltid min elskede venn.
#Et kyss hun farvel til sin løvevenn gir, men løven får syn på den mannen som frir<br />med ett er dens saktmod og mildhet forbi, den reiser seg heftig i vilt raseri.
#Den svinger med halen og raser i ring, mens Selma står dødsblek og ser seg omkring<br />og trygle og rope er uten verdei, ved døren står løven hun slipper ei fri.
#Kom hit med geværet, høy brudgommen skrek, et skudd skal få slutt på den blodige lek,<br />og stillheten ruget, geværet han får, han lader, men dyret hans mening forstår.
#Løven den raser tilbake og frem og Selma vil hjelpe men når ikke dem<br />angstskriket lyder: Barmhjertige Gud, i stykker den sliter den fremmedes brud.
#Og når den har drukket sin elskedes blod så ligger den rolig og fredelig til mot<br />hos likbleke vennen som venter så tyst da rammer en drepende kule dens bryst.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]