Redigerer Løgnfabrikk

{{relevans|Se [[Diskusjon:Løgnfabrikk|diskusjonsside]]|dato=10. juli 2018}}
{{flett til|Trollfabrikk}}
{{Original forskning}}
'''Løgnfabrikk''' er kallenavn på et [[nettsted]] eller en gruppe av nettskribenter og andre som lager og sprer [[løgn]]er i form av oppdiktede saker og [[falske nyheter]].<ref>[https://www.medier24.no/artikler/vi-begynte-a-faktasjekke-i-norge-for-noyaktig-ett-ar-siden-og-vi-kan-fastsla-at-de-som-spadde-var-snarlige-dod-tok-feil/441599]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/j77dg/lognfabrikker-laget-norges-mest-delte-saker-i-mai|tittel=Løgnfabrikker laget Norges mest delte saker i mai|besøksdato=2023-08-19|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bente Kalsnes: Falske nyheter. Løgn, desinformasjonog propaganda i den digitale offentligheten|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN.0805-9535-2020-01-09|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN.0805-9535-2020-01-09|dato=2020-03-18|fornavn=Martin|etternavn=Eide|serie=1|språk=no|bind=27|sider=1–2|issn=0804-8452|besøksdato=2023-08-19}}</ref> Hensikten er oftest økonomisk: Saker utformes som [[klikkagn]] med oppsiktsvekkende påstander og [[overskrift]]er for å skape stor nettrafikk og øke [[reklame]]inntektene fra [[annonse]]r på nettsidene.<ref name="faktisk 19. juni">[https://www.faktisk.no/artikler/bA/lognfabrikker-laget-norges-mest-delte-saker-i-mai faktisk.no ved Tore Bergsaker, Mina Liavik Karlsen og Jari Bakken om løgnfabrikker som lagde Norges mest delte saker i mai 2018]</ref> Flere nettsteder og grupper på [[Facebook]] som er svært populære og har innhold som blir mye delt, sprer historier som gir inntrykk av å være [[sann]]e, men som er funnet på.<ref name="faktisk 19. juni" /> Noen av nettstedene forsvarer seg med at innholdet de formidler, er [[satire]].<ref name="faktisk 19. juni" /> De falske sakene er imidlertid svært ofte vanskelig å skille fra virkelige nyhetssaker, og de er heller ikke merket som [[humor]] eller [[ironi]].

==Kjennetegn ved nettsteder og saker==
Lista viser noen særtrekk ved artikler og innlegg fra løgnfabrikker.<ref name="faktisk 19. juli 2018">{{Kilde www |url=https://www.faktisk.no/faktasjekker/7Jr/verdens-giftigste-blekksprut-observert-ved-flere-badestrender-i-norge |tittel=faktisk.no 19. juli 2018: ''Nei, verdens giftigste blekksprut er ikke observert ved badestrender i Norge'' |besøksdato=2018-07-28 |arkiv-dato=2018-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180728040012/https://www.faktisk.no/faktasjekker/7Jr/verdens-giftigste-blekksprut-observert-ved-flere-badestrender-i-norge |url-status=yes }}</ref>
* Overskriftene er sensasjonelle
* Overskriftene er ofte laget for å skape [[frykt]]
* Artiklene er ofte uprofesjonelt oversatt fra tilsvarende nettsaker fra utlandet
* Artiklene kan også være direkte kopiert fra norske nettsteder
* [[Ekspert]]er, [[forsker]]e og andre som tilsynelatende har blitt intervjuet, finnes ikke i virkeligheten
* Bildematerialet er kopiert fra andre nettsteder og viser ikke hva artikkelen påstår
* Nettstedene kan ha uvanlige navn som skal gi inntrykk av en faglig kompetent eller offisiell avsender
* Artiklene er usignerte og anonyme, altså uten navn på [[journalist]]ene som har skrevet dem 
* Nettstedene presenterer heller ikke navnet på en [[redaktør]]
* Nettstedene har ikke kontaktadresser

==Norske løgnfabrikker==
I Norge har blant andre bloggeren [[Rene Kleveland]]<ref>[https://www.side2.no/underholdning/her-er-bloggeren-som-lurer-alle-4375245 side2.no 14.11.2013: ''René Kleveland er mannen som lurte 450.000 nordmenn til å tro at en sjiraff var et Facebook-virus.'']</ref> fra Bergen og webdesigneren [[Leo Victor Lunde]] fra Gol stått bak løgnfabrikker som sprer falske historier på internett for å lokke publikum til å klikke seg inn, dele saker og dermed skape stor nettrafikk og store inntekter fra [[annonse]]salg via [[Google]].<ref name="faktisk 19. juni"/>  

===Domener med upålitelig innhold på norsk===
Lista under er hentet fra [[Faktisk.no]] og viser nettadresser og avsendere som i mai 2018 presenterte nyheter og artikler som ikke var til å stole på.<ref name="faktisk 19. juni"/> 
* Dagmagasinet.com
* Nyhetsbildet.com
* Viralstarz.com
* Onlinenytt.com
* Toppmag.com
* Renekleveland.blogg.no
* Norsknaturinformatikk.com
* Creepysaker.no
* Ukensnytt.com
* Kundeservice
* Rebix
* Viralshare

==Trollfabrikker (løgnfabrikker med politiske mål)==
Betegnelsen «løgnfabrikk» har også blitt brukt om [[trollfabrikk]]er,<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/har-funnet-50-000-russland-kontoer-som-delte-propaganda-under-usa-valget/69361305/amp Putins «trollfabrikk»]</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-var-nett-troll-i-putins-lognfabrikk/60695121 Dagbladet.no juni 2015: ''- Jeg var nett-troll i Putins løgnfabrikk'']</ref> det vil si liknende grupper som av politiske grunner produserer nyhetssaker, ytringer, [[mem]]er og annet på internett som bevisst sprer uriktig informasjon. Trollfabrikker kan også lage nettroboter som skaper nettaktivitet gjennom tilsynelatende personlige, men kunstig genererte innlegg i kommentarfelt. Disse kan ønske å påvirke [[mening]]er i bestemte retninger, [[avledningsmanøver|avlede]] oppmerksomhet, [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisere]] debatter eller skape forvirring i en befolkning.{{tr}} Innleggene publiseres gjerne med falske nettprofiler som avsendere og distribueres på populære nettsteder og i [[sosiale medier]]. 

Hemmelige, statlig kontrollerte løgnfabrikker er kjent fra Russland og Kina, og omtalt blant annet i forbindelse med [[hybrid krigføring]] og [[det amerikanske presidentvalget 2016]].<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/aktuelt/den-skjulte-trusselen |tittel=Forsvaret.no 2017 om hybrid krigføring |besøksdato=2018-07-10 |arkiv-dato=2018-07-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180711031234/https://forsvaret.no/aktuelt/den-skjulte-trusselen |url-status=død }}</ref> Det er sannsynlig at flere stater og aktører benytter tilsvarende virkemidler for å spre [[propaganda]], påvirke andre og fremme egne interesser.{{tr}}

===Falske nettprofiler og robotidentiteter i politiske løgnfabrikker===

Massemediene har brukt ulike navn og betegnelser for anonyme, falske og fiendtlige avsendere, kampanjer og ytringer på internett. For å rydde opp i begrepsbruken har noen foreslått å gruppere «digitale krigere» som er aktive i sosiale medier, på denne måten:<ref name="Fresh Air">P. W. Singer og Emerson Brooking om ''The Weaponization Of Social Media'' i podcasten ''Fresh Air'' 9. oktober 2018</ref>

* '''[[Nettroll]]''', eller bare troll, er anonyme enkeltpersoner som under psevdonym driver med trolling, det vil si lager innlegg og skriver kommentarer bare for å irritere og erte andre, gjøre dem sinte og provosere fram følelsesladde svar.<ref name="Fresh Air"/> 
* '''Falske profiler''', kalt ''[[sock puppet]]s'', («[[sokkedokke]]r») i amerikansk militærspråk, er virkelige personer som utgir seg for å være andre enn de er, for å oppnå et bestemt mål. Det kan være nettaktører som i hemmelighet arbeider for forsvaret eller etterretningstjenesten i et land, men som i sosiale medier har registrert seg som for eksempel husmødre eller studenter fra et annet land. Slik kan de spre falsk innhold og skape debatt som tilsynelatende kommer fra befolkningen i det andre landet, og dermed påvirke meninger og politiske avgjørelser der.<ref name="Fresh Air"/>
* '''Robotprofiler''' er [[Bot (dataprogram)|bot]]er eller programvareagenter som er programmert til å reagere som om de var virkelige, levende brukere på nettet. Ved å bruke tusenvis av nettroboter og kunstige profiler som lager, liker, deler og gjentar meldinger og kommentarer automatisk, kan en fremmed eller skjult makt få [[viral nettspredning]] av sine saker og stor oppmerksomhet om det de ønsker. 

Utenforstående kan i skjul utføre militære og politiske operasjoner ved å påvirke [[borgerjournalistikk]] og [[grasrotbevegelse|grasrotaktivisme]] på nettet gjennom falske nettidentiteter og robotagenter kan i skjul .<ref name="Fresh Air"/> Den hemmelige avsenderen kan for eksempel spre falske nyhteer eller få det til å se ut som om det er folkelig støtte eller motstand i en sak som det i virkeligheten ikke er grunnlag for. Slik får den skjulte aktøren kontroll over den offentlige samtalen på nettet. 

Det er i ettertid blitt avslørt at svært mange meldinger på [[Facebook]], [[Twitter]], [[Instagram]] og [[Reddit]] som ble postet og delt i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016, hadde opphav i en hemmelig, politisk løgnfabrikk i [[St. Petersburg]] i Russland.<ref name="Fresh Air"/> Flere populære kontoer som oppgav å representere amerikanske interesser og avsendere, var i virkeligheten styrt av russere og andre.<ref name="Fresh Air"/> Mange av de falske innleggene ble lest og delt av uvitende brukere. Store nyhetsmedier siterte også falske meldinger som sannferdige meningsytringer fra  engasjerte amerikanere.<ref name="Fresh Air"/> Påvirkningsarbeid fra [[SVR|russisk etterretning]] pågår fortsatt i 2018.<ref name="Fresh Air"/>

Falske internettkontoer skal være særlig effektive som påvirkningsverktøy når en kombinerer bruken av menneskestyrte profiler med massiv støtte fra automatiserte profiler.<ref name="Fresh Air"/> Det er for øvrig ikke uvanlig å la begge typer falske kontoer publisere uproblematisk innhold og oppføre seg nøytralt i lang tid for å etablere en troverdighet som ekte bruker, før kontoene tas i bruk politisk.<ref name="Fresh Air"/>

==«Løgnfabrikk» og «løgnpresse» i nazistisk språkbruk==
[[Joseph Goebbels]], propagandaminister i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] før og under [[andre verdenskrig]], anklaget fienden [[Winston Churchill]], statsminister i Storbritannia, for å komme med falske påstander og benytte propgandateknikken «[[stor løgn]]» (''große Lüge'') 
under overskriften «Fra Churchills løgnfabrikk» (''Aus Churchills Lügenfabrik'') i 1941.<ref>[http://research.calvin.edu/german-propaganda-archive/goeb29.htm Goebbels artikkel ''Aus Churchills Lügenfabrik'' oversatt til engelsk]</ref> 

[[NSDAP|Nazistene i Tyskland]] brukte for øvrig betegnelsen ''Lügenpresse'', «løgnpressen», om [[avis]]er der redaksjonen var uenige med dem, og som angivelig ble kontrollert av [[kommunist]]er, [[jøder]] og andre meningsmotstandere. ''Lügenpresse'' kan sammenliknes med betegnelser som ''Main Stream Media'' (forkortet MSM, «motstrømsmedia», «gammelmedia»), ''PK-media'' (PK = [[politisk korrekthet]]) og liknende kallenavn i dagens samfunnsdebatt.<ref>[http://www.verdidebatt.no/innlegg/11716881-lognpressen Berit Aalborg om «#løgnpressen»]</ref> Dette er skjellsord som maktkritiske grupper på den politiske [[høyresida]], deriblant USAs president [[Donald Trump]], bruker om [[etablerte medier]] der redaksjonene følger tradisjonelle kriterier for å sikre kvalitet og pålitelighet i sakene de presenterer.

==Se også==
* [[Trollfabrikk]]
* [[Falske nyheter]]
* [[Stor løgn]]
* [[Propaganda]]
* [[Kunstig grasrotbevegelse]]
* [[Nett-troll]]

==Referanser==
<references/>
[[Kategori:Internettfenomener]]
[[Kategori:Propaganda]]
[[Kategori:Bedrag]]
[[Kategori:Internett-aktivisme]]