Redigerer Léon Degrelle

{{Infoboks politiker}}
'''Léon Joseph Marie Ignace Degrelle''' (født [[15. juni]] [[1906]] i [[Bouillon]] i [[Belgia]], død [[31. mars]] [[1994]] i [[Málaga]] i [[Spania]]) var en belgisk [[Nasjonalsosialisme|nazist]], [[journalist]] og [[forfatter]]. Han grunnla og ledet den fascistiske [[Rex-bevegelsen]] og ble senere offiser i [[Waffen-SS]] på [[Østfronten]]. Han ble dømt til døden in absentia [[1944]], flyktet via [[Danmark]] og [[Norge]] til Spania, der han fikk varig opphold.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Léon Degrelle var eldst av åtte barn i en katolsk familie. Faren var katolsk lokalpolitiker i Vallonia. Han studerte [[rettsvitenskap]] ved [[det katolske universitet i Leuven]] og arbeidet samtidig som journalist for ungdomsbladet ''Cahiers de la Jeunesse Catholique''.

Han ble ved 20 års alder sjef for forlaget Éditions Rex i [[Leuven]]. Etter å ha publisert en positiv artikkel om den [[Antiklerikalisme|antiklerikale]] og [[Fascisme|fascistiske]] forfatteren [[Charles Maurras]] fikk Degrelle en del motstandere. Det var først de katolske akademikerkretser som vendte seg mot ham; han agerte fra da av stadig mer kritisk og hensynsløst, også mot kirken. Degrelle ble tiltrukket den franske [[integralisme]]n, som gikk inn for at hele samfunnet skulle omfattes av den katolske tro og lære - slik han oppfattet at den burde være.

=== Rexismen ===
Léon Degrelle var utilfreds med det den gang førende belgiske katolske parti, som også viste seg beredt til kompromisser til og med med de belgiske sosialister. Han anså også at dette parti ikke kunne frembringe noen løsning av den vedvarende konflikt mellom franskspråklige valloner og de nederlandstalende flamlendere. Han engasjerte seg deretter alternativt, innen en bevegelse som han etterhvert fikk kontrollen med og som han i 1935 formerte som den rexistiske bevegelse - ''Mouvement National Rexiste''.

I 1937 fordømte den belgiske erkebiskop av [[Mechelen]] og kardinal [[Jozef-Ernest Van Roey]] Léon Degrelles bevegelse og parti, rexismen, som «en trussel mot land og kirke», noe som sterkt irriterte [[Adolf Hitler]].<ref>TIME Magazine. [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,757614-2,00.html Roey v. Rex] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,757614-2,00.html |date=20130815015722 }} 19 April 1937</ref> Selv om noen betraktet dette som en uberettiget kirkelig inntreden på det politiske område, forsvarte kardinalen seg ved å erklære at «den hierarkiske myndighet har en selvsagt rett til å uttale seg om ethvert politisk parti eller enhver politisk bevegelse i den grad at partiet eller bevegelsen står imot det religiøst gode eller de kristne moralbud»,<ref>TIME Magazine. [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,848036,00.html "Entitled to Pronounce"] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,848036,00.html |date=20130811105026 }} 4 April 1938</ref> en uttalelse som fant støtte fra pave [[Pius XI]].

I 1938 gikk bevegelsen noe tilbake.

=== Krigsinnsats===
Degrelle inntrådte i [[Waffen-SS]] i 1943 og fikk kommando over [[28. SS-Freiwilligen-Grenadier-Division Wallonien]], en enhet delvis dannet av [[Vallonere|vallon]]ske krigsfrivillige. Enheten ble satt inn i kamp på Østfronten. Under krigen oppnådde han tjenestegraden [[SS-Standartenführer]], tilsvarende [[oberst]]. 

=== Dødsdom, tilflukt i Spania ===
[[Fil:Aterrizaje en la playa de la Concha del bombardero modelo Heinkel 111, que venía directamente desde Noruega de Léon Degrelle, piloto belga y cabeza del partido nazi en Bélgica en la Segunda... (5 de 5) - Fondo Car-Kutxa Fototeka.jpg|miniatyr|Nødlandingen i San Sebastian i mai 1945]]
Degrelle ble dømt av en belgisk domstol til døden in absentia i desember [[1944]].<ref>{{harvnb|Étienne|1968|p=171|Ref=none}}</ref> Mot slutten av krigen flyktet han. 
Han kom seg først til [[Danmark]] og så til [[Norge]], der han bemektiget seg kontroll over et [[Heinkel He 111]]-fly, angivelig stilt til hans disposisjon av [[Albert Speer]]. Han ble alvorlig skadet under en krasjlanding på en strand i [[San Sebastián|San Sebastian]] i det nordlige Spania.

I [[Francisco Franco|Francos]] Spania han fikk et fristed og bodde der til sin død i 1994.

== Litteratur ==
* [[Jonathan Littell]]: ''Le sec et l'humide'' (Paris, 2008).
*Walters, Guy (2010):. ''Jakten på ondskan: de nazistiska krigsförbrytarnas försök att undkomma rättvisan''. Stockholm: Forum. Libris 11809398. ISBN 978-91-37-13222-8
*Vandromme, Pol (2005): ''Léon Degrelle au service d'Hitler''. Paris: L'Âge d'Homme. ISBN 2-8251-1969-5
*Étienne, Jean-Michel (1968): ''Le mouvement rexiste jusqu'en 1940''. Paris: Armand Colin. ISBN 2-7246-0209-9

== Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Degrelle, Leon}}
[[Kategori:Personer fra Bouillon]]
[[Kategori:Belgiske journalister]]
[[Kategori:Belgiske forfattere]]
[[Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Waffen-SS-personell (utenfor Tyskland)]]
[[Kategori:Belgiere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fascister]]
[[Kategori:Nynazister]]
[[Kategori:Holocaustbenektelse]]
[[Kategori:Formidlere av propaganda]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Belgiere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]
[[Kategori:Personer dømt in absentia]]
[[Kategori:Migranter til Spania]]