Redigerer Læstadianerne

[[Fil:Larslevilaestadius.jpg|thumb|Læstadianismen ble startet som en [[vekkelse]]sbevegelse av den [[Sverige|svenske]] [[prest]]en [[Lars Levi Læstadius]] (1800–1861) i svensk [[Lappland (Sverige)|Lappland]].]]
'''Læstadianisme''' er en [[luthersk]] [[kirkesamfunn|kirkelig]] [[vekkelse]]sbevegelse som ble startet av den svenske [[prest]]en [[Lars Levi Læstadius]] (1800–1861) i svensk [[Lappland (Sverige)|Lappland]]. I 1840-årene bredte vekkelsen seg til [[Finland]] og [[Nord-Norge]], og har siden bredt seg til flere [[stat|land]], blant andre [[Nord-Amerika]], [[England]], [[Tyskland]], [[Russland]] og [[Estland]]. Etter Læstadius' død ble bevegelsen ledet av [[Johan Raattamaa|Juhani Raattamaa]] (1811—1899). Etter Raattamaas død ble vekkelsen splittet i flere retninger "ut ifra den første retningen" (mangler referanse) , [[Den apostolsk lutherske førstefødte forsamling|De førstefødte]]. Læstadianismen tilhører [[Den norske kirke|folkekirken]], men har enkelte steder egen [[nattverd]], [[dåp]] og [[konfirmasjon]]. I [[USA]], hvor de ikke har noen [[statskirke]], har de [[nattverd]], [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[begravelse]] og [[bryllup]] i [[bedehus]]et.

== Bakgrunnen ==
Læstadius ble [[ordinert]] som [[prest]] i [[1825]] av [[biskop]]en i [[Halmstad (Sverige)|Halmstad]], Erik Abraham Almquist. Hans første prestegjeld var Arjeplog, hvorav han ble misjonær for regionen Pite.

Fra [[1826]] til [[1849]] var han [[sogneprest]] i [[Karesuando]] prestegjeld. I den tiden da Læstadius ankom Karesuando, hersket det stor [[nød]] og [[fattigdom]] der. [[Alkoholisme|Alkoholmisbruk]] var utbredt blant den [[same|samiske]] befolkningen.

Alkoholmisbruket ble en av de viktigste tingene Læstadius ønsket å endre på. Dette klarte han på forbløffende kort tid, for det meste gjennom å opplyse og advare folket i sine prekener. Læstadianerne (trosretningen som oppstod ved og etter Læstadius) er kjent for sitt avhold, og utspringet til dette ligger nok for en stor del i de tilstandene Læstadius var vitne til. Størstedelen av den samiske befolkningen ble «tørrlagt» som følge av Læstadius' arbeid, og den utbredte fattigdommen mer utholdelig.

== Særtrekk ==
[[Fil:Læstardianer.jpg|right|thumb|Læstadiansk legpredikant 1889]]
Læstadius prekte en streng form for luthersk kristendom. Hans forkynnelse og den gjenklangen dette vakte hos hans tilhengere skremte de kirkelige og verdslige myndighetene.

Biskopen bestemte derfor at det fra og med [[1853]] skulle holdes to gudstjenester i [[Pajala]]; en for «de vakte» og en for andre. Dette anses som starten på den læstadianske bevegelsen. Læstadianerne har hele tiden forblitt medlemmer av [[statskirke]]ne i Norge, Sverige og Finland, men holder egne møter (forsamlinger), og noen holder sine egne [[gudstjeneste]]r.

Sentralt i Læstadius' lære er [[synd]] og [[tilgivelse]], det vil si; rett [[anger]] (over syndene) og troen på syndenes forlatelse i Jesu navn og blod. Gjennom å erkjenne sin syndige natur skal mennesket angre sine brudd mot [[Bibelen|Guds ord]]. Den angrende synderen får syndsforlatelse gjennom å be om denne fra en kristen hen har tiltro til (slik [[rørelse]] forekommer ikke i alle læstadianske retninger), eller å gå til skriftemål ved nattverden.

Ved syndsbekjennelse må man rette opp sine synder, tyveri må rettes opp, ufred må forsones. Dersom lovbrudd blir bekjent, må man ta på seg den straff som samfunnet krever gjennom politi og rettsvesen.{{tr}}

== Utbredelse ==
Læstadianerne har i dag mange store forsamlinger i [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]], [[Danmark]] og [[USA]]. I de senere år er læstadianismen også blitt kjent blant studenter fra [[Kina]], [[Russland]] og de østeuropeiske land.

Læstadius' lære har samme utspring som [[haugianismen]] (som læstadianerne for øvrig mener er nokså utvannet i dag, sett i forhold til [[Hans Nielsen Hauge]]s lære). Ifølge læstadianernes egen selvforståelse kan deres lære spores tilbake til [[Martin Luther]] og videre til de første menigheter som oppstod etter [[Jesus]].

Læstadius ble etterfulgt av [[Johan Raattamaa]], som overtok den åndelige ledelsen av læstadianismen.

== Retninger ==
Etter Raattamaa delte vekkelsen seg i flere retninger ut ifra [[Førstefødte|Den Opprinnelige Apostoliske Lutherske Førstefødtes Forsamling]] ([[The Old Apostolic Lutheran Church]] i [[USA]]):
* [[De nyvakte]]
* [[Gammellæstadianerne]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ntrm.no/utforsk/nettpublikasjoner/laestadianismen/retninger/alta-retningen/|tittel=Alta retningen|besøksdato=2022-12-05|språk=nb-NO|forlag=Nord-Troms Museum|sitat=Alta-retningen (de «småførstefødte»): Med bakgrunn i uenighet i synet på samarbeid og organisering av de læstadianske forsamlinger i Amerika, oppsto det på 1930-tallet en diskusjon som førte til en splittelse på et møte i Oulu (Uleåborg) i Finland (1934). Et mindretall ble utstøtt og fikk av sin motpart tilnavnet «de småførstefødte».}}</ref><ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=læstadianere|url=http://snl.no/l%C3%A6stadianere|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-09-27|besøksdato=2022-12-05|språk=no|fornavn=Einar|etternavn=Molland}}</ref> (største, ''[[Laestadian Lutheran Church]]'' i [[USA]])
* [[Lundbergianerne]]
* [[Lyngen-retningene]] (De luthersk-læstadianske retninger), to retninger; fundamentale og [[liberale]]
* [[Småførstefødte|De småførstefødte]] (Alta-retningen)<ref name=":0" /><ref name=":1" />

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur == 
* [[Einar-Arne Drivenes]], [[Regnor Jernsletten]]: ''Det gjenstridige Nord-Norge : religiøs, politisk og etnisk mobilisering : 1850-1990'' i Nordnorsk kulturhistorie 1994 ISBN 82-05-19361-4
* [[Roald E. Kristiansen]]: ''Samisk religion – Læstadianisme''. Fagbokforlaget 2005 ISBN 82-450-0155-4 95s
* Rolf Inge Larsen ''[http://munin.uit.no/handle/10037/4739 Religion og fiendbilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}'' doktorgradsavhandling i historie Universitetet i Tromsø 2012
*[[Læstadianske prekensamlinger]]

==Eksterne lenker==
* Nettsiden [http://www.laestadianerne.no laestadianerne.no]
* [https://web.archive.org/web/20081011211338/http://troms.kulturnett.no/laestadius/Artikler/nedlast.htm Læstadianismen]
* [http://www.love.is/roald/lestad01.htm Læstadianismen 2] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/lestad01.htm |date=20091013142132 }}

{{Samer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lutherske kirker]]
[[Kategori:Læstadianisme| ]]
[[Kategori:Samisk historie]]