Redigerer Læsø

{{Infoboks øy
|land = Danmark
|areal = 118
|befolkning = 1786
|befolkningsår = 2020
|høyde = 
|høyestepunkt = 
|zoom = 6
}}
'''Læsø''' er den største øya i [[Kattegat]]. Øya ligger cirka midtveis mellom [[Frederikshavn]] og [[Göteborg]], ca. 19 km fra nordøstkysten av [[Jylland]]. Læsø er en kommune i [[Danmark]]. Øya og kommunen har et areal på 114 [[km²]] og 2058 innbyggere (i [[2007]]). Senter på øya og i kommunen er byen Byrum.

Læsø er knyttet til fastlandet med [[ferge]] mellom [[Frederikshavn]] i Jylland og Vesterø Havn på Læsø. Øya har også en liten [[Læsø flyplass|flyplass]] med forbindelse til [[Anholt]] og [[Roskilde]] samt til Sandefjord/Torp.

Sammen med [[Anholt]] tilhører Læsø det danske «[[ørken]]beltet». Om sommeren regner det så lite på øya at bekker og småvann delvis tørker inn.

På Læsø gikk gårdene før i tiden i arv til kvinnene, fordi mennene levde av å seile. Noe tilsvarende hadde man på øya [[Lésvos]] i [[Hellas]].

== Saltproduksjon ==
Grunnvannet på Læsø kan ha opptil 15 prosent [[salt]] som samler seg naturlig i flate salt-enger på varme sommerdager. Salt ble utvunnet ved damping i hundrevis av ''saltsyderier'', med [[treverk]] som brensel. Trehogsten førte etter hvert til at øya ble avskoget. [[Sandstorm]]er begravde landsbyer på øya, og saltutvinningen ble forbudt i [[1652]]. Men siden slutten av [[1980-tallet]] er den gjenopptatt i liten skala, som [[arkeologi]]sk forskning og turistattraksjon. Saltet har blitt svært populært, og selges nå til høye priser.

== Tangtakene ==
Læsøs gamle gårder er kjent for sine særpregede tangtak. Mange er gått tapt, men noen finnes fremdeles bevart. Skikken oppstod fordi Læsø har dårlig jordsmonn og er lite egnet for korndyrking, slik at det var mangel på tradisjonelt materiale til [[taktekking]]. I stedet samlet man [[tang]] på stranden, når store nok mengder var skyllet opp. Tangen ble så fraktet til gården, der den skulle brukes, og lagt til tørk for ikke å råtne. Til gjengjeld måtte den vannes før og under selve tekkingen. Prosessen krevde opptil femti medvirkende. Kvinnene laget såkalte «vaskere» av tangen ved å samle en «pølse» av tang på en til tre meters lengde, avhengig av hvor på taket den skulle sitte. Denne «vaskeren» ble snodd mange ganger, til den ble fast og sammenhengende. Til slutt laget man med samme fremgangsmåte en rundt to meter lang «hale» på «vaskeren».

Taket ble lagt fra underkanten. Når vaskeren skulle legges, brukte man halen dens som feste. Et ferdigstilt tangtak hadde en tykkelse på mellom 1 og 1,5 meter, og som avslutning ble det lagt [[torv]] oppå tangen.

I 2015 ble det bevilget 19 millioner kroner til bevaring av tangtakene.<ref>{{kilde www |url=http://nordjyske.dk/nyheder/redning-for-laesoes-tanghuse/3213c3a9-b41f-4315-9c40-9af53fecc159/112/1513 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150518073736/http://nordjyske.dk/nyheder/redning-for-laesoes-tanghuse/3213c3a9-b41f-4315-9c40-9af53fecc159/112/1513 |arkivdato=2015-05-18 }}</ref>

== Bilder ==
<gallery widths=230px heights=160px>
Østerbyhavn Læsø.JPG|Østerbyhavn på Læsø
Læsø Tangtækket hus.jpg|En Læsøgård med tangtak på slutten av 1800-tallet.
Læsø house.jpg|Tangtekket hus.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Region Nordjylland]]
[[Kategori:Ramsarområder i Danmark]]
[[Kategori:Læsø kommune]]
[[Kategori:Øyer i Kattegat]]