Redigerer Læringsteorien konstruktivisme

{{opprydning|Tittel og første linje samsvarer dårlig. Se også [[Konstruktivisme]], så den kan ikke bare flyttes rett dit eller noe slikt.}}
'''Konstruktivisme''' er ikke en læringsteori, men en kunnskapsteoretisk posisjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Livet i skolen 1|etternavn=Magner, Lillejord, Nordahl, Helland|fornavn=Terje, Sølvi, Thomas, Turid|utgiver=Fagbokforlaget|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Bergen|side=191|sider=|kapittel=6|sitat=}}</ref> Den bygger på et sett oppfatninger om [[kunnskap]], og hva det innebærer å tilegne seg kunnskap. Et sentralt element i konstruktivismen er at mennesket ''konstruerer sin egen kunnskap'' gjennom aktivitet og subjektive prosesser som resulterer i læring. Med hensyn til utdannelse taler konstruktivismen om en lærerstøttet undervisning som er tilpasset elevens  utviklings- og mestringsnivå, og som skjer på initiativ fra, og er styrt av eleven sjøl. Konstruktivismen blir plassert som en av fire hovedteorier innen [[pedagogikk]], sammen med [[behaviorisme]], [[kognitivisme]] og [[sosiokulturelt læringssyn|sosiokulturalisme]].

== Etymologi ==
Begrepet ''konstruktivisme'' kan oppleves som noe upresist. Når en med dette begrepet snakker om hvordan en «skaper sin egen kunnskap» kan en misforstå det dit hen at kunnskapen oppstår av seg sjøl, uten stimulering fra for eksempel en lærer. Det er derfor viktig å forstå dette som en teori om hvordan læring foregår og meninger skapes, og ikke et metodeopplegg for praktisk undervisning. 
Ordet ''konstruktivisme'' kan i tillegg ha noe varierende innhold og omfang når det brukes. Det er her et spenn fra konstruktivisme som et totalsyn på tilværelsen, såkalt ''radikal konstruktivisme'' og over til et syn på teorien som en av flere som kan danne grunnlag for gode læringsformer. Begrepet er heller ikke førende for hva det skal være fokus på i undervisningen; den enkelte elev, den sosiale og kulturelle [[kontekst]]en eller en kombinasjon. 

== Forsking og historikk ==
Konstruktivisme som innfallsport til læring var tradisjonelt ikke særlig vektlagt i og med at denne hevda læring gjennom aktivitet, som for eksempel lek. [[Filosof]]en og [[pedagog]]en [[John Dewey]] (1859–1952) var en av de første som la vekt på aktiv medvirkning i læringsprosessen, gjennom å hevde at en ikke lærer utelukkende fra ytre stimulering, men ved å høste erfaringer fra egen aktivitet. 

Den [[sveits]]iske filosofen og [[psykolog]]en [[Jean Piaget]] (1896–1980) er kanskje den fremste talsmannen for konstruktivismen. En av [[hypotese|hovedhypotesene]] hans var at det vi lærer og opplever ikke er et objektivt bilde av verden rundt oss, men at all stimulering blir håndtert og tolket med hjelp av vår eksisterende kunnskap og oppfatning. Piaget framhevet blant annet lek som en viktig læringsprosess hos barn, og produserte gjennom sitt lange yrkesløp en omfangsrik vitenskapelig underbygging av teoriene sine. 

Den [[Russland|russiske]] psykologen [[Lev Vygotskij]] (1896–1934) er en sentral teoretiker innefor konstruktivismen som spesielt la vekt på hvordan [[samfunn]] og [[kultur]] påvirker individet og hvordan det tilegner seg kunnskap.

== Kognitiv konstruktivisme ==
Jean Piagets teori blir ofte kalt for ''kognitiv konstruktivisme'' i og med at den vektlegger hva som skjer med en persons mentale strukturer under læring, psykologiens teori om [[kognisjon]]. En fokuserer på at [[lek]] og eventuelt annen [[interaksjon]] mellom individet og omverdenen fører til læring, eller ''konstruksjon av kunnskap'' på det mentale plan hos enkeltindividet. Ifølge denne teorien blir læring dermed en individuell sak.

== Sosial konstruktivisme ==
Sosial konstruktivisme tar utgangspunkt i at både læring og kunnskap må sees relatert til [[kultur]], [[språk]] og det øvrige fellesskapet et individ hører til i. Læring starter ikke «der ute» eller «inne i hodet» på individet, men med språket som et kulturelt fenomen. Språk finnes overalt og på alle læringsarenaer, både muntlig og skriftlig. Fordi den sosiale konstruktivismen er lett å koble til praktiske hendelser i klasserommet har den blitt en populær teori innenfor pedagogikken. Lev Vygotskij blir ofte omtalt som en sosial konstruktivist, men siden hans teori også inkluderer barn og unges [[Kognitivisme|kognitive]] utvikling, blir denne gjerne omtalt som [[sosiokulturelt læringssyn|sosiokulturell læringsteori]] og definert som en egen pedagogisk hovedteori.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Øistein Bjørnestad|Bjørnestad, Ø.]]: ''Om konstruktivismen'', Notat ved [[Høgskulen i Sogn og Fjordane]] [[2004]]
* [[Jerome Seymour Bruner|Bruner, J. S.]]: ''The Process of Education'', [[Harvard University Press]], Cambridge, [[Massachusetts]], [[1960]]
* [[Gunn Imsen|Imsen, G.]]: ''Elevens verden - innføring i pedagogisk psykologi'', [[Universitetsforlaget]] [[2005]]
* [[Jean Piaget|Piaget, J.]]: ''The Psychology of Intelligence'', Routledge, [[New York]], [[1950]]
* [[Lev Vygotskij|Vygotskij, L.]]: ''Mind in Society. The Development og Higher Psychological Processes'', [[Harvard University Press]], Cambridge, [[Massachusetts]], [[1978]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pedagogikk|Konstruktivisme]]