Redigerer Lærdalstunnelen

{{Infoboks tunnel}}
[[Fil:Laerdal-Tunnel.jpg|thumb|Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet]]
[[Fil:Lærdaltunnelen (3).jpg|mini|left]]
[[Fil:Lærdalstunnelen.JPG|thumb|Bilde fra tunnelen, en av snu- og venteplassene inne i fjellet {{byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Alfa Romeo 147 tunnel.JPG|miniatyr|Bil på en snu- og venteplass]]
[[Fil:Lærdalstunnel.jpg|miniatyr]]
[[Fil:Laerdalstunnel cave.jpg|miniatyr]]
'''Lærdalstunnelen''' er en [[Veitunneler i Norge|veitunnel]] på {{formatnum:24509}} meter som går mellom [[Aurland]] og [[Lærdal]] i [[Vestland]]. Tunnelen går mellom Nyheim i Aurland og Håbakken i Lærdal. Byggingen av tunnelen startet [[15. mars]] [[1995]], og den ble åpnet [[27. november]] [[2000]] av kong [[Harald V]]. Tunnelen hadde da kostet 1,08 milliarder kroner. Den er en del av [[Europavei 16 (Norge)|E16]] mellom [[Oslo]] og [[Bergen]], og er [[Liste over verdens lengste veitunneler|verdens lengste veitunnel]], foran [[Yamatetunnelen]] i [[Japan]].<ref name="Kjolleberg_2014-03-14_NRK"/><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lærdalstunnelen|url=http://snl.no/L%C3%A6rdalstunnelen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-08-02|besøksdato=2020-09-27|språk=nb}}</ref> Før Lærdalstunnelen åpnet gikk den første helårs ferjefrie forbindelsen mellom Bergen og Oslo via Gudvangen-Aurland-Hol. I sommersesongen var det ferjefri forbindelse over [[Fylkesvei 5627|Aurlandsfjellet]] (fylkesvei 5627). Inntil Hardangerbrua åpnet i 2013 var det ferje på [[riksvei 7]] via Hardangervidda.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738034|tittel=Vegen og samfunnet|forfatter=Bjørnland, Dag|forlag=Vegdirektoratet|isbn=8271336177|side=|utgivelsesår=1989}}</ref>

Siden åpningen har trafikken gjennom tunnelen doblet seg – fra 1086 [[Årsdøgntrafikk|kjøretøyer per døgn]] i 2001, til 2058 i 2019. Rundt 27 prosent av trafikken er tungtrafikk.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyMonthVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2020-01-01&lengthRanges=%5B..%5C,5.6),%5B12.5%5C,16.0),%5B16.0%5C,24.0),%5B24.0%5C,..),%5B5.6%5C,7.6),%5B7.6%5C,12.5),unknown&trpids=88422V384010|tittel=Trafikkdata - Ev16 Lærdalstunnelen|besøksdato=2020-09-27|verk=www.vegvesen.no}}</ref>

== Historie ==
Sogn og områdene rundt preges av store fjellmassiver, høye fjell og brede og dype fjorder. Landskapet gjør det krevende å bygge veier i området, og ferge ble den enkleste og rimeligste løsningen for å transportere trafikken mellom [[Lærdal]] og [[Gudvangen]]. Trafikken måtte bruke den lange fergeforbindelsen mellom [[Ferjesambandet Kaupanger–Gudvangen|Gudvangen–Kaupanger–Lærdal]]. Overfarten tok rundt 1,5 time, og for å korte ned fergelengden, ble det i 1966 bygget ny riksvei på sydsiden av [[Sognefjorden]] mellom Lærdal og [[Ferjesambandet Kaupanger–Revsnes|Revsnes]] – rundt 20 kilometer vest for Lærdal.<ref>{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/2a68b93e-301d-4d27-a8cf-58f55ecb3819/|tittel=Dei første ferjesambanda i Sogn|besøksdato=2020-09-27|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|url-status=yes}}</ref> Rundt 1980 var den fremtidige stamveien planlagt Gudvangen-Lærdal med midlertidig ferjefritrase over Hol-Aurland. Den gangen ble det antatt at trasen ville gå fra Aurlandsvangen via Revsnes til Lærdalsøyri.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>

I 1967 sto veien over fjellet over Lærdalstunnelen ferdig (Aurlandsfjellet). Denne fjellveien er vinterstengt, og var aldri planlagt som noen moderne, helårsåpen veiforbindelse. Den består til dels av smale gamle bygdeveier og har vært [[fylkesvei]] siden [[1987]]. I dag er fjellveien [[fylkesvei 5627]] (tidligere fylkesvei 243). 

Riksveien mellom Revsnes fergekai og Lærdal måtte stenges flere ganger årlig på grunn av ras.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/samferdsle/ferjene-i-lardal//1902/76699/|tittel=Ferjene i Lærdal - Allkunne|besøksdato=2020-09-27|språk=no|verk=www.allkunne.no}}</ref> I 1993 ble fergekaien på Revsnes lagt ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/var-pa-sykkeltur---sag-ulv-1.11783503|tittel=Var på sykkeltur - såg ulv|besøksdato=2022-10-30|dato=2014-06-18|fornavn=Tone Merete|etternavn=Lillesvangstu|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dermed måtte E16-trafikken igjen ta ferge fra Lærdal, via [[Kaupanger]] og til Gudvangen. Veimyndighetene vurderte nye løsninger for en forbindelse mellom Gudvangen og Lærdal. Forskjellige linjevalg ble utredet i 1973, og da var «fjordlinja» om Revsnes eneste aktuelle alternativ. I 1987 begynte veikontoret i Sogn og Fjordane utredning av en rekke tunnelalternativer som alle ville resultere i tunneler lengre enn [[St. Gotthardtunnelen]] i Sveits. 

I 1993 gikk Lærdal og Aurland kommuner inn for linjen mellom Nyheim og Tønjum, som ville gi den lengste tunnelen – med en lengde på 24,5 km.<ref name=":1" /> I 1975 vedtok [[Stortinget]] at hovedveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over [[Filefjell]]. I 1992 fulgte Stortinget opp dette, da de vedtok å legge [[Europavei 16 (Norge)|E16]] i tunnel mellom Lærdal og Aurland. Byggingen av tunnelen startet [[15. mars]] [[1995]] fra Aurlandssida. [[4. desember]] samme år begynte drivingen av et 2,1&nbsp;km langt tverrslag (sidetunnel) fra [[Tynjadalen]] i Lærdal. I [[1998]] begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. [[3. september]] [[1999]] var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet [[27. november]] [[2000]] av kong [[Harald V|Harald]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj/?id=1326|tittel=Lærdalstunnelen - verdas lengste vegtunnel|besøksdato=2017-01-27|forfattere=Ese, Kristin|dato=2006|verk=|forlag=Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane|sitat=}}</ref> Selve tunnelen kostet 980 millioner kroner, mens hele anlegget kostet 1,08 milliarder 2000-kroner. Dette ga en pris på 40&nbsp;000 kroner per meter ferdig tunnel.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kongen over tunneler|avis=Teknisk Ukeblad|url=https://www.tu.no/artikler/kongen-over-tunneler/272342|etternavn=|fornavn=|dato=15. desember 2000|side=99|sitat=Totalt har prosjektet kostet 1&nbsp;080 millioner kroner. Av dette har 100 millioner gått til daganlegget og 980 millioner til selve tunnelen}}</ref>

Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Oslo og Bergen. Lærdalstunnelen tok over etter [[St. Gotthard-tunnelen]] i [[Sveits]] som verdens lengste veitunnel.<ref name="Kjolleberg_2014-03-14_NRK" /> Tunnelen har opptil 1400 meter overdekning med fjell og ble sikret med {{formatnum:200000}} fjellbolter. Det gikk med {{formatnum:50000}} [[kubikkmeter]] sprøytebetong i tunneltaket.<ref name=":0" /> Tunnelen ble drevet fra begge sider og det ble brukt satellittmåling kombinert med moderne landmåling for å sikre at man møttes rett inne i fjellet. Det ble noen få centimeter avvik.<ref name=":1" />

Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble steinmasse fra tunnelen deponert omkring 400 [[moh]]. Massedeponiet ble senere tilplantet. Fra Aurland ble 10&nbsp;km av tunnelen drevet, og det ga {{formatnum:900000}} kubikkmeter steinmasse. Av dette ble {{formatnum:700000}} kubikkmeter brukt til ny vei i Aurland, og resten ble brukt til diverse fyllinger langs fjorden.<ref name=":1" /> Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen, og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.

Tunnelen ble oppgradert i 2015 med nye nødtelefoner og kameraovervåkning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Andre fase i januar|avis=Sogn Avis|url=|etternavn=|fornavn=|dato=28. desember 2015|side=|sitat=}}</ref>

Etter åpningen av Lærdalstunnelen, ba [[Direktoratet for naturforvaltning]] om at [[riksvei 7]] over [[Hardangervidda]] skulle stenges om vinteren av hensyn til [[Fjellrein|villreinbestanden]] der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/G1GAVB|tittel=Krever vinterstengt riksvei over Hardangervidda|besøksdato=2020-09-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/0pLXo/riksvei-7-kan-bli-vinterstengt|tittel=Riksvei 7 kan bli vinterstengt|besøksdato=2020-09-27|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Forslaget ble møtt med motstand blant folk i [[Hemsedal]], som mente enda mer av tungtrafikken da ville velge [[riksvei 52]] over [[Hemsedalsfjella|Hemsedalsfjellet]]. Riksveien går blant annet gjennom [[Trøym|Hemsedal tettsted]].<ref>{{Kilde avis|tittel=- Villreinen toler open Rv. 7|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=24. september 2000|side=|sitat=}}</ref> Forslaget om å vinterstenge riksvei 7 ble senere forkastet. 

Etter at Lærdalstunnelen ga vintersikker, fergefri vei mellom Bergen og Østlandet, ble det også trukket inn i debatten om bygging av [[Hardangerbrua]] fordi også den ville gi ferjefri forbindelse til Østlandet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trekkjer ikkje Hardangerbrua|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. november 2005|side=|sitat=}}</ref>

== Utforming ==
Det ble fjernet totalt 2,5 millioner kubikkmeter stein fra tunnelen under byggingen fra 1995 til 2000. Tunnelen starter i Nyheim like øst for [[Aurlandsvangen]] i [[Aurland]] og går gjennom Aurlandsfjellet, før den ender i Håbakken, 5,5&nbsp;km sør for [[Lærdalsøyri]] i [[Lærdal]]. Utformingen av tunnelen tar hensyn til den mentale belastningen det kan være for enkelte sjåfører å kjøre gjennom den lange tunnelen. 

Tunnelen har ett løp med ett kjørefelt i hver retning, og er designet med tre separate og opplyste haller som bilistene passerer rundt hver sjette kilometer. Mens hovedtunnelen har hvite lys, har grottene blå belysning med gule lys på siden for å gi et inntrykk av soloppgang. Grottene skal gi en følelse av å være ute i dagslys i noen sekunder, og skal bidra til at bilistene ikke sovner eller mister konsentrasjonen under gjennomfarten. Hulene kan også brukes som snuplasser eller for å ta pauser i løpet av de omkring 20 minuttene det tar å kjøre gjennom tunnelen. Hulene er 30 meter i diameter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ren norsk luft i verdens lengste tunnel|avis=Teknisk Ukeblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. november 2000|side=|sitat=}}</ref> I tillegg har tunnelen tolv andre, T-formede snuplasser for store kjøretøy.<ref name=":1" /> For å hindre at sjåførene blir uoppmerksomme eller sovner, har hvert kjørefelt et opphøyet [[rumlefelt]] mot midten av veien.<ref>{{Kilde avis|tittel=E16 får sinus på alle striper|avis=Valdres|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. oktober 2015|side=9|sitat=}}</ref>
[[File:24,5 km ..tunel.jpg|thumb|Åpning mot Lærdalen ved [[Håbakken]].]]
=== Sikkerhet ===
Tunnelen har ingen nødutganger. I tilfelle ulykker eller brann, er det montert [[nødtelefon]]er merket «[[SOS]]» hver 250 meter, med direktelinje til en nødsentral. Det er i tillegg montert [[brannslokningsapparat]] hver 125. meter.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=God tryggleik i nye tunnelar|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17. juli 2000|side=|sitat=}}</ref> Når en nødtelefon i tunnelen er i bruk, vil trafikklys og elektroniske skilt med teksten «snu og køyr ut» vises i tunnelen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Avviser all kritikk|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. mai 2001|side=|sitat=}}</ref> Det er 15 snuområder beregnet for busser og semitrailere. I tillegg til de tre store hulene, finnes det havarilommer hver 500. meter. Det er kameraovervåkning og telling av alle kjøretøyer som kjører inn og ut av tunnelen, fra sikkerhetssentre i [[Lærdal]] og [[Bergen]]. Tunnelen har også [[mobiltelefon|mobil-]] og [[radio]]dekning. I tunnelen er det i tillegg fire [[fotobokser]], to hver vei, med gjennomsnittsmåling av hastighet mellom fotoboksene. Gjennomsnittsmålingen kom på plass i 2013, og var da verdens lengste strekning med gjennomsnittsmåling. Tidligere var det flere punktmålinger av hastighet.<ref>[http://www.tv2.no/a/4079733 Om gjennomsnittmåling - tv2.no]</ref> I tilfelle brann kan vifter styre røyken i den retning som redningsmannskapet ønsker.<ref name=":2" />

=== Luftkvalitet ===
Lærdalstunnelen er utstyrt med luftrenseanlegg, med både [[ventilasjon]] og [[Luftrenser|luftrensing]], som skal fjerne støv og gass fra lufta i tunnelen. Tunnelen har store vifter som trekker luft inn fra begge inngangene, og forurenset luft trekkes ut gjennom en ventilasjonstunnel til Tynjadalen. Mellom Aurland og ventilasjonstunnelen ligger et elektrostatisk renseanlegg som en omløpstunnel ved siden av trafikktunnelen, og var det første i sitt slag og ble utviklet av [[ABB]] sammen med Statens vegvesen.<ref name=":0" /> Anlegget fjerner både støv og [[nitrogendioksid]] fra tunnelluften. To store vifter trekker luft gjennom renseanlegget, hvor støv og sot blir fjernet av et elektrostatisk filter. Lufta trekkes så gjennom et stort [[kullfilter]] som fjerner nitrogendioksid. I januar [[2006]] kom nyheten om at støvrenseanlegget i Lærdalstunnelen og lignende anlegg i flere andre tunneler hadde vært ute av drift i flere år på grunn av branntilløp i de høyspentbaserte renseanleggene.<ref>[http://www.bt.no/lokalt/sf/article239623.ece Bergens Tidende: Hypermoderne og ubrukeleg] (29. januar 2006)</ref><ref>[http://www.bt.no/lokalt/sf/article239583.ece Bergens Tidende: – Branntilløp og alvorleg røykutvikling] (29. januar 2006)</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/norge/Kan-bli-stengt-for-godt-420140b.html Aftenposten: Kan bli stengt for godt] (31. januar 2006)</ref> Ventilasjonsanlegget er dimensjonert for opptil 400 kjøretøy timen. Luften trekkes fra begge innganger og blåses ut i gjennom ventilasjonstunnelen til Tynjadalen. De to viftene har motorer på 540&nbsp;[[kW]] hver, og er vannkjølt i tilfelle brann.<ref name=":0" />

== Trafikk ==
I det første hele driftsåret, 2001, var [[Årsdøgntrafikk|årsdøgntrafikken]] gjennom tunnelen 1086 kjøretøyer, hvorav 25 prosent var tungtrafikk. I 2008 hadde årsdøgntrafikken steget til 1680, videre til 1847 i året 2011, og i 2019 var årsdøgntrafikken steget til 2058 kjøretøyer.<ref name="Trafikkdata-ådt">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2020-09-27&trpids=88422V384010|tittel=Trafikkdata - Ev16 Lærdalstunnelen|besøksdato=2020-09-27|verk=www.vegvesen.no}}</ref> Trafikken er høyest i juli måned, og lavest i januar måned. For juli måned var månedsdøgntrafikken i perioden 2009–11 på 3100 kjøretøyer, mens den i juli 2020 satte ny rekord med 4104 kjøretøyer.<ref name=":3" /><ref name="trafikkpunkt-S&F">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/62358/binary/1310483?fast_title=Sogn+og+fjordane%2C+års-+og+månedsdøgntrafikk.pdf|tittel=Års- og månadsdøgntrafikk i kontinuerlege trafikkregistreringspunkt i Sogn og Fjordane (2007–2018)|besøksdato=2020-09-27|forfattere=Statens vegvesen|dato=2019|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Samme år hadde januar måned lavest trafikk med rundt 1400 kjøretøyer per dag.<ref name=":3" />
{| class="wikitable sortable"
!År
![[Årsdøgntrafikk|ÅDT]]<ref name="trafikkpunkt-S&F"/><ref name="Trafikkdata-ådt"/>
!Tungtrafikk
|-
|2007
|1653
|25,5 %
|-
|2008
|1680
|25,7 %
|-
|2009
|1743
|24,0 %
|-
|2010
|1807
|24,8 %
|-
|2011
|1847
|25,7 %
|-
|2012
|1896
|26,0 %
|-
|2013
|1750
|26,5 %
|-
|2014
|1936
|25,6 %
|-
|2015
|1921
|25,8 %
|-
|2016
|1981
|25,2 %
|-
|2017
|2040
|25,5 %
|-
|2018
|2056
|26,2 %
|-
|2019
|2058
|27,1 %
|-
|2020
|1973
|
|-
|2021
|1985
|
|}
Etter at Lærdalstunnelen åpnet, falt antallet tunge kjøretøy på fjellovergangen Hol–Aurland med 60 prosent, og over Hardangervidda med 30 prosent. Samtidig økte tungtrafikken på E16 over [[Filefjell]] med 50 prosent, og over Hemsedalsfjellet med 30 prosent.<ref>{{Kilde avis|tittel=VESTLANDET NOTISER|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=23. desember 2000|side=|sitat=}}</ref>

== Ulykker ==
15. april 2014 oppsto det brann i en stor bergingsbil som tauet en buss i Lærdalstunnelen. Brannen ble utløst av et defekt hjullager i bergingsbilen og bremsesystemet tok fyr. Brannen ble slukket med utstyr på stedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/bilbrann-i-verdas-lengste-tunnel-1.11668306|tittel=Bilbrann i verdas lengste tunnel|besøksdato=2020-01-22|forfattere=|dato=2014-04-15|fornavn=Oddleif|etternavn=Løset|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Det har truleg teke fyr i samband med bremsesystem. Skadeomfanget er uvisst, men bergingsbilen køyrde til Håbakken for eiga maskin, opplyser operasjonsleiar Kjetil Drange ved Sogn og Fjordane politidistrikt.}}</ref>

== Planlagt oppgradering ==
Tunnelen er planlagt oppgradert i 2020-årene for å innfri [[Den europeiske union|EUs]] tunnelforskrifter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/tunnelervest/tunneltryggleiksforskriftene|tittel=Tunneltryggleiksforskriftene|besøksdato=2020-09-27|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/tunnelervest|tittel=Tunneloppgradering i vest|besøksdato=2020-09-27|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Oppgraderingen er anslått å koste 2,5 milliarder kroner.<ref name=":6" /> Høsten 2020 starter arbeidet med å bytte ut gamle ventilatorer, belysning og teknisk utstyr som vil pågå frem til selve oppgraderingen av tunnelløpet begynner. Blant annet skal det lages flere havarinisjer og snulommer, samt utsprenging av 26 tekniske rom og 48 evakueringsrom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/forste-kontrakt-i-enormt-tunneloppdrag-na-skal-ventilasjonen-i-laerdalstunnelen-rustes-opp/487275|tittel=Første kontrakt i enormt tunneloppdrag: Nå skal ventilasjonen i Lærdalstunnelen rustes opp|besøksdato=2020-09-27|dato=2020-03-12|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2020-09-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200918235624/https://www.veier24.no/artikler/forste-kontrakt-i-enormt-tunneloppdrag-na-skal-ventilasjonen-i-laerdalstunnelen-rustes-opp/487275|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Q7MmwW/vegvesenet-vil-stenge-laerdalstunnelen-i-ett-aar-da-maa-jeg-se-etter-en-annen-jobb-sier-julia|tittel=– Ingen andre land i Europa ville ha stengt hovedveien mellom landets to største byer|besøksdato=2022-10-31|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

=== Stenging av tunnelen ===
Under oppgraderingen av Lærdaltunnelen skal tunnelen stenges på kveld og natt, mellom 18:00 og 06:00.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://thenorwayguide.com/laerdalstunnelen-closed/|tittel=Why The World's Longest Road Tunnel Lærdalstunnelen Closes Nightly For Multiple Years - The Norway Guide|besøksdato=2023-04-21|dato=2023-04-21|språk=en-US|verk=thenorwayguide.com}}</ref><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/stenger-laerdalstunnelen-og-e16-pa-kveld-og-natt-1.16373234|tittel=Stenger Lærdalstunnelen og E16 på kveld og natt|besøksdato=2023-04-21|dato=2023-04-14|fornavn=Solveig|etternavn=Svarstad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Tunnelen vil forbli helt nattestengt i minst 2 år, men etter dette er det aktuelt med kolonnekjøring gjennom tunnelen på nattetid.<ref name=":7" /><ref name=":8" />  

Flere ulike alternativer var vurdert før valget om å stenge tunnelen på nattetid i 4-5 års tid ble tatt. Det ble vurdert å holde hele tunnelen stengt i et år,<ref>{{Kilde www|url=https://www.hallingdolen.no/nyheiter/sogningane-har-fatt-vegmilliardar-dei-ikkje-vil-ha-foreslar-heller-a-bruke-pengane-andre-stader/|tittel=Sogningane har fått vegmilliardar dei ikkje vil ha - foreslår heller å bruke pengane andre stader|besøksdato=2022-10-31|dato=2022-10-20|fornavn=Tor|etternavn=Folgerø|språk=nn-NO|verk=Hallingdølen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195704481/|tittel=Lærdalstunnelen oppgraderes – holdes nattestengt i fire år|besøksdato=2020-09-27|dato=2020-09-10|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> og et alternativ om å holde tunnelen stengt på sommertid mens alternative omkjøringsveier over Aurlandsfjellet var åpne.  

Ordfører Trygve Skjerdal i Aurland sier at omkjøringsveiene bør rustes opp før stenging iverksettes. [[Statsforvalteren i Vestland|Statforvalter]] [[Liv Signe Navarsete]] uttalte i oktober 2022 at stengingen bør konsekvensutredes.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Q7MmwW/vegvesenet-vil-stenge-laerdalstunnelen-i-ett-aar-da-maa-jeg-se-etter-en-annen-jobb-sier-julia|tittel=– Ingen andre land i Europa ville ha stengt hovedveien mellom landets to største byer|besøksdato=2022-10-31|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

Nattferge mellom Gudvangen og Lærdal er et aktuelt tiltak, blant annet av hensyn til tungtrafikken.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-stenga-laerdalstunnelen-i-eitt-ar-_-lammar-ein-heil-region-1.16149145|tittel=Vil stenga Lærdalstunnelen i eitt år – lammar ein heil region|besøksdato=2022-10-30|dato=2022-10-26|fornavn=Sondre|etternavn=Dalaker|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-stenge-laerdalstunnelen-i-eit-heilt-ar-1.16117957|tittel=Vil stenge Lærdalstunnelen i eit heilt år|besøksdato=2022-10-30|dato=2022-09-27|fornavn=Astrid Solheim|etternavn=Korsvoll|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1508018!/|tittel=(+) Vegvesenet vil stenge Lærdalstunnelen helt i ett år|besøksdato=2022-10-30|dato=2022-09-27|fornavn=Ådne|etternavn=Homleid|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref>

=== Omkjøringsveier ===
Alternative veier for lokal trafikk Aurland–Lærdal er:
* [[fylkesvei 5627]] over Aurlandsfjellet som er vinterstengt, er for smal for store kjøretøyer og har mye turisttrafikk om sommeren.<ref name=":4" /> 
* fylkesvei 50/[[riksvei 52]]/E16 via [[Hol (Buskerud)|Hol]], en to timer lengre omvei.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Q7MmwW/vegvesenet-vil-stenge-laerdalstunnelen-i-ett-aar-da-maa-jeg-se-etter-en-annen-jobb-sier-julia|tittel=– Ingen andre land i Europa ville ha stengt hovedveien mellom landets to største byer|besøksdato=2022-10-31|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>
Alternative veier Bergen–Oslo:
* [[fylkesvei 50]] [[Hol (Buskerud)|Hol]]-Aurland<ref name=":5" /> som er bratt, smal og med trange tunneler.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-nattestenge-verdens-lengste-tunnel-i-fire-ar_-_-galskap_-1.15153131|tittel=Vil nattestenge verdens lengste tunnel i fire år: – Galskap!|besøksdato=2022-10-30|dato=2020-09-10|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* [[riksvei 7]] over [[Hardangervidda]] er erfaringsmessig hyppig stengt om vinteren.<ref name=":6" />

== Se også ==
* [[Fylkesvei 5627]] (Aurlandsfjellet)
* [[Veitunneler i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kjolleberg_2014-03-14_NRK">{{Kilde www
 |url            = http://www.nrk.no/fordypning/pa-disse-veiene-er-vi-verdensmester-1.11602914
 |tittel         = På disse veiene er Norge verdensmester På noen områder ser resten av verden mot Norge når nye veier skal bygges. Se de mest ekstreme veirekordene Norge har å by på.
 |besøksdato    = 2015-04-19
 |etternavn      = Kjølleberg
 |fornavn        = Even
 |medforfattere  = Ansari, Atta
 |utgivelsesdato = 2014-03-14
 |utgiver        = [[NRK]]
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6XugeDmwk?url=http://www.nrk.no/fordypning/pa-disse-veiene-er-vi-verdensmester-1.11602914
 |arkivdato      = 2015-04-19
 |sitat          = Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal i Sogn og fjordane er verdens lengste veitunnel. Det finnes andre tunneler som er lengre, blant annet Eurotunnelen under Den engelske kanal, men dette er tunneler bygd for jernbane og ikke for biler.
 |url-status    = død 
}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* Nestegard, Dag H. Vegar gjennom fjell. Selja Forlag 2019. ISBN 9788282401586
* Kristin Ese: ''På god veg – Veghistorie i Sogn og Fjordane''. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2, s. 40-43 og 56

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070928040052/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=1326&spraak_id=1&ptype=single Sogn og Fjordane fylkesarkiv: Lærdalstunnelen - verdas lengste vegtunnel]

{{Veitunneler i Sogn og Fjordane}}{{E16 Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tunneler på E16]]
[[Kategori:Veitunneler i Aurland]]
[[Kategori:Veitunneler i Lærdal]]
[[Kategori:2000 i Norge]]
[[Kategori:Tunneler åpnet i 2000]]