Redigerer Låve

[[Fil:Hadeland museum - 9471886258.jpg|thumb|[[Tresking]] med [[sliul]] på låven på [[Hadeland Folkemuseum]]. Historisk fotografi ca. 1960]]
[[Fil:Låve Grue gård.JPG|thumb|Låve på Grue gård i [[Hurdal]]. {{byline|Øyvind Holmstad|2013}}]]
[[Fil:Låve Finnskogen.jpg|thumb|Låve fra Rundhaugen, Grue Finnskog. I dag på [[Glomdalsmuseet]], [[Elverum]]. {{byline|Jensens|2008}}]]
[[Fil:Gammel låve .jpg|miniatyr|Låve Volden gård, Os, Hedmark. Foto: Jon Olav Volden ]]
'''Låve''' er en driftsbygning eller del av driftsbygning på en [[gård]]. Opprinnelig ble betegnelsen brukt om [[Treske|treskerommet]], midtrommet i [[løe|løa]]. Låve brukes tradisjonelt til oppbevaring av avlinger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092048080|tittel=Faktum leksikon. Bind 1.|forlag=Faktum|isbn=8254000808|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1987}}</ref> Betegnelsen brukes til dels på samme måte som løe eller lade. På eldre norsk ble betegnelsen ''láfi'' eller ''lófi'' brukt. Avlingen oppbevares tradisjonelt i rom (Vestlandet: ''brot'', Østlandet: ''golv'') på siden av midtrommet. En tradisjonell låve er bygget så høyt at midtrommet har to etasjer. Låve er omtalt i [[Magnus Lagabøtes landslov|Landsloven fra 1274]], men ingen bygninger bevart.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048004|tittel=Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Bind 10.|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1965}}</ref> Den store moderne [[driftsbygning]]en på en gård kan også kalles låve, selv om bruken ikke lenger har mye med den opprinnelige låven å gjøre. 

Låven har sammenheng med [[korn]]dyrkingen. Slik det beskrives i litteraturen var låven i første rekke ''rommet'' hvor man [[treske]]t korn. Huset der man oppbevarte [[kornnek]]ene etter innhøstingen, der kornstålet ble stablet, ble kalt løa. Da er [[løe|løa]] et hus først og fremst til å lagre kornnekene, og bare i den grad man har plass brukes løa i tunet til lagring av fôr til husdyra. Da hadde man egne fôr[[løe]]r til lagring av fôr.

Å lø (å lade) betyr å stable (opp), f.eks ved, stein, stråfôr eller korn.

I førindustriell tid var kornet selve gudslånet. I skuronna ble kornet slått med [[sigd]], en krøp på knærne bortover marka, det var viktig at hvert aks kom med. Et passelig knippe ble bundet sammen til et kornnek, som så ble tredd på [[staur]] og sto til tørk en stund før de ble båret inn på låven eller i løa. Nå skulle kornstålet stables, og det ble gjort slik at mus og rotter skulle ha vanskelig for å komme til. Nekene ble lagt med halmstubbene ut, og stålet ble lagt så tett som mulig. [[Tresking]]en var det neste arbeidsoperasjon, og den kunne gjerne foregå i kuldegrader, for da løsnet kornet lettere fra akset. 

Før [[treskemaskin]]ene ble innført foregikk treskingen på låvegulvet med et redskap som ble kalt [[sliul]] eller [[tust]] (Det har mange navn fra ulike steder i Norge). Låvegulvet var en gulvplatting på noen kvadratmeter, laget av plank som var drevet godt sammen. Noen steder var det bare dette gulvet som ble kalt for låve.   

Noen steder i Norge var kornlåven et eget hus som sto på stabber slik som et [[stabbur]]. 

===Enhetslåven===
I siste del av 1800-tallet ble «enhetslåven» den vanlige formen på norske uthus. Tidligere hadde gårdene mange og relativt små uthusbygninger, en bygning for hver funksjon. Med enhetslåven ble de fleste funksjoner samlet under ett tak i en stor bygning. Typisk for enhetslåven er låvebrua som gjør det mulig å frakte høy til øvre del av bygningen, mens rom for husdyrene ([[fjøs]] og [[stall]]) er i første etasje over gjødsekjelleren. Disse ofte rødmalte låvene er en karakteristisk del av kulturlandskapet på bygdene. Overgang til enhetslåve var delvis et resultat at utskiftinger fra [[klyngetun]] med [[teigblanding]] til enkeltgårder.<ref>Storsletten, Ola: ''Strategisk instituttprogram 1996-2001. Hus i Norge.'' Norsk institutt for kulturminneforskning. NiKU nr 109. Oslo, mai 2001.</ref><ref>[https://byggogbevar.no/inspirasjon/artikler/laaver-bygningene-som-revolusjonerte-landbruket/?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR2Wry9Qptzi_9olTgzM0xxITR6A-dZsfbhTEMW8TNnoTKhZWOLTa_J4ANw_aem_AdCNZAJsVxnOPDjOhvFTHguu1hSXqDcK6UBhzH-o1PCSvnWnvKGT4jY0H0BrR_cYgpd4_ES_1bVvz05M6Ed6c6QF byggogbevar.no]</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Berg, Arne: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/f6d7c41b80be92db181cd701f3081e63.nbdigital?lang=no#0 Norske gardstun]'' Oslo: Universitetsforlaget, 1968.
* Røyrane, Eva: ''Norges låver'' Leikanger: Skald forlag, 2014.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.ta.no/vest-telemark/a-lave-story/s/1-111-3934984?service=print Jon Bojer Godal i TA]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruksbygninger]] 
[[Kategori:Landbrukshistorie]]