Redigerer Kyrene

{{Infoboks verdensarven
|tittel=Ruinbyen Kyrene
|bilde=CireneSantuarioApollo02.jpg
|bildetekst=Ruinene av [[Apollon]]tempelet i Kyrene
|land=Libya
|år=1982
|sone=Afrika
|kriterium=ii, iii, vi
|nr=190
|posisjonskart=Libya
|breddegrad=32.816667
|lengdegrad=21.85
|koordinatregion=LY
}}
'''Kyrene''' ([[gresk]]: Κυρήνη, ''Kyrēnē'') var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[Polis|bystat]] og deretter [[romersk]], lokalisert nær dagens Shahhat i [[Libya]]. Det var den eldste og viktigste av de fem greske byene i regionen, og ga østlige Libya det klassiske navnet [[Kyrenaika]], som det fortsatt kalles i dag.

Byen ligger i en frodig dal i Jebel Akhdar, og oppkalt etter en kilde, Kyre, som grekerne viet guden [[Apollon]]. Byen ble angivelig grunnlagt i 630 f.Kr., som en gresk koloni fra øya [[Santorini]]. Byen ble et viktig handelssenter, utviklet seg til en [[republikk]], og underla seg deretter frivillig [[Aleksander den store]]. Senere kom den under det [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] [[ptolemeerdynastiet]]s styring. Fra 276 f.Kr. til 30 f.Kr. vekslet byen mellom selvstendighet, romersk overhøyhet og å bli styrt av ptolemeerne. Deretter var den en romersk by, inntil den forfalt etter [[jordskjelv]]et i [[365]].

== Historie ==
=== Greske tid ===
[[Fil:Silphium.jpg|thumb|left|Den medisinske urten ''[[silfion]]'' var en av byens viktigste eksportvarer, inntil den ble overbeskattet. Her er et knippe av urten preget på byens mynt]]
Kyrene ble grunnlagt i 630 f.Kr. som en bosetning av [[grekere]] fra den greske byen [[Oldtidens Thera|Thera]] på øya Thera (dagens [[Santorini]]), tradisjonelt ledet av [[Battos I av Kyrene|Battos I]] ved et sted som lå rundt 16&nbsp;km fra byens havn, [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]] (Marsa Sousa). Kyrene ble raskt den fremste byen i antikkens Libya og etablerte handelsforbindelser med alle de greske byene ved [[Middelhavet]]. Den nådde høyden av sin blomstringstid under egen konge på 400-tallet f.Kr. Ikke lenge etter 460 f.Kr. ble den en [[republikk]]. I 413 f.Kr. under [[Peloponneskrigen]] forsynte Kyrene de [[sparta]]nske styrkene med to [[trirem]]er og [[los]]er.<ref>[[Thukydid]]es: ''The Peloponnesian War'' (The Landmark Thucydides edition, Robt. B. Strassler, red), Touchstone, New York, 1998, sec.7.50</ref> Etter [[Aleksander den store]]s død i 323 f.Kr. ble republikken underlagt [[ptolemeerdynastiet]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Det var også sete for [[kyreneikere]], en berømt [[filosofi]]sk skole på 200-tallet f.Kr., grunnlagt av [[Aristippos fra Kyrene|Aristippos]], en disippel av [[Sokrates]]. Det ble kalt for «Afrikas Athen».<ref>[http://www.temehu.com/Cities_sites/cyrene-cyrenaica.htm Temehu], kart</ref><ref>[http://www.youtube.com/watch?v=pWryj7QgRvY «Global Treasures: Cyrene»], YouTube</ref><ref>[http://www.iep.utm.edu/aristip «Aristippus»], oppslagsord i ''Internet Encyclopedia of Philosophy''</ref>

[[Ophellas]], en general som okkuperte byen i navnet til [[Ptolemaios I Soter]] av Egypt, styrte byen nær uavhengig fram til sin død da Ptolemaios' svigersønn [[Magas av Kyrene|Magas]] ble gjort til guvernør for området. I 276 f.Kr. kronet Magas seg selv som konge og erklærte uavhengighet. Han giftet seg med datteren til kong [[Antiokos I Soter]] for å kunne opprette en allianse med [[Selevkideriket]] slik at han kunne invadere Egypt fra vest mens Antiokos angrep de egyptiske stillingene i Midtøsten. Invasjonen var mislykket da Magas måtte avbryte invasjonen grunnet interne stridigheter og etter hans død i 250 f.Kr. ble byen igjen underlagt ptolemeerne. [[Kyrenaika]] ble en del av ptolemeernes Egypt og styrt fra [[Alexandria]]. Det ble et romersk område i 96 f.Kr. da [[Ptolemaios Apion]], den siste greske konge av Kyrenaika, lot [[Roma]] arve sitt rike. I 74 f.Kr. ble området formelt omgjort til en [[romersk provins]].

=== Romersk tid ===
[[Fil:Coin cyrenaica.jpg|thumb|Mynter fra Kyrene, ca. 322-313 f.Kr.]]
Beboerne av Kyrene ved tiden til Sulla, ca 85 f.Kr., var delt i fire samfunnsklasser: borgere, bønder, utenlandske innbyggere og [[Jøder|jødisk minoritet]]. Herskeren av byen, [[Ptolemaios Apion]], lot Roma være hans arving da han var barnløs, men beholdt byen som selvstyrt. [[Plutark]] beskrev i sitt verk ''De mulierum virtutibus'' («Om kvinners dyd») hvordan Nicocrates, [[tyrann]]en av Kyrene, ble avsatt og drept av sin hustru [[Aretafilia]] en gang rundt år 50 f.Kr. Hun ble tvunget til å gifte seg med ham etter at han hadde drept hennes egentlige ektefelle.<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Bravery_of_Women*/B.html ''De Mulierum Virtutibus''] (Loeb Classical Library, Plutarch III) 1931.</ref>

I 74 f.Kr. ble Kyrene gjort til en [[romersk provins]], men mens den jødiske befolkningen hadde hatt like rettigheter under ptolemeerne, ble de fra denne tiden stadig mer undertrykt av den langt større greske befolkningen. Spenningene økte til et klimaks da jødene gjorde opprør under keiser [[Vespasian]] i den første romersk-jødiske krigen i [[66]]-[[73]] e.Kr., og særlig under [[Trajan]] i kitoskrigen i årene [[115]]–[[117]]. Opprøret ble slått ned av [[Marcius Turbo]], men ikke før et stort antall mennesker hadde blitt drept.<ref>[[Dio Cassius]], lxviii. 32</ref> I henhold til kirkehistorikeren [[Eusebius av Cæsarea]] førte utbruddet av vold til at Libya ble avbefolket i en slik grad at noen få år senere ble nye kolonier etablert her av keiser [[Hadrian]] for bare å opprettholde levedyktigheten av en fortsatt bosetning.

En berømt hodeløs marmorstatue, «Venus av Kyrene», som representerte romerske gudinnen [[Venus (gudinne)|Venus]], er en romersk kopi av en gresk original av [[Afrodite]], og ble oppdaget av italienske soldater i [[1913]]. Den ble fraktet til [[Roma]] hvor den ble værende fram til [[2008]] da den ble levert tilbake ved at den italienske statsministeren [[Silvio Berlusconi]] hadde møte med den libyske lederen [[Muammar al-Gaddafi]] og signerte en «vennskap og samarbeidsavtale».<ref>[https://plone.unige.ch/art-adr/cases-affaires/venus-of-cyrene-2013-italy-and-libya «Venus of Cyrene – Italy and Libya»]</ref><ref>[http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/miscellanea/museums/venuscyrene.html «Venus of Cyrene»]</ref><!-- Mon tro hva som har skjedd med statuen senere -->

=== Grunnlaget for framgang ===
[[Fil:Cyrene8.jpg|thumb|Ruinene av Kyrene, 2010.]]
[[Fil:CireneAgoràMonVittoriaNavale1999.jpg|thumb|Levningene seiersmonument i agora.]]
Kyrenes fremste lokale eksport gjennom det meste av sin tidligste historie var den [[medisin]]ske urten ''[[silfion]]'' eller ''silphium'' (en ''[[Ferula]]''-art, tilhørende [[skjermplantefamilien]]), som ble benyttet som et [[abort]]fremkallende middel.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sisterzeus.com/Silphio.htm |tittel=The Ancient World's «Birth Control Pill»: Silphion Ferula species |besøksdato=2013-12-15 |arkiv-dato=2012-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121203082220/http://www.sisterzeus.com/Silphio.htm |url-status=yes }}</ref><ref>[http://gernot-katzers-spice-pages.com/engl/Silphion.html «Silphion»], Gernot Katzers Spice Pages</ref> [[Arkesilaos II av Kyrene|Arkesilaos II]] (ca 568–550 f.Kr.) er avbildet på en [[Lakonisk vasemaleri|lakonisk kopp]] (i dag i [[Cabinet des Médailles]], [[Paris]]) i svart og rød kappe mens han overvåker vekt og lasting av silfon, pakket i skinn, klart for eksport.<ref name="Lykoudis">Lykoudis, Maria: [http://www.hort.purdue.edu/newcrop../Hort_306/reading/Reading%2017-1.pdf «In Search of Silphion»] (PDF)</ref> «Battos' silfion» ble et fast gresk uttrykk for ekstrem rikdom med henvisning til [[Battos I av Kyrene|Battos I]], den første konge av Kyrene. Urten ble avbildet på de fleste mynter fra Kyrene, og var bokstavelig verd sin vekt i [[sølv]]. Den var underlagt kongelig monopol og utgjorde byens rikdom og stolthet. Det var slik etterspørsel etter silfion at det ble høstet til utryddelse; og i sammenheng med kommersiell konkurranse fra [[Kartago]] og [[Alexandria]] førte til det til nedgang i byens handel. Ved [[100-tallet]] e.Kr. kunne [[Plinius den eldre]]<ref>Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'', 23–79</ref> rapportere at bruken av silfion, som han kaller for ''laser'', ville være en «endeløs oppgave å nedtegne». Allerede i Plinius' tid var urten blitt sjelden og allerede utryddet århundret etter. En illeluktende slektning av silfion, kjent som ''[[Dyvelsdrek|asafoetida]]'', eksisterer og benyttes den dag i dag for medisinsk bruk og som [[krydder]] i matlaging, særlig i [[Midtøsten]] og [[India]].<ref name="Lykoudis" />

=== Nedgang ===
Kyrene med sin havn i [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]] (dagens Marsa Susa) forble et viktig urbant senter fram til [[jordskjelv]]et i [[262]] som ødela helligdommen til [[Demeter]] og [[Persefone]] og biblioteket. Etter ødeleggelsen fikk keiser [[Claudius II|Claudius Gothicus]] gjenoppbygget Kyrene, omdøpte det samtidig etter seg selv som Claudiopolis, men restaureringen var svak og vaklende. Naturkatastrofer og gjennomgående økonomisk nedgang førte til byens undergang, og i [[365]] kom ytterligere et stort jordskjelv som ødela de allerede magre håpene om en framtid. Den romerske historikeren [[Ammianus Marcellinus]] beskrev byen på 300-tallet som et forlatt sted, og biskop [[Synesios fra Kyrene|Synesios]] som selv kom fra Kyrene, beskrev den på begynnelsen av det påfølgende århundret som en omfattende [[Ruiner|ruin]] herjet av [[nomade]]r. Til sist ble restene av byen erobret av [[araberne]] i [[643]], men da var det lite igjen av de en gang velstående romerske byene i nordlige Afrika. Ruinene av Kyrene er i dag lokalisert i nærheten av den moderne landsbyen [[Shahhat]]. Et delvis ikke utgravd [[Zevs]]tempel ble rasert i [[1978]] på [[Muammar al-Gaddafi]]s ordre.

== Filosofi ==
Kyrene var fødestedet for [[Eratosthenes]] og det var rekke filosofer assosiert med byen, inkludert [[Aristippos fra Kyrene|Aristippos]], grunnleggeren av et filosofiske lærested i byen, og hans etterfølger, datteren [[Arete av Kyrene|Arete]] (som selv lærte opp i sin sønn [[Aristippos den yngre]]), [[Kallimachos fra Kyrene|Kallimachos]], [[Karneades av Kyrene|Karneades]], [[Ptolemais av Kyrene|Ptolemais]], og [[Synesios av Kyrene|Synesios]], på 300-tallet var biskop av nabobyen [[Ptolemais (Kyrenaika)|Ptolemais]], som opprinnelig var en nyplatonist og en ivrig tilhenger av [[Hypatia]] i Alexandria før han dro videre til Athen.

== Kyrene i Bibelen ==
[[Fil:CireneInsulaGiasoneMagno01 1999.jpg|thumb|Dekorasjon, dokumentert 1999]]
[[Fil:CireneNecropoli01.jpg|thumb|Deler av nekropolis.]]
Kyrene er referert til i den [[Gammeltestamentlige apokryfer|gammeltestamentlige apokryfen]] ''[[Andre Makkabeerbok]]''. I denne boken sier forfatteren selv at den er en forkortet utgave eller et sammendrag av et større verk på fem bind av [[Hellenistisk jødedom|hellenistisk jøde]] ved navn Jason av Kyrene som levde i tiden rundt 100 f.Kr., men hans verk har gått tapt.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/The_New_International_Encyclopædia/Jason_of_Cyrene «Jason of Cyrene»]. ''New International Encyclopedia''. 1905.</ref>

Kyrene er også nevnt i [[Det nye testamente]]. En mann fra Kyrene ved navn [[Simon av Kyrene|Simon]] bar [[Jesus Kristus|Kristi]] kors på langfredag.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVVJWMV3pZsJCT6ur0+ScX1KowggHkJYB2isVe9yF57Ht ''Evangeliet etter Markus'' 15:21]: «Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene...»</ref> I ''[[Apostlenes gjerninger]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/hFw+sUh6F+u0eos58PscjYTOit9Y8tohJf2DslJvb8i Apostlenes gjerninger 2:10]</ref> hvor jødene fra Kyrene i pinsen hørte disiplene snakke i deres eget språk i Jerusalem. En del av jødene fra Kyrene kom i diskusjon med en disippel ved navn Stefanus <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/tzl4o9smexH85SarBDBzhoTWm1qZL4N9/xMt/Vij+UH ''Apostlenes gjerninger'' 6:10-20]</ref> Denne Stefanus skal også ha kommet fra Kyrene som sammen med troende fra [[Kypros]] var de første som preket for ikke-jøder. Litt senere i samme bok navngis en Lukius fra Kyréne som var en av flere som mente å høre [[den hellige ånd]] tale til dem, og som instruerte dem til å utpeke [[Barnabas]] og Saul (senere [[Apostelen Paulus|Paulus]]) for misjonstjeneste.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/gRri1MHM/ijS8hh25jVlTRbJJ40Z5NI9u0dF93nVmw0 ''Apostlenes gjerninger'' 13:1]</ref>

Ifølge ''[[Legenda Aurea]]'' foregikk historien om [[Sankt Georg|Sankt Georgs kamp mot dragen]] i nærheten av byen.

== Dagens Kyrene ==
Ruinene ble gjenoppdaget og beskrevet i [[1705]]&ndash;[[1706]] av franskmannen [[Claude Lemaire]]. Funnet var medvirkende til framveksten av [[neoklassisisme]]n.

Kyrene er i dag et [[arkeologi]]sk sted i nærheten av landsbyen Shahhat. Et av de mer framstående trekkene er tempelet til [[Apollon]] som opprinnelig ble konstruert så tidlig som på 600-tallet f.Kr. Andre antikke konstruksjoner er et tempel for [[Demeter]] og et delvis ikke avdekket tempel for [[Zevs]]. Det er en stor [[nekropolis]] som ligger omtrentlig 10&nbsp;km mellom Kyrene og den antikke havnen Apollonia.

I 2005 avdekket italienske arkeologer fra Universitetet i Urbino 76 intakte romerske statuer ved Kyrene fra 100-tallet e.Kr. Statuene hadde forblitt uoppdaget så lenge ettersom «i jordskjelvet i 375 hadde en støttemur i tempelet falt over på siden og begravd statuene. De hadde forblitt skjult stein, grus og jord for 1 630 år. Andre murer skjermet statuene slik at vi var i stand til å gjenopprette alle stykkene, selv arbeider som hadde blitt ødelagt.»<ref>[http://www.theartnewspaper.com/news/article.asp?idart=11809 «Interview with archaeologist Mario Luni»]. ''Theartnewspaper.com''.</ref>

Fra [[2006]] begynte Det globale fondet for kulturarven, i fellesskap med [[Det andre universitet i Napoli]] (SUN, Italia), det libyske departement for antikviteter, og det libyske kulturdepartement, å arbeide for å bevare det antikke stedet gjennom en kombinasjon av helhetlig konserveringsteknikker og opptrening av lokal håndverkere.<ref name="unesco">[http://globalheritagefund.org/where/cyrene.html Global Heritage Fund (GHF) Where We Work]   {{Wayback|url=http://globalheritagefund.org/where/cyrene.html |date=20090409122745 }}</ref> Bortsett fra å utføre jevnlig nødkonservering på teateret innenfor Apollons helligdom gjennom en prosess av ''[[anastylosis]]'', det vil si å gjenreise steler og søyler, har gruppen forsøkt å utvikle en omfattende forvaltningsplan for stedet.<ref name="unesco" />

I mai [[2011]] ble et antall oldtidsobjekter, som hadde blitt avdekket i Kyrene i [[1917]] og oppbevart i velvet på den libyske nasjonalbanken i [[Benghazi]], stjålet. Plyndrere hadde boret en tunnel inn i hvelvet, og hva som siden har skjedde med dem, om de er blitt bevisst ødelagt av [[Islamisme|islamister]] eller solgt til spekulanter i [[Asia]] er ukjent.

Deler av [[UNESCO]]s [[Verdensarven|kulturarvsted]] i Kyrene ble ødelagt i august [[2013]] av lokale for å kunne bygge enkle hjem og butikker. Bortimot 200 hvelv og gravsteiner ble jevnet ned, det samme skjedde også med en seksjon av en [[viadukt]] som var datert til 200-tallet. Oldtidsgjenstander ble kastet i en nærliggende elv.<ref>[http://www.archaeology.org/news/1242-130823-libya-cyrene-necropolis «Destruction of Cyrene Necropolis»]. ''Archaeological Institute of America''.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20101209070941/http://globalheritagefund.org/what_we_do/overview/current_projects/cyrene_libya Sammendrag av prosjekt Kyrene] hos Det globale fondet for kulturarven
* [https://web.archive.org/web/20110817055011/http://ghn.globalheritagefund.org/?id=4 Utforsk Kyrene med Google Earth] hos Det globale nettverket for kulturarven
* [http://www.livius.org/ct-cz/cyrenaica/cyrenaica.html «Cyrene and the Cyrenaica»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ct-cz/cyrenaica/cyrenaica.html |date=20081231121921 }} av Jona Lendering
* [http://www.sas.upenn.edu/aamw/resources/fieldwork/#Cyrene%20%28Libya%29 Utgravninger av Kyrene ved museet til Universitetet i Pennsylvania]

{{Verdensarven Libya}}
{{Portal|Historie|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensarven i Libya]]
[[Kategori:Bosetninger i Libya]]
[[Kategori:Kolonier i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Kyrenaika]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr.]]