Redigerer Kyrenaika

[[Fil:REmpire-50_Cyrenaica.png|thumb|[[Romerriket]] ca. år [[120]], med provinsen Kyrenaika i rødt.]]
[[Fil:Map of traditional provinces of Libye-no.svg|thumb|De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre.]]
'''Kyrenaika''' ([[gresk]]: Κυρηναϊκή, etter byen [[Kyrene]]; [[arabisk]]: : برقة‎; ''Barqah''; [[berbisk]]: ''Berqa'') er den østlige kystregionen av [[Libya]]. I [[antikken]] var området også omtalt som ''Pentapolis''; det var en del av [[romersk provins|provinsen]] ''Creta et Cyrenaica'' under den [[romersk]]e perioden, senere inndelt i ''Libia Pentapolis'' og ''Libia Sicca''. I den [[islam]]ske perioden ble området kjent som ''Barqa'' etter byen [[Barka (Kyrenaika)|Barka]]. Kyrenaika ble i [[oldtiden]] kolonisert av [[grekere]], som grunnla flere byer i området, blant annet [[Kyrene]]. Under [[den andre verdenskrig]] utspilte mesteparten av [[Felttoget i Nord-Afrika|ørkenkrigen]] seg i dette området.

Kyrenaika ble navnet på en administrativ divisjon av [[Italiensk Libya]] ([[italiensk]]: ''Libia Italiana'') fra [[1927]] og til [[1943]], deretter var området under [[Storbritannia|britisk]] militær og sivil administrasjon fra [[1943]] og til [[1951]], og til sist en del av [[kongedømmet Libya]] fra [[1951]] og til [[1963]]. I bredere forstand, som er fortsatt i bruk, består Kyrenaika av hele den østlige delen av Libya, inkludert [[Al Kufrah|distriktet Kufra]]. Kyrenaika ligger inntil [[Tripolitania]] i nordvest og [[Fezzan]] i sørvest. Regionen som pleide å være Kyrenaika offisielt til 1963 er i dag oppdelt i flere [[Libyas kommuner|''shabiyat'']], kommuner.

Kyrenaika var stedet hvor [[borgerkrigen i Libya]] begynte som et opprør i februar [[2011]]. For størstedelen av krigen var hovedkvarteret til Det nasjonale overgangsrådet i byen [[Benghazi]].<ref>[http://www.economist.com/node/18239888?story_id=18239888 «Endgame in Tripoli»]. ''The Economist''. 24. februar 2011.</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Libya BMNG.png|thumb|left|Satellittbilde av Libya med Kyrenaika på høyre side, vist med det mørke middelhavskysten i nord og det store ørkenområdet i midten og i sør.]]
[[Geologi]]sk er Kyrenaika rester av en masse med [[kalkstein]] fra epoken [[miocen]] (34–23 millioner år siden) som vippet bratt opp fra [[Middelhavet]] og faller mot innlandet med en gradvis nedsenkning til havnivået igjen.

Denne massen er inndelt i to blokker. [[Jebel Akhdar]] («De grønne fjellene») strekker seg parallelt til kysten fra [[Sidrabukten]] i vest til [[Bombabukten]] i øst, og når en høyde på 872 meter. Det er ikke en sammenhengende slette ned mot kysten, den lengste stripen går fra fordypning ved Sidrabukten bortenfor [[Benghazi]] til [[Tolmeitha]]. Deretter, unntatt for mindre deltaområder ved [[Susa (Libya)|Susa]] og [[Derna (by)|Derna]], er kysten bratt. En bratt skråning skiller kysten fra et relativt jevnt flatt platå kalt for Marjsletten som ligger på rundt 300 moh. Overfor denne sletten ligger et dypt innsnitt på rundt 700 moh som har de høyeste toppene på fjellkjeden.<ref name="Gimingham, C. H. 1954">Gimingham, C. H., & K. Walton (1954): «Environment and the Structure of Scrub Communities on the Limestone Plateaux of Northern Cyrenaica» i: ''Journal of Ecology'', Vol. 42, No. 2, juli 1954</ref>

[[Fil:Al-Jabal Al-Akhdar.jpg |thumb|Jebel Akhdar, «det grønne fjell» i Libya.]]
[[Fil:Libyan Desert - 2006.jpg|thumb|Den libyske ørken]] 
Jebel Akhdar og dens tilstående kyst er en del av skoglandet til Middelhavets [[økoregion]] og har et [[middelhavsklima]] med varme, tørre somre og relativt milde og våte vintre.<ref>[http://www.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/pa/pa1214_full.html «Mediterranean woodlands and forests»]. ''WWF Scientific Report''.</ref> [[Planter|Floraen]] i denne delen av Kyrenaika består av blant annet [[skog]], busker, grønne [[Garrigue|middelhavskratt]] (''garriga''), [[steppe]]r, og [[savanne]]r med spredte vekster av [[eik]]. Krattskog dominerer de ikke kultiverte jordbruksområdene ved skråningene og slettene langs kysten.<ref name="Gimingham, C. H. 1954" /><ref name="El-Darier, S. M 2009 pp 353-360">El-Darier, S. M. & El-Mogaspi, F.M. (2009): «Ethnobotany and Relative Importance of Some Endemic Plant Species at El-Jabal El-Akhdar Region (Libya)» i: ''World Journal of Agricultural Sciences'' 5 (3): 353-360, 2009, s. 353-360.</ref> Små områder med kratt og underskog finnes ved de nordlige skråningene ved havet og blir mer utstrakt ved det nedre platået. [[Fønikiaeiner]], [[mastikstre]], [[kermeseik]] og [[johannesbrødtre]] ''(Ceratonia siliqua)'' er vanlige tresorter sammen med andre store buskvekster.<ref name="Gimingham, C. H. 1954" /><ref name="El-Darier, S. M 2009 pp 353-360" /> Det øvreliggende platået har også områder med buskvekster, dominert av to typer, en er ''Pistacia lentiscus'' og den andre en blanding av den endemiske ''[[Arbutus pavarii]]'' som dominerende og skoger med [[Vanlig sypress|sypresser]], [[oliven]]trær, [[aleppofuru]] og andre vekster.<ref name="Gimingham, C. H. 1954" /><ref>Andre som ''Juniperus phoenicea'', ''Quercus coccifera'', ''Ceratonia siliqua''...</ref>

Områder av rød jord ''(terra rossa)'' finnes på Marjsletten, som har gitt godt grunnlag for å dyrke [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]] siden antikk tid og fram til i dag. Det er rikelig med vannkilder på høylandet. Ville oliventrær finnes i mengder og store områder med eikesevanner gir beiteområder for saueflokker og andre tamdyr til de lokale [[beduiner]].<ref name="ReferenceA">«Cyrenaica» i: ''Encyclopædia Britannica'' 11. utg. 1911</ref> Historisk har store områder vært dekket av skog. Skogsområdet i Jebel Akhdar har gått tilbake i senere tiår. En rapport fra 1996 fra [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] har beregnet at skogsområdet har blitt redusert til 320 000 hektar fra rundt 500 000 hektar, hovedsakelig ryddet for jordbruk.<ref name="El-Darier, S. M 2009 pp 353-360" /> De loakle myndighetene for bevaring og utvikling av Jebel Akhdar har beregnet at skogsområdene minsket fra 500 000 hektar i 1976 til rundt 180 000 hektar i 2007.<ref>''The Report: Libya 2008,'' s. 134. Oxford Business Group.</ref>

De sørvendte skråningene av Jebel Akhdar er dekket av middelhavstørre skogsland og stepper, en økoregion som ligger i overgangen mellom regioner av middelhavsklimaet i [[Nord-Afrika]] og det meget skrinne og uttørkete [[ørken]]området som utgjør [[Sahara]].<ref>[http://www.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/pa/pa1321_full.html «North Saharan steppe and woodlands»] ''WWF Scientific Report''.</ref> Den nedsunkne Jebel el-Akabah ligger sør og øst for Jebel Akhdar. De to høylandene er adskilt ved en fordypning. Denne østlige regionen, kjent siden [[antikken]] som [[Marmarika]], er langt tørrere enn Jebel Akhdar, og her strekker Sahara seg helt ut til kysten. Historisk har oppsamling av [[salt]] og svampfiske vært mer viktig enn landbruk. [[Bomba (Libya)|Bomba]] og [[Tobruk]] har gode havner.<ref name="ReferenceA" />

Sør for kysthøylandet i Kyrenaika er et stort nedsunket område som går øst-vest, strekker seg østover fra Sidrabukten og inn i [[Egypt]]. Denne regionen av Sahara er kjent som [[Den libyske ørken]] og omfatter Store sandsjø og Calanshio sandsjø. Det er noen få [[oase]]r i Den libyske ørken, blant annet [[Awjila]] (antikkens Augila) og [[Jaghbub (Libya)|Jaghbub]].

== Historie ==
=== Greske byer ===
* ''Se [[Konger av Kyrene]]''
[[Fil:Kyrenaika.svg|thumb|350px|Kyrenaika og dets fem byer ([[Pentapolis (Kyrenaika)|Pentapolis]]), i tillegg havnebyen [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]], ca 400 f.Kr.]]
I løpet av tiden med [[Det nye rike i Egypt]] (1200-tallet f.Kr.) var libyske stammer som [[libu]]ere og [[meshwesj]]ere ''(Mešweš)'' i Kyrenaika nevnt i egyptiske nedtegnelser som folk gjorde hyppige fiendtlig angrep og streiftog inn i Egypt, og senere kontrollerte de 21. til de 24. dynastier.

Kyrenaika ble kolonisert av grekere fra begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Den første og viktigste kolonien var Kyrene, etablert en gang rundt 631 f.Kr. av koloniseter fra den greske øya Thera (dagens Santorini). De måtte forlate sin øy grunnet hungersnød.<ref name="Ring">Ring, Trudy et al. (1996): "Cyrene (Gebel Akhdar, Libya)" i: ''International Dictionary of Historic Places: Volume 4: Middle East and Africa'', Fitzroy Dearborn Publishers, Chicago, ISBN 1-884964-03-6. [http://books.google.co.uk/books?id=2aOpeBnbxvsC&pg=PA194 s. 194]</ref> Deres leder het Aristoteles, men tok eller ble kjent som [[Battos I av Kyrene|Battos]], som på libysk betyr konge.<ref>Detaljer om opprettelsen av Kyrene er fortalt om i fjerde bok i [[Herodot]]os' ''Historier''.</ref> Hans dynasti, battaidene, fortsatte som arvemonarki i flere generasjoner til tross for motstand fra grekere i nabobyer.

Den østlige delen av provinsen ble kalt for Marmarika (ingen betydelig by), mens den viktige delen lå i vest, bestående av fem byer, derav kjent som [[Pentapolis]]: Kyrene (nær dagens landsby Shahat) med sin havn i [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]] (dagens Marsa Susa), Arsinoe eller [[Tevkira]] (Tocra), [[Euesperides]] eller Berenike (nær dagens [[Benghazi]]), Balagrae ([[Bayda (Libya)|Bayda]]) og [[Barka (Kyrenaika)|Barka]] ([[Marj (Libya)|Marj]])&nbsp;– hvor den fremste var hovedstaden, den [[eponymi]]ske Kyrene.<ref name="Ring" /> Begrepet «Pentapolis» fortsatte å bli benyttet som et synonym for Kyrenaika. Sør for Pentapolis gikk landet gradvis inn libyske stammeområder i og i utkanten av [[Sahara]], inkludert det faraoiske [[orakel]]et [[Siwa|Ammonium]] (som i dag ligger på egyptisk område).

[[Fil:Tondo_Akesilas_Cup_CdM_189.jpg|thumb|left|Kong Arkesilaos overvåker forberedelsen ''silfion'', et legemiddel som var stor eksportvare i antikkens Kyrene. Lakonisk svartfigur [[kylix]], 560–550 f.Kr.<ref>[http://mek.oszk.hu/01200/01267/html/img/nagy/02-048.jpg Bedre utgave av kylixen]</ref>]]
Regionen produserte [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[olivenolje]], [[vin]], [[fiken]], [[appelsin]]er, ull, sauer, kyr, og en viktig eksportvare i [[silfion]] eller silphium (en ''[[Ferula]]''-art), en [[medisin]]sk urt som hadde [[abort]]framkallende virkning, foruten også hadde antatt [[Afrodisiakum|afrodisisk]] effekt. Den vokste kun i Kyrenaika.<ref name="Ring, Trudy 1996">Ring, Trudy, Robert M. Salkin & Sharon La Boda (1996): «Cyrene (Gebel Akhdar, Libya)» i: ''International Dictionary of Historic Places, Volume 4: Middle East and Africa. Fitzroy Dearborn Publishers, Chicago and London.</ref> Urten ble avbildet på de fleste mynter fra Kyrene, og var bokstavelig verd sin vekt i [[sølv]]. Virksomheten var et kongelig monopol og utgjorde landets rikdom og stolthet. Det var slik etterspørsel etter silfion at det ble høstet til utryddelse. [[Arkesilaos II av Kyrene|Arkesilaos II]] (ca 568–550 f.Kr.) er avbildet på en kopp (i dag i Cabinet des Médailles, Paris) mens han overvåker vekt og lasting av silfon, pakket i skinn, klart for eksport.<ref>Lykoudis, Maria: [http://www.hort.purdue.edu/newcrop../Hort_306/reading/Reading%2017-1.pdf «In Search of Silphion»] (PDF)</ref> «Battos' silfion» ble et fast gresk uttrykk for ekstrem rikdom med henvisning til Battos I, den første konge av Kyrene.

Kyrene ble en av de store intellektuelle og kunstneriske sentrene i den greske verden. ''[[Polis]]'' var kjent for sin medisinske skole, lærde akademier, og arkitektur, som omfattet en del av fineste eksemplene på [[hellenistisk kunst]]. [[Kyreneikere]] var en [[filosofi]]ske skole av tenkere som fremmet en lære om moralsk livsglede som definerte lykke og lyst som summen av menneskelig velbehag og fravær av ubehag, grunnlagt av [[Aristippos fra Kyrene]].<ref>[http://workmall.com/wfb2001/libya/libya_history_cyrenaica_and_the_greeks.html «Cyrenaica and the Greeks»], ''The Library of Congress Country Studies: Libya''. 2001.</ref> Andre kjente innfødte fra Kyrene var poeten og bibliotekaren [[Kallimakhos]], som arbeidet ved [[biblioteket i Alexandria]], og matematikerne [[Theodoros av Kyrene|Theodoros]] og [[Eratosthenes]].<ref name="Ring, Trudy 1996" />

I 525 f.Kr. ble Pentapolis underlagt [[Perserriket]] etter at perserne hadde erobret [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Kyrenaika fortsatte som et persisk [[klientkongedømme]]. I 440 f.Kr. reiste folket i Kyrene seg opp mot eneveldet til [[Arkesilaos IV av Kyrene|Arkesilaos IV]], drepte ham og hans sønn og avsluttet det battiaske dynasti ved å innføre en [[demokrati]]sk [[republikk]]. I [[332 f.Kr.]] mottok [[Aleksander den store]] tributt og underkastelse av byene i Kyrenaika etter at han hadde erobret Egypt.<ref name="Ring" /> Pentapolis ble formelt annektert av den greske [[farao]] [[Ptolemaios I Soter]] i Egypt, og han lot Kyrenaika bli styrt av guvernører fra sitt [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeiske dynasti]]. Kyrenaika gjorde seg kortvarig uavhengig under [[Magas av Kyrene]], en stesønn av Ptolemaios Soter, men ble på nytt underlagt det [[ptolemeiske kongedømme]] etter Magas' død. Det ble skilt ut som et eget kongerike fra Egypt av farao [[Ptolemaios VIII Fyskon]] for at hans sønn, [[Ptolemaios Apion]], skulle få sin eget rike. Han døde uten arvinger i [[96 f.Kr.]] og lot [[den romerske republikk]] arve Kyrenaika i håp om at det var det beste for landet.

=== Romersk provins ===
[[Fil:Creta et Cyrene SPQR.png|thumb|''Creta et Cyrenaica'' innenfor [[Romerriket]] på 100-tallet e.Kr.]]
[[Fil:Cyrenaica Marmarica.jpg|thumb|Kart over {{Legend0|#f1d2d0|Kyrenaika}} og {{Legend0|#f7d1bc|[[Marmarika]]}} i romersk tid.]]
Det [[latin]]ske navnet ''Cyrenaica'' (Kyrenaika) er datert til 100-tallet f.Kr. Det eksisterer en del forvirring om nøyaktig hvilket område og hvor stort det var som Roma arvet. Ved 78 f.Kr. var det organisert som en administrativ provins sammen med [[Kreta]] kalt for [[Creta et Cyrenaica]]. Det ble en senatorisk provins i 20 f.Kr. som dets langt mer prominente vestlige nabo [[Africa (romersk provins)|''Africa proconsularis'']] (bestående av dagens [[Tunisia]] og den vestlige delen av Libya), og i motsetning til Egypt ble det en keiserlig besittelse ''sui generis'' under en særskilt guvernør som ble kalt ''praefectus augustalis'' i 30 f.Kr.

Reformene [[tetrarkiet]] under keiser [[Diokletian]] i [[296]] e.Kr. endret den administrative strukturen. Kyrenaika ble delt i to provinser: ''Libya Superior'' eller ''Libia Pentapolis'', som besto av de før nevnte Pentapolis med Kyrene som hovedstad, og ''Libya Inferior'' eller ''Libia sicca'' som var [[Marmarika]] og hvor den eneste byen av betydning var Paraetonium. Hver av disse to delen fikk en guvernør av den beskjedne rangen ''[[preses]]''. Begge tilhørte bispedømmet ''Orienten'' med hovedstad så langt unna som [[Antiokia ved Orontes]] i det som i dag er [[Syria]]. Fra 370 ble det endret til bispedømmet ''Egypt'' innenfor det pretoriske prefekturet ''Oriens'' (Østen). Dets vestlige nabo [[Tripolitania]], den største delen som ble tatt fra ''Africa proconsularis'', ble en del av bispedømmet ''Africa'', underordnet prefekturet ''Italia et Africa''. Etter jordskjelvet på Kreta i 365, som rammet Kyrene, ble hovedstaden flyttet ut til kysten og til [[Ptolemais]]. Da Romerriket ble delt i en vestlig og en østlige del, ble Kyrenaika underlagt [[Østromerriket]] (Det bysantinske rike) med grense til Tripolitania. Det ble kortvarig erobret og underlagt [[Vandaler|vandalenes]] kongerike med sentrum i dagens [[Tunisia]] og [[Sicilia]], men ble gjenerobret av [[Belisarius]] i 533.

=== Kristne Pentapolis ===
[[Fil:Ptolemais Villa of Columns.JPG|thumb|Romerske ruiner i Ptolemais i Kyrenaika]]
* ''Se [[koptisk kristendom]]''
I henhold til [[de synoptiske evangelier]] i [[Det nye testamente]] bar [[Simon av Kyrene]] korset til Jesus Kristus til korsfestelsen. I henhold til en tradisjon var [[evangelisten Markus]] født i Pentapolis og senere kom tilbake for misjonere sammen med [[Apostelen Paulus|Paulus]] i Kolossai (Frygia)<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=OeUuNl+En+vLydg/VEyiYcisuKrsCdvY/OkkA06l2KaNB0OuGQnH0s2pOcYYCeCK ''Paulus’ brev til kolosserne'' 4:10]</ref> og Roma;<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=s2XQ4Klc9HYd5+N5sDXEeeki0FsvVPbv9fL6wOt/DxA20ycQXOJuyOISUj+pUw9n ''Paulus’ andre brev til Timoteus'' 4:11]</ref> fra Pentapolis dro han til Alexandria i Egypt.<ref>[http://www.suscopts.org/coptic-orthodox/church/saint-mark/ «St. Mark the Apostle, the Founder of the Coptic Church»], ''Coptic Orthodox Diocese of the Southern United States''</ref>

[[Tidlig kristendom]] spredte seg til Pentapolis fra Egypt; [[Synesios av Kyrene]] (370–414), biskop av Ptolemais, mottok sine instruksjoner i Alexandria i både [[den kateketisk skole Alexandria|den kateketisk skole]] og i [[Museion]], og han hadde stor ærbødighet og hengivenhet for [[Hypatia]], den siste ikke-kristne [[Nyplatonisme|nyplatonist]], og som han selv hadde hatt som lærer. Synesios ble opphøyd til biskop av [[Theofilos avAlexandria|Theofilos]], [[Patriarken av Alexandria|patriark av Alexandria]], i [[410]]. Siden [[konsilet i Nikea]] i 325, hadde Kyrenaika blitt anerkjent som en kirkelig provins under setet i Alexandria, i henhold til bestemmelsene til kirkefedrene i Nikea. Patriarken av [[Den koptisk-ortodokse kirke|den koptiske kirke]] har til denne dag inkludert Pentapolis i sin tittel som et område innenfor hans jurisdiksjon.<ref>Atiya, Aziz S.: [http://www.coptic.net/articles/CoptsAndChristendom.txt «The Copts and Christian Civilization»], ''Coptic.net''</ref>

Eparkiet (provinsen) av vestlige Pentapolis var en del av den koptiske kirke som [[Patriarken av Alexandria|pave av Alexandria]], var pave av Afrika. Den fremste seniorposisjonen i Den hellige synode i den koptisk-ortodokse kirke (den høyeste autoritet for kirken i Alexandria) etter paven var [[metropolitt]]en i vestlige Pentapolis, men siden dets overdragelse i dagene til pave [[Johannes VI av Alexandria|Johannes VI]] av Alexandria som en betydelig erkebispemetropolitt og er i dag holdt som titulær sete knyttet til et annet bispedømme.

Etter å ha blitt ødelagt og deretter gjenopprettet, ble det i løpet av romersk tid bare en bykommune, men var uansett sete for bispedømme. Dets biskop, Zopyrus (biskop av Barka), var tilstede ved konsilet i Nikea i [[325]]. Underskriftene ved kirkemøtene i [[Konsilet i Efesos|Efesos]] i [[431]] og i [[Konsilet i Khalkedon|Khalkedon]] i [[451]], har oppgitt navnene på to andre biskoper, Zenobios and Theodoros.

Selv om det beholdt tittelen «Pentapolis», omfattet den kirkelige provinsen hele Kyrenaika, og ikke bare de fem byene, og Pentapolis har forblitt i titlene til både pavene i [[den koptisk-ortodokse kirke]] og [[Den ortodokse kirke i Alexandria|den gresk-ortodokse kirke]] i Alexandria.

== Arabisk og osmansk tid ==
Kyrenaika ble erobret av muslimske arabere i 643/644 i løpet av tiden til den andre kalif, [[Umar ibn al-Khattab]].<ref>[http://www.tulane.edu/~august/H303/chronologies/Byzantine_Dark_Age.htm "Early Medieval and Byzantine Civilization: Constantine to Crusades"]   {{Wayback|url=http://www.tulane.edu/~august/H303/chronologies/Byzantine_Dark_Age.htm |date=20101216053715 }}. ''Tulane.edu''.</ref> Det ble da kjent som Barqah etter dens provinsielle hovedstad, den gamle byen Barka. Det innledet nedgangstiden for Kyrenaika som ble isolert fra Europa og [[den gamle verden]]. Etter sammenbruddet til [[umayyadekalifatet]] var landet i all vesentlighet annektert til Egypt, skjønt fortsatt med det samme navnet, først til [[fatimid]]ekaliffene og senere under sultanene fra [[ajjubide-dynastiet]] og [[mamelukk]]ene. Til sist ble landet annektert av det tyrkiske osmanske rike i 1517. Det ble en del av [[osmanske Tripolitania]] og dets fremste byer ble Benghazi (tidligere Barka) og [[Derna (by)|Derna]].

=== Italiensk styre ===
[[Fil:Government of Cyrenaica 1949.jpg|thumb|Emir [[Idris I av Libya]] (venstre), og bak ham (fra venstre) [[Hussein Maziq]], [[Muhammad Sakizli]], og [[Mustafa Ben Halim]] som dannet regjeringen i Kyrenaia på slutten av 1940-tallet.]]
[[Fil:Flag of Cyrenaica.svg|thumb|Flagget til det kortvarige emiratet Kyrenaika, 1949–1951.]]
[[Fil:Cyrenaica Parliament.jpg|thumb|Littoriopalasset Benghazi var setet til rådsforsamlingen i Kyrenaika.]]
Italienerne okkuperte Kyrenaika i løpet av [[den italiensk-tyrkiske krig]] i 1911 og erklærte landet som en italiensk protektorat den 15. oktober 1912. Tre dager senere avsto [[Det osmanske rike]] det offisielt til [[kongedømmet Italia]]. Den 17. mai 1919 ble Kyrenaika etablert som en italiensk [[koloni]], og den 25. oktober 1920 anerkjente den italienske regjering sjeik [[Idris I av Libya|Sidi Idriss]] som leder av [[Sanussiya]], en libysk politisk-religiøs islamsk orden, og aksepterte ham rangen av emir i 1929. I dette året «av-anerkjente» Italia ham og Sanussiya. Den 1. januar 1934 ble [[Tripolitania]], Kyrenaika, og [[Fezzan]] forent som den italienske kolonien Libya.

De italienske [[Fascisme|fascistene]] konstruerte ''Arco dei Fileni'' som en form keiserlig [[triumfbue]] på grensen mellom Kyrenaika og Tripolitani ved kysten. Triumfbuen sto 31 meter høy og med en åpning som var 15,75 meter høy og 6,5 meter bred. Triumfbuen ble sprengt med [[dynamitt]] av folkene til [[Muammar al-Gaddafi]] på [[1970-tallet]].

Det var omfattende kamper i Kyrenaika under [[den andre verdenskrig]] mellom de allierte og [[Esercito Italiano|den italienske hæren]] og [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]s [[Afrikakorpset|afrikakorps]]. I slutten av 1942 erobret britene Kyrenaika og Storbritannia administrerte Libya fram til 1951 da [[kongedømmet Libya]] ble etablert og ble gitt uavhengighet.<ref>Stewart, John (1996): «Cyrenaica» i: ''The British Empire: an encyclopedia of the Crown's holdings, 1493 through 1995'', McFarland & Co., Jefferson, North Carolina, ISBN 0-7864-0177-X, s. 125</ref>

=== Emiratet Kyrenaika ===
I 1949 proklamerte [[Idris I av Libya|Sidi Idriss]] Kyrenaika som et uavhengig [[emirat]], med britisk støtte, kalt for emiratet Kyrenaika. Det ble snart en del av kongedømmet Libya da det ble etablert og som en uavhengig kongerike den 24. desember 1951 og med nevnte Sidi Idriss som konge.

=== Gaddafis styre ===
Siden [[1. september]] [[1969]] da Sanussiyadyanstiet ble veltet av oberst [[Muammar al-Gaddafi]] har det vært tidvis nasjonalistisk opprør mot Gaddafis [[militærdiktatur]], blant annet et militært opprør i [[Tobruk]] i 1980.<ref>«Libyan Opposition to Khadafy Growing but Fragmented Says Expert», ''Associated Press'', 17. april 1986.</ref>

I 2007 annonserte myndighetene for «Det grønne fjells konservering og utvikling», ledet av [[Saif al-Islam Gaddafi]], en regional plan for Kyrenaika, utviklet av firmaet Foster and Partners. Planen, kjent som ''Kyrene-deklarasjonen'', hadde som mål å fornye regionens landbruk, opprette en nasjonalpark og utvikle regionen som et mål for kultur- og økoturisme. Planene omfattet bygging av tre hoteller, inkludert Kyrene Grand Hotell i nærheten av ruinene av antikkens Kyrene.<ref>Rose, Steve: [http://www.theguardian.com/travel/2007/sep/12/architecture.culturaltrips «Gadafy's green vision»], ''The Guardian'' 12. september 2007.</ref>

I det meste av [[Borgerkrigen i Libya|den libyske borgerkrigen]] var Kyrenaika hovedsakelig under kontroll av [[Det nasjonale overgangsrådet|den nasjonale overgangsregjering]] mens Tripolitania og Fezzan var kontrollert av Gaddafis militære. Det ble foreslått en «to-statsløsning» til konflikten hvor Kyrenaika ble løsrevet fra Libya og gitt uavhengighet,<ref>[http://news.bbc.co.uk/today/hi/today/newsid_9435000/9435826.stm «Two-state solution for Libya?»]. ''BBC Today''. 25. mars 2011</ref> men det ble avvist av begge sider. De tre regionene ble forent i oktober 2011 da opprørstyrkene erobret Tripolitania og Fezzan da militærdiktaturet kollapset.

=== Etter Gaddafi ===
Selv om Kyrenaika var en historisk region, hadde det ikke noen egen offisiell sentralregjering for tiår. Dets enkelte provinser rapporterte isteden direkte til sentralregjeringen i [[Tripoli]].

Den 6. mars 2012, ble [[Ahmed al-Senussi]], en slektning av den tidligere kong Idris, utpekt som leder av den selverklærte overgangsrådet i Kyrenaika, et møte mellom militære og stammeledere.<ref>[http://www.trust.org/item/?map=libyan-leader-says-autonomy-call-a-foreign-plot/ Libyan leader says autonomy call a foreign plot] {{Wayback|url=http://www.trust.org/item/?map=libyan-leader-says-autonomy-call-a-foreign-plot%2F |date=20150818115437 }}, Thomson Reuters Foundation, 6. mars 2012</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20120308230624/http://www.google.com/hostednews/ap/article/ALeqM5iklOh4sVKKczlfYNiqahD915lANQ?docId=0b4e6704e5574d8bba64dc44571b9b21 "Eastern Libya declares semiautonomous region"]. ''The Associated Press''. 6. mars 2012</ref> I henhold til rådet besto Kyrenaika fra den sentrale kystbyen Sirte og til den egyptiske grensen.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-17271431 «Libya: Semi-autonomy declared by leaders in east»]. ''BBC''. 6. mars 2012</ref> I oktober 2013 ble «overgang» utelatt og rådet ble gitt nytt navn som «Kyrenaikarådet i Libya» (CCL). I henhold til rådet vil det bli nye annonseringer relatert til opprettelse av et lokal parlament og et [[sjaria]]råd. Strid for et føderalt system ble også framhevet for å skje kun gjennom lovlige kanaler.<ref>[http://www.libyaherald.com/2013/10/30/federalist-head-distances-himself-from-jadhran-announces-new-council-of-cyrenaica/#axzz2keSIOmPB «Federalist head distances himself from Jadhran, announces new Council of Cyrenaica»], ''Libya Herald'' 30. oktober 2013</ref>

I en konkurrerende omdreining av hendelser ble Abd-Rabbo al-Barassi utpekt som leder av «Det politiske byrå av Kyrenaika» (PBC) den 6. november 2013, med støtte fra en lokal militærleder Ibrahim Jadhran, men uten godkjennelse av sentralregjeringen.<ref>[http://uk.reuters.com/article/2013/11/03/uk-libya-security-idUKBRE9A20ER20131103 «East Libya movement launches government, challenges Tripoli»] {{Wayback|url=http://uk.reuters.com/article/2013/11/03/uk-libya-security-idUKBRE9A20ER20131103 |date=20141205112651 }}, ''Reuters'' 3. november 2013</ref> Basert på de utnevnte posisjonene ved PBC, planlegger regjeringen til al-Barassi å dekke alle funksjoner, utenom utenriks og forsvar. Den 11. november 2013 annonserte PBC opprettelse av sitt eget oljeselskap, noe som ytterligere gjorde forbindelsene med regjeringen i Tripoli anstrengte.<ref>[http://www.libyaherald.com/2013/11/11/jadhran-launches-new-cyrenaican-oil-company-mocks-zeidans-ten-day-deadline/ «Jadhran launches new Cyrenaican oil company, mocks Zeidan’s ten-day deadline»], ''Libya Herald'' 11. november 2013</ref>

CCL uttalte at det vil forsøke å fremme en forent front med Jadhran, men at han vist seg som lite fleksibel og fremmet egen agenda.<ref>[http://www.libyaherald.com/2013/11/03/jadhran-swears-in-his-new-cyrenaican-cabinet/ «Jadhran swears in his new Cyrenaican “cabinet”»] ''Libya Herald'' 3. november 2013</ref>

== Befolkning ==
Kyrenaikas befolkning har vokst i årenes løp med en samlet vekst i Libyas befolkning.

{| class="wikitable"
|-
! År
! Befolkning
! % av<br />Libyas<br />befolkning
|-
|1954
| style="text-align:center;"|291 236
| style="text-align:center;"|27
|-
|1964
| style="text-align:center;"|450 954
| style="text-align:center;"|29
|-
|1973
| style="text-align:center;"|661 351
| style="text-align:center;"|29
|-
|1984
| style="text-align:center;"|1 033 534
| style="text-align:center;"|28
|-
|1995
| style="text-align:center;"|1 261 331
| style="text-align:center;"|26
|-
|2006
| style="text-align:center;"|1 613 749
| style="text-align:center;"|29
|}

== Byer i Kyrenaika ==
* [[Benghazi]]
* [[Al Bayda|Bayda]]
* [[Tobruk]]
* [[Derna (by)|Derna]]
* [[Ajdabiya]]
* [[Marj (Libya)|Marj]] (tidligere [[Barka (Kyrenaika)|Barka]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Barker, Graeme; Lloyd, John; Reynolds, Joyce (1985): ''Cyrenaica in Antiquity'', Society for Libyan Studies Occasional Papers. ISBN 0-86054-303-X
* Stier, Hans-Erich et al. (1989): ''Westermann Grosser Atlas zur Weltgeschichte'', Westermann

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.cyrenaica.org/ «Cyrenaica Archaeological Project»] {{Wayback|url=http://www.cyrenaica.org/ |date=20130121141306 }}, arkeologisk prosjekt
* [http://ircyr.kcl.ac.uk/ «Inscriptions of Roman Cyrenaica»] {{Wayback|url=http://ircyr.kcl.ac.uk/ |date=20091218163746 }}, inskripsjoner fra romersk tid
* [https://web.archive.org/web/20061021170854/http://lexicorient.com/e.o/cyrenaica.htm «Cyrenaica»], ''Lexiorient.com''
* [http://maps.google.com/?ie=UTF8&t=h&om=1&z=7&ll=32.333559,21.610107&spn=2.487696,3.768311 Dynamisk kart av Kyrenaika på Google kart]
* [http://www.worldstatesmen.org/Libya.htm#Cyrenaica Worldstatesmen.org's Historie og liste over herskere i Tripolitania, Kyrenaika]
* [https://web.archive.org/web/20060813060134/http://www.hostkingdom.net/noafrica.html#Cyrenaica#Cyrenaica Hostkingdom.net's Historie og liste over herskere i Tripolitania, Kyrenaika]
* [http://www.zum.de/whkmla/region/northafrica/xcyrenaica.html Zum.de's Kyrenaikas historie]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske provinser]]
[[Kategori:Kyrenaika| ]]