Redigerer Kylling

[[Fil:Day old chick black background.jpg|thumb|En daggammel hønsekylling]]
'''Kylling''' er et begrep som betegner [[avkom]]met etter alle [[hønsefugler]], noe som også inkluderer avkom etter ville arter som [[rype]], [[jerpe]], [[orrfugl]], [[storfugl]] og [[fasan]] med flere. Forutsetningen for å få fram kyllinger er, at hønas (hunnens) egg blir [[befruktning|befruktet]] og deretter varmebehandlet, enten gjennom naturlig [[ruging]] eller i en rugemaskin. Et befruktet egg kan ikke utvikle seg uten varme fra høna eller en rugemaskin, og er således spiselig.

== Ruging ==
Syklusen starter med befruktede egg som blir ruget ut naturlig eller unaturlig. I naturen foregår rugingen i et [[reir]], som sjelden består av stort mer enn en rugegrop. Alternativt kan eggene ruges ut kunstig, med varmebehandling i en såkalt [[rugemaskin]]. [[Tamhøns]] som er i rugemodus (klukk) kalles gjerne ei ''[[klukkhøne]]''.<ref name="Akselsen (2017)"/><ref name="NRFF (2018)"/> Rugehøner ligger lenge på eggene og tar kun få pauser i løpet av rugetiden (som varierer med arten). [[Verpehøns|Verpehøner]], derimot, legger egget i løpet av kort tid og forsvinner deretter fra plassen. Kyllingene [[klekking|klekkes]] etter et antall dager med ruging, og de er i stand til å ete vanlig mat fra første dag etter klekkingen.

Kyllinger etter tamhøns har kroppen dekket med gul [[dun]]. Hos mange arter er imidlertid kyllingene [[kamuflasje]]fargede, og går i ett med [[biotop]]ens omgivelser. Dette, samt en [[instinkt]]iv tendens til at kyllinger gjerne vil stikke seg vekk og være urørlige, verner dem mot [[Predator|rovdyr]] i [[natur]]en.

== Nyklekte kyllinger ==
Når kyllingene klekkes, har den med seg en [[plommesekk]] som næringspakke (niste), som den bruker to dager på å fortære. I moderne hønsehold er [[hane]]kyllinger uønsket. De blir sortert vekk og drept snarest mulig etter klekking. Kyllingene blir så enten foret opp som eggprodusenter eller slaktekyllinger. 

Kyllinger som fødes i rugemaskiner, må ha menneskelig hjelp til å vokse opp. Slike maskiner er i hovedsak aktuelle for større oppdrettere, og da også kun for raser som ikke ruger.

Kyllinger som ikke vokser opp med en mor trenger varmelampe i opptil åtte uker. Den første uken skal temperaturen være 35 °C. Temperaturen senkes med to grader ukentlig, inntil kyllingene er store nok til å ferdes fritt sammen med eldre høns.

== Hønsekylling som mat ==
Moderne avl har først fram kyllinger som vokser raskere og gir mere kjøtt enn tradisjonelle raser. Kylling av høns nytes ofte som [[mat]]rett, både i stekt, grillet, [[frityr|fritert]], [[marinade|marinert]] eller kokt tilstand. Fram til 1980-tallet ble denne typen kylling kalt ''[[broiler]]'', men den betegnelsen er gått ut av bruk.

== Se også ==
* [[Kyllingoppdrett]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Akselsen (2017)">Svein F Akselsen (2017) [http://www.sfanet.no/fjorfe/nyttig/klukkhon/ Klukkhøne] {{Wayback|url=http://www.sfanet.no/fjorfe/nyttig/klukkhon/ |date=20180417022758 }}. Fjorfe.no. Besøkt 2018-04-16</ref>
<ref name="NRFF (2018)">NRFF (2018) [http://nrff.no/fj%C3%A6rfehold/ruge%20frem%20kyllinger.html Naturling Ruging - Klukk høne] {{Wayback|url=http://nrff.no/fj%C3%A6rfehold/ruge%20frem%20kyllinger.html |date=20180416200843 }}, Norsk Rasefjærfeforbund (NRFF). Besøkt 2018-04-16</ref>
</references>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ornitologi]]
[[Kategori:Bufe]]