Redigerer Kyklopisk mur

[[Fil:Mycenae walls interior.JPG|thumb|right|400px|En typisk strekning med kyklopisk mur ved gravsirkel A i Mykene.]]
'''Kyklopisk mur''' (''kyklopmur'' eller ''pelasgisk mur'') er et primitivt murverk av store, rått tilhogde store steiner som er satt sammen i uregelmessig form. Det er en [[arkeologi]]sk betegnelse på levninger av bymurer og kongeborger i [[Antikkens Hellas|Hellas]], [[Anatolia]] og [[Italia]] som stammer fra tiden før 1000 f.Kr., og er eksempel på murverk av gresk (pelasgisk) byggekunst. Det motsatte, veltilhogd og tilpasset murverk, er [[kvadersten]].

Disse store murene er satt sammen uten noen form for bindemiddel ved hjelp av store, rått tilhogde steinblokker med mange hjørner, av den grunn kan de også kalles for ''polygonmurer''. De mest kjente eksemplene på kyklopiske murer er byggeverkene i [[Mykene]] og [[Tiryns]], og stilen er karakteristisk for mykenske befestninger. Lignende byggestiler er også funnet i andre kulturer. Begrepet kyklopmur kommer fra den greske forestillingen om at bare de legendariske [[kyklop]]ene, kjemper med kun et øye fra en [[Myte|mytisk]] forestillingsverden, hadde styrke nok til å stable de enorme steinblokkene sammen. [[Plinius den eldre]] skrev i sitt verk ''[[Naturalis Historia]]'' at tradisjonen for at kyklopene sto bak disse murene ble tilskrevet [[Aristoteles]].<ref> Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'' vii.56.195: ''turres, ut Aristoteles, Cyclopes [invenerunt]''.</ref>

== Definisjoner på kyklopisk murverk ==
[[Fil:Cyclopean773.jpg|thumb|400px|right|Forskjellen mellom kyklopisk murverk, vist i den blå firkanten, regelmessig [[kvadersten]] ved Løveporten (til venstre), 1200-tallet f.Kr.]]
Murene er vanligvis funnet i meget grunne [[geologi]]ske lag hogd ut av grunnfjellet. Begrepet «kyklopisk», begrepet som vanligvis er benyttet for murverket som er karakteristisk for mykenske befestningsverker, beskriver murer reist av store, ubearbeidede steinblokker av [[kalkstein]] og som er grovt satt sammen. Mellom disse store steinene er mindre klumper av kalkstein benyttet for dekke mellomrommene. Meget store kjempesteiner er typisk for mykenske murer i Mykene, Tiryns, [[Argos]], Krisa (i [[Fokis]]) og [[Akropolis (Athen)|akropolis]] i [[Athen]]. En del mindre steiner er benyttet i murene i Midea i [[Argolida]] mens store kalksteinsplater er karakteristisk for murene ved [[Gla]], en mykensk befestning i [[Boiotia]]. Tilhogde steinmurer er benyttet i og rundt portåpninger, konglomeratet (blanding) ved Mykene og Tiryns, og kanskje både konglomerat og kalkstein ved Argos.<ref> [http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/lessons/les/21.html «Prehistoric Greece site»]   {{Wayback|url=http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/lessons/les/21.html |date=20060722002737 }}, Dartmouth.edu</ref>

== Omtale fra antikken ==
Den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] beskrev de kyklopiske murene ved Mykene og Tiryns:

:«Det er imidlertid fortsatt deler av bymuren [i Mykene], inkludert porten, hvor det står løver. Disse er det også sagt var arbeidet til kyklopene, som gjorde for Proitos muren ved Tiryns.<ref> Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160&layout=&loc=2.16.5 2.16.5]</ref> Ved å gå videre fra der og snu mot høyre, vil du komme til ruinene ved Tiryns... Muren, som er den eneste del av ruinene som fortsatt gjenstår, er et arbeid fra kyklopene gjort av ikke bearbeidet stein, hver stein er så stor at et par muldyr kunne ikke flytte de minste av dem fra dets sted i den minste grad. Lenge siden ble mindre steiner presset inn slik at hver av dem binder de store blokkene fast sammen.»<ref> Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160&layout=&loc=2.25.8 2.25.8]</ref>

Moderne arkeologer benytter «kyklopisk» i en mer begrenset mening enn beskrivelsen til Pausanias. Mens den antikke geografen tilskrev alle befestninger i Tiryns og Mykene, også den kjente Løveporten, til kyklopene, er det kun de delene av murene hvor steinene ikke er bearbeidet som kalles for kyklopisk i henhold til dagens arkeologer. Fotografiet over viser forskjellen mellom kyklopisk murverk (vist i den blå ruten til høyre) og den mer forseggjorte Løveporten til venstre for denne.

== Steder med kyklopiske murer ==
Bortsett fra murene ved Tiryns og Mykene, er det også en del andre kyklopiske strukturer, inkludert en del [[tholos]]graver i Hellas og befestninger ved en rekke mykenske steder, mest kjent er festningen ved Gla.

På [[Kypros]] har det arkeologiske stedet [[Kition]] vist kyklopmurer. 

[[Nurage]], kjegleformet [[tårn]]struktur bygget av store steiner som danner et kuppelformet rom på [[bronsealderen]]s [[Sardinia]], er beskrevet som bygget i kyklopisk murverk. Det samme er en del av konstruksjonene til [[talaiot]]kulturen på [[Menorca]] og i noe mindre grad på [[Mallorca]]. Andre konstruksjoner fra romersk tid som kan bli betraktet som kyklopmurer er eksempelvis i [[Tarragona]] i en stor seksjon av den romerske bymuren.

I [[Irland]] kan man se tilsvarende til kyklopmurer i byggverkene til en del tidlige middelalderkirker.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0042%3Ahead%3D%2351 «Description of Mycenae»], beskrivelse av Mykene
* [http://campus.lakeforest.edu/academics/greece/MycenaeTour.html «The citadel of Mycenae»], festningen ved Mykene

{{Portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk bronsealder]]
[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Byggeteknikk]]