Redigerer Kyklop

[[Fil:Polyphemus.png|thumb|''[[Polyfemos]]'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg)]]
'''Kykloper ''' (jfr. gresk κύκλωψ [kyklops], «rundøye»), er en art kjemper i [[gresk mytologi]] og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye. Fra mytene kan det utskilles to generasjoner av kykloper:

==De første kyklopene==
Disse var avkom av [[Uranos]] og [[Gaia (mytologi)|Gaia]]. Ifølge [[Hesiod]] var de sterke, sta og motbydelige. Mytene navngir tre kykloper; Arges, Brontes og Steropes som betyr torden, lyn og lys.{{Sfn|Hesiod|vers 139-147}} Uranos fryktet styrken deres og stengte dem inne i [[Tartaros]]. Seinere slapp en annen sønn av Uranos og Gaia – [[Kronos]] – dem fri. Etter at de hadde hjulpet Kronos med å styrte og kastrere faren, ble de igjen innstengt i Tartarus. Herfra ble de satt fri av [[Zevs]] for å smi lyn for ham, til bruk i kampen mot Kronos og de andre [[titaner|titanene]]. 

Kyklopene skapte også [[Poseidon]]s [[trefork]], [[Artemis]]’ pil og bue, og hjelmen som [[Hades]] ga til [[Persevs]]. De var også smedsvenner hos [[Hefaistos]]. Kyklopene ble drept av [[Apollon]] etter at Zevs hadde drept Apollon sin sønn [[Asklepios]] med et lyn smidd av dem.

Senere sagn sier at det er kyklopene som har bygd de gigantiske steinmurene som står igjen etter [[Tiryns]] og [[Mykene]]. Det heter seg også at lyden som kommer fra aktive vulkaner er kyklopene som arbeider.

==De andre kyklopene==
Ifølge denne myten er kyklopene enøyde kjemper som bor på ei øy. En navngitt kyklop, [[Polyfemos]], var sønn av [[Poseidon]]. 

I Homers [[Odysseen]] kommer Odyssevs til kyklopøya og finner ei hule, der de forsyner seg av mat som står framme. Det viser seg å være hula til Polyfemos, som kommer hjem og stenger utgangen for mennene. Deretter begynner han å ete dem – to hver dag.  Odyssevs byr Polyfemos å drikke en sterk vin han har med seg, og når kyklopen i godt lune spør om fremmedkarens navn, svarer Odyssevs: «Ingen». Når Polyfemos har sovna, tar mennene et herda spyd som de kjører ned i øyet til kyklopen. Kjempen setter i å skrike, slik at naboene hans spør om det er noen som plager han, siden han skriker slik. Polyfemos sier at «Ingen» plager han, og dermed kommer ingen han til unnsetning.{{Sfn|Homer|9. sang, vers 116-566}}

Den blinda Polyfemos er bestemt på å ikke la mennene slippe ut, men de kommer seg ut av hula ved å henge seg fast i ulla under buken på kjempesauene når de skal ut på beite. Polyfemos stryker over ryggen på hver sau for å forsikre seg om at mennene ikke rir dem.

==Opphav==
Siden kyklopene er kjent for sin smedkunst, har noen forskere foreslått at opphavet til de enøyde kyklopene kan komme av at smeder brukte en skinnlapp over det ene øyet for å beskytte seg mot gnister. 

Den andre generasjonen av kykloper har lite med de første å gjøre. De nevnes aldri i forbindelse med smiing. Mange mener at Polyfemos ikke var kyklop før Homer gjorde han til det i Odysseen. Ett forslag er at Polyfemos har tilhørt triamantene, som i kretiske sagn var menneskeetende uhyrer som hadde et tredje øye i bakhodet.

==Referanser==
<references />

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | ref={{RefSfn=Hesiod}} | forfatter = Hesiod | oversetter = Aslak Rostad | utgivelsesår = 2013 | tittel = Thegonien | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | isbn = 978-82-05-44660-1 }}
* {{ Kilde bok | ref={{RefSfn=Homer}} | forfatter = Homer | oversetter = Peder Østbye | utgivelsesår = 1922 | tittel = Odysseen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061008129 }}

==Litteratur==
*[[Bengt Holbek|Holbek, Bengt]] og Iørn Piø 1979: ''Fabeldyr og sagnfolk''. København: Politikens Forlag. ISBN 87-567-3236-8

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
[[Kategori:Kjemper]]