Redigerer Kviteseid

{{Henvisning|tettstedet Kviteseid|Kviteseid (tettsted)}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Kviteseid
| høyeste_topp = [[Sveinsheii]] (1141,7 moh.)<ref name=Kartverket>[https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen Høyeste fjelltopp i hver kommune]   {{Wayback|url=http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/ |date=20141015125316 }}. Kartverket. Besøkt 5. september 2015</ref>

| ordførernavn = [[Tarjei Draugedal]]
| ordførerparti = [[Kristelig Folkeparti|KrF]]
| ordførerår = 2023
|altkart=NO 4028 Kviteseid.svg}}
[[Fil:Kviteseidgata.jpg|mini|Kviteseidgata gjennom Kviteseid sentrum.]]
[[Fil:Kviteseid Gamle Kirke.JPG|mini|[[Kviteseid gamle kirke]]]]
[[Fil:Kviteseid Bygdemuseum (81580104).jpg|mini|[[Kviteseid bygdetun]]]]
[[Fil:MS Victoria ved Sundkilen bru-3.JPG|mini|Kanalbåten [[MS «Victoria»]] på [[Sundkilen]] med [[Kviteseidbyen]] bak berghammeren i midten]]
'''Kviteseid''' er en kommune i [[Telemark]] fylke, som ligger i regionen [[Øvre Telemark]]. Den grenser i nordøst til [[Seljord]], i øst mot [[Midt-Telemark (kommune)|Midt-Telemark]] og [[Nome]] ([[Lunde (Nome)|Lunde]]), i sør mot [[Drangedal]], [[Nissedal]] og [[Fyresdal]], og i vest mot [[Tokke kommune|Tokke]] ([[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]] og [[Mo i Telemark|Mo]]). Kviteseid omkranser [[Kviteseidvatnet]], som er tilknyttet [[Telemarkskanalen]] ([[Bandak–Norsjøkanalen]]) med sluseforbindelse helt ned til [[Skien]]. Høyeste punkt i kommunen er [[Sveinsheii]] (1&nbsp;141&nbsp;moh.).<ref name=Kartverket/>

[[Morgedal]] &ndash; skisportens vugge &ndash; ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren [[Sondre Norheim (alpinist)|Sondre Norheim]] og sydpolfarer [[Olav Bjaaland]]. Kviteseid har flere vintersportssteder, blant annet [[Vrådal]]. [[Den olympiske ild]] til vinterlekene i [[Oslo]] [[1952]], Squaw Valley [[1960]] og [[Lillehammer]] [[1994]] ble tent i Morgedal. Andre bygder er [[Brunkeberg]], [[Fjågesund]], [[Åsgrend]], Ordal, Dalane, Vråliosen og Skreosen.

Kviteseid har vært en administrativ enhet i Norge siden [[middelalderen]] i form av Kviteseid [[prestegjeld]], og har i mye av sin historie vært et regionalt administrasjonssenter for [[Øvre Telemark]], som sete for blant annet prost og sorenskriver i regionen. Frem til 1810 omfattet Kviteseid prestegjeld også [[Nissedal]]. Kviteseid fikk status som [[formannskapsdistrikt]], senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Kviteseid var tradisjonelt et landbrukssamfunn uten noen egentlig tettstedsbebyggelse, og der området ved [[Kviteseid gamle kirke|Kviteseid (gamle) kirke]] og prestegården [[Kviteseid gård]] utgjorde bygdas naturlige sentrum fra svært gammel tid. Som følge av åpningen av [[Bandak–Norsjøkanalen]] i [[1892]] vokste tettstedet [[Kviteseid (tettsted)|Kviteseidbyen]] (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.

==Næringsveier og kultur==
Kviteseids viktigste næringsgrunnlag er tradisjonelt jord- og skogbruk; i nyere tid er også turisme, handel og service, offentlige kontorer og vannkraft blitt næringsveier i kommunen. Kviteseid og resten av Øvre Telemark er kjent for sine særegne kulturelle tradisjoner, blant annet innen folkemusikk, kunst og håndverk, mat og arkitektur. Dialekten i Kviteseid er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra [[norrønt]] og ligger nær opp til den mest konservative formen for [[nynorsk]] («Aasen-målet» eller [[høgnorsk]]). Kviteseid og nabokommunen [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]] er kjerneområdet for den muntlige overleveringen av ''[[Draumkvedet]]''.

==Historie==
Kviteseid har vært en bosetning fra svært gammel tid, og var et [[prestegjeld]] siden høymiddelalderen. Den romanske [[Kviteseid gamle kirke]] (kalt Kviteseid kirke før 1916) er en langkirke fra 1200-tallet, og var hovedkirke i Kviteseid prestegjeld i nærmere 700 år, og i lange perioder også sentrum for det religiøse liv i [[Øvre Telemark]] som prostisete. Kirken er en av få bevarte kirker av denne typen i Norge, og er lite endret siden middelalderen.<ref>Olav Mosdøl, ''Kviteseid gamle kyrkje 750 år'', Kviteseid Sokneråd, 2010</ref> Kviteseid er sammen med nabokommunen [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]] kjent for ''[[Draumkvedet]]'', et [[visjonsdikt]] fra katolsk tid som har blitt muntlig overlevert i Kviteseid siden senmiddelalderen.<ref>Tore Skaug, ''Den vesle Kviteseid-boka'', Målsmia, 2001</ref>

Før fremveksten av Kviteseidbyen var området ved Kviteseid gamle kirke bygdas naturlige sentrum; dette området ovenfor Kviteseidbukti ved Kviteseidvatnet bærer flere tegn på tidlig beboelse og handelsplass med vannveier og dalsøkk som møtes. Rett ved siden av kirken ligger den gamle prestegården [[Kviteseid gård]], Kviteseids tradisjonelt fremste gård. Også ved siden av kirken ligger [[Kviteseid bygdetun]], som ble etablert i 1907 og som består av tolv bygninger; den eldste er fra 1500-tallet.<ref>Tore Skaug: ''Å byggje eit bygdetun: Kviteseid bygdetun 1907–2007''. Kviteseid bygdetun, 2007. 94 s. ISBN 9788299596749.</ref>

På 16- og 1700-tallet var slekten [[Paus]] Kviteseids fremste slekt og inntok de fleste statlige embedene der i lange perioder; slekten kom til Kviteseid med [[Peder Povelsson Paus]] fra Oslo som ble sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark i 1633.<ref>[[Jon Lauritz Qvisling]], ''Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede'', 1906</ref> Sønnesønnen [[Hans Povelsson Paus]] som også var sogneprest i Kviteseid var den første som brukte telemarksdialekt i skrift i visen ''[[Stolt Anne]]'', skrevet på kviteseiddialekt. [[Peder Hansson Paus]] flyttet setet for Øvre Telemark sorenskriveri, i dag [[Vest-Telemark tingrett]], til hjembygda Kviteseid i 1723, og Kviteseid ble det viktigste administrasjonssenteret for Øvre Telemark. På 1800-tallet var den kjente folkeminnesamleren [[Magnus Brostrup Landstad]] i noen år sogneprest i Kviteseid.

[[Nissedal]] ble skilt ut fra Kviteseid i 1810.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-telemark Prestegjeld og sogn i Telemark: Sognehistorikk for Telemark], Arkivverket</ref> I 1837 fikk Kviteseid prestegjeld også status som [[formannskapsdistrikt]], senere betegnet kommune. Som følge av åpningen av [[Bandak–Norsjøkanalen]] i [[1892]] vokste tettstedet [[Kviteseid (tettsted)|Kviteseidbyen]] (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.

== Natur og geografi ==
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedefoldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Overflatelag av sure strukturer med [[gabbro]], [[amfibolitt]], samt [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550 - 1&nbsp;480 millioner år gammelt). I vest er det et 1&nbsp;270 - 1&nbsp;000 millioner år gammelst lag av [[sandstein]], [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]], [[ryolitt]] og [[basalt]] som dominerer de øverst strukturene. I nord og øst finnes det også større lag med [[kvartsitt]] og [[amfibolitt]], som strekker seg nordover og inn i [[Buskerud]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

== Kviteseidbyen ==
{{Utdypende artikkel|Kviteseidbyen}}
Kviteseidbyen er det moderne kommunesenteret i Kviteseid kommune. Tettstedet ligger ved fjordarmen [[Sundkilen]], som er en del av [[Skiensvassdraget]].

Kviteseid sentrum har blitt kalt Kviteseidbyen siden 1890-tallet. Det var åpningen av [[Bandak–Norsjøkanalen]], med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget som resultat, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikknutepunkt for en større del av [[Vest-Telemark]]regionen. Her kom flere hoteller, skysstasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert kom det til flere regionale funksjoner som for eksempel apotek, dyrlege og sorenskriver, i tillegg til kommunale kontorer og tjenestefunksjoner.

De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-tallet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere for trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.

Andre halvdel av 1900-tallet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i [[Vest-Telemark]]. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon og bortfall i kanaltrafikken.

[[Kviteseid Folkebibliotek]] er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kviteseid - tidligere valgresultater]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti3 = [[Senterpartiet]]
|parti1 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti4 = [[Høyre]]
|parti6 = 
|parti5 = [[Venstre]]
|parti7 = 
|parti8 = 
|parti9 = Andre
|parti1prosent = 27,6
|parti2prosent = 27,3
|parti3prosent = 27,2
|parti4prosent = 13,0
|parti5prosent =  4,9
|parti6prosent = 
|parti7prosent = 
|parti8prosent = 
|parti9prosent = 
|parti1stemmer = 334
|parti2stemmer = 330
|parti3stemmer = 329
|parti4stemmer = 157
|parti5stemmer =  59
|parti6stemmer = 
|parti7stemmer = 
|parti8stemmer = 
|parti9stemmer =  
|parti1stemmerendring =	+172
|parti2stemmerendring =	−129
|parti3stemmerendring =	−90
|parti4stemmerendring =	+50
|parti5stemmerendring =	+32
|parti6stemmerendring =	
|parti7stemmerendring =	
|parti8stemmerendring =	
|parti9stemmerendring =	−81
|parti1prosentendring = +14,7
|parti2prosentendring = −9,3
|parti3prosentendring = −6,2
|parti4prosentendring = +4,5
|parti5prosentendring = +2,7
|parti6prosentendring = 
|parti7prosentendring = 
|parti8prosentendring = 
|parti9prosentendring = −6,5
|parti1seter = 	5
|parti2seter = 	5
|parti3seter = 	4
|parti4seter =	2
|parti5seter =	1
|parti6seter =	
|parti7seter =	
|parti8seter =	
|parti9seter =	
|parti1seterendring = +3
|parti2seterendring = −1
|parti3seterendring = −2
|parti4seterendring = 
|parti5seterendring = +1
|parti6seterendring = 
|parti7seterendring = 
|parti8seterendring = 
|parti9seterendring = −1
|parti1formannskap = 2
|parti2formannskap = 2
|parti3formannskap = 2
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 
|parti6formannskap = 
|parti7formannskap = 
|parti8formannskap = 
|parti9formannskap = 
|valgdeltakelse = 63,7
|sumstemmer = 1 255
|sumseter = 17
|sumformannskap =  7
|ordfører = [[Tarjei Draugedal]]	
|ordførerparti = KrF
|varaordfører = Stian Hauge
|varaordførerparti = Sp
|merknader = Kilde: <ref>{{Kilde www |url=https://valgresultat.no/vestfold%2Bog%2Btelemark/kviteseid?type=ko&year=2019 |tittel=2019 valgresultat Kviteseid kommune |besøksdato=2019-12-31 |arkiv-dato=2019-12-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191231215910/https://valgresultat.no/vestfold%2Bog%2Btelemark/kviteseid%3Ftype%3Dko%26year%3D2019 |url-status=yes }}</ref><ref>{{kilde www| url=https://prod02.elementscloud.no/publikum/964963827_PROD-964963827/DmbMeeting/120 |utgiver=Kviteseid kommune |tittel=Møte i kommunestyret 12.10.2023}}</ref>
}}

== Skoler ==
Kommunen har kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger [[Kvitsund Gymnas]], en [[kristen]], privatdrevet [[videregående skole]] eid av [[Norsk Luthersk Misjonssamband]].

== Kjente kviteseidinger ==
Se utdypende artikkel - [[Kjente kviteseidinger]]

* [[Sterke-Nils]] (1720–ca.1800), «kjempekaren fra Seljord», født i [[Brunkeberg]], Kviteseid
* [[Magnus Brostrup Landstad]] (1802–1880), sogneprest i Kviteseid, salmedikter og folkeminnesamler; oppvokst i Vinje og Seljord
* [[Maren Ramskeid]] (født i 1817 i Kviteseid), tradisjonsbærer
* [[Sondre Norheim (alpinist)|Sondre Norheim]] (1825–1897), skipioner, født i [[Morgedal]], død i [[Nord-Dakota]], [[USA]]
* [[Torjus Hemmestveit]] (1860–1930), skihopper og kombinertløper, født i [[Morgedal]], død i [[Minnesota]], [[USA]]
* [[Mikkjel Hemmestveit]] (1863–1957), skihopper og kombinertløper, født i [[Morgedal]]
* [[Olav Bjaaland]] (1873–1961), sydpolfarer
* [[Henrik Shipstead]] (1881–1960), amerikansk senator fra [[Minnesota]] med far fra Kviteseid (Såve Torjusson Skibsted)<ref> [[Svein Holst Andreassen|Svein Andreassen]]: ''Henrik Shipstead. Kviteseid-senatoren fra Minnesota som ble en av USAs mektigste menn'' - Telemark Arbeiderblad 4. januar 1969</ref>
* [[Dyre Vaa]] (1903–1980), billedhugger, født i Kviteseid
* [[Solveig Muren Sanden]] (1918–2013), iillustratør og tegneserieskaper, født i [[Vrådal]], Kviteseid

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.kviteseid.kommune.no/ Kviteseid kommunes hjemmesde]
* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/Kviteseid Kviteseid] - Store norske leksikon
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kviteseid Kommunefakta Kviteseid] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [http://www.kviteseidbyen.no Kviteseidbyen]
* {{Språkikon|no}} [https://www.visittelemark.no/praktisk-informasjon/morgedal-turistinformasjon-p1437063 Turistinformasjon Morgedal]
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitnorway.no/listings/norsk-skieventyr-i-morgedal/27269/ Visit Norway - Morgedal]
* {{Språkikon|no}} [https://www.morgedal.com/aktivitetar/norsk-skieventyr/ Morgedal - Den moderne skisportens vogge]
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/telemark/vradal/ Visit Norway - Vrådal]
* {{Språkikon|no}} [http://www.fjaagesund.com Fjågesund]
* {{Arkivportalen|type=aktør|no-IKAK_arkiv000000079122|tekst=Historiske arkiver etter Kviteseid kommune}}

{{Telemark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kviteseid| ]]