Redigerer Kvint

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{intervaller}}
== Ren kvint ==
En '''ren kvint''' er betegnelsen på [[intervall (musikk)|intervall]]et (avstanden) mellom to toner på 7 [[Kromatisk skala|kromatiske]] halvtoner, for eksempel avstanden mellom C og G. Navnet skyldes at en kvint spenner over fem trinn i de fleste diatoniske skalaer bortsett fra [[lokrisk]]. At den er ren plasserer den sammen med de andre rene intervallene kvart, oktav og prim i en egen intervallkategori. Kvinten er det [[musikk|musikalske]] intervallet som gir den mest stabile samklangen (konsonans) bortsett fra ren [[oktav]]. Den er et nærmest uunnværlig intervall i [[akkord (musikk)|akkorder]], komposisjonsstrukturer og vestlige stemmesystemer.

En invertert (omvendt) kvint er en [[Kvart (musikk)|kvart]].

=== Kvintsirkel ===
{{Hoved|Kvintsirkel}}
[[Kvintsirkel]]en er en oppstilling av tolv rene kvinter som fører fra en gitt utgangstone (mest C) via 12 kvintsprang tilbake til samme tone. I kvintsirkel er det vanlig å etablere en [[dur]]skala på hver kvint. På vei oppover fra C (for eksempel G, D, A osv.) vil man oppdage at hver durskala får ett kryss ({{music|sharp}}) til som fast fortegn. Så har G-Dur ett kryss, D-Dur to kryss, A-Dur tre kryss, osv. På vei nedover fra C får hver durskala én b ({{music|flat}}) til som fast fortegn. Så har F-Dur én b, B-Dur to, E{{music|flat}}-Dur tre, osv.<br />De faste fortegn følger kvintsirkelen på sin egen måte: G-Dur har F{{music|sharp}} som fast fortegn, D-Dur har F{{music|sharp}} og C{{music|sharp}} (kvint fra F{{music|sharp}}), A-Dur F{{music|sharp}}, C{{music|sharp}} og G{{music|sharp}} (kvint fra C{{music|sharp}}) osv. F-Dur har {{music|flat}} som fast fortegn, B-Dur har {{music|flat}} og E{{music|flat}} (kvint nedover fra {{music|flat}}), E{{music|flat}}-Dur har {{music|flat}}, E{{music|flat}} og A{{music|flat}} (kvint nedover fra E{{music|flat}}) osv.

=== Stemming av strykeinstrumenter ===
[[Strykeinstrument]]ene med unntak av [[kontrabass]]en er i dag stemt i rene kvinter. Stemmetonene for [[fiolin]]en er g – d' – a' – e", for [[bratsj]]en c – g – d' – a', for [[cello]]en C – G – d – a.

== Forminsket kvint ==
En '''forminsket kvint''' er betegnelsen på [[intervall (musikk)|intervallet]] mellom en gitt tone og en annen tone som ligger en [[halvtone]] under den rene kvinten. Den omfatter dermed to [[heltone]]r og to [[halvtone]]r. Forminsket kvint ut fra c' oppover er g{{music|flat}}'. Forminsket kvint ut fra e' oppover er h{{music|flat}}'.
 
Av alle [[diatonisk skala|diatoniske skalaer]] er det bare [[lokrisk]] som har en forminsket kvint som femte trinn.

Den forminskede kvinten må ikke forveksles med den [[forstørret kvart|forstørrede kvarten]]. En forstørret kvart omfatter tre heltonetrinn (for eksempel fra c til f{{music|sharp}} oppover) og betegnes derfor også som [[tritonus]]. Det er bare på tempererte instrumenter som for eksempel dagens [[piano]], at forstørret kvart og forminsket kvint høres likt ut.

== Forstørret kvint ==
En '''forstørret kvint''' er betegnelsen på [[intervall (musikk)|intervallet]] mellom en gitt tone og en annen tone som ligger en [[halvtone]] over den rene kvinten. Forstørret kvint ut fra c' er g{{music|sharp}}'. Forstørret kvint ut fra e' er h{{music|sharp}}'.
 
Det finnes ingen diatonisk skala som har forstørret kvint som femte trinn.

Den forstørrede kvinten må ikke forveksles med en [[liten sekst]]. Det er bare på tempererte instrumenter som for eksempel dagens piano, at forstørret kvint og liten sekst høres likt ut.

Forminsket og forstørret kvint gjelder i europeisk kunstmusikkteori fram til ca. 1915 som [[dissonans]] og må derfor videreføres etter bestemte regler.

==Se også==
*[[Dominant (musikk)|Dominant]]
*[[Firklang]]
*[[Tonika]]
*[[Treklang]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Intervall (musikk)]]