Redigerer Kvinners innsats under første verdenskrig

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S29737, Westfront, weibliche Hilfskräfte.jpg|miniatyr|Tyske kvinner på vei til arbeid ved vestfronten under første verdenskrig {{Byline|Bundesarchiv, Bild 183-S29737 / CC-BY-SA 3.0}}]]
'''Kvinners innsats under første verdenskrig''' var en ny side ved krigføring i stor skala. I begge de krigførende koalisjonene arbeidet et stort antall kvinner, og bidro derved til den samlede krigsøkonomien.

Under [[første verdenskrig]] var tjeneste ved fronten så godt som utelukkende forbeholdt menn. Kvinner spilte imidlertid en avgjørende, om enn lite synlig, rolle for begge de krigførende blokkene. Landbruket var lite mekanisert, og mobilisering av mange mannlige jorbruksarbeidere som soldater, var negativt for matproduksjonen. Mange kvinner tok derfor arbeid i jordbruket, som tidligere var forbeholdt menn. Det var også stor mangel på industriarbeidere, og millioner av kvinner arbeidet ved maskiner på fabrikker. De arbeidet også i transportsektoren, blant annet som lokomotivførere. Forsyningssituasjonen på sentralmaktenes side var, grunnet ententens blokade, vanskelig, og det ga mange kvinner en ekstra byrde. Mye tid ble brukt i køståing, ofte med magert resultat.<ref name=":0">Strachan 2014, s. 151-153</ref> 

Kvinner var imidlertid ikke førstevalget for industrien, de forsøkte først å dekke behovet for arbeidere ved menn som enten var for unge eller for gamle til å gjøre militærtjeneste. Først da disse gruppene ikke var tilstrekkelig, ble det fra 1915 i stadig større grad rekruttert kvinner til fabrikkarbeid som før kun hadde blitt utført av menn. For det bestående samfunnet var kvinnenes innsats et tveegget sverd; nødvendig for krigsinnsatsen, men samtidig en potensielt farlig undergraving av tradisjonelle [[kjønnsroller]] i arbeidslivet. Kvinner som arbeidet i tidligere mannsdominerte stillinger i fabrikker, kunne tjene to til tre ganger mer enn i tradisjonelle kvinneyrker.<ref name=":13">Strachan 2014, s. 154-155</ref>

Arbeidsforholdene i den tyske krigsindustrien var ikke forenlige med kvinnenes tradisjonelle rolle som husmor og mor. Arbeidstidsbestemmelsene ble opphevet allerede ved krigens start, og arbeidsdagen kunne være fra 10 til 12 timer. Arbeidet med våpen og ammunisjon kunne medføre direkte kontakt med livsfarlige stoffer, ikke sjelden med døden til følge. Da den tyske hærledelsen i 1916 foreslo en alminnelig verneplikt for kvinner, ble dette avslått av regjeringen, da kvinnenes tradisjonelle oppgaver i samfunnet ellers sto i fare for å bli forsømt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/ersterweltkrieg/155330/frauenarbeit-und-geschlechterverhaeltnisse|tittel=Frauenarbeit und Geschlechterverhältnisse {{!}} bpb|besøksdato=2017-12-25|forfattere=Wolfgang Kruse|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Als die Oberste Heeresleitung deshalb 1916 eine weibliche Dienstpflicht forderte, lehnte die Reichsregierung dieses Ansinnen ab, weil sie dadurch die traditionelle Rolle als Hausfrau und Mutter gefährdet sah.}}</ref> Samtidig står Tyskland frem med en relativ sett lavere andel kvinner i krigsrelatert arbeid, lønn kunne ikke kompensere for tidsbruk, som bedre ble anvendt på køståing, søk etter mat på landsbygden, og egen produksjon av mat (kjøkkenhager, kaniner og geiter).<ref>Lee Downs, 89–91, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

I Frankrike var en tredjedel av arbeidere i rustningsindustrien kvinner. I Storbritannia arbeidet over 5 millioner kvinner i ulike industrisektorer i 1918, men dette var kun én million flere kvinnelige sysselsatte enn ved utbruddet av krigen. Det var et skifte som var synlig i mange av de krigførende landene, at kvinnes yrkesdeltakelse ikke nødvendigvis økte voldsomt, men at de fikk innpass på arbeidsplasser de før krigen var utestengt fra. I Tyskland økte voksne kvinners relative deltakelse som arbeidskraft i industrien med 52 % fra 1913 til 1918.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/ersterweltkrieg/155330/frauenarbeit-und-geschlechterverhaeltnisse|tittel=Frauenarbeit und Geschlechterverhältnisse|besøksdato=25. desember 2017|forfattere=Wolfgang Kruse|dato=6. mai 2013|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Se tabell}}</ref> En konsekvens av kvinners overgang til industriarbeidsplasser i USA, hvor svarte kvinner gikk fra gårdsarbeid, var at de kom til å overta stillinger hvite kvinner hadde hatt før krigen.<ref name=":132">Strachan 2014, s. 154-155</ref>

Grunnet mange sårede soldater, var behovet for sykepleiere stort, og en rekke kvinner meldte seg til pleieoppgaver, både bak og ved frontlinjene. En del kvinner tjenestegjorde også som leger ved fronten. Selv om sanitetspersonellet ikke var stridende, var de ikke skånet for krigshandlinger.<ref>Strachan 2014, s. 156</ref>

== Russland ==
I Russland utgjorde kvinnene over 40 % av arbeidsstyrken i industrien i 1917.<ref name=":1" /> I Russland trakk mange soldathustruer (såkalte ''soldatki'') og [[Flyktning|flyktninger]] inn til byene for å søke arbeid og mat. De bidro etterhvert til protester mot krigen, først fra et økonomisk, etterhvert også et politisk grunnlag.<ref name=":0" /> Kvinner hvis menn ble mobilisert fikk raskt et månedlig tilskudd fra staten, det gjaldt for tilnærmet alle de krigførende landene. I tillegg til å kompensere for fravær av mannen som lønnsmottaker, ga tillegget også en slags betaling for omsorgsarbeid som tidligere hadde vært ulønnet.<ref>Lee Downs, 73, 95, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

==Tyskland==
I Tyskland økte voksne kvinners relative deltakelse som arbeidskraft i industrien med 52 % fra 1913 til 1918.<ref name=":1" />  I Tyskland endret krigen det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Da mennene reiste til fronten, overtok kvinnene nye posisjoner i samfunnet. Behovet ble varig, da mennene i et stort antall, vendte forkrøplet og hjelpeløse hjem. Likevel hevet sterke antifeministiske stemmer seg mot grunnleggende endringer. General [[Paul von Hindenburg|Hindenburg]] skrev i oktober 1916 til rikskansler [[Theobald von Bethmann Hollweg|Bethmann Hollweg]], og ba om at det ble satt en stopper for kvinnenes krav om likestilling i alle yrker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/ersterweltkrieg/155330/frauenarbeit-und-geschlechterverhaeltnisse|tittel=Frauenarbeit und Geschlechterverhältnisse|besøksdato=26. desember 2017|forfattere=Wolfgang Kruse|dato=2013|forlag=Bundeszentrale für politische bildung|sitat=Es wäre gut, wenn diese Tatsache auch öffentlich deutlich zum Ausdruck gebracht würde und der weiblichen Agitation auf Gleichstellung in allen Berufen, und damit natürlich auch in politischer Beziehung, ein Riegel vorgeschoben würde. Ich stimme Eurer Exzellenz auch vollkommen zu, daß eine weibliche Dienstpflicht eine verfehlte Maßnahme ist.}}</ref> Det underliggende synspunkt var at når soldatene ved fronten risikerte sine liv, var det nettopp for å forsvare det tradisjonelle samfunnet. Feminismen ble tolket i lys av [[Dolkestøtlegenden|dolkestøtslegendens]] forklaring på krigens utfall. Påstanden var at soldatene ved fronten ble dolket i ryggen av noen der hjemme. De eneste som kunne bringe Tyskland videre etter krigen, ble det hevdet, var mennene ved fronten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/ersterweltkrieg/155330/frauenarbeit-und-geschlechterverhaeltnisse|tittel=Frauenarbeit und Geschlechterverhältnisse, Der antifeministische Diskurs|besøksdato=26. desember 2017|forfattere=Wolfgang Kruse|dato=2013|forlag=Bundeszentrale für politische bildung|sitat=Denn die Legende vom "Dolchstoß" der Heimat in den Rücken der "im Felde unbesiegten" Fronttruppen verfestigte noch einmal die Vorstellung, dass nur die Männer der Front geeignet waren, das Schicksal Deutschlands zu bestimmen.}}</ref>

Verdenskrigens betydning for tyske kvinner, ble i en viss utstrekning bestemt av deres sosiale tilhørighet. Enkelte kvinner, særlig de fra borgerskapet og med utdannelse, fikk delta på nye samfunnsområder. Noen oppnådde til og med ledende stillinger.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/ersterweltkrieg/155330/frauenarbeit-und-geschlechterverhaeltnisse|tittel=Frauenarbeit und Geschlechterverhältnisse|besøksdato=26. desember 2017|forfattere=Wolfgang Kruse|dato=2013|forlag=Bundeszentrale für politische bildung|sitat=Einigen Frauen gelang es sogar, Führungstätigkeiten zu übernehmen, insbesondere gebildeten Frauen aus der bürgerlichen Frauenbewegung, die in den Militärbehörden Tätigkeiten in der Organisation der Sozialfürsorge für berufstätige Mütter übernahmen und dabei teilweise in Offiziersränge aufstiegen.}}</ref> For arbeiderkvinnene medførte krigen først og fremst dobbeltarbeid og forverrede kår. Barna ble overlatt til seg selv mens kvinnene var i arbeid, og de fattige arbeiderkvinnene manglet penger til å handle på svartebørsen. Kvinnenes og ungdommens protest ble en del av antikrigsbevegelsen i 1917/1918, som til slutt førte til keiserrikets fall.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/ersterweltkrieg/155330/frauenarbeit-und-geschlechterverhaeltnisse|tittel=Frauenarbeit und Geschlechterverhältnisse|besøksdato=26. desember 2017|forfattere=Wolfgang Kruse|dato=2013|forlag=Bundeszentrale für politische bildung|sitat=Die lange vereinzelten, aber vielfältigen sozialen Proteste von Arbeiterfrauen und Jugendlichen wurden zunehmend zu einem integralen Bestandteil der proletarischen Antikriegsbewegungen der Jahre 1917/18, die schließlich zum Sturz des Kaiserreichs führten.}}</ref>

Fasiten for de tyske kvinnene etter første verdenskrig, var likevel at den hadde ført til en større og varig representasjon i arbeidslivet utenfor hjemmet. Holdningene til kvinner i arbeidslivet var også endret på en måte som ikke kunne gjøres om.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/ersterweltkrieg/155330/frauenarbeit-und-geschlechterverhaeltnisse|tittel=Frauenarbeit und Geschlechterverhältnisse|besøksdato=26. desember 2017|forfattere=Wolfgang Kruse|dato=2013|forlag=Bundeszentrale für politische bildung|sitat=Doch so berechtigt es ist, die kriegsbedingten Verwerfungen und Gegentendenzen zur weiblichen Emanzipation hervorzuheben, bleibt doch festzuhalten, dass die Kriegsmobilisierung der Frauen im Ersten Weltkrieg zu strukturellen und bewusstseinsmäßigen Veränderungen der Geschlechterverhältnisse geführt hat, die nicht auf allen Ebenen revidiert werden konnten.}}</ref>

Under krigen ble det diskutert hvordan kvinners innsats burde anerkjennes. Kvinners stemmerett ble et sentralt politisk krav i flere land, og at de måtte få delta på lik linje med menn. Før krigen brøt ut, var det knapt noen kvinner som hadde stemmerett. Etter fredsslutningen fikk kvinner i en rekke land anledning til å stemme, mye av bakgrunnen for at kvinner derved fikk større politisk innflytelse var deres innsats i krigsårene.<ref>Strachan 2014, s. 161-162</ref><ref name="Stevenson2012-542">Stevenson 2012, s. 542–543</ref> Demobilisering av soldatene førte til at kvinnene stort sett ble kastet ut av stillingene de hadde gått inn i under krigen. En del av kvinnene gikk tilbake til tradisjonelle kvinneyrker, mens mange ble stilt helt utenfor arbeidsmarkedet.<ref name="Stevenson2012-542" />

==Bilder==

<gallery class="center">
Women taking place of men on Great Northern Railway at Great Falls. Montana, circa 1918. Great Falls Commercial Club., 1 - NARA - 533760.tif|Amerikanske kvinner overtok som jernbanearbeidere da mennene dro til fronten, det samme skjedde i alle de krigførende statene.
Bundesarchiv Bild 183-S29737, Westfront, weibliche Hilfskräfte.jpg|Kvinner på vei til arbeid ved vestfronten i 1917 {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-S29737 / CC-BY-SA 3.0}}
World War One; women working in a factory Wellcome L0009248.jpg|Britiske kvinner i en fabrikk under første verdenskrig
The Employment of Women on the Western Front, 1914-1918 Q6764.jpg|Kvinnelige snekkere i en fabrikk nær [[Calais]] i Frankrike
Women at work during the First World War Q32344.jpg|Kvinner arbeidet også i [[sanitet]]en, her australske kvinner i [[Thessaloniki]] i Hellas i 1916
PSM V88 D232 Traditional male occupations performed by women during the war.png|Eksempler på tradisjonelt mannsarbeid utført av kvinner under første verdenskrig, fra ''Popular Science Monthly''
Women workers in ordnance shops, Midvale Steel and Ordnance Company, Nicetown, Pennsylvania. Hand chipping with pneumati - NARA - 530774.jpg|Kvinner med pressluftverktøy i en rustningsfabrikk i Nicetown, [[Pennsylvania]], USA.
Women and war work (1918) (14768400111).jpg|Kvinnelige ambulansesjåfører i London
The Girl Behind the Gun 1915.jpg|Medieomtale av britiske kvinner i ammunisjonsproduksjon, fra tidsskriftet ''The War Budget'', desember 1915
Munitions Production on the Home Front, 1914-1918 Q30578.jpg|Kvinnelig politi, Gretna Green, Dumfriesshire, i Skottland
A group of young Italian women employed by the British Army to unload artillery ammunition at a railhead dump in northern Italy, 1918. Q26158.jpg|Unge italienske kvinner laster om ammunisjon for britiske styrker, august 1918 i Italia
Munitions Manufacturing NGM-v31-p322.jpg|Franske kvinner i arbeid på en ammunisjonsfabrikk
Final Review of Marine Reservists and Navy Yeoman, 1919 (6035544814).jpg|Siste oppstilling for en gruppe kvinnelige marinesoldater, USAs senere president [[Franklin Roosevelt]] i senter
</gallery>


== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* [[David Stevenson (historiker)|Stevenson, David]] (2012), ''1914-1918 The History of the First World War'', Penguin, ISBN 9780718197957
* Strachan, Hew - redaktør (2014), ''The Oxford Illustrated History of the First World War'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-966338-5
{{Første verdenskrig oversikt}}

[[Kategori:Første verdenskrig]]