Redigerer Kvinnebevegelsen

{{Nøyaktighet|Artikkelen gir et veldig enkelt bilde av fortiden, en fortid der menn kunne gjøre det de ville, mens kvinner var bundet i kjønnsrollen sin. Dette virker svært enkelt.}}
{{referanseløs}}
{{Geografisk omfang|artikkelen|Norge|dato=oktober 2019 }}
[[Fil:Youngest parader in New York City suffragist parade LCCN97500068 (cropped).jpg|thumb|[[Politisk demonstrasjon|Demonstrasjon]] i [[New York]] i [[1912]] for kvinners rett til å [[stemmerett|stemme]].]]
[[Fil:8marchrallydhaka (55).JPG|thumb|Markering av [[Den internasjonale kvinnedagen]] i [[Dhaka]].]]
[[Fil:Age-of-Iron Man-as-he-Expects-to-Be 1869.jpg|thumb|[[Vitsetegning]] fra 1869 som viser omsnudde [[kjønnsrolle]]r.]]

'''Kvinnebevegelsen''' er en bred og uensartet bevegelse som dels består av politiske organisasjoner og aktiviteter som arbeider for [[kvinner]]s formelle og sosiale [[rettighet]]er i [[samfunn]]et, og dels av en rekke upolitiske, humanitære eller ideelle kvinnesammenslutninger. [[Kvinnesak|Kvinne''saks''bevegelsen]] er en viktig del av den større kvinnebevegelsen som siden 1800-tallet først og fremst arbeider for kvinners politiske og juridiske rettigheter, og som har røtter i [[opplysningstiden]]s ideal om at alle mennesker har lik verdi og like [[menneskerett|rettigheter]]. Kvinnesaksbevegelsen har blitt beskrevet som hoveddeltagerne i bevegelsen, som har oppnådd mest av det den har kjempet for i vesten. Resten av verden er også blitt påvirket av kvinnebevegelsen, men ofte på en annen måte. Tradisjonelt ble begrepet kvinnesak brukt på norsk om kampen for kvinners politiske og juridiske rettigheter, og var ofte forstått som synonymt med [[likestilling]].<ref name=Lønnå1996 /> Begrepet [[feminisme]] ble vanlig i løpet av 1970-årene.

Ulike deler av kvinnebevegelsen har brukt mange metoder for å prøve å nå målene sine, blant annet politisk påvirkningsarbeid gjennom parlamentariske, rettslige og andre offentlige kanaler, og ulike former for aksjonisme. Kvinnebevegelsen omfatter både formelle organisasjoner og løsere grasrotbevegelser. Kvinnebevegelsen er ikke noen enhetlig bevegelse og medlemmene kan ha ulikt politisk ståsted. I Norge oppstod kvinnebevegelsen på 1800-tallet dels som en borgerlig kvinnebevegelse med nære bånd til partiet [[Venstre]] med fokus på formelle rettigheter, og dels som en kvinnebevegelse innenfor arbeiderbevegelsen. Innenfor den førstnevnte bevegelsen fant man [[Norsk Kvinnesaksforening]], [[Kvindestemmeretsforeningen]] og [[Norske Kvinders Nasjonalråd]]. På 1960- og 1970-tallet oppstod en ''ny kvinnebevegelse'' med en uttalt venstreorientert profil, der [[Kvinnefronten]] i Norge stod sentralt.

Siden begynnelsen har bevegelsen blitt kritisert fra flere kanter. [[Konservativ]]e krefter i samfunnet har mislikt all forandring, og gått til angrep mot selve ønsket om endring. Andre mener at bevegelsen har tatt opp feil saker eller vært for konfronterende. Dette har blant annet ført til at yngre kvinner og kvinnegrupper utenfor [[Vesten]] har prøvd å bryte båndene til mye av den opprinnelige kvinnebevegelsen.

==Terminologi==
Kvinnebevegelsen er et bredt samlebegrep for en uensartet bevegelse som fra 1800-tallet dels omfattet den tradisjonelle borgerlige kvinne''saks''bevegelsen som arbeidet for kvinners politiske og juridiske rettigheter, spesielt [[kvinners stemmerett]], og som i Norge i stor grad var knyttet til partiet [[Venstre]] (sammenlign [[liberal feminisme]]), dels arbeiderkvinnebevegelsen som fokuserte på arbeideres levekår og dels en rekke upolitiske, allmennyttige og humanitære organisasjoner som bestod av kvinner. Den moderne kvinnebevegelsen omfatter også en rekke nyere kvinneorganisasjoner.

På norsk ble begrepet ''kvinnesak'' tradisjonelt brukt nærmest utelukkende om den borgerlige kvinnesaksbevegelsen, og spesielt om [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og de organisasjonene som sprang ut av denne. Begreper som «kvinnesakskvinne» betegnet normalt medlemmer av NKF. Begrepet kvinnesak var nært knyttet til den [[likestilling]]spolitikken NKF stod for, og NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]] har uttalt at begrepet for NKF var synonymt med likestilling.<ref name="Lønnå1996">Elisabeth Lønnå (1996): ''Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913'', s. 250, Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 8205244952</ref>

Begreper som ''[[feminisme]]'' og ''feminist'' oppnådde først større aksept i 1970-årene; Aschehougs Konversasjonsleksikon fra 1956 opplyste f.eks. at begrepet feminisme «brukes også, ''mindre heldig'', om kvinneemansipasjonen».<ref>«Feminisme», ''Aschehougs Konversasjonsleksikon'', 1956</ref> Feministbegrepet har fra 1970–1980-årene i stor grad overtatt som det generelle moderne begrepet for organisasjoner og personer som arbeider for kvinners interesser.

==Historie==
[[Fil:Womanpower logo.jpg|thumb|upright|[[Venusspeil]] med [[hevet knyttneve|knyttneve]] ble symbol for kvinnemakt på [[1970-tallet]], knyttet til ''den nye kvinnebevegelsen''.]]

[[Kvinneundertrykkelse]] har en lang historie i Europa, og var med utgangspunkt i blant annet lover fra [[Romerriket]] og videre, og filosofiske tanker fra [[Aristoteles]] og videre, blitt en fastbundet tradisjon da [[opplysningstiden]] tok til. Kvinner hadde avgrenset eiendomsrett, arverett, rett til å bestemme over egent liv og kropp, og liten tilgang til politikk, utdanning og arbeidsliv.

Tankene som spredde seg i opplysningstiden, om at alle [[menn]] skulle ha samme verdi, kunne logisk trekkes videre til å gjelde alle mennesker, også kvinner. Det var ikke mange som tenkte slik, men det var noen. Under [[den franske revolusjonen]] ble det dannet [[kvinneklubb]]er som ønsket å ta del i det nye samfunnet på lik linje med menn. [[Olympe de Gouges]] la fram en kvinnerettserklæring, inspirert av [[menneskerettighetserklæringen]], der hun la fram mange av de kravene kvinnebevegelsen senere skulle kjempe for.

Denne første kvinnebevegelsen var liten, og ble raskt slått tilbake. Det samme skjedde under revolusjonene i 1830 og 1848. Men idéen var der, og endringen av kvinnene sin stilling var i gang. Snart begynte kvinner å organisere seg for å få flere rettigheter. 

Først ute var kampen for [[stemmerett]], [[høyere utdanning]] og like retter for [[Rettsregel|lov]]en. Kvinnebevegelsen i [[USA]], som hadde opphav i bevegelsen mot [[slave]]hold, var først ute. De organiserte den første konferansen om kvinnesaken i [[Seneca Falls]] i 1848.

i 1960- og 70-årene blomstret en ny kvinnebevegelse opp, med nye og gamle krav. Viktigst av disse var kanskje kravet om reell likestilling for kvinner, som at de skulle ha like muligheter som menn til å gjøre [[karriere]], og en rett til å ta avgjørelser rundt sin egen kropp, som å kunne velge om de ville ha [[sex]] og [[barn]] eller ikke.

==Hovedsaker==
===Makt for begge kjønn===
====Stemmerett for kvinner====
[[Fil:Votingwomen.jpg|thumb|Kvinner som avlegger stemme i [[Bangladesh]]. I dag er stemmerett for kvinner selvsagt i de fleste land i verden.]]

Da stemmeretten ble allmenn, det vil si at alle menn, uansett formue, kunne stemme, trakk en slutningen om at dette også burde gjelde kvinner. Den første virkelege kvinnebevegelsen ble til på grunn av denne saken. Kvinner organiserte seg, de holdt [[konferanse]]r og [[Politisk demonstrasjon|demonstrasjon]]er. De ble ledd av og hånet, både av menn og andre kvinner. Mange steder ble de møtt med hard motstand, de ble kastet i [[fengsel]] og nedverdiget. 

Kampen førte likevel fram, og land etter land måtte gi dem retten. [[New Zealand]] var først ute, og gav kvinner allmenn stemmerett i 1893, selv om de ikke kunne stille til valg.{{Trenger referanse}} I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913, 15 år etter at det hadde blitt innført allmenn stemmerett for menn i 1898.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/makt-og-politikk/1508-fra-halvt-til-helt-demokrati.html «Fra halvt til helt demokrati»]. Hentet 28. des. 2016.</ref> [[Kuwait]] er det siste landet så langt som har gitt kvinner denne retten, det skjedde i mai 2005. Det finnest fremdeles noen få land der kvinner ikke kan stemme, som [[Bhutan]] og [[Saudi-Arabia]]

===Rett til arbeid og utdanning===
====Lik lønn for likt arbeid====
Fra og med [[den industrielle revolusjonen]] var en stor del av folket, både kvinner, menn og barn, gått ut i betalt arbeid. Det var selvsagt at kvinner skulle ha mindre betalt enn menn. Fordi mannen alltid var hovedforsørger og skulle brødfø både kone og barn var lønningene kunstig høye for menn. Kvinner fikk mindre betalt fordi lønnen de tok med hjem ikke trengte å bære like mye ansvar som mannens. Sosiologisk sett var denne godtatte institusjonelle underbetalingen av kvinner et åpenbart hinder for likestilling

Påvirket av kvinnestemmer, blant andre [[Clara Zetkin]], gikk [[den andre internasjonalen]] inn for at menn og kvinner skulle få lik lønn for likt arbeid. Siden fikk arbeiderbevegelsen en egen kvinnebevegelse, noe de fleste [[:Kategori:sosialistparti|sosialistpartier]] har hatt siden.

====Rett til utdanning====
[[Fil:Women Engaged in Research Work NGM-v31-p327.jpg|thumb|[[Nonne]]r ved [[mikroskop]]ene. [[Kloster]] var lenge eneste stedet kvinner kunne få utdanning.]]
[[Utdanning]] hadde lenge vært skevt fordelt, slik at gutter fikk mer og bedre utdanning enn jenter. Mange skoler tok ikke inn jenter, og det var mange fag, for eksempel [[naturvitskap]]ene, en mente de ikke trengte eller kunne lære. De fleste jenter var utestengte fra [[universitet]]ene. 

I [[USA]] ble den første kvinnelige [[lege]]n utdannet i 1850, og den første kvinnen tok [[doktorgrad]] i 1877.{{Trenger referanse}} Norge fikk sin første kvinnelige universitetsstudent, [[Cecilie Thoresen]], i 1882.{{Trenger referanse}}

====Rett til arbeid====
[[Fil:Munitions Manufacturing NGM-v31-p322.jpg|thumb|Mens kvinnearbeid var verdsatt i krisetider, som her under [[den første verdenskrigen]], ble de lett undervurderte og tilsidesatte i arbeidslivet.]]
I nedgangstider kunne kvinner oppleve å bli utestengte fra arbeidsmarkedet, enten uformelt eller ved hjelp av lover. Men også i tider der de kunne få jobber hadde kvinner større problemer enn menn med å arbeide, ettersom de i tillegg hadde i oppgave å passe barn og hus.

Kamp for [[barnehage]]plasser til alle som ønsket det, rett til betalt [[fødselspenger|fødselspermisjon]] uten å miste stillingen sin, og forbud mot [[kjønnsdiskrimingering]] ved ansettelser er lover som har kommet til etter påtrykk fra kvinnebevegelsen.

===Like retter i lovverket===
I mange [[Rettsregel|lovverk]] var kvinner regnet som underordnet menn, og de måtte formyndes. Som unge var de underordnet faren sin, og som gifte var de eiendommen til ektemannen. Som uselvstendige vesener hadde de selvsagt avgrenset eiendomsrett.

====Eiendomsrett og arverett====
I store deler av europeisk historie har kvinner arvet mindre enn menn, eller ikke hatt arverett i det hele tatt. Under den romerske loven ''[[lex boconia]]'' kunne ingen av de rike romerske borgerne gjøre en kvinne til arving, selv om de bare hadde døtre. Variasjoner over slike regler fortsatte gjennom den europeiske [[mellomalderen]] og [[renessansen]]. En kunne testamentere eiendeler til kvinner, men som hovedregel hadde menn større arverett, og ofte tok ektemenn over eiendomsretten til alt konen hans arvet og ervervet seg.

Lovverket ble gradvis endret i løpet av 1800-tallet, og kvinner fikk stort sett same rett som menn til å eie og arve. Likevel skulle det gå lang tid før for eksempel Norge gikk vekk fra den [[agnatisk]]e arveretten og tillot kvinner å arve tronen på lik linje med menn. Det skjedde i 1990.{{Trenger referanse}} Mange steder går adelstitler og herregårder fremdeles i arv bare til mannlige arvinger.

====Skilsmisse====
I det før-industrielle samfunnet var det gjerne slik at en mann lett kunne få [[skilsmisse]] fra konen sin, mens hun vanskelig eller ikke kunne få det. Dersom en kvinne  til tross for hindringene klarte å gå fra mannen sin, satt han gjerne igjen med ungene og eiendommen deres, mens alt hun hadde var skam.

I 1909 fikk Norge en ny skilsmisselov som styrket kvinnenes rettigheter, og gav de to ektefellene lik rett til å ta ut skilsmisse.{{Trenger referanse}}

====Voldtekt====
[[Voldtekt]], særlig innenfor ekteskapet, var lenge sett på som en nokså uviktig [[forbrytelse]]. En kone hadde plikt til å tilfredsstille mannen sin. En kvinne som ble voldtatt kunne oppleve å bli sett på som en fristerinne, eller en som hadde tapt dyden sin for all tid. Dette synet på voldtekt finnes fremdeles i noen kulturer.

Trolig på grunn av kvinnebevegelsens arbeid med saken, er etterforsking av voldtekt blitt en viktig [[politi]]oppgave, og straffen for lovbruddet er streng. Det er likevel enda mange voldtekter som ikke blir meldt til politiet, mange forbrytere slipper unna, og mange mener de som blir dømt ofte får uforholdsmessig korte straffer. Dette er derfor fremdeles en kampsak for kvinnebevegelsen.

====Utenomekteskapelig sex====
[[Fil:Daughter-1804.jpg|thumb|Utstøtelse og nød møtte den som ble gravid uten å være gift. Advarende tegning og dikt fra 1804.]]
Mens det gjerne var som ventet av menn at de skulle følge [[drift]]ene sine og ha [[sex]] med mange kvinner, slo samfunnet hardt ned på kvinner som hadde sex uten å være gifte.{{Trenger referanse}} Gifte kvinner som opplevde at ektemennene deres hadde andre kvinner, var ventet å finne seg i det, mens de selv ofte ble hardt straffet for sine forhold.{{Trenger referanse}} Ugifte mødre ble straffet med [[gapestokk]], og kunne bli henrettet som mordere dersom de fødte et barn i hemmelighet som så døde.{{Trenger referanse}} Levde ungene deres derimot opp, måtte både mor og barn leve med [[Forlegenhet|skammen]], mens faren stort sett gikk fri.{{Trenger referanse}}

I 1763 fikk menn i Danmark-Norge økonomisk ansvar for barn de var far til fram til ungene var ti år.{{Trenger referanse}}

Sex og barnefødsler utenfor ekteskapet er nå blitt lovlig, vanlig og for det meste akseptert i landene der kvinnebevegelsen har vært aktiv.{{Trenger referanse}} Det er dermed slutt på [[dobbeltmoral]]en, og kvinner blir ikke lenger straffet for noe menn går fri for.{{Trenger referanse}} På den andre siden skylder mange [[moralist]]er{{Hvem}} kvinnebevegelsen for å ha gjort samfunnet mer [[umoral]]sk.{{Trenger referanse}}

===Kvinnekroppen===
En viktig sak for kvinnebevegelsen var å vinne respekt for kvinnens egen kropp.{{Trenger referanse}} ''Hun'' og ingen andre hadde rett til å bestemme over den, mente de. Dette gjaldt særlig saker som hadde med seksualitet og barnefødsel å gjøre.{{Trenger referanse}} Mens det mannsdominerte samfunnet lenge hadde krevd at kvinner skulle være tilgjengelige sex- og fødemaskiner, kom det nå flere motkrav.{{Trenger referanse}}

====Medisin====
Innenfor [[medisin]]vitenskapen har kvinner og deres helse lenge blitt nedprioritert ettersom disiplinen historisk sett har vært dominert av menn. Dette medførte at forskningen konsentrert seg om menn, både grunnet mangel på kunnskap eller neglisjering av kvinner, men også fordi de mente at sykdommer og medisiner ville virke likt på begge kjønn.

Kvinner ble lenge påstått å være [[Hysteri|hysteriske]], en mental sykdom som kvinner rent biologisk sett var mer utsatt for, siden [[livmor]]en ble sett på som kilden til denne lidelsen.<ref>Krasny, Elke. 2020. “HYSTERIA ACTIVISM: Feminist Collectives for the Twenty-First Century.” In Performing Hysteria: Images and Imaginations of Hysteria, edited by JOHANNA BRAUN: 125–46. Leuven University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv18dvt2d.10.</ref> Dette medførte at alvorlighetsgraden av kvinners helseplager ofte ble oversett. Gjennom 1900-tallet har feministiske bølger tatt et oppgjør med dette synet. Økt kvinneverd og flere kvinnelige leger førte til mer forsking på kvinnehelse og utbedring av [[gynekologi]]faget.

I 2021 ble det i Norge opprettet et [[Kvinnehelse]]utvalg som skulle fokusere på helse i et kjønnsperspektiv, og utarbeide en ny utredning om kvinners helse. Formålet er å bli kvitt et status[hierarki] innenfor [[helsevesenet]], ivareta kjønnsforskjeller i helse samtidig som alle skal få nødvendig helsehjelp uavhengig av kjønn.<ref>[[Helse- og omsorgsdepartementet]]. 2023. «Den store forskjellen — Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse»  St. meld. nr. 5. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/7e517da84ba045848eb57d4e3d89acc3/no/pdfs/nou202320230005000dddpdfs.pdf</ref>

====Prevensjon====
[[Fil:Antibabypille.jpg|thumb|Et brett [[P-pille]]r, en rimelig trygg og sikker [[prevensjon]]sform for kvinner.]]
Et [[svangerskap]] og en [[fødsel]] kan være farlig for en kvinne, og hyppige svangerskap kan føre til utmatting og tidlig [[død]]. Å kunne verge seg mot dette var en viktig rett for kvinnebevegelsen, som arbeidet for [[seksualopplysning]] og tilgang til [[prevensjon]] for kvinner. Legevitenskapen hjalp til og utviklet prevensjonsmidler som var sikrere og tryggere, og i dag ser kvinner i Vesten det som selvsagt at de kan kontrollere fruktbarheten sin.

====Abort====
At kvinner skulle ha rett til å [[abort|avslutte svangerskap]] de ikke ønsket, har også vært en viktig sak for kvinnebevegelsen. Abortsaken er fremdeles et kontroversielt tema, og i Norge har den vekket sterk offentlig debatt siden kvinner fikk stemmerett i 1913. 

På fra slutten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet var det [[dødsstraff]] for provosert abort (i kontrast til [[spontanabort]]) i Norge, som senere ble gjort om til [[straffarbeid]]. Gjennom en rekke kamper ble selvbestemt abort lovlig i 1978 i Norge.<ref>Lønnå, Elisabeth og Olav Garvik. 2021. "abortkampen". [[Store norske leksikon]]. https://snl.no/abortkampen</ref>

Abortsaken er fortsatt et omstridt felt, og flere [[konservatisme|konservative]] ønsker å innskrenke retten til selvbestemt abort.<ref>Lønnå, Elisabeth og Olav Garvik. 2021. "abortkampen". [[Store norske leksikon]]. https://snl.no/abortkampen</ref> I Norge i dag er det fortsatt politiske uenigheter om hvor langt ut i svangerskapet en kvinne skal få lov til å ta abort.  

Debatten har også høy internasjonal relevans. I 1973 ble den kjente domsavsigelsen [[Roe v. Wade]] vedtatt. Dommen ga en konstitusjonell beskyttelse av en kvinnes rett til å ta abort. <ref>[[Britannica]]. 2023. "Roe v. Wade." Oppdatert 22. mai, 2023. https://www.britannica.com/event/Roe-v-Wade</ref>

Siden 2022 har imidlertid denne retten blitt begrenset fordi høyesterett gjorde det mulig for hver stat å bestemme om abort var lovlig eller ei. Det ble da fullstendig ulovlig i en rekke [[sørstatene|sørstater]].<ref> New York Times. 2023. "Tracking the States Where Abortion Is Now Banned." Oppdatert 22. mai, 2023. https://www.nytimes.com/interactive/2022/us/abortion-laws-roe-v-wade.html</ref>


====Pornografi====
[[Pornografi]] har vært et svært kontroversielt tema innenfor kvinnebevegelsen i lang tid. Mange mener pornografien er nedverdigende og objektiverende av kvinner. Det hevdes å reflektere et dårlig kvinnesyn og bygge på misogyny. Mange innen kvinnebevegelsen ønsker å helt forby pornografi, eller i det minste få det vekk fra offentlige områder. På den annen side er det også flere som hevder at pornografien bidrar til kvinners seksuelle frigjørelse og selvbestemmelse. Disse perspektivene kan knyttes til «the sex wars» i hovedsakelig USA på 1970-tallet og 1980-tallet som omhandlet om man skulle sensurere pornografisk materiale eller ei.<ref>Strossen, Nadine. 1993 “A Feminist Critique of ‘the’ Feminist Critique of Pornography.” Virginia Law Review 79, no. 5: 1099–1190. https://doi.org/10.2307/1073402</ref>

I Norge har kvinnegrupper aksjonert blant annet mot [[Kiosk|kiosker]] som solgte pornografi ved å brenne [[bål]] utenfor dem, noe som førte til stor oppmerksomhet i media. I dag skjuler norske kiosker pornoblad på øverste hylle, bak en mørk sperre, slik at de som ikke vil se bladene skal slippe det. I dag blir det imidlertid også produsert en rekke feministisk og etisk porno, som vektlegger aktørenes rettigheter, autonomi og velvære. Formålet er å tilby et alternativ til den [[Kommersiell virksomhet|kommersielle]] mainstream pornografien. Internett hevdes også å ha demokratisert pornoindustrien. Hjemmepornoindusti som [[OnlyFans]] er også blitt mer og mer vanlig, hvor aktørene selv bestemmer innhold, produksjon og [[Distribusjon]]. Disse forholdene viser at det foreligger en rekke ulike perspektiver på pornografi innenfor kvinnebevegelsen.<ref>Garrison, Joshua. 2011. “CHAPTER 23: The Self-Porning of American Youth.” Counterpoints 392: 348–62. http://www.jstor.org/stable/42981036</ref>

====Prostitusjon====
Det finnes ulike syn på [[prostitusjon]] i kvinnebevegelsen. Mange ser på det som nok en utnytting av kvinner. Andre hevder at kvinner har rett til å bruke seksualiteten sin som de vil, og vil ha lover som verner de prostituerte.

==Se også==
*[[Feminisme]]
*[[Kjønnslikestilling]]
*[[Suffragette]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie Kvinnebevegelsens historie], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/likestilling.html Likestilling, kjønn og rammene rundt livet] - likestilling i et historisk perspektiv, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-2857 Om den norske kampen mot porno] {{Wayback|url=http://www.kampdager.no/arkiv/porno/anti_pornokampen.html |date=20070927075518 }}
* [https://web.archive.org/web/20071007002514/http://www.latin-amerikagruppene.no/Objekter/553.html Kvinnekamp i El Salvador]
*[https://snl.no/abortloven Abortloven], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
*[https://snl.no/abortkampen Abortkampen], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
*[https://www.regjeringen.no/contentassets/7e517da84ba045848eb57d4e3d89acc3/no/pdfs/nou202320230005000dddpdfs.pdf Den store forskjellen], artikkel hos [[Norges regjering]]
*[https://forskning.no/helse-politikk-svangerskap/abortlovens-historie-slik-er-vi-gatt-fra-halshogging-til-fri-abort/1262250 Abortlovens Historie], artikkel hos Forkning.no
*[https://www.nytimes.com/interactive/2022/us/abortion-laws-roe-v-wade.html Tracking the States Where Abortion Is Now Banned], artikkel hos New York Times
*[https://time.com/4008060/women-strike-equality-1970/ Women Strike equality 1970], artikkel hos Time Magazine
*[https://time.com/5883526/womens-equality-day-suffrage/ Womens equality day suffrage], artikkel hos Time Magazine
*[https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-780 Den nye kvinnebevegelsen i 1970-årene], artikkel hos Kvinnehistorie
*https://catherwood.library.cornell.edu/kheel/collections/ Cornell University Library], digital database hos Cornell University Library
*[https://www.smith.edu/libraries/libs/ssc/agents/ New Recources on 20th Century Women's Activism], digital utstilling hos Agents of Social Change  
*[https://documents.alexanderstreet.com/womhist Women and Social Movements in the United States,1600-2000], nettsiden Alexander Street
*[http://www2.vcdh.virginia.edu/afam/proffit/index.html Proffit Historic District Online Resource Archive], digitalt arkiv hos Proffit Historic District 
*[https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-2756 Mannsdominans i fagbevegelsen], artikkel hos Kvinnehistorie
*[https://digitaltmuseum.no/owners/ARB Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek], digitalt arkiv hos [[DigitaltMuseum]]
*[https://blackwomenssuffrage.dp.la Black Womens suffrage], database av Black Womens suffrage
*[https://www.choice360.org/feature/the-black-womens-suffrage-digital-collection/ The Black Women’s Suffrage Digital Collection], artikkel av Choice 
*[https://dp.la Digital Public Library of America], digitalt bibliotek av Digital Public Library of America
*[https://germanhistorydocs.org German History in Documents and Images], digitale bilder av German History in Documents and Images
*[https://www.oah.org Organization of American Historians], database av Organization of American Historians
*[https://www.history-matters.com History Matters], database av History Matters
*[https://www.youtube.com/@HistoryMatters History Matters], YouTube-kanal av History Matters
*[https://ashp.cuny.edu American Social History Project], nettside av American Social History Project
*[https://chswg.binghamton.edu/WASM-ModernEmpires/description.html “Women and Social Movements in Modern Empires since 1820”], nettside av Binghamton University
*[https://coloredconventions.org Bringing 19th-Century Black Organizing to Digital Life], nettside av Colored Conventions Project

{{Autoritetsdata}}

[[kategori:Sosiologi]]
[[kategori:Historie]]
[[Kategori:Feministiske retninger]]