Redigerer Kvindernes Bygning

{{Infoboks bygning
| kommune = Bergen
| zoom = 14
}}
'''Kvindernes Bygning''' er en bygning i [[Amalie Skrams vei (Bergen)|Amalie Skrams vei]] 5 i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i [[Bergen]], som ble oppført i 1915 for [[Bergen Kvinnesaksforening]] etter initiativ fra foreningens leder [[Fanny Schnelle]], og tegnet av arkitekt [[Egill Reimers]] (1878–1946). Bygningen omfattet kontorer for foreningen, undervisningslokaler for foreningens [[husmor]]skole og 13 utleieleiligheter for yrkesaktive, enslige damer. Den ble i 1980-årene omgjort til eierleiligheter.

==Historie==
[[Fil:Fanny Schnelle in 1915.jpg|thumb|left|[[Fanny Schnelle]], politiker for [[Frisinnede Venstre]] og leder i [[Bergen Kvinnesaksforening]], var initiativtaker til Kvindernes Bygning, der hun selv bodde]]

Ideen om en «kvindernes bygning» oppstod i [[København]] i forbindelse med utstillingen «[[Kvindernes Udstilling]]» i 1895, en utstilling som var inspirert av [[World’s Columbian Exposition|verdensutstillingen i Chicago]] i 1893 og som ble arrangert med [[Louise av Hessen-Kassel|dronning Louise]] som beskytter og [[Emma Gad]] som sentral organisator og pådriver. I årene som fulgte ble ideen diskutert i kvinnesaksbevegelsen i Skandinavia. I Danmark ble Kvindernes Bygning i København først realisert i 1936, og [[Dansk Kvindesamfund]] har kontorer i bygningen. Ikke alle i kvinnesaksbevegelsen mente det var nødvendig eller ønskelig med noen egen «kvindernes bygning». Den norske kvinnesaksbevegelsens sentrale lederskikkelse [[Gina Krog]] uttalte på det nordiske kvinnesaksmøtet i 1903 at
{{sitat|tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare!|[[Gina Krog]], 1903<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1903 | tittel = Referat fra Nordisk kvindesagsmøde | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708155 | side = |sitat=Frk. G. Krog: [...] tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare! }}</ref>}}

I Bergen var lederen i [[Bergen Kvinnesaksforening]], den velstående filantropen og politikeren (for det konservative [[Frisinnede Venstre]]) [[Fanny Schnelle]], tilhenger av ideen, og hun fikk realisert prosjektet. Bygningen stod ferdig i 1915 og var eid av et aksjeselskap, Kvindernes Bygning A/S, som var eid av medlemmer av foreningen, herunder Schnelle. Schnelle bodde også selv i bygningen.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011085443239/kvindernes-bygning|tittel=Digital fortelling: Kvindernes Bygning|besøksdato=2021-11-17|verk=|forlag=Bergen Byarkiv/Digitalt Museum}}</ref><ref name=BKF-Arkivportalen>{{Kilde www|url=https://www.arkivportalen.no/contributor/no-BBA_arkiv000000037572|tittel=A-3056 – Bergen Kvinnesaksforening|besøksdato=2021-11-17|verk=Arkivportalen|forlag=Bergen Byarkiv, Bergen kommune}}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 2011-02-11 | tittel = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_20110211_144_41_1 | side = }}</ref>

I 1986 ble bygningen solgt til et eiendomsutviklingsselskap og Kvindernes Bygning A/S ble oppløst. Bygningen ble deretter rehabilitert og omgjort til eierleiligheter i øvre prisklasse.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1986-03-03 | tittel = 'Kvindernes bygning' er snart en saga blott|avis=Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19860303_119_52_1 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1988-09-02 | tittel = Kvinnehus ble leilighetsbygg|avis=Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19880902_121_203_1 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1987-06-13 | tittel = Bergens Arbeiderblad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19870613_61_133_1 | side = }}</ref> Arkivet etter Kvindernes Bygning A/S tilhører Bergen Byarkiv.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2016/01/07/kvinnehistorie/ Bergen Byarkiv]</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{gode nye}}

[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Norsk Kvinnesaksforening]]