Redigerer Kvernbergsunds-Ødegaarden

[[File:URN NBN no-nb digifoto 20180412 00130 NB NS NM 08337.jpg|thumb|350px|Hovedbygningen på [[Kvernberg (Ringerike)|Kvernberg]] (reist på restene av Kvernbergsunds-Ødegaarden) ble etter hvert til byens første «Grand Hôtel» og senere til «Telegrafbygningen», men bygget må ikke forveksles med verken «Sundet» eller dagens [[Grand Hotel Hønefoss]].]]
[[Fil:Kart-over-Honefoss-1888.jpg|thumb|Historisk bykart over [[Hønefoss]] fra 1888.]]
'''Kvernbergsunds-Ødegaarden''' eller '''Kvernbergsund-ødegård'''<ref name="DOKPRO_(1950)"/> (gnr. 45 i tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], tidl. matr.nr. 242).<ref name="Lagesen (1934)"/> Det finnes ingen referanser til Kvernbergsunds-Ødegaarden i gamle [[diplomer]]. De kan selvsagt ha gått tapt, men det er også mulig at eierskapet til grunneiendommen var på andre hender. Den [[11. juli]] [[1337]] vedgår nemlig ''Ogmund på Veien'' at [[prest]]ene i [[Mariakirken i Oslo]] har rett til å hugge i Veiens skog for å istandsette [[mølle]]bruket deres i Veienfoss.<ref name=" DN. VI 174, 1337"/> Kvernbergsunds-Ødegaarden grenser til Veien (gnr. 49) i nord, og det kan være slik at eiendommen inngikk under storgården Veien før [[Svartedauden]]. At Hønefossen kalles Veienfoss av presteskapet forsterker inntrykket av et slikt eierskap, noe som imidlertid ikke lar seg dokumentere i dag.

Mange forveksler Kvernbergsunds-Ødegaarden med «Sundet», men Sundet var en plass under Kvernbergsunds-Ødegaarden som heller ikke må forveksles med [[Østre Kvernbergsundet|Kvernbergsundet]], som ble skilt ut fra [[Østre Tanberg]] og lå på motsatt side av elva.<ref name="Lagesen (1935)"/> Kvernbergsunds-Ødegaarden var en landbrukseiendom, som for en stor del ble synonym med [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]] i [[Hønefoss]] (gnr. 318 i [[Ringerike|Ringerike kommune]]). Kvernbergsunds-Ødegaarden eide også grunnen på [[Øya (Hønefoss)|Øya]] i [[Hønefossen]], hele [[Helgesbråten]] vestover fra [[Telegrafalleen]] til grensen mot [[Hvelven]], samt [[Myrveien|Myrene]] og store deler av den sørlige og østlige [[Veienmoen]] til [[Hønefoss stasjon]]. 

Den opprinnelige hovedbygningen på [[Kvernberg (Ringerike)|Kvernberg]] (restene etter Kvernbergsunds-Ødegaarden) ble bygget av Ole Helgesen (1827–1910) i [[sveitserstil]] og sto ferdig i [[1870-årene]]. Hovedhuset lå rett over grensen til tidligere [[Norderhov herredskommune]] og er synonym med det bygget som ble til [[Grand Hotel Hønefoss|Grand hotel]] i 1902,<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> et bygg som kan være kjent for den eldre garden av hønefossinger som «Grand Hôtel» og «Telegrafbygningen». Navnet Grand Hôtel ble flyttet over til det daværende [[Grand Hotel Hønefoss|Jernbanehotellet]] i 1920, hvoretter [[Televerket (Norge)|Televerket]] overtok bygningen og hadde tilhold der i mange år, før de reiste et nytt bygg ved siden av. Hotellet lå omtrent der Telegrafalleen 2A ligger i dag, men må ikke forveksles med det bygget som ble kalt ''Sundet''. Plasseringen av hovedbygget er synonym med brukene Helgesbråten og Kvernberg, som kan hevdes å være to stadier i eierskapet av Kvernbergsunds-Ødegaarden.

Som jordbrukseiendom har dette gårdsbruket neppe hatt særlig stor verdi,<ref name="Lagesen (1934)"/> men den rådde over verdifulle vannrettigheter i Hønefossen. Den inngikk imidlertid all vesentlighet som jordbrukseiendom da Hønefoss fikk by-status i 1852. Mye taler for at den må ha eksistert lenge før [[Svartedauen]], da den trolig ble lagt øde – derav tilnavnet [[ødegård]]. Den opprinnelige bygningsmassen lå fysisk i det området av byen som i dag kalles [[Schjong]], et navn som dessuten hefter ved historien til gården, nærmere bestemt på østsiden der [[Schjongs gate]] begynner ned mot [[Schjongslunden]].

Gårdsnavnet indikerer drift av [[kvernmølle]]r fra et sted kalt ''Kvernberget'' eller ''Berget'' (med [[kvern]]er), men opplysninger om en nøyaktig beliggenhet for dette berget har gått tapt. Kvernene var imidlertid trolig tilknytning til Hønefossen, der mange drev kvernmøller i tiden før sagene ([[flomsag]]er og [[spillvannsag]]er til å begynne med, siden kom [[oppgangssag]]a) dukket opp på 1500-tallet. Etter hvert som sagvirksomheten ble mer betydningsfull på 1600 og 1700-tallet, forsvant kvernmøllene. I 1624 nevnes stedet i forbindelse med en forordning om tvungen nedlegging av sagbruk for å redde spesielt masteskogene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1914 | tittel = Norderhov: en fremstilling av herredets utvikling til 1914 | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = I kommision hos Joh. Bye | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906061 | side = 536}}</ref>

Gårdsnavnet indikerer et eierskap til [[sund]]stedet. Det er i dag også stort sett synonymt med [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]] i Hønefoss, som er byområdet nord for [[Kvernbergsund bru]]. Om den opprinnelige gården lå ved brua eller nærmere fossen er usikkert, siden kvernberget som gården er oppkalt etter ikke er lokalisert. Det kan også ha ligget ved fossen, som er et mer sannsynlig sted for ei [[møllekvern]]. [[Kvernberggata]], ei av de eldste gatene i Hønefoss, strekker seg mellom nettopp disse to stedene. Men langs [[Osloveien (Ringerike)|Osloveien]] ligger også [[Kvernbergbakken]], som er bakken i skråningen (kastet) mellom [[Dalsbråten]] og [[Hvervenmoen]].

Eierskapet til eiendommen var delt mellom flere, som vanlig var på den tiden, men [[grosserer]] W. S. Bugge fikk kjøpt storparten av bruket etter enken ''Antonette Smith''. Han hadde vært fullmektig eller bestyrer for madam Smith, som hadde som arvet sin del etter mannen ''Anders Larsen Smith'' (d. 1755) fra [[Bragernes]]. Bugge fikk etter hvert også kjøpt til tomter og vannrettigheter, så han ble eier av et større gods, som fikk tilnavnet «Buggegodset». Godseieren gikk imidlertid [[falitt]] under den store handelskrisen i 1820 og «godset» ble splittet opp og solgt partvis til brukerne og endel andre. Ikke mindre enn 16 skjøter ble utstedt på samme dag, den [[8. mai]] [[1821]].<ref name="Lagesen (1934)"/>

[[Michael Johan Færden]] (1836–1912), prost i [[Ringerike og Hallingdal prosti]] 1897–1912, sa følgende om gården: {{Sitat|''Kvernbergsunds-Ødegaarden er nu en Samling af Smaabrug, der maa have dannet en Ødegaard, dengang Hønefos omtrent udelukkende var bebygget med Sagbrug og Kvernhus. Trafikken fra Norderhov til Hønefos var til og fra Kvernen. Indtil omkr. 1850 var her Sundsted, og Sundet hed Kvernbergsundet til Forskjel fra Overmandsundet mellem Haug og Hønefos's Nordside. Nu er der ikke længer noget Sted, der kaldes Kvernberget.''|– [[Michael Johan Færden]]<ref name="Rygh_(1909)"/>}}

== Gravminner ==
Like ved der våningshuset på Sundet sto, øst for Scjongs gate, ligger det en større [[gravhaug]] ({{kulturminne|13598-1|Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 13598-1}}), av typen [[rundhaug (gravhaug)|rundhaug]] av [[sand]]. Haugen måler omkring {{nowrap|38 m}} i diameter og er cirka {{nowrap|4 m}} høy. [[Kulturhistorisk museum]] anser haugen som «noe tvilsom som [[fornminne]]» og hevder at den kan være lagt opp av elven ([[Storelva (Ringerike|Storelva]]). Den er datert til [[jernalder]]en og ble vernet [[14. juli]] [[1966]].

Det ligger også en tilsvarende gravhaug omkring 50–60 m sørøst for denne haugen, men den er betydelig mindre i størrelse og måler {{nowrap|13 m}} i diameter i retningen nordvest–sørøst og cirka {{nowrap|8 m}} i diameter i retningen nordøst–sørvest. Høyden er cirka {{nowrap|1,15 m}}. Den ene siden av haugen er ødelagt av en villavei. Også denne haugen er ifølge Kulturhistorisk museum et tvilsomt fornminne som kan være dannet av elva. Haugen ({{kulturminne|3795-1|Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 3795-1}}) er datert til jernalder med vernestatus er uavklart. Rett øst for disse haugene ligger også [[Schjong#Schjongshaugen|Schjongshaugen]], som er vernet og ifølge Kulturhistorisk museum regnes som en tradisjonsloklaitet.

Like vest for den store gravhaugen på Kvernbergsunds-Ødegaarden, like i innkjørselen til den gamle prestegården i Hønefoss ([[Storgata (Hønefoss)|Storgata 21]]), ligger nok en gravhaug ({{kulturminne|71108-1|Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 71108-1}}) som regnes til Sundet. Den er avlang og tydelig markert, men noe avflatet på toppen. Haugen måler omkring {{nowrap|18 m}} i nord–sør retning og {{nowrap|15 m}} i øst–vest retning, og høyden er cirka {{nowrap|2–2,5 m}}. Også denne haugen er noe tvilsom som fornminne og kan godt være anlagt av elva. Den er som de andre haugene datert til jernalder.

== Se også ==
* [[Kvernbergsund bru]]
* [[Kvernbergbakken]]
* [[Helgesbråten]]
* [[Helgeshaugen]]
* [[Veienmoen]]
* [[Myra (Hønefoss)|Myra]]
* [[Schjong]]
* [[Liste over gårder i Ringerike]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=" DN. VI 174, 1337">[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5904&s=&str= Diplomatarium Norvegicum bind 6 brev nr. 153, side 174]. Norderhov, Ringerike. Besøkt 2022-08-25</ref>

<ref name="DOKPRO_(1950)">{{Kilde www|url=http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=6&hid=139&gnr=45|tittel=Matrikkelutkastet av 1950, Norderhov herad, Buskerud|utgiver=Dokumentasjonsprosjektet|besøksdato=2017-05-29|språk=nb|verk=www.dokpro.uio.no}}</ref>

<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)">{{ Kilde bok | redaktør = Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden | utgivelsesår = 1915 | tittel = Hønefoss – Byens historie | utgivelsessted = | forlag = Hønefoss kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050206002| side = [https://www.nb.no/items/e41fe8a3242a2aad34091fe46c83d332?page=191 177–178] }}</ref>

<ref name="Lagesen (1934)">A. Lagesen (1934) {{ Kilde avis | utgivelsesår = 26.10.1934 | tittel = Kvernbergsunds-Ødegaarden ved Hønefoss | utgivelsessted = ''Ringerike Blad'' 90(251) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19341026_90_251_1 | side = 1–2 }} Besøkt 2022-08-22</ref>

<ref name="Lagesen (1935)">{{ Kilde bok | forfatter = Lagesen, A. | utgivelsesår = 1935 | tittel = Ringerikske slekter III | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607161 | side = 246–250 }}</ref>

<ref name="Rygh_(1909)">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (1833-1899)  | utgivelsesår = 1909 | tittel = Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004 | side = 31}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Ringerike]]