Redigerer Kvensk

{{språkpeker|kvener}}
{{Infoboks språk
 | region = [[Troms]] og [[Finnmark]]
 | slektskap = [[Uralske språk|Uralsk]]
 | slekt2 = [[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]]
 | slekt3 = [[Finsk-samiske språk|Finsk-samisk]]
 | slekt4 = [[Østersjøfinske språk|Østersjøfinsk]]
 | slekt5 = [[Finsk]]
 | slekt6= [[De vestfinske dialektene|Vestfinsk]]
 | slekt7= [[Peräpohjoladialektene|Peräpohjola]]
 | slekt8 = '''Kvensk'''
 | offisielt = [[Porsanger|Porsanger kommune]] i Norge
}}
'''Kvensk''' ([[kvensk]]: ''kvääni''<ref>[http://www.kvenskinstitutt.no/sites/default/files/protokoll%202-2009.pdf Språktingsmøte, Protokoll] {{Wayback|url=http://www.kvenskinstitutt.no/sites/default/files/protokoll%202-2009.pdf |date=20160322152748 }} (PDF), Kvensk institutt 2009</ref>, {{lang-fi|kveeni}}, {{lang-se|kveanagiella}}) er et [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugrisk]] språk som er nært beslektet med [[finsk]] og [[meänkieli]]. Det tales i all hovedsak av [[kvener]] i [[Finnmark]] og [[Troms]] nord i [[Norge]]. 

Kvensk ble tidligere regnet som en dialekt av finsk, og norske myndigheter omtalte det ofte med betegnelsen ''kvensk/finsk''. Etter ønske fra blant annet kvenenes organisasjoner vedtok regjeringen i juni 2005 at kvensk skulle regnes som et språk, ikke en finsk dialekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-24-juni-2005-/id101899/|tittel=Offisielt fra statsråd 24. juni 2005|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|dato=2005-06-24|fornavn=Statsministerens kontor|etternavn=|språk=no|verk=|forlag=regjeringen.no|sitat=Kvensk anerkjennes som eget språk med vern etter nivå II i Europeisk Charter for regions- eller minoritetsspråk.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/dokumenter/stmeld-nr-35-2007-2008-/id519923/|tittel=St.meld. nr. 35 (2007-2008)|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|kapittel=4.3.1 Kvensk som eige språk|dato=2008-06-27|fornavn=Kultur-og kirkedepartementet|etternavn=|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no|forlag=regjeringen.no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kkd/rap/2003/0001/ddd/pdfv/193348-kvenrapport_hyltenstam_slutversion_oktober.pdf|tittel=uppdrag från Norges Kommunal- og regionaldepartement samt Kultur- og kirkedepartementet att utreda kvenskans status|etternavn=Hyltenstam|fornavn=Kenneth|utgiver=|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Kvensk er sammen med [[samisk]], [[romanes]] og [[Romani rakripa|romani]] anerkjent som minoritetsspråk i Norge og slik beskyttet av [[Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk|den europeiske minoritetsspråkpakten]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/nasjonale-minoriteter/midtspalte/minoritetssprakpakta/id86936/|tittel=Minoritetsspråkpakten|besøksdato=2017-02-23|forfattere=|dato=2017-02-14|fornavn=Arbeids- og inkluderingsdepartementet|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> I [[Porsanger|Porsanger kommune]] har språket status som administrasjonsspråk ved siden av norsk. [[Kvener|Kvenene]] er en av fem [[nasjonale minoriteter]] i Norge og har sin bakgrunn og sine røtter fra området rundt [[Bottenvika]] og [[Tornedalen]], både fra svensk og finsk side av grensen. Kvensk regnes i dag som et svært truet språk. [[Fil:Finskugriske språk.png|thumb|[[Finsk-ugriske språk]] i [[Nord-Europa]]]]
== Omdiskuterte begrep ==
Navnet på minoriteten, så vel som språket, har ofte vært utsatt for diskusjoner. Blant annet i deler av [[Øst-Finnmark]] er det mange som ikke vedkjenner seg begrepene ''kvener'' og ''kvensk språk''. Istedenfor omtaler disse seg som ''norsk-finner'' eller ''finskættede'' og kaller språket for ''finsk''. 

Mange steder i Troms og Finnmark har minoriteten i tidligere tider tidvis blitt omtalt som ''finlendere'' og språket som ''finsk, ''men også begrepene ''kvener'' og ''kvensk'' har vært i bruk. Dette har vekslet og variert mellom tidsperiode, fra sted til sted, hvilken politikk som ble ført og hvem som gjorde notis på slike ting. Mange kvener kom imidlertid til Norge lenge før riksrøysene var satt. På samme måte som at meänkieli også kalles ''tornedalsfinsk'', har også kvensk blitt kalt ''ruijafinsk''.<ref>[https://www.ub.uit.no/baser/kvensk/browse.php?docid=610&browse=Creator Norske ord i finsk språkdrakt : en studie av nyere skandinaviske substantivlån i kvensk/ruijafinsk tekstmateriale]https://www.ub.uit.no/baser/kvensk/browse.php?docid=610&browse=Creator</ref>

Etter hardt press fra blant annet Norsk-Finsk Forbund bestemte myndighetene i 2012 at det offisielle navnet på minoriteten skulle endres fra ''kvener'' til ''kvener/norskfinner''. Den største interesseorganisasjonen, [[Norske Kveners Forbund]], støttet ikke denne endringen. Det offisielle navnet på språket er ''kvensk''.

== Re-vitalisering ==
Antall språkbrukere synker fra år til år grunnet naturlig frafall. De fleste som taler språket, er eldre mennesker og det er få eller ingen barn som har kvensk som morsmål i dag. Interesseorganisasjoner, institusjoner, språksentre og ildsjeler jobber aktivt med re-vitalisering. En av disse er [[Kvensk institutt]], et nasjonalt senter for kvensk språk, som er lokalisert i [[Børselv]] i [[Porsanger kommune]]. I 2008 dannet de [[Kvensk språkting]], et kontrollorgan i forbindelse med normeringa, og i 2015 vil den første kvenske grammatikken lanseres.

I 2014 gjorde fylkestingene i Finnmark og Troms ''enstemmige'' vedtak om å støtte oppgradering av kvensk språk fra nivå to til nivå tre på det europeiske språkcharteret etter et innbygger-opprop i begge fylkene. Dersom myndighetene i fremtiden skulle gå inn for en slik oppgradering, vil kvensk sidestilles med [[samisk]] på nivå tre og ansvaret for å redde språket vil flyttes fra kommunene til sentrale myndigheter. [[Samene]] er kategorisert som [[urfolk]] og har dermed et langt større vern omkring både språket og kulturen enn de nasjonale minoritetene har i dag.

I [[Statsbudsjettet]] for 2015 ble [[Halti kvenkultursenter]] og Storfjord språksenter, som begge blant annet arbeider med re-vitalisering av kvensk språk, tildelt driftmidler for første gang. Kvenene fikk også sin egen pott og en økning fra om lag 2,6 til 3,6 millioner totalt.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Incubator|Wp/fkv}}
* {{Språkikon|nb}} [https://forskning.no/partner-sprak-uit-norges-arktiske-universitet/kvener-far-grammatikk-etter-300-ar/517597 «Kvener får grammatikk etter 300 år»], Forskning.no 21. januar 2015
* {{Språkikon|nb}} [https://www.ub.uit.no/baser/kvensk/index.php Kvensk bibliografi] fra Universitetsbiblioteket i Tromsø
* {{Språkikon|fkv}} [https://valtv2meankielela.wixsite.com/meanviesti Meänviesti]
* {{Språkikon|en}} [https://pohjan-kielet.webnode.fi Pohjankielet]
* {{Språkikon|fkv}} [https://nrk.no/kvensk kvensk nyheter fra NRK]

{{Kvenene}}{{Østersjøfinske språk}}
{{Språk i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvensk| ]]
[[Kategori:Språk i Norge]]