Redigerer Kvartal (bebyggelse)

[[File:City block.PNG|thumb|Et eksempel på kvartal]]
[[File:Eixample aire cropped.jpg|thumb|Luftfoto av [[Barcelona]], som i 1860 fikk sin regulære ''Plan Cerdà'', tegnet av ''Ildefonso Cerdà]]
'''Kvartal''' (middelalderlatin: quart, fjerdedel) er en betegnelse på et tomteområde eller en bebyggelse, gjerne firkantet, avgrenset av omkringliggende gater. Kvartalet er ofte avgrenset av fire gater, men kan også ha andre, mer irregulære former. 

Et bykvartal er det minste arealet som avgrenses av gater. Bykvartalene er grunnenhetene i bystrukturen; sammen med gatemønsteret former de bylandskapet. De er som oftest oppdelt i et antall eiendommer, som hver kan gi tomter til individuell bebyggelse eller ubebygde arealer.

Ordet ''kvartal'' i betydningen «bebyggelse omgitt av (vanligvis) fire gater» finnes ikke i andre nordiske språk enn [[norsk]]. Det kan også bety et «fjerdedels år», som også er ordets betydning på [[dansk]] og [[svensk]]. Men et kvartal i en by heter på dansk ''karré''<ref>[http://ordnet.dk/ods/ Ordbog over det danske Sprog]</ref> og på svensk ''kvarter''.<ref>{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/ |tittel=Svenska Akademiens ordbok |besøksdato=2009-09-04 |arkiv-dato=2016-06-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160617083421/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/ |url-status=yes }}</ref> Norsk er ikke helt alene om å bruke ordet ''kvartal'' om det minste arealet avgrenset av bygater. Det finnes med samme betydning på [[russisk (språk)|russisk]] (Квартал) og i noen beslektede [[slaviske språk]]. 

De fleste byer er satt sammen av kvartaler som varierer i størrelse og form. Sentrum i mange før-industrielle byer har irregulære gatemønstre og kvartaler, mens byer som er [[byplanlegging|planlagt]] fra grunnen av har mer regulære planer, oftest med et gatenett som avgrenser rektangulære kvartaler, eller en [[radius|radiær]] plan med gater som stråler ut fra en sentral plass og krysses av sirkulære gater. I [[oldtiden]]s [[Hellas|greske]] og [[Romerriket|romerske]] byer fikk planlagte byanlegg som regel en rutenettsplan med rettvinklede kvartaler. Romerne kalte sine kvartaler ''insulae'' (øyer). De fleste planlagte byer i [[USA]] ble også anlagt med kvartaler i rutenett, eksempelvis [[New York]] nord for 14. gate etter ''The Commissioner's Plan of 1811''.

''Kvadratur'' kan i moderne norsk betegne et byområde med rettvinklede kvartaler som danner en rutenettsplan.

==Christian IVs byplanlegging==
[[Fil:Kvadraturen map 1900.jpg|mini|Kart over Kvadraturen i Kristiania, ca år 1900]]
Det var i [[renessansen]] rutenettet ble introdusert i norsk [[byplanlegging]], under kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], som grunnla en rekke nye byer i [[Danmark-Norge]] og [[Holstein]]. Byene [[Christiania]], [[Kristiansand]] og [[Kongsberg]] ble anlagt på jomfruelig mark, og gatene kunne trekkes opp i et regulært rutenett uten å være bundet av gamle strukturer. Sentrum i disse byene har rette gater som krysser hverandre i rett vinkel slik at kvartalene får rektangulær form. I Kristiansand er alle kvartalene like store, mens de i [[Oslo|Christiania]] varierer i størrelse. 

De sentrale byområdene i [[Oslo]] og [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kristiansand]] kalles nå ofte [[Kvadraturen (Oslo)|kvadraturen]] på grunn av gatenes rutemønster. Tidligere ble Kvadraturen i Oslo kalt ''Kvartalerne'' fordi Christian IVs opprinnelige byanlegg i motsetning til de mer selvgrodde [[forstad|forstedene]] utenfor hadde en regelmessig byplan.

De fleste norske byer har større eller mindre områder med tydelig kvartalsbebyggelse. 

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Bygeografi]]