Redigerer Kvadraturen (Oslo)

{{Infoboks strøk
| bilde = Kirkegata 7 Oslo.jpg
| bildetekst = Kirkegata 7 {{Byline|Mahlum}}
| navn = Kvadraturen
| bydel = Sentrum
| kommune = Oslo
| innbyggere = 529
| arbeidsplasser = 25 000
| naboområder = [[Vika (Oslo)|Vika]], rest-Sentrum, [[Bjørvika]], [[Akershus festning]]
| dato = I bruk i nyere tid
| navnebakgrunn = «Kvartalerne»
| comcat = Kvadraturen, Oslo
}}

'''Kvadraturen''' er et [[strøk]] i sentrum av [[Oslo]]. Navnet har i nyere tid blitt benyttet på den del av byen som kong [[Christian IV]] grunnla ved [[Akershus festning]] etter [[bybrannen i Oslo 1624]]. Dette eldste eksisterende strøket i Oslo hadde frem til byutvidelsene i 1657 og 1839 den eneste bybebyggelsen i innenfor byen [[Christiania]]s grenser. Etter å ha vært «det eneste» sentrum i byen i flere hundre år fikk Kvadraturen etter hvert konkurranse fra andre deler av [[Oslo sentrum]] og har i de senere år utviklet seg til en kontor- og administrasjonby som i dag har 25 000 arbeidsplasser.
 
== Christian IVs byplan ==
Etter brannen i Oslo i [[1624]] bestemte kongen at byen av forsvarshensyn skulle flyttes til motsatt side av [[Bjørvika]], hvor den ville være beskyttet av [[Akershus festning]], som skulle inngå som et [[citadell]] i et forsvarsanlegg med voller og [[bastion]]er rundt byen. Innenfor vollene realiserte kongen langt på vei en byplan etter renessansens idealer om geometrisk orden. Byen fikk navnet [[Christiania]].

I eldre tid ble området betegnet som «Kvartalerne» for å skille det fra tilgrensende strøk med en mindre regelmessig byplan. Strøket skiller seg fremdeles tydelig ut både i terrenget og på kartet ved sine rette og jevnbrede gater som avgrenser rettvinklede kvartaler. Denne tydelige strukturen var opphavet både til det særnorske ordet [[kvartal (bebyggelse)|kvartal]]<ref>De øvrige nordiske språk har andre ord for kvartal, men russisk har samme ord som norsk: (квартал).</ref> og det senere navnet Kvadraturen.

[[Fil:Geelkerck 1648.jpg|thumb|left|Kart over Christiania, antagelig fra 1648, av Isaac van Geelkerck.]]

Området ligger mellom Akershus festning og [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], med de mellomliggende øst-vestgående gatene [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]]. Vinkelrett på disse finner vi fra vest mot øst [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]], [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre Vollgate]], [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]], [[Øvre Slottsgate (Oslo)|Øvre Slottsgate]], [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]], [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] og [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]]. Sistnevnte gate var opprinnelig den ytterste mot havnen og [[Bjørvika]], men ved byutvidelsen i  1657 ble den langgrunne stranden regulert til bebyggelse etter en plan av ingeniøroffiseren [[Willem Coucheron]]. Området ble utfylt og tatt i bruk til byggetomter for nye kvartaler, anlagt etter samme rutenettsplan som i den opprinnelige Kvadraturen. Arealet ble utvidet østover med tre nye tverrgående gateløp: [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Fred. Olsens gate (Oslo)|Fred. Olsens gate]], og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]. Strøket avgrenses i dag i øst av [[Langkaigata]] mot Bjørvika.
[[Fil:Garmanngården 2019.jpg|miniatyr|[[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 fra 1647 er at av de best bevarte murhus fra Christian IVs tid. Det hadde opprinnelig [[karnapp]]er og høye gavler, men ble ombygget da det gikk over fra å være privatbolig til rådhus. I dag er huset tilholdssted for [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]].]]
For å hindre fremtidige brannkatastrofer ble gatene gjort uvanlig brede for sin tid, hele 24 alen (15 m). Kongen påbød også alle fornemme og formuende innbyggere å oppføre [[murverk|murhus]], men tillot jevne borgere å bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Begge byggemåter var kostbare og fremmede for norsk byggeskikk. Derfor gikk det sent med gjenreisningen, og mange trosset murtvangen og bygget ulovlige tømmerhus i [[lafteverk]]. Først etter en ny storbrann i [[1708]] ble murtvangen gjennomført. Bindingsverk ble den mest utbredte byggemåten.

Vollene rundt byen ble oppgitt etter en brann i [[1686]], og byen fikk vokse nokså planløst utover forbi den gamle voll-linjen. Noen mindre områder fikk etter hvert handelsrett og ble dermed [[Byutvidelser i Oslos historie|innlemmet i byen]]: Vaterlands Storgade (Storgata og Brugata) i 1784, enkelte tomter på østsiden av Dronningens gate ved krysset med Store Vognmandsgade i 1794, og eiendommer langs nordsiden av [[Grensen]] i 1819. Men først i 1839 ble større arealer innlemmet: Forstedene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Fjerdingen]], Youngs løkke (sør for [[Hausmanns gate]]), eiendommer langs [[Møllergata]], [[Grubbegata]] og [[Akersgata]], men ikke forstaden [[Hammersborg]]. På vestsiden av byen ble arealene øst for [[Arbeidergata (Oslo)|Arbeidergata]], Sverdfegergaden og Præstegaden (nedre del med omtrent samme trasé som [[Rosenkrantz gate (Oslo)|Rosenkrantz gate]]) innlemmet.<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886'', Christiania 1892, s. 3–6.</ref>  Den neste store byutvidelsen i 1859 omfattet hele [[Bymarken]] og dermed forstedene [[Pipervika]], [[Hammersborg]], [[Bergfjerdingen]] og [[Sagene]], og arealer øst for [[Akerselva]], med forstedene [[Grønland]] og [[Gamlebyen]].

== Sentrum i en storby ==
I forbindelse med Kristianias sterke ekspansjon på 1800-tallet ble bebyggelsen i Kvadraturen for en stor del fornyet. Beliggenheten mellom jernbanestasjoner, havn og industri, sammen med en sterk befolkningsvekst, bidro til økende tomtepriser. Dette gjorde det lite lønnsomt å bevare bygårder i én eller to etasjer. Bare hus av murverk kunne påbygges; hus av bindingsverk og lafteverk måtte rives dersom eierne ville utnytte tomtene mer lønnsomt. Særlig mot slutten  av 1800-tallet ble bybildet sterkt forandret da eldre bygårder ble erstattet av «forretningspalasser» i fire og fem etasjer, med rikere fasadeutforming. Noen fasader ble kledd med huggen  [[bergart|stein]] og fikk [[glass (materiale)|speilglassruter]] og ornamenter i [[smijern]]. Byggevirksomheten i den første [[jobbetiden]] i 1890-årene sluttet brått med [[kristianiakrakket]] i 1899. 

Siste del av 1800-tallet førte også til en utflytting fra Kvadraturen til leiegårds- og villabebyggelsen i de nyere bydelene. Boligene ble fortrengt fra sentrum av kontorer, lager og småindustri. Men Kvadraturen besto som byens beste [[detaljhandel|handelsstrøk]] til etter midten av 1900-årene. Byutvidelsen vestover etablerte [[Karl Johans gate]] som et promenadestrøk og et konkurrerende sentrum for uteliv. Særlig etter 1900 trakk [[Nationaltheatret]] og nye [[kino]]er fornøyelseslivet vekk fra Kvadraturen. I etterkrigstiden forsvant også mye av varehandelen, og Kvadraturen har i senere år hovedsakelig fungert som en kontor- og administrasjonby.<ref>Forord av Knut Walle-Hansen, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804146#&struct=DIV6 Rognerød s. 7]</ref>
Det finnes i dag 25.000 arbeidsplasser i Kvadraturen.<ref>[http://www.ruter.as/PageFiles/1829/2-2010_Fjordtrikken_sammendr.pdf Ruter.no]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – Fjordtrikken – sammendragsrapport (side 8). Publisert februar 2010.</ref>

== Trikk og trafikk ==
[[Briskebylinjen]] (''Blåtrikken'') var [[Skandinavia]]s første elektriske [[trikk]]elinje. Den ble åpnet i [[1894]] mellom [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] og [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]], og gikk dermed gjennom Kvadraturen. Både Prinsens gate og Tollbugata har vært brukt til trikke- og busskjøring, og tilbake i 1926 var det toveis trikk i Prinsens gate. Fra 1940 ble østgående trikk flyttet over i Tollbugata, og i de senere årene har det kjørt trikk, buss og biler i blandet trafikk i både Prinsens gate og Tollbugata. Strekningen gjennom Kvadraturen omtales nå av [[Oslotrikken]] som ''Søndre streng'', siden den er den sydlige av de to øst-vest-strekningene som går gjennom [[Oslo sentrum]].

De siste årene har Oslo kommune laget en helhetlig plan for fordelingen av trafikken i de øst-vest-gående gatene: Prinsens gate skal kun ha trikketrafikk (begge retninger) – dette åpnet i februar 2017; Tollbugata vil få all busstrafikk (begge retninger), mens sykkelnettet legges til Rådhusgata.

== Bevaringsplan for Kvadraturen ==
[[Fil:141 b. Bevaringsplan Kristiania 1974.jpg|thumb|300px|Bevaringsplan for Kvadraturen 1974, gave fra [[Fortidsminneforeningen]] til byen ved 350-årsjubileet for grunnleggelsen av Christiania i 1624.]]
[[Fil:Kvadraturen map 1900.jpg|thumb|300px|Kart fra omkring 1900.]]
Gjennom 1900-tallet ble både gjenværende bebyggelse fra før 1850 og murgårder og «forretningspalasser» oppført da storbyen Kristiania vokste frem utsatt for stadig byfornyelse og «sanering». Til 350-årsjubileet for grunnleggelsen av Christiania i 1974 utarbeidet lokalavdelingen av [[Fortidsminneforeningen]] som gave til [[Oslo kommune]] en ''Bevaringsplan for Kristiania'', som omfattet Kvadraturen og kvartalene nord for Karl Johans gate, vest for Vollgatene og Akersgata og øst for Fred. Olsens gate. De få bygningene fra 1600- og 1700-tallet var da relativt trygge. Hovedsiktemålet var å redde den nedvurderte bebyggelsen fra 1800-tallet i «storstaden Kristiania». 

Planen ble overrakt bystyret på grunnleggelsesdatoen 27. september 1974 og til forslagsstillernes overraskelse vedtatt i 1976 og stadfestet i 1976. Den har virket etter sin hensikt siden da, men er truet av nyere initiativ for fortetting og høyere utnyttelse.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Tollbugata 10 Oslo.jpg|Tollbugata 10 fra 1640-årene. [[Krigsskolen]] fra 1802 til 1969.  
Fil:Kirkegata 7, Oslo 2020.jpg|Kirkegata,7. 2020. <small>Foto: Roman Cieslak</small>
Fil:Stee_strøm.JPG|Stormagasinet Steen & Strøm, Kongens gate 23, arkitekt [[Ole Sverre]] 1930.
Fil:Telegrafbygningen_Oslo.jpg|Telegrafbygningen, Kongens gate 21, arkitekter [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] 1924.
Fil:Tollbugata_1_Oslo.jpg|Tollbugata 1, Tollboden, arkitekt [[Adolf Schirmer]] 1896.
Fil:Tollbugata_20_i_2013.JPG|Tollbugata 20, bankbygning, arkitekt [[Waldemar Hansteen]] 1905. 
</gallery>

== Referanser ==

<references />

=== Litteratur ===
* Rognerød, Dag-Ivar og Havran, Jiri. ''Christiania : Kvadraturen i Oslo''. ARFO, 1998. ISBN 82-91399-08-5 <small>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804146 E-bok i bokhylla.no]</small>
* Thuesen, Nils Petter. ''Kongens nye by : Christiania 1624-1648''. Pax, 1998. ISBN 82-530-1926-2
* Solbakken, Tove: ''[https://web.archive.org/web/20170214175559/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201-%202012.pdf Det nye Oslo i Kvadraturen].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.1-2012, s.28-43
* Holden, Finn: ''Christian IVs by. Livet i Kvadraturen.'' Dreyer, 2012. ISBN 978-82-8265-050-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kvadraturen.oslo.no/ Oslo kommunes Kulturminneatlas for Kvadraturen] (krever [[Adobe Flash|Adobe Flash player]])
* [https://web.archive.org/web/20101118010606/http://oslopuls.aftenposten.no/restaurant_uteliv/article459857.ece Aftenposten Oslopuls] – ''Et tomrom midt i byen'' (15.11.10)

{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)|*]]