Redigerer Kvadehuken

{{koord|78|57|58|N|11|19|41|E|type:city|vis=tittel}}
'''Kvadehuken''' (fra [[nederlandsk]]: ''Quade Hoek'' - dårlig hjørne, også skrevet ''Quade Hook''<ref>[http://stadnamn.npolar.no/stadnamn/Kvadehuken Stadnamn i Norske polarområde: Kvadehuken (Svalbard)] (besøkt 24. februar 2014)</ref> eller ''Quade Hoeck''<ref>[http://www.elsevier.nl/Algemeen/nieuws/2008/10/Nederlandse-plaatsnamen-op-Svalbard-ELSEVIER205673W/ elsevier.nl: Nederlandse plaatsnamen op Svalbard] (besøkt 24. februar 2014)</ref>) er det vestligste og nordvestligste punktet på [[Brøggerhalvøya]] på [[Svalbard]]. Neset ligger ved innløpet av [[Kongsfjorden (Svalbard)|Kongsfjorden]], ca. 13&nbsp;km nordvest for [[Ny-Ålesund]].

På Kvadehuken drev Geofysisk institutt i [[Tromsø]] en [[geofysikk|geofysisk]] stasjon i årene 1920-24.<ref>Roald Arentz. 1995. 'Den geofysiske stasjon på Kvadehuken (Quade Hook) 1920-1924' I: Sørheim & Johannesen, 1995, s. 113–120.  </ref> Sjefnavigatør i [[Scandinavian Airlines|SAS]] Einar Sverre Pedersen og broren, [[sivilingeniør]] Gunnar Pedersen, stiftet i 1958 firmaet Norsk Polar Navigasjon og planla å bygge en flyplass på Kvadehuksletta. Det ville ha vært den første permanente flyplassen på Svalbard, og den 3 x 5&nbsp;km store sletta var godt egnet til formålet. Men etter at grunneier [[Kings Bay|Kings Bay Kull Comp.]] og utenriksminister [[Halvard Lange]] først hadde stilt seg positive til planene, gikk gruveselskapet og [[Utenriksdepartementet]] året etter imot prosjektet fordi det var fare for at det kunne skade Norges forhold til [[Sovjetunionen]].<ref>Einar Sverre Pedersen: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073100105 Polarbasillen]''. Cappelen, Oslo 1969 (s. 223-228, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref> I stedet ble det i 1965 bygget en mindre flyplass på [[Ny-Ålesund flyplass, Hamnerabben|Hamnerabben]] ved Ny-Ålesund.

Alt i 1942, under [[2. verdenskrig]], planla [[Sjøforsvarets overkommando]] å sende en ekspedisjon til Svalbard for å bygge landingsplass for fly og radio-, meteorologi- og [[ionosfære]]stasjoner ved Kvadehuken. Men den [[Storbritannia|britiske]] sjøkrigsledelsen, [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]], gikk imot at det da skulle bygges flyplass på Svalbard, og da Admiralitetets etterretningstjeneste oppdaget at [[Tyskland|tyskerne]] hadde en værvarslings- og radiostasjon i nærheten av Kvadehuken, måtte de norske planene oppgis.<ref>Eystein Fjærli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601032 Krigens Svalbard]''. Gyldendal, Oslo 1979. ISBN 82-05-11975-9 (s. 64-71, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref>

Etter at planene om en større flyplass på Kvadehuken ble skrinlagt i 1959, foretok Norsk Polar Navigasjon i årene 1961-63 boring etter olje der. Det var den første leteboringen etter olje på Svalbard og i Norge.<ref>[http://www.geo365.no/olje_og_gass/medeventyrlyst/ GEO365.no: Med eventyret som drivkraft] {{Wayback|url=http://www.geo365.no/olje_og_gass/medeventyrlyst/ |date=20140302144050 }} (besøkt 24. februar 2014)</ref> Det ble også gjort leteboring på Kvadehuken i årene 1972-74.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1990-91_part3_vol-d Stortingsforhandlinger 1990-91, 3. del] (s. 339, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nes på Svalbard]]
[[Kategori:Oscar II Land]]