Redigerer Kvæfjord

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Kvæfjord <br/><small>{{Språk|sme|Giehtavuotna}}</small>
| høyeste_topp = [[Reinspælen]] (1118 moh.)<ref name=Kartverket>[https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen Høyeste fjelltopp i hver kommune]   {{Wayback|url=http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/ |date=20141015125316 }}. Kartverket. Besøkt 5. september 2015</ref>
| ordførernavn = [[Birger Holand]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2023
}}
[[Fil:Rydningsrøyser.jpg|thumb|Rydningsrøyser på et jorde på Dale i Kvæfjord {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]
[[Fil:Gapøyholman i midnattssol.jpg|thumb|Gapøyholman i midnattssol{{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]

'''Kvæfjord kommune''' ([[nordsamisk]]: ''Giehtavuona suohkan'') ligger i [[Troms]]. Den er den vestligste kommunen i fylket. Den grenser i øst mot [[Harstad]], i sør mot [[Tjeldsund]] og [[Lødingen]], og i vest og nord mot [[Sortland]]. Det meste av kommunen ligger på [[Hinnøya]].

Kvæfjord har et innbyggertall på {{formatnum:{{Kinfo/bef/Norge|inndeling=kommune|kode=5510}}}} ({{Kinfo/bef/Norge|inndeling=kommune|kode=år}}),<ref>{{kilde www
 |url= {{Kinfo/bef/Norge|inndeling=kommune|kode=r}}
 |forfatter= [[Statistisk sentralbyrå]]
 |tittel= Befolkningsstatistikk for kommuner
}}</ref> hvorav {{formatnum:{{tettsted|Borkenes|ref}}}} i kommunesenteret [[Borkenes]].

Kvæfjord er kjent for sine lange jordbrukstradisjoner og store avlinger med fine [[jordbær]] og [[potet]]er, fødestedet til [[Hans Egede]]s kone [[Gjertrud Rasch]] på [[Kveøya|Kveøy]] og ikke minst for «Norges nasjonalkake»<ref>
{{Kilde www
 |url= http://www.nrk.no/programmer/radio/nitimen/1.866631
 |tittel= Kvæfjordkaken best - Nitimen - NRK
 |besøksdato= 7. juni 2009
}}</ref>, [[Kvæfjordkake|Kvæfjordkaka]]. Fjorden har tidligere også vært kjent for sitt gode sildefiske.

== Navn ==
Det finnes mange gamle varianter av navnet på bygda. De første som nevnes er Quidiafiorde og forskjellige stavemåter av dette, senere er det blitt forenklet til blant annet Quidefiord, Quefiord og i 1723 Qvæfiord. Ifølge [[Oluf Rygh]], i hans verk ''[[Norske Gaardnavne]]'', må dette komme av Kviðjafjordr, hvor Kviðja betegner øya som i dag heter [[Kveøya]] og ligger midt i fjorden. Kviðja kan bety buk eller mage (''kviðr''), og henviser i så fall til øyas buede form.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=269814&avid=59788 O. Rygh: Norske Gaardnavne.]</ref>

Andre muligheter for navneopprinnelsen er ''kvidugr'', altså fruktsommelig, eller ''kvi'', ''kvia'' som kan bety oppdyrka og innhegna jordstykke i utmark, eller en samlingsplass for husdyr (''kve'').<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter= Røkenes, Jentoft
| tittel= Kvæfjord - Kvefjord - Kvedfjord
| publikasjon= Håløygminne
| utgivelsesår= 1955
| nummer= 19
}}
</ref>

Det samiske fjordnavnet ''Giehtavuotna'' betyr «håndfjorden» og henspiller muligens på fjordens form – ei hånd med flere fingrer (sidefjorder). Dette navnet kan også være bakgrunn for det norske.

Både Kvefjord og Kvedfjord var lenge korrekte offisielle skrivemåter i tillegg til Kvæfjord.

== Geografi ==
Kommunen ligger rundt fjordene [[Kvæfjorden]] og [[Gullesfjorden]], samt Gullesfjordens sidefjord [[Austerfjorden]]. Kvæfjorden deles i to sund av Kveøya. Sundet på nordsida kalles Bygdesundet, og på sørsida Øysundet. Ytterst i fjorden ligger [[Gapøya]] og [[Gapøyholman]]. Tidligere omfattet kommunen også [[Godfjorden]], som ble overført til [[Sortland]] kommune 1. januar 2000.

Rundt Gullesfjorden, i den sørvestre delen av kommunen, er det høye og spisse fjell med bratte lier. Det høyeste punktet i Kvæfjord, 1&nbsp;118 [[meter over havet|moh.]], er på fjellet [[Reinspælen]]<ref name=Kartverket/>, som ligger vest for Gullesfjorden. I nord og øst er det mer avrundede fjell, bredere daler og mer viddelandskap, som på Melåheia. De fleste vassdragene i kommunen er små og næringsfattige.

Bortsett fra i området [[Straumsbotn (Kvæfjord)|Straumsbotn]]–[[Storjord (Kvæfjord)|Storjord]], ligger det aller meste av bebyggelsen som et smalt belte langs kystlinja.

[[Riksvei 83]] går fra [[Harstad]] og inn i Kvæfjord kommune over [[Kvæfjordeidet]], og den tre km lange [[fylkesvei 849|riksvei 849]] går fra Gåra og inn til kommunesenteret Borkenes. [[Riksvei 83]] går så forbi de innerste gårdene i Kvæfjorden, langs Øysundet og Gullesfjorden, og krysser den med fergesambandet Refsnes–Flesnes. I [[Langvassbukt]] møter veien [[riksvei 85]], som går fra [[europavei 10]] i [[Gullesfjordbotn]] og mot Sortland. [[Europavei 10]] fra [[Lødingen]] mot [[Lofoten]] går gjennom den sørligste delen av kommunen.

=== Klima ===
Kvæfjord har et typisk [[Maritimt klima#Subarktisk maritimt klima|subarktisk maritimt klima]], og er beskyttet av høye fjell. Jordbruket drar dessuten nytte av sørvendte lier og lyse netter i [[midnattssol]]. Kald nordavind kan stå rett inn i fjorden fra [[Nordishavet]], og etter perioder med varme sommerdager ta med seg [[adveksjonståke|havtåke]] som legger seg i fjorden.

Det er veldig stor forskjell på nedbørmengden i de forskjellige delene av kommunen, i nord er det lite nedbør sammenlignet med relativt mye i sør. Denne nedbørsgradienten er en av de største i Norge.<ref>Gaarder & Mikkelsen, 2003</ref>

[[Normal (meteorologi)|Normalverdier]] for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable"
! Normaler for Borkenes (36 moh.)<ref>{{Kilde www
|url = https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10911?_ts=159b2cddfb3
|tittel = Temperaturnormaler, normalperiode 1961-1990
|side = 19
|besøksdato = 2018-03-24
|arkiv-dato = 2017-10-09
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20171009042127/https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10911?_ts=159b2cddfb3
|url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url = https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10912?_ts=159b2ce35a5
|tittel = Nedbørnormaler, normalperiode 1961-1990
|side = 30
|besøksdato = 2018-03-24
|arkiv-dato = 2018-01-27
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180127083959/https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/Klimanormaler/_attachment/10912?_ts=159b2ce35a5
|url-status=død
}}</ref>
! style="width: 2.5em;" | Jan
! style="width: 2.5em;" | Feb
! style="width: 2.5em;" | Mar
! style="width: 2.5em;" | Apr
! style="width: 2.5em;" | Mai
! style="width: 2.5em;" | Jun
! style="width: 2.5em;" | Jul
! style="width: 2.5em;" | Aug
! style="width: 2.5em;" | Sep
! style="width: 2.5em;" | Okt
! style="width: 2.5em;" | Nov
! style="width: 2.5em;" | Des
! style="width: 2.5em;" | År
|-----
| Temperatur (°C)
| style="text-align: right;"| −2,8
| style="text-align: right;"| −2,5
| style="text-align: right;"| −1,0
| style="text-align: right;"| 1,9
| style="text-align: right;"| 6,4
| style="text-align: right;"| 10,2
| style="text-align: right;"| 12,6
| style="text-align: right;"| 12,1
| style="text-align: right;"| 8,3
| style="text-align: right;"| 4,3
| style="text-align: right;"| 0,4
| style="text-align: right;"| −1,9
| style="text-align: right;"| 4,0
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 81
| style="text-align: right;"| 74
| style="text-align: right;"| 59
| style="text-align: right;"| 47
| style="text-align: right;"| 33
| style="text-align: right;"| 40 
| style="text-align: right;"| 51
| style="text-align: right;"| 56
| style="text-align: right;"| 82 
| style="text-align: right;"| 109
| style="text-align: right;"| 94
| style="text-align: right;"| 94
| style="text-align: right;"| 820
|}

Kvæfjord innehar [[Norske_værrekorder#H.C3.B8yeste_og_laveste_.C3.A5rsnedb.C3.B8r|fylkesrekorden]] for største årsnedbør i Troms fylke. På Eidet i Gullesfjorden ble det målt 2&nbsp;622 mm i 2003.

=== Geologi ===
{{utdypende artikkel|Geologiske forhold i Kvæfjord}}

Bergartene i området domineres av eldre, relativt tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter, i hovedsak [[granitt]]. Vest og sør for Gullesfjorden er det [[gneis]] som har en alder på mer enn 2,5 milliarder år.<ref name="snl"> {{Kilde www
 |url= http://www.snl.no/Kvæfjord
 |tittel= Store norske leksikon - Kvæfjord
 |besøksdato= 10. juni 2009
}}</ref> Det finnes smale belter av kalkspat[[marmor]] i området, som gir viktig kalktilskudd til vegetasjonen.

På begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]] ble det gjort forsøk med bergverksdrift ved Kjengsnes i [[Austerfjorden]], og på Skår på Kveøya ([[jernmalm]]), i Straumsfjellet og på Berg ([[kobber]]), men dette var ulønnsomt, og driften opphørte etter kort tid. Den mest vellykkede lokaliteten var Skår, hvor det ble utvunnet noen tusen tonn jernmalm.

Istider har lagt igjen mye [[morene]]. Det må ha vært tungt arbeid å rydde stein fra jordene, ettersom det er så mye bunnmorene i området, men resultatet ble svært godt.

=== Naturvern ===
[[File:Autumn landscape near Gullesfjordbotn, Hinnøya, 2010 September.jpg|thumb|Høst i øvre deler av [[Gullesfjordbotn]].{{byline|Simo Räsänen)}}]]

Tre områder i kommunen er vernet som [[naturreservat]]er: [[Gapøya|Gapøy]] naturreservat, [[Gapøyholman]] naturreservat og [[Gullesfjordbotn]] naturreservat.

Kvæfjord kommune har fått utarbeidet en egen database for kartlegging av verdifulle naturtyper og [[Norsk rødliste for arter|rødlistede arter]].<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.mfu.no/Enkeltprosjekt/KvaefjordBioM/index.html
 |tittel= Naturtyper i Kvæfjord
 |besøksdato= 18. juni 2011
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Alle de sju naturtypene som [[Direktoratet for naturforvaltning]] regner som verdifulle med tanke på det biologiske mangfoldet, er registrert i Kvæfjord. Det marine biologiske mangfoldet er kartlagt gjennom undersøkelse av verdifulle marine naturtyper i et nasjonalt prosjekt.<ref>{{Kilde www
 |url= https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/215287/6105-2011_72dpi.pdf?sequence=2
 |tittel= Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden 2007-2010
 |besøksdato= 7. april 2017
}}</ref>

Kommunen har fått i spesielt oppdrag å ta vare på den rødlistede arten [[snøsoleie]].<ref>{{kilde www |url= http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/arter_og_naturtyper/Troms/Kv%C3%A6fjord_kommune.pdf |tittel= Postkort til Kvæfjord kommune fra miljøvernminister Erik Solheim |besøksdato= 2018-03-24 |arkiv-dato= 2018-03-25 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180325105829/http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/arter_og_naturtyper/Troms/Kv%C3%A6fjord_kommune.pdf |url-status= yes }}</ref>

== Samfunn ==
Befolkningstettheten er størst på nordsiden av Kvæfjorden. Grendene Vikeland, Gåra, Strand, [[Trastad]] og Dale inngår i tillegg til tettstedet Borkenes i dette området med sammenhengende bebyggelse og innmark. Utenfor Dale ligger grendene Utstrand, Elde og Bremnes, og innenfor ligger [[Vik (Kvæfjord)|Vik]], Straumen og [[Storjord (Kvæfjord)|Storjord]]. I Gullesfjorden ligger [[Hemmestad]], [[Refsnes (Kvæfjord)|Refsnes]], [[Flesnes]] og [[Langvassbukt]]. [[Kveøya]] har grendene Hundstad, Hokland og [[Vebostad]].

Det er tre postnummer knyttet til kommunen: 9475 Borkenes, 9476 Borkenes (postbokser) og 8409 Gullesfjord.

=== Politikk ===
[[Fil:Kvæfjord rådhus.jpg|thumb|Kvæfjord rådhus, bygget 1969 {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]
{{Se også|Kommunestyrevalg i Kvæfjord|Liste over ordførere i Kvæfjord}}

Kommunen hadde direkte ordførervalg som prøveordning ved valgene i 1999, 2003 og 2007.

Kommunestyret følger [[formannskap]]smodellen

Kommunevåpenet viser en [[jordbær]]plante, og ble godkjent 1986.

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
|parti3 =	[[Arbeiderpartiet]]
|parti1 =	Fellesliste for [[Høyre]] og [[Fremskrittspartiet]]
|parti6 =	
|parti2 =	[[Senterpartiet]]
|parti4 = 	[[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti5 =	[[Venstre]]
|parti7 =
|parti1prosent = 	29,1
|parti2prosent =	25,4
|parti3prosent =	21,0
|parti4prosent =	16,3
|parti5prosent =	8,2
|parti6prosent =	
|parti7prosent =
|parti1stemmer = 	389
|parti2stemmer = 	339
|parti3stemmer = 	280
|parti4stemmer = 	218
|parti5stemmer = 	110
|parti6stemmer = 	
|parti7stemmer = 
|parti1stemmerendring =	+104
|parti2stemmerendring =	-79
|parti3stemmerendring =	-230
|parti4stemmerendring =	+63
|parti5stemmerendring =	+17
|parti6stemmerendring =	
|parti7stemmerendring =	
|parti1prosentendring = 	+9,6
|parti2prosentendring = 	-3,2
|parti3prosentendring = 	-13,9
|parti4prosentendring = 	+5,7
|parti5prosentendring = 	+1,8
|parti6prosentendring = 	
|parti7prosentendring = 
|parti1seter = 	6
|parti2seter = 	6
|parti3seter = 	5
|parti4seter =	4
|parti5seter =	2
|parti6seter =	
|parti7seter=
|parti1seterendring =	+1
|parti2seterendring =	-1
|parti3seterendring =	-3
|parti4seterendring =	+2
|parti5seterendring =	+1
|parti6seterendring =	
|parti7seterendring =
|parti1formannskap = 2
|parti2formannskap = 2
|parti3formannskap = 1
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 1
|parti6formannskap = 
|parti7formannskap =
|valgdeltakelse =	60,8
|sumstemmer = 	1 360
|sumseter = 	23
|sumformannskap = 	7
|ordfører= [[Birger Holand]]
|ordførerparti = Sp
|varaordfører= 	Ola Danielsen
|varaordførerparti= FHF
|merknader = 	Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://innsyn.acossky.no/kvafjord/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=35& |utgiver= Kvæfjord kommune|tittel=Møte i kommunestyret den 12.10.2023}}</ref>
}}

=== Delområder ===
{{se også|Grunnkretser i Kvæfjord kommune}}
Kvæfjord kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall fra 2012):
*Kvæfjord vestre (250)
*Kvæfjord østre (2775)
 	
[[Godfjorden]] var tidligere en del av Kvæfjord, men ble i 2000 overført til [[Sortland]] kommune.

=== Skoler og barnehager ===

[[Fil:Borkenes skole.jpg|thumb|Borkenes skole. Barneskolen til venstre og ungdomsskolen til høyre. {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]

Kommunen har to barne- og ungdomsskoler, [[Borkenes skole]] og [[Flesnes skole]]. I tillegg har én skole, [[Vik skole (Kvæfjord)|Vik skole]], bare 1.–4. trinn. Elevene herfra går videre på Borkenes skole fra 5. til 10. klasse. De tre skolene har SFO-tilbud. Kommunen driver også barnehager på Borkenes, Flesnes og i Vik.

[[Rå videregående skole]] tilbyr undervisning i [[idrettsfag]], [[restaurant- og matfag]] og [[helse- og oppvekstfag]], i tillegg til tilrettelagt undervisning i forskjellige studieretninger.<ref>{{kilde www | url = http://ra.vgs.no/#/sider/studietilbud/ | tittel = Rå videregående skole: Studietilbud | besøksdato = 2017-05-10 | arkiv-dato = 2017-05-29 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170529235614/http://ra.vgs.no/#/sider/studietilbud/ | url-status=død }}</ref> Skolen blir drevet av Troms fylkeskommune. Tidligere hadde skolen linje for [[naturbruk]],<ref>{{kilde www | url = http://www.ht.no/incoming/article9727288.ece | tittel= Rå mister naturbruk | utgiver = Harstad Tidende | dato = 2014-05-21 | besøksdato = 2017-05-10}}</ref> en videreføring av Statens gartnerskole, Rå, som ble etablert i 1957.<ref>{{kilde www | url = http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/19664/endringshistorie | tittel = Statens gartnerskole, Rå | utgiver = NSD Forvaltningsdatabasen | besøksdato = 2017-05-10 | url-status = yes }}</ref>

Grendene innerst i Gullesfjorden benytter skole- og barnehagetjenester i Lødingen kommune.

=== Helse ===
Det er kommunale legekontorer og helsestasjon på Trastad, og den fylkeskommunale tannklinikken ligger like ved. Kommunen har en felles legevaktsordning med Harstad, slik at legevakta befinner seg på [[UNN Harstad]] (Harstad sykehus), utenfor legesenterets åpningstider.

=== Media ===
[[Harstad Tidende]] er lokalavis for kommunen, som dessuten ligger innenfor dekningsområdet til [[Bladet Vesterålen]]. UL Fram gir ut bygdemagasinet [[Kveaalen]], som skriver om kultur, lokalhistorie og UL Frams aktiviteter.

=== Kirker ===
Kommunen tilsvarer Kvæfjord menighet og sogn. Sognet har to kirker, hovedkirken [[Kvæfjord kirke]] på Rå ved Borkenes og [[Langvassbukt kapell|Langvassbukt kirke]] i Gullesfjord. Det er en gravlund ved Kvæfjord kirke og en på Flesnes.

Det er en [[baptisme|baptistmenighet]] på Borkenes.

=== Administrative inndelinger ===
Kvæfjord ligger i [[Sør-Troms]] og inngår i følgende administrative inndelinger:
* Sør-Troms regionråd
* [[Trondenes prosti]]
* [[Trondenes tingrett]]
* Kvæfjord tilhørte [[Lofoten og Vesterålen politidistrikt]] før 2002. Deretter ble kommunen overført til [[Midtre Hålogaland politidistrikt]] (2002&ndash;2015). Den 1. januar 2016 ble kommunen innlemmet i [[Nordland politidistrikt]], men ble i løpet av 2016 innlemma i [[Troms politidistrikt]].
* Midtre Hålogaland veidistrikt
* Sør-Troms næringsregion

Kvæfjord var tidligere en del av Senja fogderi.

== Sysselsetting og næringsliv ==
De fleste arbeidsplassene i Kvæfjord hører til offentlig forvaltning. Borkenes og grendene rundt deler i stor grad arbeidsplasser med Harstad. Dagpendling til Sortland og [[Lødingen]] er vanlig i Gullesfjorden.

=== Jordbruk ===
Kommunen har tradisjonelt vært et jordbruksområde, på grunn av godt jordsmonn og gode klimaforhold. Dagens jordbruk konsentrerer seg om husdyrhold. I 2009 var det 73 gårdsbruk som søkte produksjonstilskudd. Som det framgår av tabellen under er det [[tamsau|sauehold]] og melke- og kjøttproduksjon av [[tamfe]] som er viktigst, men også [[tamhøns|hønsehold]] for [[egg]]produksjon og [[gris|svinehold]] er av betydning.

[[Fil:Kulturlandskap i Kvæfjord.jpg|thumb|Dyrka granskog og kulturbeitemark i lia over Borkenes {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]

{| class="wikitable"
|+ Gårdsbruk i Kvæfjord, 2009<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.kvafjord.kommune.no/images/stories/dokumenter/klima-og_energiplan_-_godkjent.pdf
 |tittel      = Klima- og energiplan
 |besøksdato = 2011-04-30
 |utgiver     = Kvæfjord kommune
 |dato        = 2011-02-22
 |sider       = 13
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20180325105818/http://www.kvafjord.kommune.no/images/stories/dokumenter/klima-og_energiplan_-_godkjent.pdf
 |arkivdato   = 2018-03-25
}}</ref>
|-
|width="140pt" | Antall gårdsbruk
|align="right" width="50pt" | 73
|-
| Bruk med kyr
|align="right" | 19
|-
| Antall melkekyr
|align="right" | 363
|-
| Andre storfe
|align="right" | 628
|-
| Bruk med geit
|align="right" | 2
|-
| Antall melkegeiter
|align="right" | 190
|-
| Bruk med sau
|align="right" | 45
|-
| Antall vinterfôrede sau
|align="right" | 3&nbsp;841
|-
| Bruk med avlspurker
|align="right" | 4
|-
| Antall avlspurker
|align="right" | 103
|-
| Levert slaktegris
|align="right" | 1&nbsp;072
|-
| Bruk med høns
|align="right" | 3
|-
| Antall høns
|align="right" | 20&nbsp;150
|}
I tillegg til gress til fôr dyrkes det [[potet]]er, kommunen har en stor [[jordbær]]- og [[bringebær]]produsent og en grønnsaksprodusent. To [[gartneri]]er drives med helårsproduksjon, og Rå videregående skole har sitt eget gartneri. Jordbæra har til og med fått plass i kommunevåpenet. Det er også dyrket mye granskog i kommunen, men skogbruket er ikke produktivt ennå.

=== Havbruk ===
I likhet med jordbruk har fiske også vært viktig. «[[Fiskerbonden]]» er et velbrukt begrep i kulturhistoria. Fiske er imidlertid en næringsvei i tilbakegang. I en periode over ti år fra [[1999]] gikk antallet yrkesfiskere i Kvæfjord ned med over 60&nbsp;%.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.blv.no/nyheter/fiskerflukten-er-over-1.2109082
 |tittel= Fiskerflukten er over
 |besøksdato= 2018-03-24
 |utgiver= Bladet Vesterålen
 |dato= 2009-01-23
 |arkiv-dato= 2018-03-25
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180325045626/http://www.blv.no/nyheter/fiskerflukten-er-over-1.2109082
 |url-status=død
 }}</ref> I 2008 var det registrert 11 fulltidsfiskere og 11 deltidsfiskere i kommunen.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.ht.no/incoming/article132161.ece
 |tittel= Gir opp sjarkfisket
 |besøksdato= 2009-06-12
 |utgiver= Harstad Tidende
 |dato= 2008-01-22
 |arkiv-dato= 2011-08-07
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20110807043455/http://www.ht.no/incoming/article132161.ece
 |url-status=død
 }}</ref> Tidligere var det en sildoljefabrikk på Borkenes, og det har også blitt eksperimentert med oppdrett av [[blåskjell]]. I [[Gullesfjorden]] driver [[Nordlaks Oppdrett AS]] oppdrett av [[atlanterhavslaks|laks]].

=== Industri ===
Takstolfabrikken AS i Gåra har hele regionen som marked. Ellers har industrien i Kvæfjord vært begrenset til den nå nedlagte sildoljefabrikken, samt [[BMV Industri|Borkenes mekaniske verksted]], som flyttet ut av sine lokaler på Borkenes og i Straumen og til Stangnes i Harstad i 2007. 

=== Turisme ===
Gullesfjordbotn camping er stort sett den eneste etableringen innenfor turistnæring.

=== Omsorgstjenester ===
Stiftelsen [[Nord-Norges Åndssvakehjem]] med sentralinstitusjonen Trastad Gård ble opprettet i [[1954]]. Institusjonen har betydd mye for kommunen, også etter at den ble lagt ned i 1991. Institusjonen var omsorgs- og utdanningsinstitusjon for psykisk utviklingshemmede fra hele landsdelen. Siden [[HVPU-reformen]] i 1991, som ga ansvaret for omsorg til hver enkelt kommune, har Kvæfjord fortsatt hatt en stor omsorgstjeneste. I 2005 ble den private institusjonen [[Kvæfjord Opplevelse og Avlastning (KOA)]] opprettet. KOA tilbyr tilrettelagte botilbud for voksne, avlastningstjenester for barn og unge og barneverntjenester. 

Kvæfjord Eiendom, det kommunale eiendomsselskapet som overtok bygningsmassene på Trastad Gård, driver Borkenes mottak, et [[asylmottak]] for voksne asylsøkere. Tidligere har det også vært asylmottak for enslige mindreårige [[asylsøker]]e (EMA-mottak) i kommunen, og dette ble drevet av KOA.

== Historie ==

=== Jernalder og vikingtid ===
[[Gravhaug]]er, [[bautastein|bautaer]] og utgravninger forteller at det har vært faste bosetninger i Kvæfjord siden [[jernalderen]], og på gården [[Vebostad]] på Kveøya er det spor som viser at gården har vært bebodd siden ca. [[300 f.Kr.]]<ref name="kveoy">{{kilde www
 |url= http://kveoy.no/historikk.html
 |tittel= Velkommen til Kveøy
 |besøksdato= 2009-06-16
 |arkiv-dato= 2013-09-21
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20130921230401/http://kveoy.no/historikk.html
 |url-status=død
 }}</ref> I forbindelse med bygginga av [[Kveøyforbindelsen]] foretok [[Tromsø Museum]] utgravninger på Hundstad, nabogården til Vebostad. Det ble da funnet ti gravrøyser, stolpehull, ildsteder etter to eller tre hus, samt [[ard]]spor.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.ht.no/incoming/article112838.ece
 |tittel= Funn kan stoppe bru
 |besøksdato= 2009-06-16
 |utgiver= Harstad Tidende
 |dato= 2007-10-12
 |arkiv-dato= 2011-08-07
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20110807043438/http://www.ht.no/incoming/article112838.ece
 |url-status= yes
 }}</ref> Dette viser at det første stedet i Kvæfjord som ble bebodd, var sørsiden av Kveøya. De fleste av gjenstandene funnet her tilhører nå [[Tromsø Museum]]. Man finner gravhauger også på Øynes på Kveøya, og på Strand og Gåra på Borkenes-sida. 

Andre spor fra jernalder og [[Vikingtiden|vikingtid]] er [[gårdsnavn]]ene. Vebostad kommer av det norrøne ordet «[[Ve (kultanlegg)|ve]]» (helligdom) og «bosted», så det har tydeligvis vært et [[Hov (kultplass)|hov]] eller en offerplass på denne gården.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=270011&avid=59828
 |tittel= O. Rygh: Norske Gaardnavne
 |besøksdato= 2009-06-16
}}</ref> Det samme gjelder for Strand, i gammel form ''Véstrónd'', som er nabogården til Rå, dagens kirkested, som kanskje også har vært et hedensk hov.<ref>{{kilde www
 |url= http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=270051&avid=59838
 |tittel= O. Rygh: Norske Gaardnavne
 |besøksdato= 2009-06-16
}}</ref> Gårdsnavnet Hundstad kan vise en sammenheng med vikinghøvdingen [[Tore Hund]], men dette er ikke dokumentert.<ref name="kveoy" /> I Norge er det anslått å være mer enn 2.500 ''staðir''-navn som er kjent fra perioden 0-600 e.Kr. og ble vanlig i [[folkevandringstiden]], og Hundstad og Vebostad er to av disse. Kvæfjord var en av de første norske bygdene der gravrøyser ble registrert og undersøkt [[arkeologi]]sk etter at sogneprest Nicolai Berner i 1864 skrev til Norges første [[professor]] i arkeologi, [[Oluf Rygh]], om gravhauger og [[bautastein]]er han kjente til i området.<ref>Ingrid Sommerseth: «Forskningshistorisk bakgrunn» (s. 15-16) ''Tromura'' 39/2010 ISBN 978-82-7142-054-3</ref> 

I fjellet Melåaksla over Austerfjorden er det bygget opp 30 skyteskjul i steinur ved en utilgjengelig fjellsti som [[rein]]en bruker som trekkvei. Dette fangstanlegget ligger sentralt på Hinnøya, og villrein kan ha blitt jaget fra Lødingen-området og [[Jonsheimen]] mot fangstanlegget, hvor så mange som 40–50 mennesker kan ha vært engasjert i villreinjakta. Alderen på anlegget er vanskelig å fastslå, men det ble sannsynligvis bygget før [[den lille istid]]en forandret fangstforholdene, og på grunn av mangel på skriftlige kilder kan det ha vært brukt allerede før år 1000. Det kan være at [[Ottar fra Hålogaland]] brukte Melåaksla som sitt fangstanlegg.<ref>{{Kilde www 
 |url=http://www.nordsiden.net/kultur/mahtm.htm 
 |tittel=Fangstanlegget på Melåaksla 
 |besøksdato=2003-05-22 
 |forfatter=Skoglund, Leif 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20030522164718/http://www.nordsiden.net/kultur/mahtm.htm 
 |arkivdato=2003-05-22 
 }}</ref>

=== Kirkehistorie ===
[[Fil:Bautasteinen Pila.jpg|thumb|Bautasteinen Pila utenfor Kvæfjord kirke inngår i et sagn {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]
{{utdypende artikkel|seogså=Kvæfjord kirke}}
Kirkehistoria gir kilder til hvordan Kvæfjord var som sogn i [[middelalderen]] og framover. På [[Trondenes Historiske Senter|Trondenes historiske senter]] i [[Harstad]] finnes det et utskåret [[alterskap]] fra [[1520]] som opprinnelig tilhørte datidens Kvæfjord kirke. Midtfiguren viser [[Olav den hellige]] som står på en drage med St. Olavs eget ansikt. Kirkekunsten forteller om datidens velstående kirke og samfunn<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter= Jakobsen, Per
| tittel= Berømt kirkekunst fra Kvæfjord kirke
| publikasjon= Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår= 1992
| nummer= 6
| side= 3–4
| oclc= 866430168
}}</ref>; Kvæfjord hadde gode avlinger og bøndene betalte derfor store [[tiende]]r.<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter= [[Edvard Ruud|Ruud, Edvard]]
| tittel= Bispegodset i Kvefjord 1685
| publikasjon= Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår= 1992
| nummer= 6
| side= 6
| oclc= 866430168
}}</ref>

Kvæfjord var et annekssogn under [[Trondenes kirke|Trondenes]] helt fram til [[1731]], men ble da et eget sogn. [[Bispevisitas]]protokollene i perioden [[1734]]–[[1775]] forteller om varierende forhold i bygda. [[1742]] var et år med sult og fattigdom, og det var i hele perioden vanskelig å få tak i gode skolemestere &ndash; det ble ikke noen fast skikk på skolevesenet i Kvæfjord før på 1800-tallet. Likevel forteller biskopene i noen av protokollene at allmuen er vel opplyst.<ref name="heide">{{ Kilde artikkel
| forfatter= Heide, Magne
| tittel= Kvæfjord på 1700-tallet – Ka fortel bispevisitasane om bygda
| publikasjon= Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår= 1990
| nummer= 4
| side= 3–7
| oclc = 866430168
}}</ref>

=== Samisk bosetning i Kvæfjord ===

Fram til [[1775]] forteller protokollene også hvor mange [[Samer|samiske]] familier det var i Kvæfjord. Bakgrunnen for dette var at denne opptellingen ga bakgrunn for å skulle skaffe samisk lærer. En kan derfor være skeptisk til den påståtte fordoblingen av antallet samiske familier, fra 12 i 1759 til 25 i 1767.<ref name="heide" /> Registreringen av samiske familier i bispevisitasprotokollene fra Kvæfjord opphørte fra 1775, da språkpolitikken var lagt om og samene skulle få undervisning på norsk. I 1720-årene ble det opprettet fem sameskoler i Sør-Troms, en av disse lå på Kjengsnes i Austerfjorden.<ref name="storjord">{{ Kilde artikkel
| forfatter = Skoglund, Leif
| tittel = Kulturlandskap Storjord
| publikasjon = Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår = 2002
| nummer = 16
| side = 55–56
| oclc = 866430168
}}</ref> Det har vært [[sjøsamer|sjøsamiske]] gårder i Austerfjorden, indre Gullesfjord, Salen, Ytre Aspenes og i Molvik.

En avhandling fra 2001<ref>Markussen, 2001</ref> påpeker at den samiske befolkningen er underregistrert både i kirkelige og skattemessige kilder. Antallet samiske familier i Kvæfjord er stipulert til å ha økt fra 12 i [[1701]] til 28 i [[1763]].<ref>{{kilde www
 |url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-20072008-14/58/5.html?id=490934
 |tittel= Samisk bosetting og folketall i Kvæfjord. Utdrag fra NOU 2007: 14, Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms
 |besøksdato= 2009-06-17
}}</ref> En årsak til underregistreringen er at samene bodde utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Senere, på 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, mens antallet kvæfjærdinger med samiske røtter økte. Ved folketellingen i 1930 oppga «forbausende mange» at de behersket samisk språk.<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter = Trondsen, Atle
| tittel = Samene i Kvæfjord
| publikasjon = Årbok for Kvæfjord
| utgivelsesår = 2006
| nummer = 20
| side = 54–56
| oclc = 866430168
}}</ref> Språkforskeren Just Qvigstad beskrev en gammel sjøsamisk dialekt i Kvæfjord, beslektet med en utdødd sjøsamisk dialekt fra [[Vesterålen]].

På Storjord finnes det gammetufter og andre spor av samisk bosetning. På et 400 ganger 600 meter stort område er det rundt 30 kulturminner som viser et helhetlig bilde av bosetningsformen fra 1700- og 1800-tallet. Det har ligget potet- og kornåkre her, 200 meter over havet, i bratte sørvendte skråninger for å utnytte sola, og med oppbygde nedkanter for å ta vare på jordsmonnet. Gammene har blitt brukt av både jordbrukssamer, reindriftssamer og sommerstid også av [[sjøsamer]]. Plasseringen av gammene var strategisk, plassert på forhøyninger i terrenget for å drenere, på porøs berggrunn. Nede ved innsjøene på Storjorda kan vintertemperaturen være 12–15 grader lavere enn på høydene der gammene ble plassert.<ref name="storjord" />

=== Handelssentra ===

Det naturlige sentrum i Kvæfjord var opprinnelig Vebostad. Det var på Vebostad [[Johanne Nilsdatter]], den siste kvinnen i Norge dømt for trolldomskunst, satt fanget før hun ble henrettet på bålet i [[1695]].<ref>{{kilde www|url=http://www.ht.no/incoming/article237787.ece|tittel=Kulturminnerik øy|besøksdato=2009-06-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110807043404/http://www.ht.no/incoming/article237787.ece|arkiv-dato=2011-08-07|dato=2009-03-02|utgiver=Harstad Tidende|url-status=død}}</ref> På slutten av 1600-tallet begynte også Borkenes og Øynes å bli viktige grender, på grunn av handelen. På 1800-tallet var det Hemmestad som var handelssenteret, før Borkenes igjen tok over og begynte utviklingen fram mot tettstedet det er i dag.

=== Kvæfjord under andre verdenskrig ===

Under [[slaget om Narvik]] var Harstad en viktig havn for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. For å komme unna tyske flyangrep i byen bodde soldatene i hus og låver på Strand og Gåra før de dro til felten. Også kvæfjerdinger og hester fra Kvæfjord ble mobilisert, og reiste til [[Setermoen]] hvor de forberedte seg til felten.<ref>Les mer i ''Årbok for Kvæfjord'' nr. 4 &ndash; 1990</ref>

Om morgenen den [[13. april]] [[1940]] kom to tyske fly over området, og ble beskutt av luftvernskyts over Harstad. De ble truffet og måtte nødlande på isen i Gullesfjordbotn.

For å forsvare Harstad mot et eventuelt britisk angrep over Kvæfjordeidet, bygget tyskerne maskingeværstillinger og bunkere på Gåra og i Straumen. Et område ved Gårakrysset, hvor veien går opp mot eidet, ble minelagt. På Bremnes var det også en tysk leir, med en fangeleir for russiske fanger.

== Kultur ==
[[Fil:Borkenes skole og Kvæfjordhallen.jpg|thumb|Borkenes skole og Kvæfjordhallen {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]
Foreningslivet står sterkt i Kvæfjord, og har en viktig tradisjon gjennom ungdomslagene, som finnes i flere av grendene. De største er UL Fram på Borkenes og UL Varden i Vik. Det er ofte disse foreningene som står bak samfunns- og grendehusene i kommunen. UL Frams hus «Fram» på Borkenes er mye brukt til basarer, kafeer og dugnadsarbeid.

Revyselskapet Framifrå, stiftet i 2002, er et amatørteaterlag som har tilknytning til UL Fram, og som årlig setter opp «Kvæfjordrevyen». Revylaget har sammen med kommunen fått gjort [[Trastad kapell|Sosialbygget]], det tidligere kapellet og forsamlingslokalet på Trastad Gård, mer egnet til kulturarrangementer som revyer og konserter. Revyselskapet Framifrå vant Harstad Sparebanks kulturpris for 2008.<ref>{{Kilde www
 |url= https://www.ht.no/kultur/article263792.ece
 |tittel= Framifrå kulturprisvinner
 |besøksdato= 2018-03-24
 |utgiver= Harstad Tidende
 |dato= 2009-06-04
 |arkiv-dato= 2018-03-25
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180325045513/https://www.ht.no/kultur/article263792.ece
 |url-status=død
 }}</ref>

Borkenes skolekorps samarbeider med den kommunale kulturskolen, og har dirigent og flere instruktører fra [[Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]] i Harstad. Bygda har et tradisjonsrikt mannskor, Kvæfjord Mannskor, og Kvæfjord Blainnakor bidrar også til amatørmusikklivet.

Fårebygget er et galleri og atelier i et ombygd fjøs, og her foregår det utstillinger, konserter, malekurs og julemesser. 

Kvæfjord idrettslag har mange aldersbestemte lag innenfor både [[fotball]] og [[håndball|handball]], men er aktivt på mange andre måter også. Laget arrangerer blant annet terrengløp, gateløp, skikaruseller, [[turorientering]] og treningsløp i [[orientering]]. Kvæfjordløyper A/L vedlikeholder skiløypenettet fra Kvæfjordeidet, gjennom Borkenesmarka og til Trastadmarka, som blir godt brukt av kvæfjerdinger og harstadværinger. I tillegg har Kvæfjord en svømmeklubb, et skytterlag og en pistolklubb.

Kommunen eier og driver en idrettshall med gymsal og svømmehall, Kvæfjordhallen, som ligger like ved Borkenes stadion, en fotballbane med krøllgress. Hallen og banen brukes både av Borkenes skole, Rå videregående skole &ndash; spesielt av idrettslinja, og Kvæfjord idrettslag. Kommunens [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai-arrangement]] foregår vanligvis i Kvæfjordhallen, og arrangeres på dugnad av et lag eller ei forening på oppdrag fra kommunen.

[[Kvæfjord kommunes kulturpris]] og miljøpris blir delt ut årlig. Miljøprisen gis til noen som bygger eller restaurerer en bygning med tanke på opprinnelig utforming, lokal tilpasning og stedlig byggeskikk. Prisene består av en sjekk på henholdsvis 8&nbsp;000 kroner (kulturprisen) og 4&nbsp;000 kroner (miljøprisen) og et kunstnerisk utformet diplom, laget av Anne Semb.

=== Museer og severdigheter ===

[[Fil:Trastad Samlinger.jpg|thumb|Trastad Samlinger {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]

Det regionale museet [[Sør-Troms museum]] har ansvaret for kulturminnearbeidet i Kvæfjord. Museumsinstitusjonen driver museumsanleggene i kommunen.

På [[Trastad Samlinger]] vises kunst laget av psykisk utviklingshemmede. Kunsten stammer både fra tida da [[Nord-Norges Åndssvakehjem|Trastad Gård]] var en institusjon for psykisk utviklingshemmede, og fra galleriets nåværende internasjonale kontakter. Museet har også ei utstilling som viser institusjonens historie og dagligliv.

På det tidligere handelsstedet [[Hemmestad brygge]] er det utstillinger som viser kulturhistorie fra Kvæfjord.

På Borkenes finnes et bygdetun hvor det står et gammelt skolehus, et stabbur og to møller.

Kommunen har et rikt kulturlandskap med både gamle og nye kulturminner. Det går en kultursti fra Skallan ved Gåra til [[Rå]] hvor man kan se rester av anlegg som skulle forsvare Harstad under [[andre verdenskrig]], gravhauger, sommerfjøs og annet. I tillegg er ''[[Kulturlandskap Storjord]]'' vernet gjennom kommunal reguleringsplan, og tilrettelagt med informasjonsskilt og brosjyre.

[[Nupen]] ved Bremnes er et utsiktspunkt mot midnattssola som blir flittig besøkt av både kvæfjerdinger, harstadværinger og turister. Stedet ble kåret til Norges mest romantiske sted i 2009 av reisemagasinet ''Reiser og Ferie''.<ref>{{kilde www
 |url= https://www.ht.no/incoming/article251406.ece
 |tittel= Norges mest romantiske
 |besøksdato= 2018-03-24
 |utgiver= Harstad Tidende
 |dato= 2009-04-21
 |arkiv-dato= 2018-03-25
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180325045552/https://www.ht.no/incoming/article251406.ece
 |url-status=død
 }}</ref>

=== Tusenårssteder ===

Kommunen har valgt to museer i kommunen som [[tusenårssted]]er. Disse to er henholdsvis breddeprosjektet [[Hemmestad brygge]] og søyleprosjektet [[Trastad Samlinger]].

=== Kvæfjordsangen ===
[[Fil:Straumsbotn.jpg|thumb|Straumsbotn i Kvæfjord {{byline|Asbjørn Håkonseth}}]]
{{sitat|
Kvæfjord, du er bygda vår<br/>
Deg vi fikk som beste gave<br/>
Slik du ligg her vest mot havet<br/>
Meire kjær frå år til år
|Jacob Norman i «Helsing til Kvæfjord»}}
Kvæfjord har sin egen sang, «Helsing til Kvæfjord», skrevet av Jacob Norman. Sangen har seks vers og hedrer blant annet den flotte naturen og fedrenes arbeid for føda. Sangen synges på melodien til sangen «Du er landets verneskog» eller på en egen melodi skrevet av Asbjørn Edvardsen.

== Kjente kvæfjerdinger ==
*[[Johanne Nilsdatter]] (død 1695), den siste som det er dokumentert ble dømt og henrettet for hekseri i Norge.
*[[Gertrud Rask]] (1673–1735), misjonær, gift med [[Hans Egede]] 
*[[Mikkel Røg]] (1679–1739), kongelig medaljegravør
*[[Birger Bergersen]] (1891–1977), [[professor]], første formann i [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen]], [[statsråd]] ([[Ap]])
*[[Frithjov Meier Vik]] (1902–1986), [[stortingsrepresentant]] ([[H]]) 1954–1965
*[[Ole H. Bremnes]] (1930–2018), dikter og lærer
*[[Karl Erik Harr]] (1940&ndash; ), bildekunstner
*[[Nils M. Knutsen]] (1943&ndash; ), [[professor]] (nordisk litteratur) ved [[Universitetet i Tromsø]]
*[[Bendiks H. Arnesen]] (1951&ndash; ), [[ordfører]] ([[Ap]]) 1986–1995, [[stortingsrepresentant]] 1997–2013
*[[Kjell Arne Røvik]] (1956&ndash; ), [[professor]] (organisasjonsteori) ved [[Universitetet i Tromsø]]
*[[Ivar Andreas Forn]] (1983&ndash; ), tidligere fotballspiller på [[Mjøndalen Idrettsforening|Mjøndalen]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | forfatter= 
  | redaktør= Linde, Erling
  | utgivelsesår= 1960
  | artikkel=
  | tittel= Kvæfjordboka
  | bind=1
  | utgave=
  | utgivelsessted= Kvæfjord
  | forlag= Kvæfjord kommune v. bygdebokkomiteen
 }}
* {{Kilde bok
  | forfatter= 
  | redaktør= Norman, Jac.
  | utgivelsesår= 1973
  | artikkel=
  | tittel= Kvæfjordboka
  | bind=2
  | utgave=
  | utgivelsessted= Kvæfjord
  | forlag= Kvæfjord kommune v. bygdebokkomiteen
 }}
* {{Kilde avhandling
| forfatter= Markussen, Doris
| tittel= Giftermål og faddervalg. Endringer i etnisk tilhørighet i Kvæfjord 1751–1865.
| type= Hovedoppgave i historie
| skole= Institutt for historie, Universitetet i Tromsø
| utgivelsesdato= 2001
| kommentar=
}}
* {{Kilde www
|url = http://www.borchbio.no/MFURapporter/MU03-26-KVAEFJORD-BIOM.PDF
|tittel = Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune. Kartlegging av naturtyper og oppgradering av viltkart. Miljøfaglig Utredning rapport 2003:26
|forfatter = Gaarder, G. & Mikkelsen, P.
|dato = 2003
}}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kvaefjord Kommunefakta Kvæfjord] - Statstisk sentralbyrå 
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://visitkvaefjord.no/opplev/hemmestad-brygge Hemmestad Brygge]
* {{SNL|Gapøya|Gapøya}}
* {{Språkikon|no}} [https://gapoy.wordpress.com/about/ Om Gapøya] 
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20160414160635/http://www.kvafjord.kommune.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1773:kvaefjordsangen&catid=359:fakta-om-kvaefjord&Itemid=1145 Kvæfjord kommune -- Kvæfjordsangen]

{{Troms}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvæfjord| ]]

{{anbefalt}}