Redigerer Kurt Zeitzler

{{Infoboks militær person
| navn = Kurt Zeitzler
| bilde = Bundesarchiv Bild 101I-185-0118-14, Oberst Kurt Zeitzler.jpg
| bildestørrelse=250px
| bildetekst = Kurt Zeitzler som oberst, med ridderkorset i 1941
| kallenavn = 
| fsted = Goßmar i Heideblick, [[provinsen Brandenburg]], [[Kongeriket Preussen]].
| dsted = [[Aschau im Chiemgau]], [[Bayern]]
| troskap = {{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]] til [[1918]] <br /> {{Flagg|Tyskland}} [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] til [[1933]]<br />{{Flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] til [[1945]]
| tjenestetid = [[1914]]–[[1945]]
| rang = [[Generaloberst]]
| enhet = [[Fil:Kaiserliche Kriegsflagge.png|22px|Kaiserliche Armee]] [[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]]<br />[[Fil:Flag of Weimar Republic (war).svg|22px|Reichswehr]] [[Reichswehr]]<br />[[Fil:Balkenkreuz.svg|22px|Wehrmacht Heer]] [[Deutsches Heer#Wehrmacht 1935-1946|Wehrmacht Heer]]
| kommandoer = [[Tysklands generalstab|Generalstaben]]
| slag = [[Første verdenskrig]]<br />[[Andre verdenskrig]]
| utmerkelser = [[Jernkorsets ridderkors]]<br />[[Frihetskorsets orden]]
| senere = Løslatt fra [[krigsfange]]nskap i 1947<br />Arbeidet i den tyske avdelingen av den historiske divisjonen i [[US Army]]
}}
'''Kurt Zeitzler''' (født [[9. juni]] [[1895]], død [[25. september]] [[1963]] i [[Aschau im Chiemgau]]) var en tysk offiser og [[generaloberst]] under [[andre verdenskrig]], mest kjent som sjef for [[Oberkommando des Heeres]] fra september 1942 til juni 1944. Hans forhold til [[Adolf Hitler]] ble stadig dårligere etter [[slaget om Stalingrad|nederlaget ved Stalingrad]] og han ble avskjediget av Hitler etter en konfrontasjon med ham på [[Berghof]] [[1. juli]] [[1944]].

Zeitzler ble ansett for å være en energisk og effektiv [[stabsoffiser]], kjent for sin evne til å styre bevegelsene til store, mobile formasjoner.<ref name="Liddell Hart s. 58">Liddell Hart s. 58</ref>

== Bakgrunn ==

Kurt Zeitzler ble født i Goßmar i Heideblick i [[Landkreis Dahme-Spreewald]] i den daværende [[provinsen Brandenburg]] i [[Kongeriket Preussen]]. Han var sønn av en protestantisk prest og stammet fra en prestefamilie. Etter avsluttende eksamen fra videregående skole i Luckau gikk han inn i 4. Thüringische Infanterie-Regiment Nr. 72 i Torgau 23. mars 1914 som [[fahnenjunker]], som han noe senere deltok med i [[første verdenskrig]]. I desember samme år ble han [[løytnant]] og da krigen sluttet var han [[oberleutnant]] og regimentsadjutant. Han ble under første verdenskrig tildelt [[Jernkorset]] av både andre og første klasse, samt [[Såretmerket]] i sort, og senere [[Æreskorset]] da dette ble innstiftet i 1934.

== Mellomkrigstiden ==
I [[mellomkrigstiden]] var han blant de 4000 offiserene som innenfor [[Versaillestraktaten]]s begrensninger fikk fortsette i [[Reichswehr]]. Han ble [[kaptein (grad)|kaptein]] i januar 1928, og fra 1929 var han i de følgende tre årene stabsoffiser ved 3. divisjon. I 1934 ble han overført til ''Reichswehrministerium'' og forfremmet til [[major]].  I 1937 ble han stabsoffiser ved operasjonsavdelingen i [[Oberkommando des Heeres]]. I april 1939 ble han sjef for infanteriregiment nr. 60 og utnevnt til [[oberst]] i juni samme år.

== Andre verdenskrig ==
=== Operativ offiser ===
Under [[Felttoget i Polen i 1939|felttoget i Polen i september 1939]] var han stabssjef hos [[Wilhelm List]]. I mars 1940 hadde han samme posisjon hos [[Ewald von Kleist]] i ''1. Panzerarmee'', og under [[slaget om Frankrike]] organiserte Zeitzler på en utmerket måte panserstyrkenes framrykning gjennom [[Ardennene]].<ref>Liddell Hart s. 57</ref> Han fortsatte i denne stillingen gjennom den vellykkede [[invasjonen av Jugoslavia]] og [[slaget om Hellas]]. 18. mai 1941 ble Zeitzler tildelt [[Jernkorsets ridderkors]].

Han største suksess kom under [[den tyske invasjonen av Sovjetunionen]], da ''1. Panzerarmee'' i løpet av de første to månedene rykket langt inn i [[Sovjetunionen]], og svingte sørover mot [[Svartehavet]], og slo de sovjetiske styrkene i [[slaget om Uman]], rykket deretter nordover og omringet de sovjetiske styrkene ved Kiev, rykket deretter sørover igjen, krysset [[Dnepr]], og så videre sørover for å avskjære de sovjetiske styrkene ved [[Azovhavet]].<ref name="Liddell Hart s. 58" /> Gjennom disse store bevegelsene sørget Zeitzler for at ''1. Panzerarmee'' beveget seg friksjonsfritt og hele tiden fikk tilstrekkerlige forsyninger. I sin ros av Zeitzler, fremhevet Kleist at slike store hærbevegelses største problem er å sikre tilgangen av forsyninger.<ref name="Liddell Hart s. 58" />

I januar 1942 ble Zeitzler sjefssjef for general [[Gerd von Rundstedt]], den tyske øverstkommanderende i Vest-Europa. Zeitzler spilte her en viktig rolle i den tyske reaksjonen på det britiske [[Diepperaidet]] 19. august 1942.

=== Generalstabssjef ===
24. september 1942 ble Zeitzler utnevnt til ''General der Infanterie'' og samtidig utnevnt til sjef for generalstaben, hvor han erstattet [[Franz Halder]]. Hitler hadde blitt imponert over Zeitzlers optimistiske og engasjerte rapporter, og valgte ham som generalstabssjef foran andre offiserer med høyere status og ansiennitet.<ref>Beevor 2002, s. 140</ref>

Zeitzler gjorde en solid jobb som leder for generalstaben, men hans pågåenhet og offensive tenkning ble etter hvert paralysert av Hitlers stadig økende urimelige krav og irrasjonelle ordrer. Da den sovjetiske motoffensiven ble satt inn under [[slaget om Stalingrad]], ville han trekke styrkene tilbake til [[Don]] for slik å redde dem og gjenopprette en frontlinje. Han ble imidlertid overkjørt av Hitler som nektet tilbaketrekning, slik at den tyske styrken ved Stalingrad ble fullstendig knust. Han hadde blitt oppfordret av kolleger å trosse Hitler og gi ordre om å trekke styrken tilbake, men nektet på denne måten å unnlate å følge ordre fra den militære øverstkommanderende. I stedet gikk han, i solidaritet med de tyske styrkene ved Stalingrad, over til å leve på de samme rasjonene som de hadde i felt. Dette ble av [[Martin Bormann]] rapportert til Hitler, og da Zeitzler etter to uker hadde tapt 13 kilo, ble han beordret av HItler til å avbryte dietten og gå over til vanlig kosthold.<ref>Beevor 2002, s. 307</ref>

Etter tapet av sjette armé ved Stalingrad, kom Zeitzler stadig oftere i konfrontasjoner med Hitler, særlig på grunn av Hitlers motvilje mot å trekke styrker tilbake for å sikre fronten, og unngå at de ble for eksponerte og sårbare. Ved fem anledninger tilbød Zeitzler seg å gå av, men dette ble avslått av Hitler.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Heinz Guderian]]|tittel=Erinnerungen eines Soldaten|utgivelsesår=1952|isbn=0306811014|side=341}}</ref> Etter en rekke skarpe konfrontasjoner med Hitler, avbrøt han brått en besøk hos Hitler på Berghof 1. juli 1944, og meldte tilbake at han ikke lenger kunne tjenestegjøre av helsemessige årsaker. Hitler snakket aldri med ham igjen, avskjediget ham fra hæren i januar 1945, og nektet ham retten til å bære uniform.

== Etter krigen ==
Zeitzler ble tilfangetatt av britske styrker på slutten av krigen og satt i fangenskap til februar 1947. Han var vitne under [[Nürnbergprosessen|Nürnberg-rettssakene]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Antony Beevor|Beevor, Anthony]], ''Stalingrad'', Spartacus, 2002, ISBN 82-430-0263-4
* {{Cite book
  |last=Fellgiebel
  |first=Walther-Peer
  |authorlink=Walther-Peer Fellgiebel
  |year=2000
  |title=Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 — Die Inhaber der höchsten Auszeichnung des Zweiten Weltkrieges aller Wehrmachtteile
  |trans_title=Bærere av Jernkorsets ridderkors 1939–1945 — Innehavere av den høyeste utmerkelsen fra andre verdenskrig for alle forsvarsgrener
  |language=tysk
  |location=Friedberg, Germany
  |publisher=Podzun-Pallas
  |isbn=978-3-7909-0284-6
}}
* [[B.H. Liddell Hart|Liddell Hart, B.H.]] ''The German Generals Talk''. New York, NY: Morrow, 1948.
* {{Cite book
  |last=Scherzer
  |first=Veit 
  |year=2007
  |title=Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives
  |trans_title=Ridderkorsbærere 1939–1945 Innehavere av Jernkorsets ridderkors 1939 fra hæren, luftforsvaret, marinen, Waffen-SS, Volkssturm og styrker allierte med Tyskland i henhold til dokumentasjon fra det tyske riksarkivet
  |language=tysk
  |location=Jena, Germany
  |publisher=Scherzers Miltaer-Verlag
  |isbn=978-3-938845-17-2
}}
* [[William L. Shirer|Shirer, William L.]]  ''[[The rise and fall of the Third Reich; a history of Nazi Germany]]'' New York, NY: Simon and Schuster, 1960.

== Eksterne lenker ==
* {{Cite web
  | title = Kurt Zeitzler at Schoolnet.co.uk
  | url=http://www.spartacus-educational.com/GERzeitzler.htm
  | accessdate = 29. oktober 2015}}
* {{Cite web
  | title = Kurt Zeitzler at Generals.dk
  | url=http://www.generals.dk/general/Zeitzler/Kurt/Germany.html
  | accessdate = 29. oktober 2015}}
* {{Cite web
  | title = Kurt Zeitzler at Dieppe
  | url = http://www.bbc.co.uk/dna/ww2/A1152244
  | accessdate = 29. oktober 2015
  | archive-date = 2006-01-27
  | archive-url = https://web.archive.org/web/20060127195419/http://www.bbc.co.uk/dna/ww2/A1152244
  | url-status = yes
  }}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Franz Halder]]|Hva=[[Tysklands generalstab|Sjef for OKH (generalstabssjef)]]|Startår=[[1942]]|Sluttår=[[1944]]|Etterfølger=[[Adolf Heusinger]]}}
{{Slutt boks}}
{{Sjef for Tysklands generalstab}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Zeitzler, Kurt}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Dahme-Spreewald]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]