Redigerer Kurt Weill

{{Infoboks musiker
 | navn = Kurt Weill
 | bilde = Bundesarchiv Bild 146-2005-0119, Kurt Weill.jpg
 | bildetekst = Kurt Weill, 1932
 | byline = 
 | navn2 = 
 | født = 
 | fsted = 
 | død = 
 | dsted = 
 | dødsårsak = 
 | ektefelle = [[Lotte Lenya]]
 | samboer = 
 | far = Albert Weill
 | mor = Emma Weill (født Ackermann)
 | barn = 
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = 
 | parti = 
 | nasjonalitet = 
 | språk = 
 | alma mater = 
 }}
'''Kurt Julian Weill''' (født [[2. mars]] [[1900]] i [[Dessau]] i [[Tyskland]], død [[3. april]] [[1950]] i [[New York City]]) var en [[Tyskland|tysk]] komponist som var aktiv fra [[1920-tallet]] frem til sin død. Han var en ledende komponist for [[teater]]et, men skrev også konsertmusikk. Han er særlig husket for sitt samarbeid med dramatikeren [[Bertolt Brecht]].

== Liv og verk ==

=== Ungdomsverk ===
Han ble født i en [[Jøder|jødisk]] familie. Faren Albert Weill stammet fra [[Kippenheim]], og var da Kurt ble født [[kantor]] i det jødiske trossamfunnet i [[Dessau]] i [[Preussen]], senere også i Eichstetten ved Kaiserstuhl i [[Baden]]. Kurt Weill påbegynte 18 år gammel studiet i musikk ved [[Universität der Künste Berlin|Hochschule für Musik]] i [[Berlin]].

Allerede før han fylte 20 år hadde han komponert en serie med arbeider, sangsyklusen ''Ofrahs Lieder'', en [[strykekvartett]] og en suite for orkester. Senere studerte han musikkomposisjon med [[Ferruccio Busoni]], og skrev sin første [[symfoni]]. Busoni fikk stor betydning for Weills senere verk, og for hans operaestetikk. Selv om han hadde noe suksess med sitt første modne arbeid av ikke-scenisk musikk, sterkt influert av [[Gustav Mahler]], [[Arnold Schönberg]] og [[Igor Stravinskij]] (som for eksempel ''Strykekvartett op. 8'' eller ''Konsert for fiolin og blåseorkester, op. 12''), tenderte Weill mer og mer mot vokalmusikk og musikkteater.

=== Musikkteater ===
Hans arbeid for musikkteater og hans sanger ble ekstremt populære hos et bredere publikum i Tyskland på slutten av 1920-tallet og på begynnelsen av [[1930-tallet]]. Weills musikk var beundret av komponister som [[Alban Berg]], [[Alexander von Zemlinsky]], [[Darius Milhaud]] og [[Stravinsky]], men ble også kritisert av andre som [[Anton Webern]] og [[Arnold Schönberg]], som riktignok reviderte sin mening senere.

Weill arbeidet allerede i ''Royal Palace'' og ''Der Zar lässt sich photographieren'' med en stilblanding som skulle komme til å bli hans kjenningsmerke. Den sofistikerte vekslingen mellom det dominerende, nærmest ekspresjonistiske tonespråket og det populære i [[tango]]ens form fant sin [[dramaturgi]]ske form i begge operaene hans.

=== Lotte Lenya ===

{{Hoved|Lotte Lenya}}

Skuespilleren og sangeren Lotte Lenya ble født i [[Wien]] i 1898 som Karoline Wilhelmine Blamauer. Hun tok kunstnernavnet Lotte Lenya allerede i attenårsalderen.<ref>An illustrated life s. 59-62</ref>  Kurt Weill og Lotte Lenya møttes for første gang i [[1924]] og de giftet seg hele to ganger; i [[1926]] og på nytt i [[1937]] etter deres skilsmisse i [[1933]]. Lenya gjorde store anstrengelser for å støtte Weills arbeid, og etter hans død tok hun initiativet til å øke interessen for hans musikk, blant annet ved å etablere [[Kurt Weill Foundation]]. Lenya ble senere kjent som skuespiller i rollen som Rosa Klebb i en James Bond-film.<ref>[http://www.007james.com/actresses/lotte_lenya.php Lotte Lenya – James Bond actresses – 007 James]</ref>

=== Bertolt Brecht ===

Weills mest kjente verk er ''[[Tolvskillingsoperaen]]'' (''Die Dreigroschenoper'') fra [[1928]], skrevet i samarbeid med [[Bertolt Brecht]]. Stykket er i seg selv en bearbeidelse av [[John Gay]]s ''The Beggar’s Opera''. Operaen inneholder Weills mest berømte sang, «Die Moritat von Mackie Messer», ofte bearbeidet og framført, blant annet av [[Louis Armstrong]], under tittelen «Mack the Knife». Siden har også «Sjørøver-Jennys vise» («Die Seeräuber-Jenny») blitt et populært nummer for kvinnelige [[kabaret]]sangere, slik som [[Nina Simone]] og [[Marianne Faithfull]].

Weills heldige samarbeid med Brecht, som han gjorde noe av sitt beste arbeid sammen med, varte bare i tre år, fra [[1927]] til [[1930]], med ett senere unntak. Samarbeidet ble brutt på grunn av politisk uenighet, og ifølge Lotte Lenya, kom Weill med en hissig kommentar om at det var umulig «å sette musikk til det tyske kommunistpartiets manifest».

=== Eksil ===
Weill ble tvunget til å flykte fra Tyskland i mars [[1933]] på grunn av [[nazist]]enes forfølgelser. Han ble sett på som en betydelig trussel av de nazistiske autoritetene ved å være jødisk komponist. [[Nazipartiet]] organiserte bråk og trakassering på fremføringene av hans arbeid, bl.a. ved premieren av ''Byen Mahagonnys oppgang og fall'' (''Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny'') i [[Leipzig]] 1930. 

For Weill var det ikke noe annet valg enn å gå i eksil, i første omgang til [[Paris]] i Frankrike, hvor han igjen arbeidet sammen med Bertolt Brecht etter at et prosjekt med [[Jean Cocteau]] falt sammen. Resultatet var balletten ''De syv dødssyndene'' (''Die sieben Todsünden''). I [[1934]] fullførte han sin ''Symfoni no. 2'', hans siste rene orkesterverk, og det ble framført i [[Amsterdam]] og [[New York]] med [[Bruno Walter]] som dirigent. Han komponerte også påtagelig franskinspirert musikk til [[Jacques Deval]]s skuespill ''Marie Galante''.

=== USA ===
I [[1935]] emigrerte han til USA og han fikk statsborgerskap i [[1943]]. Da passasjerbåten la til havnen i New York var han overbevist om at det Tyskland som han hadde forlatt ville ødelegge hans arbeid. Bare sjelden og motvillig kom han til å snakke tysk igjen, unntatt i brevene til foreldrene som hadde unnsluppet til [[Israel]].

Mye av Weills amerikanske arbeid er blitt ansett for å være av lavere kvalitet enn hans tyske verk, men hans arbeid for Broadway inkluderer en rekke respekterte show. Blant disse blir ''Lady in the Dark'' og ''Love Life'' ansett som begynnelsen på utviklingen av den amerikanske musikalen. Weill arbeidet sammen med forfattere som [[Maxwell Anderson]] og [[Ira Gershwin]]. Han skrev også filmmusikk for [[Fritz Lang]] – ''You and Me'' ([[1938]]). 

I 1844 åpnet «Palmo's Opera House» i New York og i 1883 åpnet «Metropolitan Opera House». Fram til 1930 var opera i USA begrenset til rene «museumsstykker», som Kurt Weill sa, det var reproduksjoner av europeiske oppsetninger. Opera hadde ikke påvirket utviklingen av den amerikanske formen for musikkteater som heller hadde sine røtter i musikkindustrien. Weill forsøkte å utvikle en amerikansk opera med gjennomkomponert musikk, og en sammenhengende handling med røtter i den amerikanske musikken.<ref>An illustrated life s. 273</ref> Det mest interessante forsøket i denne retningen var ''Street Scene'', basert på et skuespill av [[Elmer Rice]]

Med unntaket av «Mack the Knife», inkluderer hans mest berømte sanger «[[Alabama Song]]» (fra ''Mahagonny'') som blant annet er innspilt av [[The Doors]]; «Surabaya Johnny» (fra ''Happy End''), «Youkali» (fra ''Marie Galante''), og «September Song» (fra ''Knickerbocker Holiday'').

== Verker (utvalg) ==
=== Operaer === 
* ''[[Der Protagonist]]'' (libretto av [[Georg Kaiser]], [[1926]])
* ''[[Royal Palace]]'' (libretto av [[Yvan Goll]], [[1927]]) 
* ''[[Der Zar lässt sich photographieren]]'' (libretto av [[Georg Kaiser]], 1928) 
* ''[[Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny]]'' (libretto av [[Bertolt Brecht]], [[1930]])
* ''[[Der Jasager]]'' (libretto av [[Elisabeth Hauptmann]] og [[Bertolt Brecht]], 1930) 
* ''[[Die Bürgschaft]]'' (libretto av [[Caspar Neher]], [[1932]])
* ''[[Street Scene]]'' (libretto av [[Elmer Rice]] og [[Langston Hughes]], 1947)
* ''[[Down in the Valley]]'' (libretto av [[Arnold Sundgaard]], 1948)

=== Syngespill ===
* ''[[Mahagonny Songspiel|Mahagonny]]'' (libretto av [[Bertolt Brecht]], [[1927]]) 

=== Pantomimer, balletter ===
* ''[[Zaubernacht]]'' op. 7 (scenarium og sangtekst: [[Wladimir Boritsch]], 1922)
* ''[[Die sieben Todsünden]]'' («sunget ballett», libretto: [[Bertolt Brecht]], [[1933]]) 

=== Operetter === 
* ''[[Der Kuhhandel]]'' (libretto: [[Robert Vambery]], ikke fullført, urfremført som ''A Kingdom for a Cow'' i 1935)
* ''[[The Firebrand of Florence]]'' (libretto: [[Edwin Justus Meyer]] og [[Ira Gershwin]], 1945)

=== Teaterstykker med musikk ===
* ''Die [[Tolvskillingsoperaen|Dreigroschenoper]]'' (tekst: [[Bertolt Brecht]], [[1928]]) 
* ''[[Happy End]]'' (tekst: [[Dorothy Lane]], pseudonym for [[Elisabeth Hauptmann]], sangtekster av Brecht, 1929)
* ''[[Der Silbersee]]'' (tekst: [[Georg Kaiser]], 1933)
* ''[[Der Weg der Verheißung]]'' / ''The Eternal Road'' (tekst: [[Franz Werfel]], urfremført under den sistnevnte titel i 1937)

=== Musikaler ===
* ''[[Johnny Johnson]]'' ([[1936]], tekst: [[Paul Green]])
* ''[[Knickerbocker Holiday]]'' ([[1938]], tekst: [[Maxwell Anderson]]) – regi ved urfremføringen: [[Joshua Logan]]
* ''[[Lady in the Dark]]'' ([[1941]], tekst: [[Moss Hart]] og [[Ira Gershwin]]) 
* ''[[One Touch of Venus]]'' ([[1943]], tekst: [[Sidney Joseph Perelman]] og [[Ogden Nash]])
* ''[[Lost in the Stars]]'' («Musical Tragedy», [[1949]], tekst: [[Maxwell Anderson]])

=== Kantater (for kringkastingen) ===
* «[[Das Berliner Requiem]]» (tekst: [[Bertolt Brecht]], [[1929]])
* «[[Der Lindberghflug]]» (tekst: [[Bertolt Brecht]], første versjon 1929 med musikk av [[Paul Hindemith]] og Weill, annen versjon også 1929, med musikk utelukkende av Weill)
* «[[The Ballad of Magna Carta]]» (tekst: [[Maxwell Anderson]], 1940)

=== Instrumentale verker ===
* Strykekvartett i h-moll (uten opustall), 1918
* 2. strykekvartett op. 8, 1923
* Konsert for violin og blåseorkester op. 12, 1925
* 1. symfoni, 1921
* 2. symfoni, 1934

=== Sangsykluser ===
* ''[[Frauentanz]]'', sangsyklus for sopran og fem instrumenter (etter middelalderlige dikt), 1923
* ''Stundenbuch'', sangsyklus for baryton og orkester ([[Rainer Maria Rilke]], 1923)
* ''Three [[Walt Whitman]] Songs'', senere ''Four [[Walt Whitman]] Songs'' (1942–47)

Hvert år finner [[Kurt-Weill-Fest]] sted i Dessau, og varer som regel ti dager. Til arrangementene hører utstillinger, foredrag og musikalske fremførelser innen opera, klassisk og samtidsmusikk.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Schebera, Jürgen (1997): ''Kurt Weill, an illustrated life'', Yale University Press, ISBN 0-300-06055-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20041207212503/http://www.kurt-weill.de/frameset.html Tysk nettsted for Kurt Weill]
* {{språkikon|de}} [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/WeillKurt/index.html Biografi på tysk]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20051216164226/http://webtext.library.yale.edu/xml2html/music/kw-d.htm Register to the Papers of Kurt Weill and Lotte Lenya]
* {{språkikon|no}} [http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/CD/weill_eternal.html Kort om Kurt Weill ved Kjell Moe i Kulturspeilet]


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Weill, Kurt}}
[[Kategori:Personer fra Dessau]]
[[Kategori:Tyske komponister]]
[[Kategori:Musikalkomponister]]
[[Kategori:Operakomponister]]
[[Kategori:20. århundres komponister]]
[[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til USA]]