Redigerer Kurt Meyer

{{Infoboks militær person
| navn = Kurt Meyer
| bilde = Bundesarchiv Bild 101III-Ludwig-006-19, Kurt Meyer.jpg
| bildestørrelse = 250px
| bildetekst = Meyer i 1943{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
| kallenavn = ''Panzermeyer''
| fsted = [[Jerxheim]], [[Hertugdømmet Braunschweig]]
| dsted = [[Hagen]], [[Westfalen]]
| troskap = {{Flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] til [[1945]]
| tjenestetid = [[1930]]&ndash;[[1945]]
| rang = [[Brigadeführer]] og [[generalmajor]]
| enhet = [[Fil:Flag Schutzstaffel.svg|22px|Schutzstaffel]] [[Schutzstaffel]] 1930 - 
| kommandoer = [[Fil:12th SS Division Logo.svg|22px]] [[12. SS-panserdivisjon Hitlerjugend]]
| slag = [[Operasjon Barbarossa]]<br />[[Operasjon Overlord|Normandie 1944]]
| utmerkelser = [[Jernkorsets ridderkors|Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd]]<br />[[Krigsordenen av det tyske kors|Det tyske kors i gull]]
| senere = Dømt for [[krigsforbrytelse]]<br />Løslatt i [[1954]]<br />Salgsjef for et [[bryggeri]]<br />Aktiv i veteranorganisasjonen [[HIAG]]
}}
'''Kurt Adolph Wilhelm Meyer''' (født [[23. desember]] [[1910]] i [[Jerxheim]] i [[Hertugdømmet Braunschweig]] i [[keiserdømmet Tyskland]], død [[23. desember]] [[1961]] i [[Hagen]] i [[Westfalen]] i [[Vest-Tyskland]]), var [[generalmajor]] i [[Waffen-SS]] under [[andre verdenskrig]]. 

Meyer ble etter krigen dømt til døden for [[krigsforbrytelser]], men straffen ble omgjort til livstid. Han ble imidlertid løslatt allerede i 1954. 

== Bakgrunn ==
Meyer var fra [[Jerxheim]] som da var en del av [[Hertugdømmet Braunschweig]], nå en del av [[Niedersachsen]]. Faren var fabrikkarbeider til ha i 1914 gikk inn i [[Deutsches_Heer#Den keiserlige hæren|Den keiserlige hæren]] og tjenestegjorde som underoffiser under [[første verdenskrig]], til han ble dimittert etter å ha blitt såret i kamp.

Ette endt skolegang gikk Kurt Meyer første i butikklære, før han arbeidet på veianlegg, og deretter som postmann. Han søkte og ble tatt opp 1. oktober 1929 i ''[[Mecklenburg]] Landspolizei''. Det var allerede her ved politiskolen han fikk tilnavnet ''Panzermeyer'' da han ble ansett som like tøff å hard som en [[stridsvogn]].

== Karrière i SS ==
Meyer gikk inn i [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei]] (NSDAP) i 1930, og søkte deretter om opptak i [[Schutzstaffel]] (SS), noe som ble innvilget 15. oktober 1931. Han ble ført plassert i en SS-gruppe i [[Schwerin]] og ble forfremmet til laveste offisersgrad [[SS-Untersturmführer]] året etter.

I mai 1934 ble han overført den den prestisjetunge avdelingen [[Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]. I september 1936 ble han igjen forfremmet, denne gangen til [[SS-Obersturmführer]] og ble leder av avdelingens [[panservern]]-enhet 14. Panzerabwehrkompanie. Meyer deltok som en del av Leibstandarte-SS Adolf Hitler i [[Anschluss]], og senere under [[Heinz Guderian]] i den tyske okkupasjonen av [[Tsjekkoslovakia]].

== Andre verdenskrig ==

Meyer deltok i [[Felttoget i Polen i 1939]] som den del av [[Armégruppe Syd]] under kommando av [[generaloberst]] [[Gerd von Rundstedt]]. Han ble her truffet av et skudd i skulderen, men fortsatte å kjempe, og ble for dette tildelt [[Jernkorset]] 25. september 1939. Han skal her i den lille byen Modlin utenfor [[Warszawa]] ha beordret drap på 50 [[jøde]]r som represalier, og stilt for krigsrett troppssjefen som nektet å utføre ordren.<ref name="Modlin">Beevor, Anthony: ''D-Day : the battle for Normandy'', side 181, London: Viking Penguin 2009 ISBN 978-0670021192. Beevor gjengir Peter Liebs ''Konventioneller Krieg oder NS-Weltanschauungskrieg?: Kriegführung und Partisanenbekämpfung in Frankreich 1943/44'', [http://books.google.co.uk/books?id=YOQrCMS2FYkC&lpg=PP1&ots=y7oe-PaQDA&dq=Konventionelle%20Krieg&pg=PA159#v=onepage&q&f=false p. 159] (2007), som igjen gjengir resultater av en alliert etterforskning om krigsforbrytelser i Normandie ([http://www.nationalarchives.gov.uk/catalogue/displaycataloguedetails.asp?CATID=4602970&CATLN=6&accessmethod=5 TS 26/856], The National Archives). Deler av dette dokumentet relaterer til drapene i Modlin, oppsummert [http://forum.axishistory.com/viewtopic.php?f=6&t=142224&start=0#p1237117 her]. Disse sakene ble ikke prøvd ved den canadiske militærdomstolen, som begrenset seg kun til sakene som involverte forbrytelser mot canadiere.</ref>
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1989-099-06, Frankreich, Kurt Meyer, Fritz Witt, Max Wünsche.jpg|mini|left|Kurt Meyer, Fritz Witt og Max Wünsche på gårdsplassen i hovedkvarteret i Ardenne-klosteret ved [[Caen]] i juni 2944{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Videre var han en deltaker [[slaget om Frankrike]], [[Balkanfelttoget]] og senere på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]]. Han spilte en viktig rolle for tyskerne under [[Operasjon Barbarossa]]. Meyers avdeling tok del i operasjonen som en del av [[Armégruppe Syd]]. Under hans ledelse okkuperte avdelingen [[Mariupol]] og tok en hel sovjetisk divisjon til krigsfanger. Han ble i oktober 1941 syk og måtte returnere til [[Berlin]] for rekonvalesens. Han returnerte til aktiv tjeneste i januar 1942, og da han igjen ankom Tyskland mottok han [[Krigsordenen av det tyske kors|Det tyske kors i gull]] for sin deltagelse i striden.

Han ble 21. juni 1943 utnevnt til [[SS-Standartenführer]].

I 1944 ble han sjef for [[12. SS-panserdivisjon Hitlerjugend]] etter brigadeführer Fritz Witt hadde blitt skadet i et artilleriangrep. Etter [[Operasjon Overlord|den allierte landsgangen i Nordmandie]] ble Meyers avdeling innestengt i [[Caen]], men Meyer klarte å få restene av den meget sterkt reduserte avdelingen ut av byen og unngå Falaise-lommen. For dette fikk han 27. august 1944 Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd av Hitler.

Han ble fanget av belgiske geriljastyrker i byen [[Durnal]], [[Belgia]] den [[6. september]] [[1944]] og senere overgitt til amerikanske styrker. Han ble holdt i krigsfangenskap frem til krigens slutt.

== Etter krigen ==

I dagene 10. - 28. desember 1945 ble han framstilt for den canadisk militærrett i den tyske byen Aurich i [[Niedersachsen]],<ref name="trial">[http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyer.htm The Abbaye Ardenne Case - Trial of SS Brigadeführer Kurt Meyer] {{Wayback|url=http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyer.htm |date=20070618025053 }}</ref> anklaget for fem krigsforbrytelser:<ref name="anklagepunktene">[http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyercharge.htm Anklagepunktene] {{Wayback|url=http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyercharge.htm |date=20090719163540 }}</ref>
[[Fil:MeyerTrial.jpg|mini|left|Meyer under rettssaken i desember 1945]]
::* 1. Før 7. juni 1944 instruert sine soldater om å nekte ha ta imot allierte soldater som overgir seg.
::* 2. På eller rundt 7. juni 1944, var Meyer ansvarlig for at hans styrker drepte 23 krigsfanger ved Buron og Authie.
::* 3. På eller rundt 8. juni 1944, beordret Meyer sin styrker å drepe 7 krigsfanger ved sitt hovedkvarter ved Ardenne-klosteret (Abbaye Ardenne) ved [[Caen]].
::* 4. På eller rundt 8. juni 1944, var Meyer ansvarlig for at hans styrker drepte 7 krigsfanger, som nevnt ovenfor.
::* 5. På eller rundt 8. juni 1944, var Meyer ansvarlig for at hans styrker drepte 11 krigsfanger, som nevnt ovenfor.

Det tredje og fjerde anklagepunktet relaterer seg til samme hendelse, hvor det fjerde er et alternativ til det tredje dersom drapene ble ansett som en krigsforbrytelse, men at de ikke var på direkte ordre fra ham. Tilsammen ble Meyer anklaget for drap på 23 canadiske krigsfanger 7. juni, og ytterligere åtte 8. juni.<ref name="anklagepunktene" />

Meyer erklærte seg som ikke-skyldig i anklagepunktene<ref name="trial" />

Han ble dømt for tre av punktene, og i første omgang dømt til døden, men da dødsdommen skulle godkjennes av høyere instanser ble den omgjort av den canadiske generalmajor Christopher Vokes til livstid i fengsel.<ref name="brode106">Brode, Patrick: ''Casual slaughters and accidental judgements : Canadian war crimes prosecutions, 1944-1948'', side 106-107. 1997, ISBN 080204204X.</ref>

Meyer ble i april 1946 transportert til [[Canada]]<ref name="brode106" /> for å sone straffen i et fengsel i [[New Brunswick]], hvor han arbeidet i fengselsbiblioteket og lærte seg engelsk. Han ble deretter i 1951 overført til et britisk militærfengsel i [[Werl]] i [[Nordrhein-Westfalen]] i [[Vest-Tyskland]].

I 1954 ble straffen redusert til 14 års fengsel, og han var da klar for løslatelse etter å ha sonet 2/3 av denne straffen. Han ble løslatt [[7. september]] [[1954]] etter et initiativ fra forbundskansler Konrad Adenauer, og fikk etter løslatelsen arbeide som salgssjef ved bryggeriet Andreas-Brauerei i [[Hagen]], hvor bryggerieieren Karl-Horst Andreas også hadde vært offiser i Waffen-SS. Andreas hadde vært med på å stifte [[HIAG]] (''Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS''), en forening for tidligere Waffen-SS soldater, hvor også Meyer ble aktiv og var organisasjonens talsmann fra 1959. Han erngaserte seg sterkt i spørsmålet om tidligere medlemmer av Waffen-SS hadde pensjonsrettigheter, noe de var fratatt siden [[Schutzstaffel]] var under [[Nürnbergprosessen]] dømt til å være en kriminell organisasjon.

I [[1957]] utgav han en biografi (''Grenadiere''. - Schild Verlag, 10. utgave, München 2004, ISBN 3-88014-108-8) som ble ansett som å være en del av kampanjen for å renvaske deltakelse i Waffen-SS.<ref name="brode214">Brode, Patrick: ''Casual slaughters and accidental judgements : Canadian war crimes prosecutions, 1944-1948'', side 214. 1997, ISBN 080204204X.</ref> Selv om han forsvarte sin rolle i Waffen-SS, beveget han seg etter hjemkomsten til Tyskland i 1951 i mer forsonende retning, og mente at den tidligere nasjonalismen hørte fortiden til, og at framtiden lå i et forenet Europa.<ref name="brode214" /> På et møte i HIAG i 1957 anklaget han [[Adolf Hitler]] for å ha gjort mange feil, og at det nå var tid for å se framover, og ikke tilbake.<ref name="brode214" />

Meyer hadde imidlertid ingen politisk ambisjoner, og slet med dårlig helse selv om han bare var i slutten av 40-årene. Han trengte stokk for å kunne gå, og hadde både hjerte- og nyreproblemer.<ref name="brode214" /> Han døde av [[hjerteinfarkt]] på sin 51. bursdag. Begravelsen i Hagen ble fulgt av flere tusen mennesker, også representanter fra de demokratiske politiske partiene.

Imidlertid stiller sønnen Kurt i sin bok ''Geweint wird, wenn der Kopf ab ist'' seg kritisk til farens historiefortelling om eget liv og det noe gloriøse bildet faren har tegnet av seg selv. Han tviler på farens senere analytiske avstandstaken til Hitler, og hevder at faren på sitt soverom etter løslatelsen hadde bilde av Hitler og Hitlers ideal [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]], bilder som sønnen måtte vise respekt.<ref>Wolfram Wette: ''[http://www.zeit.de/1999/03/Zwiesprache_mit_einem_toten_Vater „Zwiesprache mit einem toten Vater: Der Sohn des SS-Generals "Panzermeyer" stellt sich seiner Familiengeschichte“]'' I: zeit.de vom 14. januar 1999, besøkt 6. mai 2011.</ref>

== Utmerkelser ==
* [[Anschlussmedaljen]]
* [[Sudetenlandmedaljen]] med ''Praha-spenne''
* [[Jernkors]]et (1939) andre og første klasse
* [[Det tyske kors]] i gull 8. februar 1942<ref name="RKT">Veit Scherzer: ''Die Ritterkreuzträger 1939-1945'', Scherzers Militaer-Verlag, Ranis/Jena 2007, ISBN 978-3-938845-17-2, s. 541</ref>
* [[Østfrontmedaljen]]
* [[Jernkorsets ridderkors]] med ekeløv og sverd<ref name="RKT" />
** Ridderkors 18. mai 1941
** Ekeløv 23. februar 1943
** Sverd 27. august 1944
* Nevnt i [[Wehrmachtbericht]] 29. juni 1944

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070618025053/http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/meyer.htm THE ABBAYE ARDENNE CASE – TRIAL OF S.S. BRIGADEFUHRER KURT MEYER]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Meyer, Kurt}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Helmstedt]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]