Redigerer Kunstnerhjem

[[Fil:Aulestad Lindahl.jpeg|thumb|[[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] [[Aulestad]] er et av de mest kjente norske kunstnerhjem. {{byline|[[Axel Lindahl]], ca 1890}}]]
[[Fil:Wergelandsveien2Grotten5.JPG|thumb|[[Henrik Wergeland]] bygde «[[Grotten]]» i Oslo i 1840.{{byline|Hans A. Rosbach}}]]

Et '''kunstnerhjem''' er den nåværende eller tidligere boligen til en (kjent) [[kunstner]].

Selv om enhver bolig som huser eller har huset en komponist, forfatter eller billedkunstner teknisk sett kan kalles et kunstnerhjem, vil man vanligvis reservere uttrykket for boliger som er preget av kunstnerens liv og virke, eller tilrettelagt for å bevare og formidle arven etter vedkommende kunstner. Mange bosteder for kjente, avdøde kunstnere er i dag [[museum|museer]], og i offentlig eie.

Kunstnerhjem kan i noen tilfeller være kunstnerens fødested eller barndomshjem, slik som [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] fødested [[Bjørgan prestegård]] eller [[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje]]s barndomshjem [[Vinjestoga]], men de fleste er knyttet til kunstnerens aktive periode, og i er noen tilfeller utformet eller preget av kunstneren selv, slik som [[Lysøen]] av [[Ole Bull]] og [[Ratvolden]] av [[Johan Falkberget]].

Noen kjente kunstnerhjem er i privat eie, og er bare i liten grad tilgjengelig for allmennheten, slik som [[Kjørkelvik]] etter [[Aksel Sandemose]] eller [[Midtbø (Vinje)|Midtbø]] etter [[Halldis Moren Vesaas|Halldis]] og [[Tarjei Vesaas]]. Det vanlige er imidlertid at et hus som ettertiden oppfatter som et «kunstnerhjem» brukes til kulturarrangement, slik som [[Hans Børli]]s hjem [[Oppistun Børli]], eller utvikles til et museum over vedkommende, slik som [[Sigrid Undset]]s hjem [[Bjerkebæk]] og [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] i [[Arbins gate]] i Oslo. Mange kunstmuseer er bygget rundt samlinger (av arkivalia, private eiendeler, boksamlinger eller billedkunst) som kunstneren eller dennes etterlatte har donert til det offentlige, slik som [[Grimdalstunet]] i [[Tokke]], med samlinger etter [[Anne Grimdalen]].

I noen tilfeller er det bygger formidlingssentre i nærheten av selve kunstnerhjemmet, slik for eksempel [[Prøysenhuset]] i nærheten av [[Alf Prøysen]]s barndomshjem [[Prøysenstua]].

== Se også ==
* [[Liste over norske kunstnerhjem]]

== Litteratur ==
* ''Norske kunstnerhjem''; temanummer av ''[[Fortidsvern]]''; nr 3, 2005; særlig [[Morten Krogstad]]s artikkel «Kunstnerhjemmeet – speil eller titteskap?»
* [[Hilde Diesen]]. ''Dikterhus''. Tell forlag, 1994 (''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100048 bokhylla.no] – fulltekst)
* [[Finn Jor]] og [[Jiri Havran]]. ''Norske kunstnerhjem''. Boksenteret, 1997 (''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031204044 bokhylla.no] – fulltekst)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunstnerhjem| ]]