Redigerer Kunglig Majestät

[[Fil:Konselj 1938.jpg|miniatyr|[[Konselj]] på [[Stockholms slott]] i 1938.]]
'''Kunglig Majestät''', forkortet '''Kungl. Maj:t''' eller '''K.M:t''', var i [[Sverige]] under [[regjeringsformen av 1809]] (årene 1809–1974) betegnelsen på det statsorgan som [[Regjeringsformen av 1974|fra 1975]] i de fleste sammenhenger tilsvarer [[Sveriges regjering|regjeringen]] (i den sammenheng også benevnt som ''[[Kongen i statsråd|Konungen i Statsrådet]]'' eller simpelthen ''Konungen''), men også den høyeste domsmakten – [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]] og [[Regeringsrätten]] (siden 2011 [[Högsta förvaltningsdomstolen (Sverige)|Högsta förvaltningsdomstolen]]) – og som fattet beslutninger i [[Sveriges konge|Kongens navn]].

I rent formell betydning var det kongen (eller i dennes fravær [[kronprins]] eller [[prinsregent]]) som fattet alle regjeringsbeslutninger etter at kongens utnevnte rådgivere ([[statsråd]]ene) hadde redegjort for sakene i [[konselj]], men med tiden gikk kongens medvirkning gradvis over fra en reell maktposisjon til en ''[[de facto]]'' seremoniell deltagelse.

I regjeringsformen av 1809 anvendes betegnelsen kun i innledningen, i presentasjonen av lovtekstens navn, men anvendes likevel ofte i andre lovtekster og dokumenter som betegnelse på kongemakten/riksstyret så lenge denne regjeringsformen var i kraft. Betegnelsen er også med i [[regjeringsformen av 1719]], [[regjeringsformen av 1720]] og [[regjeringsformen av 1772]] som betegnelse på kongen og kongemakten, og anvendes i dem hyppig som betegnelse, til forskjell fra i regjeringsformen av 1809.

==Anvendelse==
Betegnelsen ble anvendt i alle beslutninger og dokumenter som var utferdiget av Kongen i statsråd og dessuten i alle de avgjørelser og [[dom]]mer som ble utferdiget av [[Högsta domstolen (Sverige)|Högsta domstolen]], som på denne tiden ble ansett å utøve kongens domsrett (regjeringsformen av 1809 §&nbsp;17), samt i avgjørelser fra [[Regeringsrätten]] og [[Kammarrätten]] (for Kammarrätten dog bare i de saker der denne domstolen var siste instans). Dette var en etterlevning fra det gamle [[Sveriges riksråd|riksrådet]], hvis ene avdeling, [[Justitierevisionen]], hadde fungert som høyeste instans i rettsvesenet siden [[middelalderen]] med mindre justeringer på 1600-tallet. Slik var det helt frem til [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] avskaffet rådet i 1789. I stedet ble dagens Högsta domstolen opprettet.

==Opphav==
Betegnelsen kan spores tilbake til 1500-tallet, da [[Erik XIV av Sverige|Erik XIV]] tok tittelen ''Majestät'' ([[majestet]]), liksom stadig flere konger ([[Danmarks monark|Danmark]], [[Liste over Frankrikes monarker|Frankrike]], [[Liste over Englands regenter|England]] etc.) på den tiden gjorde.<ref name="Harrison">{{Webbref |författare=[[Dick Harrison]] |titel = Vad betyder Kungl. Maj:t? |url = https://www.svd.se/vad-betyder-kungl-majt |datum = 18. desember 2015 |hämtdatum = 21. januar 2018 |utgivare = [[Svenska Dagbladet]] }}</ref> Det var opprinnelig en tittel som den [[Tysk-romersk keiser|tysk-romerske keiseren]] hadde, og som hadde sitt opphav i den [[Liste over romerske keisere|romerske keiserens]] [[titulatur]]. Ordet majestet er opprinnelig [[latin]] og betyr «storhet» (''Maiestas'', [[Bøyning|bøyes]] ''Maiestat''-). «Kongelig» ble lagt til for å skille den kongelige majestettittelen fra den keiserlige majestettittelen.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* {{bokref |år=1999 |titel=Sveriges konstitutionella urkunder |upplaga=Första upplagan |serie=SNS författningsprojekt |utgivare=[[SNS Förlag]] |utgivningsort=Stockholm |isbn=91-7150-778-7 |libris=7609882}}
* {{bokref |efternamn=Asker |förnamn=Björn |år=2007 |titel=Hur riket styrdes : förvaltning, politik och arkiv 1520-1920 |serie=Skrifter utgivna av Riksarkivet, 1402-4705 ; 27 |utgivare=[[Riksarkivet (Sverige)|Riksarkivet]] |utgivningsort=Lund| isbn=978-91-88366-77-1 |libris=10460883}}
* {{bokref |efternamn=Sterzel |förnamn=Fredrik |år=2009 |titel=Författning i utveckling : tjugo studier kring Sveriges författning |serie= Stiftelsen rättsfonden, 1103-1638 ; 41 |utgivare=[[Iustus Förlag]] |utgivningsort=Uppsala |isbn=978-91-7678-736-6}}

[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Svenske ord og uttrykk]]