Redigerer Kullmann-saken

{{Dobbeltbilde|right|Jens Hundseid.jpeg|105|Portrett av Vidkun Quisling i uniform.(crop).jpg|100|Statsminister [[Jens Hundseid]] (til venstre) hadde et dårlig forhold til forsvarsminister [[Vidkun Quisling]], og i Kullmann-saken ønsket ikke Hundseid å følge Quislings aggressive linje mot Arbeiderpartiet. Dette førte til en regjeringskrise der statsministeren og forsvarsministeren gjentatte ganger oppfordret hverandre til å gå av.}}
«'''Kullmann-saken'''» var den politiske striden som fulgte i kjølvannet av kaptein [[Olaf Kullmann]]s pasifistiske uttalelser i 1932-1933. Saken ble brukt av forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] til å angripe den politiske ledelsen i [[Arbeiderpartiet]], og uenigheter mellom Quisling og statsminister [[Jens Hundseid]] rundt hvordan saken skulle håndteres førte til krise innad i [[Jens Hundseids regjering|Bondeparti-regjeringen]] der statsministeren og forsvarsministeren oppfordret hverandre til å gå av.

== Bakgrunn ==

Pasifismen var på fremmarsj i mange miljøer i mellomkrigstiden etter blodbadene under [[første verdenskrig]], og i det polariserte partisystemet i Norge på denne tiden var de fleste på venstresiden for nedrustning, mens høyresiden i større grad ønsket høyere bevilgninger til Forsvaret.

I 1932 hadde den norske marineoffiseren [[Olaf Kullmann]] vært på en antikrigskonkress i [[Amsterdam]] der han holdt et innlegg for fredssaken. Kullmann mente [[Sovjetunionen]] søkte nedrustning, og advarte mot at dersom «imperialistene våget å avvise Sovjet tilbud om å starte internasjonal nedrustning», så «må offiserene [[Streik|streike]]». Kullmann kritiserte også forsvarsminister Quislings uforsonlige holdning til sovjeterne.<ref name="Høidal-79-80" />

Tilbake i Norge ble han straks avsatt av marinens overkommando etter å ha gjentatt synspunktene sine i avhør. Den politiske venstresiden kom da til Kullmanns forsvar, og [[Martin Tranmæl]] og [[Arbeiderpartiet]] oppfordret til miltærstreik om det skulle bli nødvendig.<ref name="Høidal-80" />

== Quislings notat ==

Forsvarsminister Quisling hadde gått hardt ut mot Arbeiderpartiet tidligere på året, og Kullmann-saken gav ham muligheten til å sette i gang nye angrep. Uten å ta opp saken med regjeringen forøvrig fikk han forfattet et notat på vegne av Forsvarsdepartementet der han gikk inn for å stille Kullmann for retten for «organisert landsforræderi og forberedelse til krigsforræderi». Quisling bad også om at det ble tatt ut tiltale mot Tranmæl og andre i arbeiderpartiledelsen.<ref name="Høidal-81" />

Notatet kom som et sjokk på justisminister [[Asbjørn Lindboe]], som ikke ønsket å handle før saken var diskutert innad i regjeringen. Quisling svarte da med å offentliggjøre notatet via [[Norsk Telegrambyrå|NTB]], og det havnet raskt på forsiden av ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''. Offentliggjøringen skjedde i samråd med statsminister Hundseid, men da pressen spurte statsministeren om en kommentar hevdet han at han ikke hadde lest notatet og derfor ikke kunne kommentere det.<ref name="Høidal-81" /><ref name= "Dahl(1991)-233" />

Offentliggjøringen hadde skapt stor debatt i pressen, men på tross av at de borgerlige avisene støttet tiltale mot Kullmann mente mange også at Quisling gikk for langt da han krevde å stille Ap-ledelsen for retten på samme vis. Dette fikk Quisling til å reagere såpass sterkt at han skrev et åpent brev til ''[[Aftenposten]]'' der han beskyldte arbeiderbevegelsen for å «forberede gjennemførelsen av den kommunistiske omveltning» og i å «undergrave vår nuværende samfunnsordning».<ref name="Høidal-82" />

== Regjeringskrisen ==

Quisling var fast bestemt på å følge Kullmann-saken til ende, og var også villig til å kaste statsministeren dersom han ikke støttet Quislings syn.<ref name= "Dahl(1991)-234" /> Da Hundseid tok offentlig avstand fra notatet oppfattet Quisling det som svik og illojalitet, og i løpet av oktober ble maktkampen innad i regjeringen sterkere og sterkere. Etter at riksadvokaten støttet Hundseids mildere linje gikk Quisling til det skritt å under en regjeringskonferanse be Hundseid gå av. Statsministerens svakhet gjorde at regjeringen var «i opløsningstilstand», mente Quisling. Utspillet skapte naturlig nok sjokkbølger i regjeringen, Bondepartiledelsen og i stortingsgruppen.<ref name= "Dahl(1991)-237-238" />

Senere samme uke under en budsjettkonferanse spurte Hundseid Quisling om forsvarsministeren ikke burde gå av. To dager senere svarte Quisling med å legge frem et nytt notat for regjeringsmedlemmene, nå med enda hardere kritikk av statsministeren. Notatet ble avsluttet med en henstilling om at Hundseid måtte trekke seg. Hundseid skal ha revet notatet i stykker i raseri. Quisling ønsket nå at regjeringen skulle bli sittende, men med en ny statsminister, men noe slikt ville ha vært brudd på all [[Konstitusjonell sedvanerett|sedvane]] rundt regjeringsutnevnelser. Resten av statsrådene valgte derfor å se på notatet som en meningsytring fra Quislings side, og det var aldri aktuelt med noen votering over Quislings forslag.<ref name= "Dahl(1991)-238-240" />

Striden mellom Hundseid og Quisling fortsatte, blant annet ved at Hundseid tok skriftlig dissens mot forsvarsministerens fremgangsmåte i Kullmann-saken. Quisling svarte da med en ny skriftlig anmodning om at statsministeren skulle trekke seg slik at «Regjeringen kan fortsette sit arbeide for å gjennemføre den nasjonale linje». Da ingen av de to ville gå av fortsatte krisen, og regjeringen hadde store problemer med å finne et kompromiss rundt hva man skulle gjøre med Kullmann. Saken endte med at regjeringen bestemte at de skulle anlegge et sivilt søksmål der de skulle be om at Kullmann ble fradømt graden og stillingen, mens en eventuell straffesak mot Kullmann og Ap-lederne skulle «undergis fortsatt etterforskning».<ref name= "Dahl(1991)-241-242" />

Avgjørelsen til regjeringen ble tolket som en seier for Quisling i den konservative pressen, mens de radikale avisene oppfattet det som at Quisling hadde tapt. Hundseid kommenterte saken offentlig på en måte som støttet fremstillingen til de radikale avisene, noe som gjorde at den konservative ''Tidens Tegn'' krevde statsministerens avgang. Hundseid uttalte at «hvis altså kaptein Kullmann ved det sivile søksmål blir fradømt sitt embede, er dermed saken avgjort», men uttalelsen skapte ytterlige bråk innad i regjeringen, som oppfattet utsagnet som en brudd på avtalen man hadde inngått. Hundseid hadde nå liten støtte internt, og rundt juletider fortalte han statsrådene at han ville gå av og ikke søke gjenvalg i løpet av 1933.<ref name= "Dahl(1991)-242-243" />

Hundseid-regjeringen ble møtt med mistillitsforslag i [[Stortinget]] på nyåret, og med Venstre og Arbeiderpartiets stemmer var stortingsflertallet mot regjeringen. Hundseids regjering gikk av i slutten av februar, og ble erstattet med [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering]] den tredje mars.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Høidal-79-80">[[#refHøidal1988|Høidal (1988)]], side 79-80</ref>
<ref name="Høidal-80">[[#refHøidal1988|Høidal (1988)]], side 80</ref>
<ref name="Høidal-81">[[#refHøidal1988|Høidal (1988)]], side 81</ref>
<ref name="Høidal-82">[[#refHøidal1988|Høidal (1988)]], side 82</ref>

<ref name= "Dahl(1991)-233">[[#refDahl1991|Dahl (1991)]], side 233</ref>
<ref name= "Dahl(1991)-234">[[#refDahl1991|Dahl (1991)]], side 234</ref>
<ref name= "Dahl(1991)-237-238">[[#refDahl1991|Dahl (1991)]], side 237-238</ref>
<ref name= "Dahl(1991)-238-240">[[#refDahl1991|Dahl (1991)]], side 238-240</ref>
<ref name= "Dahl(1991)-241-242">[[#refDahl1991|Dahl (1991)]], side 241-242</ref>
<ref name= "Dahl(1991)-242-243">[[#refDahl1991|Dahl (1991)]], side 242-243</ref>

</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref= refDahl1991
  | forfatter= [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Vidkun Quisling : En fører blir til 
  | forlag=Aschehoug
  | isbn=8257409049
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604025 
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= refHøidal1988
  | forfatter= [[Oddvar Høidal|Høidal, Oddvar ]]
  | utgivelsesår= 1988
  | tittel= Quisling : en studie i landssvik  
  | forlag=Universitetsforlaget
  | isbn=8200184013 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520006 
 }}

[[Kategori:1932 i Norge]]
[[Kategori:Norsk politisk historie]]
[[Kategori:Politikk i 1932]]