Redigerer Kuli

{{Refforbedre|dato=2019-12}}
{{andrebetydninger}}
[[Fil:Coolieresting.jpg|thumb|Betegnelsen kuli ble på 1800- og 1900-tallet brukt om en asiatisk, særlig indisk eller kinesisk, kroppsarbeider. Bildet viser kinesisk kuli-arbeider i [[Zhenjiang]], ca. år 1900.]]
[[Fil:Coolie.jpg|thumb|Kinesiske kulier i japansk transporttjeneste under [[den japansk-russiske krig]] i 1904]]
'''Kuli''', i flertall '''kulier''', er en eldre betegnelse på [[asia]]tiske dagavlønte [[kroppsarbeider]]e, [[gruvearbeider]]e, landbruksarbeidere og så videre, særlig slike som på grunn av arbeidskontrakten, gjerne for flere år av gangen, utvandret fra sin hjembygd til fremmende land. Kulivesenet hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Ordet er lånt fra [[engelsk]] ''coolies''. Det oppstod trolig i [[India]], ble ført videre til [[Kina]] og spredte seg siden verden over med litt ulik betydning fra språk til språk.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kuli Ordbakgrunn og bruk i ''Ordbogover det danske Sprog'' (histoprisk ordbok 1700-1950)]</ref> Ordet gikk gradvis ut av bruk etter [[annen verdenskrig]], da betegnelsen ble oppfattet som [[pejorativ|nedsettende]].

==Etymologi==
[[Fil:Coolie setting out tea plants.jpg|thumb|Kuli på teplantasje i [[Britisk India]].]]
[[Fil:Coolie woman, Darjeeling.jpg|thumb|Kulikvinne i [[Darjeeling]].]]
I [[1727]] finner man i dr. [[Engelbert Kaempfer]]s «History of Japan and Siam»  havnearbeidere som losser nederlandske skip i [[Nagasaki]] som «kulier».

Men det var i India at begrepet først ble utbredt. Ordet «kuli», [[urdu]]/[[hindi]] ''qulī'' (क़ुली), har sitt opphav i et tyrkisk språk, nemlig i [[chagatai]] – språket til [[Babur]] som på [[1500-tallet]] erobret Nordindia. Ordet ''kul'' betyr noe i retning av «knekt» eller «slave». Via urdu har dette innlånte ordet så spredt seg til andre indiske språk. Der kunne uttrykket imidlertid knyttes til lokale språk betydningsmessig; for eksempel betyr den tamilske glosen ''kuli'' «lønning».

På kinesisk er ordet også innlånt fra hindi, men her har det fått en distinkt kinesisk betydning ved det at det ble tatt i bruk to lydlig passende [[kinesiske skrifttegn]] som gav god mening, nemlig 苦力, [[pinyin]]: ''Kǔlì''. Det første ordet, 苦, betyr  «bitter, hardt», og det andre, 力, kan oppfattes som «arbeidskraft».

==Historikk==
Kuliutvandringen har for det meste skjedd fra tettbefolkede deler av India og Kina og gått til europeiske [[koloni]]er og protektorater i tropiske land, der mangelen på brukbar innenlands arbeiderbefolkning gjorde seg merkbar, særlig etter avskaffelsen av [[slaveri]]et.

Også hardtarbeidende dagarbeidere i hjemlandene kunne til tider omtales som kulier.

==Indiske kulier==
[[Fil:East Indian Coolies in Trinidad - Project Gutenberg eText 16035.jpg|thumb|Østindiske kulier i [[Trinidad]].]]
Fra gammelt av har det skjedd store folkeforflytninger i India fra de tettest befolkede traktene til mindre tettbefolkede, der arbeidsleilighet var lettere å finne, for eksempel ved [[te]]- og [[kaffeplantasjer]] på [[Ceylon]] og i [[Assam]]. Etter slavenes emansipasjon begynte man, på grunn av formentlige problemer med å sette frigitte slaver i ordnet arbeide, å erstatte den tapte arbeidskraften med kulier fra India. Dette skjedde særlig blant annet i de engelske, franske og nederlandske kolonier i [[Vestindia]] og [[Sør-Amerika]] samt på [[Mauritius]]. I [[1840-årene]] begynte plantasjeeierne i samme hensikt å importere kontraktsbundne arbeidere også fra Kina. De britiske kolonister i [[Guyana]] og plantasjeeierne i [[Peru]] og på [[Cuba]] gikk i spissen for dette, men kuliimporten såvel fra India som fra Kina utartet snart til så store misbruk at den må kunne betraktes som en ny form for slavehandel og slaveri i forkledning. Dette nødvendiggjorde energiske kontroll- og beskyttelsestiltak.

==Kinesiske kulier==
[[Fil:Chinese railroad workers in snow.jpg|thumb|Kinesere arbeider på anlegget av de transamerikanske jernbaner i USA.]]
[[Fil:Chinese coolie in the Philippines, 1899.jpg|thumb|Kinesisk kuli på Filippinene, 1899]]
Særlig kinesiske kulier ble lokket av samvittighetsløse agenter med bedragerske løfter om utvandring. De kontrakter de hadde inngått ble senere ofte endret vilkårlig, transportforholdene var uhyggelige, og borte på de fjerne arbeidsplassene ble kuliene behandlet med umenneskelig hardhet. [[Det britiske parlament]] inngrep i 1855 med «[[Chinese Passengers Act]]», som forbød bruken av britiske fartøy til kulitransporter som krevde lengre tid enn en uke. Deretter ble denne menneskehandel for det meste overført til den portugisiske kolonien [[Macao]]. Men den portugisiske regjering forbød til slutt (i november 1873) fullstendig all kuliutførsel fra denne havn.

==Restriksjoner==
Det indiske styre hadde fra [[1837]] begynt å regulere kuliutførselen med kontrollerende lovgivning vedrørende kulienes behandling under transporten, kontraktstidens begrensning, de utvandredes rett til fri hjemreise etter kontraktsidens utløp og så videre. Disse bestemmelsene ble fra tid til annen innskjerpet og ble sammenfattet i  emigrasjonslovene av [[1864]] og [[1869]], og senere ble denne lovbeskyttelse ytterligere utviklet. Den fastslo blant annet at emigrantverving bare kunne skje ved statlig godkjende agenter, at transportfartøyene skulle underkastes nøye sanitærinspeksjon, at kontraktens innhold på forhånd ble nøye gjennomgått for kuliene og at de etter en viss tid ble garantert gratis hjemreise.

==Utviklingen fra Kina==
[[Fil:The Chinese Must Go - Magic Washer - 1886 anti-Chinese US cartoon.jpg|thumb|Anti-kinesisk tegning fra 1800-tallets USA.]]
Den kinesiske kuliutvandringen ble regulert under 1800-tallets annen halvdel fremst gjennom en mengde traktater som inneholdt klasuler om utvandrede kineseres behandling.<ref>John Gittings, "En rapport om kuli-handeln," ''Kineser om Kina'', oversatt til svensk av Christina Hultcrantz (Stockholm: Rabén & Sjögren, 1976), 94-98.</ref> Denne emigrasjon gikk for det meste over [[Hongkong]], Macao og [[Singapore]].

Innvandringen til [[USA]], mest til [[California]], begynte under [[guldrushet|gullgravertiden]] fra 1848, tiltok da man trengte arbeidskraft til byggingen av de transkontinentale jernbanene gjennom [[Rocky Mountains]], nådde sitt høydepunkt i [[1870-årene]], og opphørte så nesten fullstendig på grunn av gjentatte innvandringsforbud.

Australia ble stengt for kinesiske kulier ved «[[Immigration Restriction Act]]» av 1901. Loven ble innledningen til [[White Australia]]-politikken, som ikke ble helt avskaffet før i 1973.

Til [[Sør-Afrika]] (gullgruvene i [[Transvaal]]) ble det importert kinesiske kulier i stort antall i kraft av et regjeringsstatutt av 6. januar 1904, men det ble få år etter så stor motstand fra boerne og andre hvite at kineserimporten opphørte og kuliene for det meste ble hjemsendt innen 1910 da kontraktene utløp.

Også i [[Canada]] oppstod det en stor bevegelse mot import av kinesiske og japanske kulier (for det meste i [[Britisk Columbia]]).

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.indiana.edu/~librcsd/etext/scoble Hill Coolies]
* [http://www.bbc.co.uk/bbcfour/documentaries/features/coolies.shtml BBC documentary: ''Coolies: The Story of Indian Slavery''] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/bbcfour/documentaries/features/coolies.shtml |date=20110518031344 }}
* [http://www.india-seminar.com/2004/538/538%20vinay%20lal.htm "Labour and longing"] av Vinay Lal
* [http://www.nps.gov/gosp/research/pappy_clay11.html Personal Life of a Chinese Coolie 1868-1899]
* [http://www.uglychinese.org/coolie.htm Chinese Coolie treated worse than slaves]
* [http://www.hum-coolie.com Nettsted om moderne indiske kulier] {{Wayback|url=http://www.hum-coolie.com/ |date=20201024094303 }}
* [http://www.indiatogether.org/2004/feb/eco-coolies.htm India Together-artikkel] {{Wayback|url=http://www.indiatogether.org/2004/feb/eco-coolies.htm |date=20220205044803 }} om moderne indiske coolies
* [https://web.archive.org/web/20061029040736/http://dailyheadlines.uark.edu/3437.htm Artikkel om kinesisk immigrasjon til USA]
* [https://web.archive.org/web/20070311012554/http://www.ialhi.org/news/i0306_8.php Review of ''Coolitude: An Anthology of the Indian Labor Diaspora'']
* Ramya Sivaraj, [http://www.hindu.com/thehindu/mag/2007/04/29/stories/2007042900050100.htm "A necessary exile"] {{Wayback|url=http://www.hindu.com/thehindu/mag/2007/04/29/stories/2007042900050100.htm |date=20071028164417 }}, ''The Hindu'' (April 29, 2007)
* [https://web.archive.org/web/20160303221529/http://www.lexpress.mu/display_article.php?news_id=96848 Commemoration of indentured], Aapravasi ghat 2 November 2007.
* [http://www.assemblee-martinique.com/joomla/news-225/aapravasi_ghat_l_ile_maurice_dialogue_enfin_avec_l_histoire.htmlMauritius starts to dialogue with its History] {{Wayback|url=http://www.assemblee-martinique.com/joomla/news-225/aapravasi_ghat_l_ile_maurice_dialogue_enfin_avec_l_histoire.htmlMauritius |date=20191225064657 }}, Khal Torabully
* [http://books.google.com/books?id=i--DWHB_7ywC&dq=clipper%20%22westward%20ho%22&pg=PA78#v=onepage&q=clipper%20%22westward%20ho%22&f=false Description of conditions aboard clipper ships transporting coolies from Swatow, China to Peru], av George Francis Train.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Kinesiske ord og uttrykk]]