Redigerer
Krystallmottaker
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Common crystal radio circuit.svg|thumb|300px|Skjema for en krystallmottaker med øretelefon ''E''.]] '''Krystallmottakere''' var den mest brukte [[radiomottaker]] frem til første halvdel av [[1930-årene]] fordi den var så enkel og billig. Men krystallmottakerne har ingen [[forsterker]], og kan derfor bare brukes i nærheten av sterke [[AM]]-sendere. Det er energien fra [[sender]]en som driver [[øretelefon]]en. Det kreves derfor en god [[antenne]] og jord for å fange opp mest mulig [[energi]] fra senderen.<ref> Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, ''Krystallmottaker'', Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (1965).</ref> Krystallmottakerne består bare av en [[Spole (induktans)|spole]] ''L'' mellom antenne og jord, eventuelt parallellkoblet med en variabel [[Kondensator (elektrisk)|kondensator]] ''C1'', samt en krystalldetektor eller [[diode]] ''D'' i serie med telefonene koblet over spolen. Spolen kan være avstemt til den aktuelle frekvensen, eller det kan være en drossel som sperrer alle frekvenser over en viss frekvens. En ekstra kondensator ''C2'' kan shunte ut høyfrekvenser som kommer gjennom dioden. Krystalldetektoren besto av et krystallinsk mineral (karborundum, blyglans) og en fin metallspiss. Kontakten mellom spissen og krystallen virket som en [[likeretter]]. Med dagens teknikk kan germanium[[diode]]r brukes. Silisiumdioder egner seg ikke for små signaler. Telefonene kan ha en [[impedans]] på omkring 2000 [[ohm]]. En meget enkel krystallmottaker kan bestå av bare en germaniumdiode mellom [[antenne]] og jord. Øretelefonene kobles over dioden. Krytallmottakerne var enkle å lage, og svært mange bygget sine egne, ofte etter [[byggesett]] som kunne kjøpes på postordre fra bl a. [[Clas Ohlson (selskap)|Clas Ohlson]]. Dagens radiomottakere har forsterkning. Det er derfor ikke energien, men signal/støy-forholdet som har størst betydning. Antennen kan være ganske kort, og jordledning er som regel ikke nødvendig.<ref name = JKR> M. Jenssen, E. Kulvik og W. Ramm, ''Lærebok i Radioteknikk'', F. Bruns Bokhandels Forlag, Trondheim (1958).</ref> ==Referanser== <references/> ==Eksterne lenker== * Digitalt Museum, [http://digitaltmuseum.no/011024249550 ''Småen''], norsk krystallmottaker, * Youtube, [https://www.youtube.com/watch?v=6Uum0XeOMbs ''Your First Crystal Radio''], hvordan en enkel krystallmottaker kan bygges. == Bilder == <gallery> Fil:Kristallradio.JPG|Krystallmottaker med øretelefoner Fil:Kristallradio (2).JPG| Mottakeren sett ovenfra Fil:Kristallradio (4).jpg| Spolen Fil:Kristallradio (3).jpg| Krytalldetektoren </gallery> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Radioteknikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon