Vis kilden til Krypteia

[[Fil:Ithome2.jpg|thumb|Utsikt over [[Messenia]]s slette fra Ithomi-fjellet der helotene bet seg fast under opprøret mot ''krypteia'' og spartanerne i 464 f.Kr.]]
'''Krypteia''' ([[gresk]]: κρυπτεία / ''krupteía'', fra κρυπτός / ''kruptós'', «skjult, hemmelige ting») var en tradisjon som involverte unge [[sparta]]nere, del av [[agoge]], den spartanske utdannelsen. Dets mål og art er fremdeles diskusjonstema mellom historikere.

Unge spartanere som hadde fullført treningen sin ved ''agog''en med slik suksess at de ble lagt merke til som potensielle fremtidige ledere, ble gitt muligheten til å teste sine evner og bevise seg verdige til den spartanske militære tradisjonen gjennom deltakelse i ''krypteia.

Hver høst, ifølge [[Plutark]] (''Life of Lycurgus'', 28, 3–7), erklærte de spartanske [[efor]]ene en ''[[pro forma]]''-krig mot [[helotene|helot]]-befolkningen slik at enhver spartansk borger kunne drepe en helot uten frykt for straff eller [[represalie]]r. Bevæpnet bare med dolker ble ''krypteia'' sendt ut på landet med beskjed om selv å skaffe seg den maten de trengte, om de så måtte drepe en helot for å gjøre det til. Dette ble regnet som en manndomstest. Slik hensynsløshet skulle skremme helotene fra å reise seg til opprør mot spartanernes undertrykkelse. 

[[Jordskjelv]]et i 464 f.Kr.<ref>[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2005JGeo...40..189P/abstract Greske jordskjelv, inkl. 464 f.Kr.]</ref> ga ifølge [[Thukydides]] helotene og befolkningen i naboområder sjansen til å reise seg mot spartanerne. De klarte å etablere en stilling i [[Messenia]], på Ithomi-fjellet som spartanerne hadde [[beleiring|beleiret]] i samfulle fem år da partene omsider inngikk [[fredsavtale]]. De overlevende helotene fikk dra til [[Athen]] og bosette seg i [[Nafpaktos]] ved [[Korintgulfen]].<ref>[https://classicalwisdom.substack.com/p/the-helots-slave-warriors-of-ancient-sparta «Helots», ''classicalwisdom]</ref>

Noen forskere regner ''krypteia'' som en slags [[hemmelig politi]]styrke. Men en spartanergutt som feilet testen, ble straffet med pisking, noe som tyder på en forbindelse med den årlige festivalen ''gymnopaedia. 

''Gymnopaedia'' («ubevæpnet dans») var ifølge [[Xenofon]] og [[Platon]] en feiring over flere dager, i midtsommerheten og trolig ubeskyttet under stekende sol, noe som fikk Platon til å hevde at festivalen var blant de fire tiltakene spartanerne grep til for å herde befolkningen. Guttebarn fikk opptre i formiddagstimene; voksne menn om ettermiddagen; nakne menn i alle aldersgrupper deltok i krigsdans og [[korsang]], med sterk vektlegging på alder og generasjon. Skikken kan gå tilbake til 668 f.Kr. som en feiring av spartanernes seier i et slag ved Thyrea.<ref>[https://www.jstor.org/stable/637221 H.T. Wade-Gery: ''A note on the origin of Spartan Gaymnopaidiai'', 1949]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Henri Jeanmaire, «La cryptie lacédémonienne», ''Revue des études grecques'' 26, 1913;
* Hermann Koechly, ''Cryptia : De Lacedæmoniorum cryptia commentatio'', Leipzig, 1835;
* Pierre Vidal-Naquet, «The Black Hunter and the Origin of the Athenian Ephebeia», ''Proceedings of the Cambridge Philological Society'' 194 (1968); 
* Wilhelm Wachsmuth, ''Altertumskunde: Hellenische Altertumskunde aus dem Geschichtpunkt des Staats'', Halle, 1844.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sparta]]